Oslo kommune byrådet byrådsak kvalitet i utdanningen viii evaluering, åpenhet og oppfølging i osloskolen

1. OSLO KOMMUNE
BYRÅDET
BYRÅDSAK
KVALITET I UTDANNINGEN VIII
EVALUERING, ÅPENHET OG OPPFØLGING I OSLOSKOLEN
Sammendrag:
Bystyret behandlet 11.11.1998 sak 785 "Kvalitet i utdanningen I. Hva er en god skole", og ga
sin tilslutning til 16 kriterier for hva som er en god Oslo-skole. Kriteriene omfatter elevenes
læring og utvikling, undervisning og verdigrunnlag og rammene for undervisningen. Byrådet
skulle komme tilbake til bystyret med rammeverk til et mer konkret kriteriesystem.
Et av byrådets hovedmål for inneværende valgperiode er en kvalitetsskole preget av
kunnskap, mangfold og valgfrihet. Skolen er den eneste institusjonen i samfunnet som kan gi
alle barn og unge maksimale muligheter til å klare seg selv og realisere sine ferdigheter og
interesser i arbeids- og samfunnslivet.
Byrådet foreslår at et evalueringssystem i Osloskolen skal bestå av seks hovedområder:
Elevenes læring og utvikling, undervisning, støtte til elevene, verdiplattform, ressurser og
ledelse og kvalitetssikring. Innenfor hvert av hovedområdene skal det utarbeides indikatorer
med tilhørende temaer. Videre skal det beskrives ulike vurderingsnivåer for hver indikator.
Med vurderingsnivåer menes ulike kvalitetsstandarder.
Kriteriesystemet skal brukes både i intern og ekstern vurdering. Det skal være åpenhet om
resultatene, og disse skal følges opp både på den enkelte skole og av skoleetaten sentralt.
Byrådet mener at resultatene skal rapporteres i kommunens ordinære rapporteringsrutiner, det
vil se tertial- og årsrapporter.
Utarbeidelse av indikatorer, temaer og kriterier er en tidkrevende prosess. Byrådet er opptatt
av å trekke skolene med i dette arbeidet, både fordi skolene har kompetanse i forhold til
områder som er viktige å vurdere, kan sette realistiske kriterier, og fordi det er viktig at
skolene har et eierforhold til selve evalueringssystemet.
Byrådet legger med denne saken fram utkast til et rammeverk basert på de vedtatte kriteriene
og etter mønster av kriteriesystemet i det skotske vurderingssystemet. Det skotske
kriteriesystemet er beskrevet i kap. 2.3. Denne saken gir føringer for det videre arbeidet med
den konkrete utformingen av vurderingssystemet som vil bli igangsatt så fort bystyret har
behandlet saken.
Saksfremstilling:
1. Innledning

2. Et av byrådets hovedmål for inneværende valgperiode er en kvalitetsskole preget av
kunnskap, mangfold og valgfrihet. Skolen er den eneste institusjonen i samfunnet som kan gi
alle barn og unge maksimale muligheter til å klare seg selv og realisere sine ferdigheter og
interesser i arbeids- og samfunnslivet.
Som et ledd i arbeidet med å sikre kvalitet i og utvikling av skolene, må det etableres kriterier
på hva som er en god skole. Disse kriteriene må bygge opp under skolens kjerneaktivitet:
elevenes læring og utvikling. Byrådet ønsker å vri fokus i skolen fra vekt på undervisning til
vekt på læring, og slik sette eleven i sentrum. Bystyret behandlet 11.11.1998 sak 785
"Kvalitet i utdanningen I. Hva er en god skole" (bystyremelding nr. 6/98), og ga sin tilslutning
til 16 kriterier for hva som er en god Osloskole:
Elevenes læring og utvikling
· gir elevene et solid læringsutbytte i forhold til læreplanens mål
· bidrar til elevenes lærelyst og egenutvikling, setter dem i stand til å bli aktive deltakere i
samfunns- og arbeidsliv og kvalifiserer til videre utdanning
· vurderer elevene på en måte som dokumenterer kompetanse, fremmer læring og motiverer
til innsats
· gir elevene og foreldre informasjon om skolens faglige og pedagogiske profil og kvalitet
· gir elevene mulighet til å velge faglig fordypning utfra evner, anlegg og interesser
Undervisning og verdigrunnlag
· organiserer undervisningen slik at den bidrar til gode lærings- og arbeidsforhold
· organiserer spesialundervisningen ut fra den enkelte elevs behov innen de rammer som er
satt
· gir språklig tilrettelagt opplæring til elever som trenger det
· bruker varierte undervisningsformer for å tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger
· driver systematisk evaluering av undervisningen
Rammene for undervisningen (Ledelse og administrasjon, personalet, samarbeid skole - hjem
og med andre institusjoner, fysiske forhold)
· har tilstrekkelig selvstyre til å nå vedtatt mål innen gitte budsjettrammer
· har en profesjonell skoleledelse
· har dyktige lærere både faglig, pedagogisk og med evner til klasseledelse
· samarbeider konstruktivt og åpent med hjem og andre institusjoner

3. · har et effektivt årsmeldingssystem
· har fysiske forhold som gir rom for å nå utdanningsmålene
Disse kriteriene skal være utgangspunkt for all vurdering i Osloskolen, både intern vurdering
og ekstern vurdering. Byrådet er opptatt av at den interne og eksterne vurderingen skal henge
sammen, og at man kommer bort fra synspunktet om at all intern vurdering fører til utvikling
av den gode skole, mens all ekstern vurdering er kontroll og dermed ødeleggende for skolens
utvikling. Byrådet mener at enhver vurdering kan brukes til både utvikling og kontroll, og
begge deler er like legitimt. Osloskolen er en offentlig institusjon, og kvaliteten på den er et
offentlig anliggende.
Det er derfor viktig at det etableres rutiner og systemer som bidrar til kvalitetsutvikling og
som samtidig sikrer:
_ Foreldrenes rett til å bli informert om kvaliteten på den skolen hvor deres barn går eller skal
søke
_ Elevenes rett til å bli informert om kvaliteten på den skolen hvor de går eller skal søke
_ Lærernes rett til informasjon om effektiviteten og resultatet av eget arbeid
_ Rektors rett til å vite hvor godt skolen gjør det og informasjon om resultatene av
underordnedes arbeid
_ Byrådets og bystyrets rett til informasjon om kvaliteten i de skoler de har ansvaret for
Intern og ekstern vurdering kan ofte gå over i hverandre. Ut fra et
hensiktsmessighetssynspunkt kan den eksterne vurderingen i tillegg deles i en mer kvantitativ
og en mer kvalitativ vurdering.
Bystyret vedtok i 1995 sak om årsmeldingssystem for skolene (15.03.1995 sak 162
Skolevurdering: Kommunalt årsmeldingssystem). Årsmeldingen konsentrerer seg stort sett
om kvantifiserbare størrelser som offentliggjøres uten at det gis noen vurdering. For
grunnskolenes vedkommende inneholder årsmeldingen f. eks. informasjon om antall elever
generelt og med spesielle behov, klassetall, timeressurser, årsverk, antall ansatte, årstimetall
pr. elev, elever pr. årsverk og ledelsesressurs i forhold til antall årsverk, fravær og statistikk
over enkelte typer elevsaker, samt økonomi. I tillegg gis den kort vurdering av skolenes
utviklingsoppgaver. Dette er viktig i seg selv.
Byrådet ønsker på den ene siden å vurdere flere områder av mer kvantifiserbar art, som f. eks.
ulike former for elevresultater, og på den andre siden å utvikle et system for vurdering av mer
kvalitativ karakter.
Osloskolen har utstrakt grad av selvstyre. Byrådet vil understreke at dette øker behovet for at
skoleeier, det vil si kommunen ved bystyret og byrådet, får informasjon om hvordan den
enkelte skole utnytter handlingsrommet sitt i forhold til skolens mål om elevenes læring og
utvikling.

4. Forskrift til opplæringsloven kap. 2 omhandler "Rapportering og evaluering av
opplæringsverksemda":
"§ 2-1 Skole- og bedriftsbasert vurdering
Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og
gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle
delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag.
Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter
føresetnadene.
§ 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen
Kommunen og fylkeskommunen skal medverke til å etablere administrative system og å
innhente statistiske opplysningar som trengs for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor
opplæringa. "
2. Kvalitetssikring i Osloskolen
2.1 Innledning
Byrådet varslet i bystyremelding 6/98 at man ville gå videre inn i de ulike faktorene for å
konkretisere kriterier for de ulike delene.
På bakgrunn av dette ble det utarbeidet et høringsdokument som ble sendt på høring til
samtlige skoler og voksenopplæringssentrer (trykt vedlegg 1). Det er innkommet 84
høringsuttalelser. En oppsummering av høringsuttalelsene følger saken som trykt vedlegg 2.
2.2 Et helhetlig systemfor kvalitetssikring
Byrådet ønsker å etablere et vurderingssystem i Osloskolen som ivaretar både ekstern og
intern vurdering. Det skal etableres et felles kriteriesett for hva som er en god skole basert på
bystyremelding 6/98 "Kvalitet i utdanningen I - Hva er en god skole" og etter mønster av
kriteriesettet i det skotske vurderingssystemet "How good is our school". Kriteriesettet skal
brukes både i den skolebaserte vurderingen og i ekstern vurdering.
Bystyret har i behandlingen av bystyresak 121/1999 "Kvalitet i utdanningen III - Systematisk
kompetanseutvikling blant skoleledere og lærere i Osloskolen" gitt sin tilslutning til at
kompetanseutvikling i Osloskolen skal være systematisk og til prinsippene for dette. I ordet
"systematisk" ligger det blant annet at skolens opplegg for kompetanseutvikling skal ta
utgangspunkt i de funn som fremgår av evalueringsrapporter, brukerundersøkelser og
liknende.
Arbeidet med å konkretisere vurderingskriteriene er en langsiktig prosess der det er viktig å
involvere skolene. For å sikre skolenes deltakelse og et kvalitativt godt kriteriesystem, mener
byrådet at man i første omgang må lage rammer for et kriteriesystem, og at skolene deretter
trekkes inn i konkretiseringsarbeidet. Denne saken vil i hovedsak gi et rammeverk for
evalueringssystemet. Byrådet mener at hele kriteriesettet bør utarbeides samlet for å få en
konsistent system. Innføringen bør imidlertid skje gradvis.

5. Kriteriesettet må være av en slik karakter at det gir rom for den enkelte skole for nærmere
konkretiseringer, og slik at ulikheter mellom grunnskoler, videregående skoler og
voksenopplæringssentrer, og mellom ordinære skoler og spesialskoler ivaretas.
2.3 Det skotske vurderingssystemet
Det skotske systemet har som overskrift:
Hvordan står det til - hvordan vet vi det - hva gjør vi nå.
Systemet er et redskap for skolene til å få kunnskap om hvordan det står til på den enkelte
skole, slik at skolene på bakgrunn av dette kan vurdere hvor veien går videre.
Skolevirksomheten som skal vurderes er delt inn i sju hovedområder (key areas):
1. Læreplan (Curriculum)
2. Målbare resultater (Attainment)
3. Læring og undervisning (Learning and teaching)
4. Støtte til elevene (Support for Pupils)
5. Verdiplattform (Ethos)
6. Ressurser (Resources)
7. Administrasjon, ledelse og kvalitetssikring (Management, leadership and quality assurance)
Under hvert hovedområde er det satt opp fra tre til sju indikatorer og under hver indikator er
det fra ett til fem temaer. For hvert tema er det fire vurderingsnivåer (veldig godt, godt,
tilstrekkelig og utilfredsstillende). Det er gitt eksempler for to av nivåene (veldig godt og
tilfredsstillende).
Det gis nedenfor et eksempel hentet fra hovedområde 3 Læring og undervisning. Dette
hovedområdet har fem indikatorer:
Indikatorer Temaer Vurderingsnivå
3.1 Kvaliteten på under-
visningsprosessen
Variasjon og hensiktsmessighet i
tilnærmingsmåter i undervisningen,
inkludert hjemmearbeid.
Klarhet og hensiktsmessighet i lærerens
gjennomgang og forklaringer
Kvaliteten på lærer-elev-dialogen
Det er fire ulike
vurderingsnivåer for
hver indikator: veldig
godt, godt,
tilfredsstillende og
ikke tilfredsstillende
3.2 Kvalitet på elevenes
læring
I hvilken grad elevene blir motivert av
sine læringserfaringer

6. Læringsprogresjonen
Ansvar for egen læring, selvstendig
tenkning, aktiv involvering i læringen
Interaksjon med andre
3.3 Hvordan
imøtekommes
elevenes behov
valg av oppgaver, aktiviteter og
ressurser
læringstempo for å oppnå passende
målnivå for alle elever
relevansen av undervisningens formål
og sammenhengen i forhold til elevenes
erfaringer og interesser
eventuelt: bidrag fra
støttelærerer/assistent
3.4 Vurdering som del av
undervisningen
vurderingsmetoder og dokumentasjon
kvaliteten på vurderinger som skjer i
løpet av undervisningen
bruk av vurderingsinformasjon
3.5 Kommunikasjon med
foreldrene
kvaliteten på prosedyrene for
kommunikasjon
kvaliteten på informasjonen som gis til
foreldre vedrørende den enkelte elev
kvaliteten på informasjonen om skolens
arbeid
Eksempler på vurderingskriterier under indikator 3.1 Kvaliteten på undervisningen er:
Nivå Veldig godt:
· Tilnærmingsmåten i undervisningen er hensiktsmessig variert med passende valgte
aktiviteter og læringserfaringer. Lekser blir effektivt brukt.
· Lærernes forklaringer, redegjørelser og instruksjoner er utvetydig og poengterte på et
passende nivå. Elevene blir fortalt hensikten på aktivitetene, og det legges vekt på å forklare
arbeidet for dem i sammenheng med hva de allerede vet og kan.
Nivå Tilfredsstillende:
· Det er en viss variasjon i tilnærmingsmåter i undervisningen, men utvalget er begrenset og
læringserfaringer er ikke alltid hensiktsmessig valgt. Det gis lekser, men dette er ikke alltid
godt planlagt eller knyttet til arbeidet i klasserommet.

7. · Lærenes forklaringer og gjennomgåelser krever ofte videre klargjøring. Hensikten med
aktivitetene er ikke alltid klargjort for elevene.
Skolene foretar en årlig vurdering som omfatter alle hovedområdene, oversiktsvurderingen. I
tillegg foretar den enkelte skole en mer dyptgående vurdering av spesielle områder. Områder
man ser nærmere på er enten vurdert i oversiktsvurderingen til å være spesielt
bekymringsfulle eller at man har gjort det spesielt bra. Den enkelte skole kan ha en syklus slik
at man i løpet av en nærmere angitt tidsperiode har hatt en dyptgående vurdering av hvert av
hovedområdene. Det kan også komme føringer fra overordnet nivå om hvilke områder som
skal vurderes mer grundig.
3. Evalueringssystemet i Osloskolen
3.1 Hovedrammen
Byrådet foreslår at evalueringssystemet for Osloskolen består av følgende seks
hovedområder:
1. Elevens læring og utvikling
2. Undervisningen
3. Støtte til elevene
4. Verdiplattform
5. Ressurser
6. Ledelse og kvalitetssikring
Det skal utarbeides indikatorer under hvert hovedområde og temaer under hver indikator.
Videre skal det beskrives vurderingsnivåer for hver indikator.
3.2 Elevens læring og utvikling
Dette hovedområdet skal inneholde kriteriene fra dette området slik det er omtalt i
bystyremelding nr. 6/98 kap. 2 Elevens læring og utvikling. Videre skal det inneholde
elementer fra hovedområdene Målbare resultater og Læring og undervisning i det skotske
systemet. Indikatorene, temaene og kriteriene skal omfatte både læringsprosessen og
læringsresultatene.
3.3 Undervisningen
Dette hovedområdet skal inneholde kriterier fra området bystyremelding nr. 6/98 kap. 3
Undervisning og verdigrunnlag. Videre skal det inneholde elementer fra hovedområdene
Læreplan og Læring og undervisning i det skotske systemet. Området skal omfatte hele
undervisningsprosessen, innbefattet planlegging og vurdering av undervisningen.
Læreplanarbeid skal også inngå i dette området. Spesialundervisning og språklig tilrettelagt
undervisning (undervisning av minoritetsspråklige elever) tas med her.

8. 3.4 Støtte til elevene
I dette hovedområdet inngår kriterier fra bystyremelding 6/98 kap. 2 og 3 Elevenes læring og
utvikling, undervisning og verdigrunnlag, samt fra området Støtte til elever i det skotske
systemet. Området omfatter skolens overordnede og ikke fagspesifikke målsettinger.
3.5 Verdiplattform
Hovedområdet skal inneholde kriterier fra kap 4.3 i bystyremelding nr. 6/98 samarbeid
mellom skole - hjem og med andre institusjoner og fra området Etos i det skotske systemet.
Det vil si at i tillegg til samarbeidsrelasjoner skal området ha med indikatorer, temaer og
kriterier som omfatter skolens psyko-sosiale miljø, det vil bl. a. si trivsel, forholdet mellom
ansatte, og mellom ansatte og elever, generell atferd o.l. Forholdet mellom skolen og
driftsstyret er et element under dette området.
3.6 Ressurser
Hovedområdet skal inneholde kriterier fra kap. 4.2 og 4.4 i bystyremelding nr. 6/98
Personalet, Fysiske forhold og fra området Ressurser i det skotske systemet. Det vil si at
området skal inneholde en vurdering av alle typer ressurser: penger, tid, personalet, lokaliteter
osv. Innen økonomi skal temaer og kriterier omfatte både budsjett og regnskap. Når det
gjelder personalet er viktige stikkord kvalifikasjoner, disponering og kompetanseutvikling. En
hovedinnfallsvinkel er hvordan skolen bruker sine samlede ressurser til beste for elevene.
3.7 Ledelse og kvalitetssikring
Dette hovedområdet skal omfatte kap. 4.1 i bystyremelding nr. 6/98 Ledelse og
administrasjon og området Administrasjon, ledelse og kvalitetssikring i det skotske systemet.
I tillegg til vurdering av ledelse, er viktig områder skolens planer som ikke er læreplaner og
skolens generelle vurderings- og utviklingsarbeid. Skolens bevissthet om egen organisasjon
og den videre utviklingen av den.
4. Bruk av systemet
Byrådet ønsker å bruke vurderingssystemet som er omtalt ovenfor slik at det på best mulig
måte bidrar til kvalitetsheving for elevenes læring og utvikling. Det er viktig å finne et
balansepunkt mellom intern og ekstern vurdering. Videre må det finnes et omfang på
vurderingen som både i forhold til den tiden det tar å gjennomføre den og konkret hva som
skal vurderes, bidrar til videre utvikling av skolen i forhold til de vedtatt kvalitetskriteriene.
I tillegg til systemet som er omtalt ovenfor, kommer ekstern vurdering av mer kvantitativ art,
som for eksempel frafall, ulike fagtester, antall klagesaker, osv.
Byrådet ønsker i utgangspunktet å følge det skotske systemet med en årlig oversiktsvurdering
av alle områdene, indikatorene og temaene og en nærmere vurdering av utvalgte områder,
indikatorer og temaer. I tillegg til at skolene selv skal foreta både en oversiktsvurdering og en
mer dyptgående vurdering, ønsker byrådet også at det skal foretas eksterne vurderinger. De
eksterne vurderingene vil primært være en vurdering av skolens eget vurderingsarbeid, men
det kan også dreie seg om dyptgående vurdering av enkelte områder. Den eksterne
vurderingen kan for eksempet være i form av brukerundersøkelser eller eksterne

9. vurderingsteam. Byrådet vil også vise til at det for grunnskolen utvikles nasjonale tester som
skal inngå som en del av skolens totale vurderingsarbeid.
Byrådet ser imidlertid at dette fort kan ta mye tid, spesielt i en innføringsfase. Byrådet ønsker
derfor å lage hele systemet først for at dette skal være konsistent, men å innføre det gradvis.
Dette kan skje ved at man velger noen områder/indikatorer/temaer og at føringene for hvilke
områder dette skal være, gis i budsjettet. Alternativt kan det gis føringer for noen
områder/indikatorer/temaer som skal vurderes av samtlige skoler og så kan skolene i tillegg
velge noen områder/indikatorer/temaer selv.
Føringer på hovedområder, indikatorer og eller temaer som ønskes vurdert, vil bli gitt i
budsjettet. Både byrådet og bystyret kan da beslutte at resultatene skal offentliggjøres slik at
man kan sammenlikne skolene.
Byrådet ønsker å utvikle et vurderingssystem for intern og ekstern vurdering som gir de ulike
nivåene/gruppene nødvendig og ønskelig informasjon. Byrådet anser det som spesielt viktig at
informasjon til grunnskoleforeldre blir en del av skolenes faste rutiner.
5. Åpenhet og informasjon
Åpenhet er et svært viktig prinsipp i et demokratisk samfunn. Retten til å velge er lite verdt
dersom brukeren ikke har tilstrekkelig informasjon om kvaliteten på de tjenestene som tilbys.
Når brukeren vet hvilken kvalitet de ulike tjenestene har, vil den enkelte settes i stand til å
velge hva som er best for seg og sine. Når brukeren får denne muligheten blir åpenhet også et
avgjørende incentiv for institusjoner og virksomheter til å forbedre kvaliteten på tjenestene.
Det brukes mye ressurser på skolene. Elevenes utvikling er avhengig av kvalitet i
undervisningen og en god skole.
Byrådet mener prinsipielt at både elever, foresatte og allmennheten har et legalt krav om
evaluering av skolene og åpenhet om resultatene. Åpenheten vil i tillegg skape debatt både på
skolene og i samfunnet for øvrig, og virke som en pådriver i skolenes utvikling. Derfor er
byrådet opptatt av at det skal være åpenhet om kvalitetsutviklingen i skolen.
I forbindelse med utarbeidelsen av det konkrete vurderingssystemet, vil skolenes mal for
årsmeldinger bli gjennomgått slik at man finner en felles mal i forhold til offentliggjøring av
resultatene av vurderingen av de ulike hovedområdene. Dette dreier seg både om den interne
skolebaserte vurdering og eksterne vurdering som måtte være gjennomført. Byrådet vil
videreføre offentliggjøring av de områder som allerede ligger i årsmeldingene og utvide dette
til i større grad å omfatte ulike mål på elevenes læringsresultater (karakterer, strykprosent,
resultat på nasjonale tester osv.). I tillegg til årsmeldingene vil resultater av vurderinger der
det er hensiktsmessig, offentliggjøres i egne rapporter.
Den skolebaserte vurderingen er i utgangspunktet skolens egen vurdering. Byrådet er av den
oppfatning at det enkelte driftsstyret er ansvarlig for at skolens virksomhet vurderes. Byrådet
mener videre at resultater både fra oversiktsvurderingen og den mer dyptgående vurderingen
skal offentliggjøres i skolens årsmelding. Resultatene skal beskrives i forhold til de fire
omtalte nivåene, uten å bli for detaljert. Offentliggjøringen skal være av en slik karakter at
enkeltpersoners (elever og ansatte) anonymitet ikke krenkes. Skolenes årsmeldinger blir
dermed en viktig kilde for brukerne til å få informasjon om kvaliteten på den enkelte skole.

10. Når det gjelder vurdering av den enkelte elev, vises det til Forskrift til opplæringslova kap. 3
(grunnskolen) og 4 (videregående opplæring). Her omtales elevenes rett til vurdering,
kontakten med hjemmene og hvilke vurderingsformer som skal benyttes.
6. Oppfølging
Når det foreligger en brukerundersøkelse eller en rapport fra intern og/eller ekstern
kriteriebasert vurdering, vil det være avdekket sterke og svake sider både ved Osloskolen som
helhet og på den enkelte skole.
Når evalueringer er gjennomført står skolene og skolemyndighetene overfor følgende
oppgaver:
· Konstatering og vurdering av funnene i evalueringen
· Analyse av årsaker til funnene dersom dette ikke går frem av evalueringen
· Ta stilling til hvilke funn som er viktig å følge opp
· Vurdere hvilke tiltak som er mest velegnet til å følge opp de prioriterte funnene
· Iverksette tiltakene
· Ny evaluering for å måle utviklingen
Det bør legges vekt på at rapporter fra vurderingene skal beskrive årsakene til de forhold som
råder i skolen/på den enkelte skole og de resultater som oppnås. Funn som fremkommer i
rapportene må vurderes av alle nivåer. Det vil si både av den enkelte lærer, den enkelte skole,
sentrale skolefaglige myndigheter og skolemyndigheter på politisk nivå. Denne vurderingen
skal ta stilling til hvilke funn i rapporten som skal prioriteres i oppfølgingen. Rapportene skal
være utgangspunkt for hva som skal offentliggjøres i årsmeldingene.
Når både årsaker og prioriteringer er klarlagt, må alle nivåer vurdere hvilke tiltak som er best
egnet til å forbedre situasjonen med de ressurser som står til rådighet. Oppfølging er uten
sammenlikning den aller viktigste delen av kvalitetssikringssysemet. Evaluering uten
oppfølging kan gjøre vondt verre og i beste fall være bortkastet tid. Dette gjelder både for den
enkelte skole og for skoleetaten sentralt. På den enkelte skole har både lærere, ledere og
driftsstyret et ansvar for oppfølgingen.
Byrådet er av den oppfatning at systematisk kompetanseutvikling ofte vil være et svært
aktuelt oppfølgingstiltak, og viser i den forbindelse til bystyresak 121/999 "Kvalitet i
utdanningen III - Systematisk kompetanseutvikling blant skoleledere og lærere i Osloskolen".
Spesielt når det gjelder eksterne evalueringer, må et minimum være en grundig gjennomgang
at rapportene overfor dem evalueringen handlet om, være obligatorisk. Veiledning vil være en
annen helt sentral og viktig metode som det bør legges mer vekt på.
Eksempler på god praksis og gode måter å løse problemer på skal spres slik at andre skoler
kan benyttet dette i sitt videre arbeid.

11. For å styrke skoleorganisasjonen i Oslo sin mulighet til å ta de utfordringer som ligger i å
utvikle og drive en effektiv kvalitetssikring i Osloskolen, ønsker byrådet å rendyrke
skoleetaten som en utviklings-, evaluerings- og oppfølgingsinstans.
Omorganiseringsarbeidet er iverksatt og ventes implementert senest 01.08.2001. Den
konkrete organiseringen av etaten vil blant annet avhenge av hvor mange oppgaver som
legges til den enkelte skole og hvilke konkrete funksjoner en sentral etat skal ivareta.
Endringen i den sentrale skoleadministrasjonen innebærer blant annet at skoleetaten skal
kunne bistå skolene med deres interne vurderingsarbeid, og samtidig selv vurdere skolene ut
fra de årlige føringene som gis i budsjettet. I tillegg til skoleetatens eksterne vurdering, vil
byrådet også vurdere å bruke helt eksterne aktører, slik det i dag for eksempel gjøres med
brukerundersøkelsene i videregående skoler.
Byrådet mener at rapporteringen av resultatene av vurderingene skal følge kommunens
vanlige rapporteringsrutiner . Det vil si at det kan rapporteres i tertial- og årsrapporter, og at
det skjer en årviss vurdering i skolenes og den sentrale etatens årsmelding.
7. Oppsummering
Evalueringssystemet skal inngå som en del av det totale kvalitetssikringssystemet i
Osloskolen og bestå av både den interne og eksterne kriteriebaserte evalueringen.
Utarbeidelse av indikatorer, temaer og kriterier er en tidkrevende prosess. Byrådet er opptatt
av å trekke skolene med i dette arbeidet, både fordi skolene har kompetanse i forhold til
områder som er viktige å vurdere, kan sette realistiske kriterier, og fordi det er viktig at
skolene har et eierforhold til selve evalueringssystemet.
For at evalueringen skal gi resultater er det nødvendig med åpenhet om resultatene og
systematisk oppfølging med konkrete tiltak.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
1. Det utvikles et felles kriteriesett med følgende hovedområder for vurdering av Osloskolen:
- Elevens læring og utvikling
- Undervisningen
- Støtte til elevene
- Verdiplattform
- Ressurser
- Ledelse og kvalitetssikring
2. Byrådet gis fullmakt til å konkretisere hovedområdene og kriteriene.
3. Kriteriesystemet utarbeides samlet og tas gradvis i bruk over en 4-års periode.

12. Byrådet, den
Fritz Huitfeldt Bård Folke Fredriksen
Trykte vedlegg:
1. Høringsnotat
2. Oppsummering av høringsuttalelser
Utrykte vedlegg:
1. Bystyremelding nr. 6/98 Kvalitet i utdanningen I. Hva er en god skole
2. Høringsuttalelser