NIBR-forsker Lene Schmidts presentasjon på seminaret «BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest» 4. februar 2014.

1. BOLIG +
Nye
boligløsninger
for eldre og
folk flest.
04.02.2014
Lene Schmidt,
Arne Holm, Torunn
Kvinge og Siri Nørve,
NIBR

2. Problemstillinger
• Hvem er de eldre og boligønsker og behov
har de?
• Hvilke erfaringer kan høstes fra nye
boligløsninger?
• Hvilke løsninger kan en se for seg?
• Hvilke tiltak planlegger kommunene?
• Hva er de økonomiske konsekvensene av
ulike løsninger?

3. Data og metode
• Casestudie av 4 utvalgte boligprosjekter
– Intervju, befaring, dokumentanalyser
• Ressursgruppe
– Arbeidsseminar og litteraturstudier
• Casestudie av utvalgte kommuner
– Intervju, dokumentanalyser, litteraturstudier
• Økonomiske modeller
– Litteraturstudier

4. Hvem er de eldre, og hvilke
boligønsker/behov har de?
• Dagens eldre mer ressurssterke og
kravstore
• Aktiv alderdom
• Bo hjemme så lenge som mulig
– Tilpasninger i egen bolig
– Flytte til mer egnet bolig

5. Hvilke erfaringer kan høstes?
Casestudie
Servicemodell
Utbyggerstyrt
Egenorganisert
Samvirkemodell
Løren Torg, Oslo,
Selvaag Pluss,
Aldersintegrert
Doyèn, Eidsvoll, 50+
DES, Tårnåsen, 50+
Skyttertunet, Kongsberg
50+

6. Servicemodellen: Selvaag Pluss
Løren torg, Oslo, 108 boliger med
betjent resepsjon og felleslokaler

7. Løren Torg med felles gårdsrom

8. Fellesmiddager og treff. Hjelp
fra vertskap eller naboer

9. Samvirkemodellen, 27 boliger
Doyèn, Samvirkemodell,utbyggerstyrt,
med felleslokaler, Doyèn
24 boliger med felles lokaler, Eidsvoll,
Eidsvoll
2010

11. Doýen: Egen spa- og treningsavdeling

12. Kornmoenga brl, utbyggerstyrt DES prosjekt.
18 leiligheter med felles lokaler. Tårnåsen,
Oppegård, 2012

13. Felles oppholds/møterom,
Kornmoenga, eies av Velforeningen

14. Skyttertunet seniortun, Kongsberg.
Egenorganisert, samvirkemodell. 13
boliger og felleshus Blinken, 2002.
www.seniortun.no

15. Omtankeboliger
Dugnad til felles beste

16. Viktigste funn
•
•
•
•
•
•
•
•
Fornøyde beboere, ingen flytteplaner
Friheten og valgmulighetene
Trygghet og sosial kontakt viktigst (jvf.DK)
Praktisk og mental/emosjonell støtte
Felleslokaler og arrangementer knutepunkt for
uformell kontakt (”overraskelsesmøter”)
Mer fysisk og sosialt aktive
Subjektiv opplevelse av bedre helse, bo hjemme
lenger
Kritikk av lite eldrevennlige bygn.tekn. løsninger

17. Sammenhenger - helse og sosial
kontakt
• Sosial isolasjon
• Manglende sosial deltakelse
• Manglende sosial støtte
• Dårlig fungerende familieliv
• Overgrep og vold
• Men: Usikkert mht årsak og virkning

18. Sosial kapital som
samhandlingsressurs
forutsetter:
• Stabile sosiale forbindelser
• Deltakelse i aktiviteter til felles beste
• Tillit
• Felles normer og verdier

19. Kan boformen bidra til å bygge
sosial kapital?
• Stimulere deltakelse, stabile sosiale forbindelser
• Flere sjanser for ”overraskelsesmøter”
• - i hyggelige omgivelser der en kommer
•
•
”naturlig” forbi, har et ærend
Bli kjent gjennom aktiviteter – etablere tillit,
finne ”likeminded people” med felles verdier
Katalysatorenes betydning

20. Ulike veier til utvidet naboskap
• Skyttertunet: dugnadsbasert, lite miljø, mer avh.
•
•
•
av felles normer og verdier?
Doyèn: dugnadsbasert med utbygger som
”katalysator”
Løren Torg: Personal som ”katalysator”, større
og mer sammensatt beboergruppe, ulike
”undergrupper”
DES: naboskap ”light”, avhengig av ildsjeler

21. Muligheter
• Eldre som ressurs
• Potensial for nabohjelp, men ikke
hjemmehjelp
• Flere muligheter for å være fysisk aktiv
• Muligheter for hjelp og sosial kontakt også
ved sviktende helse
• Betydningen av å være sosialt aktiv

22. Utfordringer
• Hvordan inkludere nye og sikre konseptet?
• Lite kunnskap - mulige motforestillinger:
– Bare for de rike?
– Bli invadert av naboen?
• Sikre sosialt bærekraftige løsninger

23. Hvilke løsninger kan en se for
seg?
• Større behov for nye boligløsninger enn
tilbud på markedet
• Behov for større variasjon, service- og
samvirkemodeller, for eldre eller for folk
flest
• Livsstilsboliger som konsept
• Boliger må ligge sentralt

24. Tiltak i kommunene
• Boligbyggeprogram i kommunene
• Selge tomter på vilkår
• Eldrevennlig områdeutvikling
• Stille krav til livsløpsstandard i
reguleringsbestemmelser
• Involvere helse- og sosial i
boligplanlegging

25. Erfaringer fra Sverige
• ”Bo bra på äldre dar” - handlingsprogram
– Trygghetsboliger
– Bevisstgjøring og større mangfold
– Fremtidsscenarier: Større boligprosjekter med
felleslokaler og service
• Flere kollektivhus for eldre og folk flest

26. Erfaringer fra Danmark
• Større kommunalt handlingsrom i pbl
– Lokalplaner utarbeides av kommunene
• Kommuner eier og regulerer tomter, salg
etter ”lisitation”, veileder beboergrupper
• Ca 300 seniorbofellesskap
– Tilrettelagt bolig, trygghet og økt livskvalitet
• BiC som forbrukerorgan og”fødselshjelper”
• Fremtidsscenarier: Seniorhus

27. Tiltak på statlig nivå
• Handlingsprogram
– Politikk og offentlig debatt/bevisstgjøring
– Stimulere folk flest: Tiltak i tide –
tilpasninger/nye boligløsninger
– Koble ansv. for helse/sosial med bolig
– Utrede behov for boligforbrukerorganisasjon
– Utrede trygghetsboliger på det ordinære
boligmarkedet
– Stimulere til større variasjon i boligtilbudet

28. Økonomiske analyser
• Sammenheng sosial aktivitet og helse
– Årsak og virkning?
• Boformens betydning - selektering?
• Økt trygghet – mindre behov for hjelp?
• Utsetter en bare behov for sykehjem?
• Eldre bor samlet/mer sentralt- mer effektiv
tjenesteproduksjon

29. Forskningsbehov
• Empirisk forskning
– Kartlegge/systematisere boligløsninger og
erfaringer
– Ulike innvandrergruppers ønsker/behov
• Samfunnsøkonomiske analyser av ulike
veivalg
• Sosial kontakt og helse

30. Betydning
• ”Veldig ofte blir dagen annerledes enn du trodde
da du sto opp. På grunn av at det er noen rundt
deg som har en idè eller du blir med på noe,
eller snakker med noen”.