Innlegg på sesjon om ledelse i informasjonssamfunnet, Dei Gode Døma 2010 Date: 09 Apr 2010 Venue: Clarion Airport Hotel, Flesland, Bergen

1. Leiing i den digitale skolen og
informasjonssamfunnet
Dei Gode Døma 2010
Avdelingsdirektør Øystein Johannessen
Kunnskapsdepartementet

2. Dagens tekst
• IKT og læringsutbytte
• Digitale læringsressurser
o OECD-rapport
o Kvalitetskriterier
• Tidstyvdebatten
• Framsyn
• Dokumentasjon:
www.slideshare.net/oysteinj/
• http://oysteinj.typepad.com/
Kunnskapsdepartementet

3. EUNs metastudie ”The ICT Impact Report” (2006)
(Paper, Presentasjon
,
• Ser på 17 effektstudier fra dette tiåret
• Kvantitative studier: Søker å etablere
kausalrelasjoner mellom IKT og læringsutbytte.
Vanskelig å isolere IKT som variabel i en kompleks
kontekst
• Kvalitative studier: Opplevd effekt
Kunnskapsdepartementet

4. Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte
1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i
morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og
ikke i matematikk (Machin, UK, 2006)
2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i
morsmålsundervisning, i naturfag og
design&teknologi for elever i alderen 7-16 (Harrison,
UK, 2002)
3. Det er en positiv forbindelse mellom hvor lenge
elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i
matematikk. (OECD, 2004)
Kunnskapsdepartementet

5. IKT og læringsutbytte
4. Skoler med høy grad av ”digital modenhet” viser en
raskere økning i prestasjoner enn skoler med lavere grad
av slik modenhet (Underwood, 2006)
5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre resultater
enn skoler med dårlige IKT-ressurser.
6. IKT-investeringer gir best uttelling der grunnlaget for
effektiv IKT-bruk er godt fra før.(Machin, 2006)
Kunnskapsdepartementet

6. Læringsutbytte (spesifikk IKT-bruk)
7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i
signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver for 16-
åringer (Underwood, 2005)
8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at
elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her:
morsmål, særlig for svake elever og for skriving),
matematikk og naturfag forbedres mer enn for elever i
skoler uten interaktive tavler (Higgins, 2005).
Kunnskapsdepartementet

7. Læringsutbytte
9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har en positiv
effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006).
10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggende
ferdigheter (regning, lesing, skriving) blir i følge lærere
bedre (Rambøll 2006).
11. Lærere blir mer og mer overbevist om at elevenes
prestasjoner forbedres ved bruk av IKT (Kessel, 2005).
12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk av IKT,
men IKT har betjener også svake elever (Rambøll, 2006).
Kunnskapsdepartementet

8. Kunnskapsdepartementet

9. Kunnskapsdepartementet
Rapporte

10. Kunnskapsdepartementet

11. Eksempelet Vahl skole
Kunnskapsdepartementet

12. Det sentrale spørsmålet er…
• It is the quality of ICT usage, rather
than necessarily the quantity, that will
determine the contribution that these
technologies make to students
outcome. (OECD/PISA)
Kunnskapsdepartementet

13. Oppsummert: Becta
Overall there is a strong body of evidence
linking the use of technology to
improvements in learning and outcomes for
learners. The relationship is not a simple
one. Time taken to embed the use of
technology, school-level planning and
learner competency and focus of use, and
link to models of learning are all important
in mediating the impact of technology on
outcomes
o Kilde: Becta, Evicence on the impact of technology on
learning and educational outcomes, 2009
Kunnskapsdepartementet

14. Kunnskapsdepartementet

15. Om studien
• Sammenlignende studie mellom de fem nordiske landene
• Hvordan initieres digitale æringsressurser, hvordan skjer
oppskalering og hvordan besømmes/evalueres de?
Pådrivere og barrierer for
o Myndigheter
o Forlag
o Grasrotinitiativ
• Tradisjonelt OECD-opplegg med
o En bakgrunnsrapport fra hvert land
o Studiebesøk fra ekspertgruppe
o Ekspertrapport fra hvert land
o Sluttrapport
Kunnskapsdepartementet

16. Definisjon av innovasjon
• Innovasjon er forandring som introduseres i den
hensikt å forbedre
• De kan være radikale eller inkrementelle (stegvise)
• Kan gjennomføres på ulike nivåer – her studeres
systemnivået
• 4 ulike faser er studert
o Initiering
o Implementering
o Oppskalering
o Oppfølging og evaluering
Kunnskapsdepartementet

17. Resultater
• Initeringsfasen
o Liten involvering av interessenter
o Svært begrenset bruk av forskning
• Implementeringsfasen
o Ingen anvendelse av piloter, i stedet inkrementell
utvikling
• Oppskalering
o Marginalkostnadene for nye brukere er nær null
o Langsiktig overlevelse/finansiering er et
nøkkelspørsmål
o Flere eksempler på grasrotinitiativ som har blitt
foretak, none ganger mot sin vilje
Kunnskapsdepartementet

18. Resultat
• Oppfølging og evaluering
o Oppfølging skjer gjennom webstatistikk, feedback
fra brukere (usystematisk innsamlet) og
markedsstatistikk
o Formelle evalueringer er uvanlige
• Bruk av formulert kunnskap
o Svak kunnskapsbase
o Minimale innsatser fra ulike aktører for å styrke
kunnskapsbasen
o Relativt liten bruk av formulert kunnskap i
innovasjonsarbeidet
Kunnskapsdepartementet

19. Hva fremmer innovasjon
• Pollitisk interesse for IKT i skolen – nasjonal IKT-
strategi og strategi for digitale læringsressurser
• Digital kompetanse ses som en nøkkelferdighet
• Offentlig finansiert informasjon er tilgjengelig for alle
• “Myk infrastruktur”
o Feide
o Metadata
Kunnskapsdepartementet

20. Hva hemmer innovasjon?
• Mangel på penger hos regioner, kommuner, skoler
• Manglende etterspørsel – påden annen side kan
etterspørsel skapes
• Sviktende kunnskaper hos lærere i bruk og evaluering
av digitale lærinsressurser
• Forlagene er redd for kannibalisering av lærebøker
Kunnskapsdepartementet

21. Pådrivere for innovasjon
• Effektiv etterspørsel fra skolen
• Offentlig finansiering til utviklingsprosjekter og
offentlige utlysninger
• Nasjonal plattform for å kunne vise frem ressurser og
kunne finne samarbeidspartnere
• “intraprenører hos myndigheter og departementer
• Lett tilgjengelig informasjon om eksisterende
læringsressurser
Kunnskapsdepartementet

22. Nye produksjonsmønstre vokser frem
• NDLA-modellen: en gruppe skoleeiere finansierer egen
produksjon og anskaffelse av digitale læringsressurser.
Alt gjøres tilgjengelig under en CC-lisens (Norge)
• Forlag selger Learning Objects. Abonnementsavgift.
Samtidig selges hjelp til å sammenstille materiale,
sammen med lærere. Forlagets kvalitetsstempel på alt
materiale (Danmark)
• Fri bytte av materiale mellom kolleger. Lektion.se har
hatt stor framgang i med ca 200 000 medlemmer
(Sverige)
Kunnskapsdepartementet

23. Nye produksjonsmønstre....
• Kommersiell variant av Lektion.se. Lærere kan laste
ned materiale mot en mindre avgift. Lærere som legger
ut materiale får kompensasjon eller gratis
læringsressurser (UK)
• 2000 skoler samarbeider og deler læringsressurser
som lærere har satt sammen. Medlemsavgift. En del
amteriale er frie læringsressurser, annet er bare
tilgjengelig for medlemmer (UK).
Kunnskapsdepartementet

24. Kunnskapsdepartementet

25. Kvalitetskriterier for digitale
læringsressurser
• Kvalitetskriteriene spesifiserer retningslinjer for
vurdering av digitale læringsressurser (DLR) mht.
kvalitet
• Hensikten er å bidra til at DLR brukt i utdanningen er
av riktig kvalitet
• Kriteriene er tenkt brukt som veiledning for innkjøpere,
underlag for kravspesifikasjon ved utlysning av
utviklingsmidler og av utviklere av DLR
• Kriteriene er utviklet for bruk i grunnopplæringen
Kunnskapsdepartementet

26. Kvalitet
• Egnethet til formålet
• Kvalitet er ikke kun egenskaper ved læringsressursen
• Kvalitet oppstår ved bruk
Kunnskapsdepartementet

27. Kvalitetskriteriene
Kunnskapsdepartementet

28. Metadatamerking
Kunnskapsdepartementet

29. Universell utforming
Kunnskapsdepartementet

30. Kunnskapsdepartementet

31. Senter for IKT i utdanningen
Kunnskapsdepartementet

32. Resultatmål for senteret
1.
Organisasjonsutvikling
2. Nettverk og
samordning
Kunnskapsdepartementet

33. Resultatmål for senteret (ii)
3. Kunnskapsproduksjon og
kunnskapsdeling
4.
Tjenesteprduksjon
Kunnskapsdepartementet

34. Resultatmål for senteret (III)
5. Standarder og
rammeverk
Kunnskapsdepartementet

35. Studentprofiler
Kunnskapsdepartementet

36. How are their expectations changing?
• Still prefer face to face interaction
• Technology works only if:
o Real engagement (or entertainment?)
o Convenience
o Productivity gains
• Will this alone make of NML mature 21st
century citizens?

37. Skoleledere og IKT
• Skoleledelse med IKT finner sted med komplekse
omgivelser i endring teknologi(bruk) og kulturelle
fenomener
• IKT er relativt sett lite modent i norsk skole
• IKT har et naturlig pedagogisk fokus, men skal heller
ikke glemme de administrative sidene ved IKT
Kunnskapsdepartementet

38. Rektorundersøkelsen i Hordaland
Kunnskapsdepartementet

39. IKT som støyfaktor og tidstyv
• Klasseledelse, klasseledelse, klasseledelse styrte
undervisningsforløp med klare forventninger og
grenser
• Minimere teknologistøy pga utstyr som ikke virker
Kunnskapsdepartementet

40. Kunnskapsdepartementet

41. Rektorundersøkelsen
Kunnskapsdepartementet

42. Skoledelse med IKT….
• Infrastruktur som virker
• Fagdidaktisk vaktbikkje?
• Stimulere og kreve faglig trygghet hos lærerne
• Skape rom for utprøving for lærere som vil noe
• Lærende nettverk blant lærere og skoleledere
• Kunnskapsdeling (”You are what you share”) 
integrere i fredagskaffe, vinlotteri eller lignende
Kunnskapsdepartementet

43. Sluttord
Kunnskapsdepartementet