2. 25. mars 2014
STATENS
DESIGNKONKURRANSE
– DESIGN, SKOLE OG HELSE
Gjennom bruk av tjenestedesign skal folke-
helsearbeidet styrkes for å oppnå bedre
forutsetninger for læring. Konkurransen
skal vise hvordan brukerledete design-
prosesser kan føre til kvalitetsforbedring.
Konkurransen er åpen for designere med
faglig bakgrunn fra tjenestedesign, inter-
aksjonsdesign, industridesign eller visuell
kommunikasjon, og erfaring innen bruker-
drevet design. Disse inviteres til å delta i
konkurransen om å utvikle løsninger med
utgangspunkt i elevenes behov.
11. 25. mars 2014
METODER:
• OBSERVASJON VED SKOLEN
• SEMISTRUKTURERTE INTERVJUER MED ELEVER
• SEMISTRUKTURERTE INTERVJUER MED LÆRERE
• SEMISTRUKTURERTE INTERVJUER MED STØTTEFUNKSJONER
• SAMTALER MED SKOLEHELSETJENESTEN
• SAMTALER MED ELEVGRUPPER
• FOKUS PÅ SUKSESSHISTORIER VED SKOLEN
• SATT OSS INN I FORSKNING
• SETT PÅ ULIKE EKSISTERENDE TILTAK
14. 25. mars 2014
FUNN:
A) GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLEN TIL VGO:
Elever i ungdomsskolen (og
deres foresatte) får ikke nok
informasjon om hva som
venter dem på VGO.
15. 25. mars 2014
FUNN:
B) ENKEL TILGANG TIL HJELPETJENESTENE
Elevene mangler ett
kontaktpunkt de kan
kontakte uavhengig av
hvilket problem eleven har.
16. 25. mars 2014
FUNN:
C) GODT SAMARBEID MELLOM HJELPETJENESTENE
Det er en konflikt mellom de
ulike forvaltingsnivåene, og
ønsket om å tilby best mulig
tjenester til elevene.
17. 25. mars 2014
FUNN:
D) FANGE OPP ELEVER I FARESONEN
Den viktigste indikatoren
på at en elev er i ferd med å
droppe ut, er elevens fravær.
18. 25. mars 2014
FUNN:
E) FAGLIGE HJELP OG STØTTE
Mange elever som begynner
VGO mangler helt grunn-
leggende ferdigheter i matte,
lesing og ”skolekompetanse”.
20. 25. mars 2014
Frafall skjer spesielt ved faglige ut-
fordringer rundt tentamen/eksamen.
I tillegg vil noen falle fra ved starten av
skoleåret grunnet feil studievalg, eller
da de ikke kommer inn på ønsket linje.
30. 25. mars 2014
MODELL:
SYMBOLER:
TID/DAGER
FRAVÆR
ÅR 2
Å begynne på VGO er en stor
overgang, strukturelt og faglig.
Noen elever faller fra allerede
de første ukene.
Ved oppstart mangler mange
VGO-elever grunnleggende
ferdigheter i matte, lesing og
skolekompetanse.
Påbygg blir feilaktig ansett
som en enkel vei til studie-
kompetanse, samt blir brukt
som plan B dersom elev ikke får
lærlingeplass.
Mange elever faller fra i
starten av påbyggsåret
Den viktigste indikatoren på at
en elev er i ferd med å droppe
ut, er elevens fravær.
Skolene tilbyr flere lærlinger
enn næringslivet har behov for.
Påbygg oppleves som uover-
kommelig for elevene og mange
faller fra.
Gjennomføringsraten kan økes
ved å gi elever fleksibel gjennom-
føringstid og mulighet for
kombinasjon av skolegang og
arbeid.
Forventningsavklaring og
bestemte og avtalte/kontrakts-
festede rutiner ansvarliggjør
elevene og fører til større
forutsigbarhet og bedre trivsel.
Fraværet til elever er vanskelig å
få oversikt over, all den tid ulike
lærere har ulik praksis for å føre
fravær. (Hverken eleven selv
eller lærer kan vite om
fraværstallene er korrekte).
Frafall skjer spesielt ved faglige
utfordringer rundt tentamen og
eksamen. I tillegg vil noen falle fra
ved starten av skoleåret grunnet
feil studievalg, eller fordi de
ikke kommer inn på ønsket linje.
Elever i ungdomsskolen og deres
foresatte får ikke nok informasjon
om hva som venter dem på VGO
og hvilke valgmuligheter de har.
1
Infopakke
- Informasjon om ulike
utdanninger og skoler
- Informasjon om fag
- Informasjon om ansvar
- Informasjon om forventninger
- Forenklet ordensreglement
VGO fremstår som eneste legi-
time valg etter ungdomsskolen.
2
Assistentutdanningens
- Et legitimt alternativ til treårig
VGO: Ettårig utdanning for fag-
personell (gartnerassistent, bilk-
largjører, vaktmsterassistent osv.)
7
Førstehjelp i fag
- Lærere underviser i fritimer
- Eldre elever underviser yngre
(krever insentiv for de eldre elevene).
8
“Frihet til å gidde å lære”
- Videreutvikle TIP-modellen til
generell avtale for VGO-elever.
14
Introuke og sosial tilhørighet
Opplegg rundt det å bli kjent,
elevrespekt, skolemiljø,
selvtillit, egenverdi o.l.
16
Veiledning og informasjon til
U-skoleeleven
15
Utvidet støtte til
lærlingbedrifter
10
Fraværsregistreringssystem
- Alle lærere fører fravær i
samme system
- Umiddelbart oppdatert
- Elever kan få mulighet til å
registrere tilstedeværelse selv
Dokumenter og skjemaer hånd-
teres uhensiktsmessig og skaper
manglende oversikt over elevens
faglige, sosiale og helsemessige
utgangspunkt.
3
B-skjema på forespørsel
- B-skjema sendes til skolen
først når eleven har fått plass.
5
Skilt og navigasjon
- Informasjon skaper trygghet:
“Velkommen til Rosthaug.
Hvem kan hjelpe deg med
hva her?”
6
Fadderordning
- Etter modell fra universiteter
og høgskoler
9
Årlig startsamtale
- Forventningsavklaring og
kontrakt ved start av hvert
skoleår
11
Fraværsoversikt lærer
Lærer:
- Oversikt over alle aktuelle elever med fargekodet
(grønn - gul - rød) utheving av elever i kode gul og
rød.
- Enkelt overblikk over hvor kritisk fraværet er for
hver enkelt elev
- Varsel ved endring i fraværsmønster
- Varsel til kontaktlærer (og evt. rådgiver, foreldre)
ved kritisk mengde/endring i mønster
- Oppfordring til og mulighet for å sende spørsmål til
uteblitt elev
4
Introuke og sosial tilhørighet
Opplegg rundt det å bli kjent,
elevrespekt, skolemiljø,
selvtillit, egenverdi o.l.
12
Fraværsoversikt elev
Elev:
- Oversikt over eget fravær
- Varsler når fravær nærmer seg
kritisk punkt
- Spørsmål fra kontaktlærer ved
endring i fraværsmønster
13
Tilstedeværelsespillet
- Synliggjøre tilstedeværelse
- Konkurranseaspekt
- Ansvarliggjøre elevene
gjennom at flere avhenger av
elevens tilstedeværelse (lag)
17
To-årig påbygg
- Mulighet for å velge
påbygg over to år
18
Valgfri gjennomføringstid
- 300% = 100% (3år), 80% (4år)
eller 60% (5år)
Ref: I Meld. St 13 Utdanning for Velferd,
foreslås en ordning, kalt vekslingsmodell.
År 1:
År 2:
År 3:
År 4:
Bedrift
Skole
• RÅDGIVER
• PPOT
• MILJØTERAPEUT
• HELSESØSTER
• HELSESTASJON
FOR UNGDOM
• PSYK
Det er en betydelig ubalanse i
maktforholdet mellom lærer –
elev ved uoverensstemmelser
og misnøye med lærer.
Mangel på kjennskap og respekt
medelever mellom fører til mobbing
og ekskludering med negativ
effekt på læringsmiljø og til-
hørighetsfølselse som resultat.
Udekkete fysiologiske behov har
negativ innvirkning på faglige
prestasjoner og skolemiljø.
Ulike forvaltningsnivåene
kompliserer ønsket om å tilby
best mulig tjenester til elevene.
Elevene mangler ett kontakt-
punkt de kan kontakte uavhengig
av hvilket problem de har.
24
Tilbakemeldingssystem
- Elev kan gi lærer positiv og
negativ tilbakemelding
29
Samlokalisering
- Fysisk samlokalisering av hjelpetjenes
tene (helsesøster, rådgiver etc.)
- Hjelpetjenestene deler felles lokaler
og fremstår som et “hjelpe-senter”
27 30
Den røde knappen/
Hjelp-portalen
- Ett sted å henvende seg ved utfordringer i
mestring av hverdagen (One stop shop hvor alle
typer problemer kan meldes inn)
- Den røde knappen kan være fysisk (Samlokaliserte
hjelpetjenester), og/eller abstrakt (ett digitalt
kontaktpunkt).
- Fagveiledning - Lite sensitivt -> e-post
- Psykososiale problemer - sensitivt -> behov for
samtale
- Lav terskel for kontakt. Mulighet for anonymitet,
kontakt pr. telefon, SMS, e-post og/eller Chat.
22
Utvidelse av TMT
- Mer tid, resurser, oppsøkende virksom-
het i klassene og bedre kommunikasjon
og retningslinjer til de ansatte
20 Skolemiljøoppgaver
- Elevoppgaver med tematikk relatert til
skolemiljø og mobbing. Elevinitiert med
ansvar på rullering i klassen for å utvikle og
implementere inkluderingstiltak.
- Gruppeprosjekt som skaper dialog om hva
det innebærer å være kul (skoleflink eller
ikke), om hvordan man ønsker å oppfattes
av andre, og om hva ungdommene ønsker
å få ut av livet.
19
Rebusløp
En pakke for å lage rebusløp for elever.
Gjør elevene kjent med skolens
bygninger og tilbud, og skaper sosial
tilhørighet.
21
Portrettintervju
Elevene lager inspirerende portrettint-
ervjuer. De vil måtte lete etter gode
kvaliteter i sitt intervjuobjekt, og jakte
de gode historiene, og slik bli bedre
kjent. Intervjuene kan være en del av et
opplegg i norskfaget, og kan publiseres
digitalt, samt printes ut til klasser-
omsveggen.
23
26 Infoskjerm
- Plasseres der elevene oppholder seg før,
etter og mellom undervisningen (kantina)
- Mulighet for lærere/annet personell å
sende info til infoskjerm uten å være
fysisk tilstede ved skolen
- Et forståelig brukergrensesnitt til alle
ansatte ved skolen med mulighet for å
oppdatereinfoenutenomveiviaIT-avdelingen
-Skjermenkanvidereutviklestileninfokiosk
25
Kommunikasjonsverktøy
- Mulighet for lærer å kommu-
nisere direkte med elevene
(SMS-tjeneste med kopi til
skolen slik at de eksempelvis
får registrert lærers fravær
28
Vaktsystem
- Eleven bør ved behov for hjelp etter
skoletid eller i helger og ferier få
kontakt med hjelpetjenestene.
- Dersom hjelpetjenestene ikke kan
hjelpe utenfor skoletid, må eleven
straks få beskjed om når han/hun
kan få hjelp. Eleven må føle seg
ivaretatt.
Samkjøring av hjelpetjenestene
- Uavhengig av og man fysisk sam-
lokaliserer tjenestene samkjøres
tjenestene for samhandling og
forutsigbarhet for hjelpepersonell
ogelever.(bestillingsrutiner,kalender,
intern henvisning osv.)
Introuke og
sosial tilhørighet
Skolefrokost
- Videreføring og videreutvikling av
frokost testet ut ved Byggfag på
avd. Buskerud.
- Minimum et frokostfo-
rum/-møteplass, fortrinnsvis server-
ing av enkel frokost, evt. frukt og
melk.
NORSK FORM / INNOVATIVOLI / FLUXLOOP / BLUEROOM - JANUAR 2014
TID:
FORKLARINGER: SAMHANDLING:
• RÅDGIVER
• PPOT
• MILJØTERAPEUT
• HELSESØSTER
• HELSESTASJON
FOR UNGDOM
• PSYK
LÆRER
SAMHANDLIN
G
ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV
ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV
ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV
ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV
ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV ELEV
TIDINNSIKTLØSNINGSROM/IDEER
UNGDOMSSKOLEN VG1 VG2 VG3
PÅBYGG
LÆRLING
PAINPOINTSINNSIKTERLØSNINGSROM
1
32. 25. mars 2014
10
Fraværsregistreringssystem
- Alle lærere fører fravær i
samme system
- Umiddelbart oppdatert
- Elever kan få mulighet til å
registrere tilstedeværelse selv
11
Fraværsoversikt lærer
Lærer:
- Oversikt over alle aktuelle elever med fargekodet
(grønn - gul - rød) utheving av elever i kode gul og rød.
- Enkelt overblikk over hvor kritisk fraværet er for hver enkelt
elev
- Varsel ved endring i fraværsmønster
- Varsel til kontaktlærer (og evt. rådgiver, foreldre) ved kritisk
mengde/endring i mønster
- Oppfordring til og mulighet for å sende spørsmål til uteblitt
elev
12
Fraværsoversikt elev
Elev:
- Oversikt over eget fravær
- Varsler når fravær nærmer seg
kritisk punkt
- Spørsmålfrakontaktlærerved
endringifraværsmønster
13
- Synliggjøre tilstedeværelse
- Konkurranseaspekt
- Ansvarliggjøre elevene
gjennom at flere avhenger av
elevens tilstedeværelse (lag)
33. 25. mars 2014
30
Den røde knappen/
Hjelp-portalen
- Ett sted å henvende seg ved utfordringer i mestring av
hverdagen (One stop shop hvor alle typer problemer kan
meldes inn)
- Den røde knappen kan være fysisk (Samlokaliserte hjelpetje-
nester), og/eller abstrakt (ett digitalt kontaktpunkt).
- Fagveiledning - Lite sensitivt -> e-post
- Psykososiale problemer - sensitivt -> behovfor samtale
- Lav terskel for kontakt. Mulighet for anonymitet, kontakt pr.
telefon, SMS, e-post og/eller Chat.
27
Vaktsystem
- Eleven bør ved behov for hjelp etter
skoletid eller i helger og ferier få kontakt med
hjelpetjenestene.
- Dersom hjelpetjenestene ikke kan hjelpe
utenfor skoletid, må eleven straks få beskjed
om når han/hun kan få hjelp. Eleven må føle
seg ivaretatt.
29
Samlokalisering
-Fysisksamlokaliseringavhjelpetjenes
tene(helsesøster, rådgiver etc.)
- Hjelpetjenestene deler felles lokaler
og fremstår som et“hjelpe-senter”
28
Samkjøring av hjelpetjenestene
-Uavhengigavogmanfysisksam-lokaliser-
er tjenestene samkjøres tjenestene for
samhandling og forutsigbarhet for
hjelpepersonell ogelever.(bestillingsrutiner,
kalender,intern henvisning osv.)
34. 25. mars 2014
3
B-skjema på forespørsel
- B-skjema sendes til skolen først når
eleven har fått plass.
5
Skilt og navigasjon
- Informasjon skaper trygghet:
“Velkommen til Rosthaug.
Hvem kan hjelpe deg med
hva her?”
6
Fadderordning
- Etter modell fra universiteter
og høgskoler
4
Introuke og sosial tilhørighet
Opplegg rundt det å bli kjent, elevres-
pekt, skolemiljø,
selvtillit, egenverdi o.l.
41. 25. mars 2014
Elevene mangler ett kontakt-
punkt de kan kontakte uavhengig
av hvilket problem de har.
30
Den røde knappen/
Hjelp-portalen
- Ett sted å henvende seg ved utfordringer i mestring av
hverdagen (One stop shop hvor alle typer problemer kan
meldes inn)
- Den røde knappen kan være fysisk (Samlokaliserte
hjelpetjenester), og/eller abstrakt (ett digitalt kontakt-
punkt).
- Fagveiledning - Lite sensitivt -> e-post
- Psykososiale problemer - sensitivt -> behov for samtale
- Lav terskel for kontakt. Mulighet for anonymitet, kontakt
pr. telefon, SMS, e-post og/eller Chat.
47. 25. mars 2014 19
Jeg blir mobbet - hvor kan jeg få hjelp?
Når er fristen for å søke universiteter og høgskoler?
Hvor kan jeg få veiledning om valg av utdanning?
50. 25. mars 2014
CHAT
Et øyeblikk,
finner en du
kan snakke
med.
Tekst fra
chat-vert
Tekst fra
elev
Tekst fra
annen
fagperson
Forslag til
dato/tid.
Navn? Tlf?
Lagret og
behandles
konfidensielt
Ja
Ikke lagret,
slettes når vi
avslutter.
Nei
Takk for
praten.
Evaluere?
Nei
Evaluering:
skjema
Navn?
(Frivillg)
Overføre samtale: Da bør
du få snakke med..
Noe mer jeg
kan hjelpe med?
Da bør vi booke en
time til deg hos..
Er det ok å sende
med denne chatten?
Ja
51. 25. mars 2014
HVORFOR
ELEVTJENESTEN?
• Ett kontaktpunkt
• Man slipper høye og mange terskler
• Man henvises raskt til riktig sted/person
• Elevene føler seg ivaretatte, trygge
og informerte
52. 25. mars 2014
HVORFOR
CHAT?
• Lav terskel
• Umiddelbart svar
• Kort vei til rådgivning og timebooking
• Man vet/kan vite på forhånd hvem man
snakker med.
53. 25. mars 2014
TAKK TIL
Elever og ansatte ved Rosthaug VGS
Buskerud Fylkeskommune
Skolehelsetjenesten i Modum
Styringsgruppa
Norsk Form
Og
NRK P2 (ordentlig radiokanal)
54. TAKK FOR OSS!
Og nå skal dere få høre
hvordan prosjektet har blitt
opplevd fra den “andre siden”
