Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (10)
Similar to Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon
Similar to Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon (20)
More from Lasse Arntsen
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon
- 1. Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
- 2. HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR TRENGER VI SKOLE?
- 4. Hvorfor trenger nasjonen barnehage og skole? Ivar Frønes (2012): – Barnehagen er det lange kvalifiseringsprogrammets grunnmur, med basis i utvikling av språklig, sosial og kulturell kompetanse. Men: Barnehagen er skoleforberedende nettopp ved at den ikke er som skolen! – Skolen har en fundamental posisjon ikke bare ift suksess, men også ift marginalisering. Oppgaven blir å inkludere de svakeste og støtte de dyktige Hovedoppdrag: Dannelse. OECD (2012): «Look to Scandinavia» når det gjelder allmenndannelsesoppdraget!
- 5. Statsråd/ Stortinget Kunnskaps- departementet Utdanningsdirektoratet/ Fylkesmann Eiere: Fylkeskommuner og kommuner (politisk og adm ledelse) og private barnehager Ledere i barnehage og skole Ansatte i barnehage og skole Barnehagebarn og skoleelever Sentralt (stat) Lokalt Styringslinja
- 6. Samfunnsoppdraget (barnehage) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Fra Formålsparagrafen i barnehageloven)
- 7. Samfunnsoppdraget (skole) Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. (Fra Generell del av læreplanen)
- 8. Kjernen i opplæringsloven Den enkelte ungdom skal etter 13 års opplæring i den norske skole kunne si at “På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom skolegangen har jeg fått utnyttet evnene mine og jeg har trivdes på skolen.”
- 9. Kommunene og lokaldemokratiet er gitt et stort handlingsrom! Rammeplan for barnehagen; frihet til å forme innholdet i barnehagens virksomhet Kunnskapsløftet; kompetansemål som elevene skal oppnå. Hvordan hver kommune, skole og lærer skal jobbe for at elevene skal nå målene, velger de selv. Dette åpner for en skole med varierte metoder og arbeidsmåter, der det lokale særpreget kan utnyttes slik at læring kan kombineres med utvikling av lokal identitet. Det er ingen plikt å bruke lærebøker
- 10. Kommunen som organisasjon – et forvaltningsnivå i kontinuerlig utvikling! • Felles verdigrunnlag • Felles overordnet planverk • Felles fokusområder • Felles kvalitetssystem og internkontroll • Styringsdialog • Samhandling på tvers, f.eks med PPT, barnevern og helsestasjon • Folkehelse • Tverrfaglig samarbeid, f.eks barn og unge
- 11. «Det er ikke hva du ser, men hva du tror du ser!»
- 12. Barnehagesektoren i tall og utfordringer 17782 barnehagebarn – fra 28 (Snillfjord) til 11004 (Trondheim) fordelt på 431 barnehager. En tredjedel av kommunene har under 100 barn. Barnehagedeltakelsen er nest høyest i landet men varierer fra 73 % og oppover. Betyr det noe for kommunen om barna går i barnehage eller ikke? Det er høy dekning av førskolelærere ift. lovens krav, og 12 kommuner har ingen dispensasjoner. Den varierer fra 25-44 % kommunene imellom. Hvilke tiltak blir gjort for å sikre fortsatt og økt fagkompetanse i barnehagene? 15 kommuner har ikke-kommunale barnehager. Tilskudd til private barnehager varierer mellom kr 79 000 og 96 000 for en storbarnsplass. Opplever dere utfordringer ift. finansiering av disse, eller annet samarbeid med private?
- 13. Barnehagesektoren i tall og utfordringer For første gang har alle kommuner minoritetsspråklige barn, til sammen 1500 i S-T. 1000 av dem får ikke særskilt språkopplæring. Hvordan følger kommunen opp disse barna? Det rapporteres om ca. 1000 barn i førskolealder med særlige behov. Kun halvparten får ekstra ressurser i form av spesialpedagogisk hjelp eller kommunalt tilskudd. Hvordan jobber kommunene med «tidlig innsats»? Alle kommuner deltar i statlige kompetansetiltak. Bruker kommunen kompetansemidler over eget budsjett i tillegg? Barnehagens personale er dens største ressurs. Hva betyr høyt sykefravær for kvaliteten i barnehagetilbudet?
- 14. Fylkesmannens tilsyn og kontroll på barnehageområdet Har ført tilsyn i 22 kommuner siden 2007. Skal ha tilsyn i 6 kommuner i 2014. Mange av tilsynene avdekker mangler i kommunens arbeid med godkjenning av og tilsyn med barnehagene. Betyr det noe for kommunens arbeid og ansvar for dette om en har tilsatte på kommunenivå med barnehagefaglig kompetanse? Retten til plass i barnehage har blitt innfridd, men det er mange midlertidige og gamle barnehager i bruk. Hvilke utfordringer står en overfor (pedagogisk og økonomisk)? Stikkprøvekontroller på tilskudd de siste årene viser at tilskuddene blir brukt i tråd med retningslinjene.
- 15. Myndighet og eier Barnehage- myndighet Kommunen som barnehageeier Private eiere Godkjenning Veiledning Tilsyn Opptak Likeverdig behandling
- 16. Resultat nasjonale prøver Hvordan gjenskape gode resultater?
- 17. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning (grunnskole) 6 % 20 % • Definert som en sikringsmekanisme • Ingen sammenheng med sosioøkonomiske forhold • Ressursbruk
- 18. Spesialundervisning: Fordeling jenter og gutter 30 % 70 %
- 19. Videregående opplæring (vgo) STFK: Styringskortet for 2013, fylkesnivå Gjennomføringsprosenten nasjonalt ligget relativt stabilt mellom 67 og 70% de åtte siste år. I Sør-Trøndelag har den ligget relativt stabilt mellom 72% og 73% fram til 2010, mens vi i 2011 og 2012 (dvs elevkullene som begynte i VGO i 2006 og 2007) har hatt en nedgang til det som nå er nasjonalt snitt på 69%.
- 20. Gjennomføring vgo Det er både nasjonalt og i Sør-Trøndelag betydelig flere elever som består videregående opplæring på studieforberedende enn på yrkesfag. Denne forskjellen oppstår imidlertid ikke i videregående, men forklares i all hovedsak av at det er over fire ganger flere elever som begynner i studieforberedende med 50 grunnskolepoeng eller mer sammenlignet med yrkesfag Det er over fem ganger flere elever med mindre enn 40 grunnskolepoeng som begynner på yrkesfag enn studieforberedende
- 21. Gjennomføring i løpet av fem år for 2007-kullet, etter regioner, sortert etter andel fullført i løpet av fem år. Kilde: SSB
- 22. Gjennomføring vgo Høyt fravær og opphold i skolegangen er to faktorer som i stor grad bidrar til å øke sannsynligheten for varig frafall, og disse to indikatorene vil derfor kunne fungere som gode «løypemeldinger» i forhold til forventet gjennomføring Sør-Trøndelag har noe høyere elevfravær enn landsgjennomsnittet Skoleavbrudd: Større andel av guttene på Vg1 og Vg2 slutter i Sør-Trøndelag enn landssnittet
- 23. Fylkestingets overordnede grep for å redusere skoleavbrudd og omvalg 1. Satsing på skoleledelse 2. Satsing på overgang fra Vg2 i skole til læreplass 3. Satsing på overføring av informasjon mellom kommune og fylkeskommune 4. Oppfølging av statistikk og resultater 5. Satsing på innfrielse av førsteønsket 6. Satsing på forskning på yrkesfagelever og omvalg 7. Behovsprøvet omvalg fra Vg2 eller Vg3 til Vg1.
- 24. Elever i videregående opplæring To samfunnstema som det fortsatt er viktig å ha oppmerksomhet på: – Det store spriket i forutsetningene når elevene kommer inn i videregående opplæring, og hvordan skolene fanger opp dette – Hvordan de videregående skolene tar imot elever som mangler grunnleggende ferdigheter i norsk og i basisfag som følge av migrasjon
- 25. Eierstyring Kjerneområder for en kommunes eierstyring kan sentrere rundt hovedstikkordene: 1. Hvor vil vi? Om betydningen av felles mål. 2. På hvilken måte skal vi komme dit? Om kulturbygging og relasjoner. 3. Hvilke verktøy og redskaper vil gjøre det enklere for oss å nå fram? Om bygging av dynamiske strukturer og system. 4. Hvordan vet vi om vi lykkes? Om evaluering og analyse
- 26. Tips Bruk energi på det dere kan gjøre noe med Utnytt det store handlingsrommet til å skape egenart. Tenk merkevarebygging, tør å sette særpreg Solid fag- og lederkompetanse på barnehage/skolenivå og på rådmannsnivå Strategi for å rekruttere og beholde pedagoger – Tiltrekke – Veiledning av nyutdannede – Kompetanseutviklingsprogram – Bygging av kollektive kulturer – Tilby et fagmiljø – Tydelig og ambisiøs eier (politisk og administrativt)
- 27. Tips Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i tjenestetilbudet. Det er de samme barna! Jobb forskningsbasert, med utgangspunkt i hva som virker Tenk langsiktig – Langsiktige mål, som resultat av en inkluderende prosess – Hva gagner dagens OG morgendagens lokalsamfunn som helhet? – Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i lokalsamfunnet i dag?
- 28. LYKKE TIL MED DELTAKELSEN I PROGRAMMET! Til barn og unges beste: