Successfully reported this slideshow.
Små kommuner og små skoler:
Et forskningsbasert blikk på
muligheter og utfordringer

Lasse Arntsen
Utdanningsdirektør
Fylk...
Disposisjon
Elevenes læringsutbytte
 Trivsel og skolemiljø
 Kommunen som skoleeier
 Kommuneøkonomi
 Tilgang på kompete...
Først; noen grunnleggende fakta






97 av 429 (ca 22,5 %) kommuner har under 2000
innbyggere. Disse kommunene har ca ...
Grunnleggende fakta forts.


Fra 2001 til 2008 er antall skoler redusert med 7,6
%. Den største reduksjonen har skjedd i ...
Årsaker til skolenedleggelser




Lavt elevtall, dårlig kommuneøkonomi og ønske om
bedre ressursutnytting er oppgitt som...
Kvalitetsdimensjoner i skolen
Elevenes faglige utbytte
 Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc)
 Elevenes mot...
Hovedbilde fra forskningen


Stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av
skolens mål, mens mindre skoler er b...
ELEVENES LÆRINGSUTBYTTE
Sammenhenger mellom kommunestørrelse og elevenes prestasjoner på
nasjonale prøver på 5. trinn (Bonesrønning og Iversen 201...
Hvor stort er skolenes bidrag til elevenes
læring? (Årsrapport Udir 2011)




7 til 12 % av prestasjonsforskjellene på ...
Hvor stort er skolenes bidrag til elevenes
læring? (Årsrapport Udir 2011)






Av kjennetegn ved skolene er det kanskj...
Det finnes små kommuner med gode
resultater!




Skolene i de suksessrike små kommunene er
betydelig større enn skolene ...
Oppsummert: Elevenes faglige utbytte






Forskningen viser at det er noe belegg for å si at det
faglige utbyttet øker...
TRIVSEL OG SKOLEMILJØ
Thomas Nordahl (2007): Undersøkelse
om elever fra små bygdeskoler
Lærerne vurderte disse elevene til å være mindre sosialt...
Trivsel og skolemiljø forts.
Små skoler kan gi få alternativer ift vennerelasjoner
 Mange ser fram til å begynne på ungdo...
…men på den annen side



De små bygdeskolene (ofte skoler med under 50
elever) innebærer som oftest trygge rammer
bruk ...
Oppsummert: Trivsel og skolemiljø


Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning
for å si at skolestørrelse har b...
KOMMUNEN SOM SKOLEEIER
NIFU: Skolespørringen 2012






Generell tendens: I små kommuner er det mer vanlig
at ansvarsoppgaver er delegert til ...
Læreplan for Kunnskapsløftet stiller store
krav til skoleeier








Ny læreplantype innenfor en ny styringsform
St....
Skoleeiers rolle og ansvar

Kilder: Vibe mfl. (2009), og Vibe og Evensen (2009)

En del forskning og spørreundersøkelser t...
Skoleeiers rolle og ansvar forts.




Opplegg for oppfølging av nyutdannede lærere finnes
i 48 % av grunnskolene og 29 %...
Skoleeiers rolle og ansvar forts.
De største skolene bruker Elevundersøkelsen i større
grad enn de minste, og større kommu...
Oppsummert: Skoleeierrollen


Selv om det ikke foreligger en årsak-virkningsammenheng mellom kommunestørrelse og elevenes...
KOMMUNEØKONOMI
Kostnadsbilde (Utdanningsdirektoratet, 2008)






Små kommuner bruker mer penger på skolene sine
sammenlignet med stør...
Kostnadsbilde forts.




Folkerike kommuner i sentrale strøk (større byer) har
betydelige stordriftsfordeler og bruker 2...
Skolestruktur




Falch m.fl.(2005) analyserer betydningen av
skolestørrelse og elevsammensetning for
ressursbruken på s...
Nasjonalt: Hvor mye er det å hente
økonomisk på å redusere antall skoler
(smådriftsulemper)?




Beregningene indikerer ...
Det meste av stordriftsfordelene synes å
være uttømt når elevtallet passerer 300,
men ressursbruken avtar også noe for
ytt...
Skolestrukturendringer og
kommuneøkonomi
Hvordan skal pengesekken fordeles?
 Ved strukturendringer, er det da et mål at s...
TILGANG PÅ KOMPETENT
ARBEIDSKRAFT
Framtidig behov for lærere nasjonalt
Kilde: SSB, 2012

Beregnet balanse i antall årsverk i 2020 og 2035
Utdanningsgrupper
...
Tilgang på pedagoger






I 44 % av kommunene med under 2500 innbyggere
er andelen årsverk utført av lærere uten godkj...
LOKALSAMFUNNET NÅ OG I
FRAMTIDA
Utdrag fra representativt leserinnlegg i
Adressa (feb 2013)
«Dårlig kommuneøkonomi fører til nedleggelse av
grendeskoler i...
Skolen i bygda, bygda i skolen


Forskning fra Nordlandsforskning (Solstad 2006)
samt en doktorgradsavhandling fra Høgsko...
FAKTORER FOR Å LYKKES
Mulighetsrommet

(Skolverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004,
St.meld. nr. 16 (2006-2007))



De viktigste faktorene ved ...
Mulighetsrommet forts.
– Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de
faglig svake elevenes tilbys intensi...
Tips





Bruk energi på det dere kan gjøre noe med
Skap egenart, bl.a via lokalt læreplanarbeid.
«[Kommune]skolen» so...
Tips




Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i
tjenestetilbudet. Sambrukspotensiale?
Jobb forskningsbasert, med u...
Lykke til med videre arbeid!
Kilder
Bonesrønning m.fl.: Ressurser og resultater i
grunnopplæringen: Forprosjekt. SØF-rapport nr. 04/08
 Utdanningsdire...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv

1,136 views

Published on

Små kommuner og små skoler: Et forskningsbasert blikk på muligheter og utfordringer. Presentasjonen gir et overblikk over undersøkelser som er gjort på området, og avsluttes med tips til kommuner som er opptatt av god eierstyring. Et kunnskapsgrunnlag til lokale beslutningstakere!

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Kommune- og skolestørrelse i et kvalitetsperspektiv

  1. 1. Små kommuner og små skoler: Et forskningsbasert blikk på muligheter og utfordringer Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
  2. 2. Disposisjon Elevenes læringsutbytte  Trivsel og skolemiljø  Kommunen som skoleeier  Kommuneøkonomi  Tilgang på kompetent arbeidskraft  Lokalsamfunnet nå og i framtida  Faktorer for å lykkes 
  3. 3. Først; noen grunnleggende fakta    97 av 429 (ca 22,5 %) kommuner har under 2000 innbyggere. Disse kommunene har ca 2,5 % av befolkningen totalt og 2,5 % av skoleelevene totalt (SSB, 2010) 51 kommuner har over 20 000 innbyggere, men disse har til gjengjeld hele 56 prosent av alle Norges elever (SSB, 2010) 34,0 % av skolene i Norge har mindre enn 100 elever. 39,6 % av skolene har mellom 100 og 300 elever, mens 26,4 % av skolene har mer enn 300 elever (SSB, 2007)
  4. 4. Grunnleggende fakta forts.  Fra 2001 til 2008 er antall skoler redusert med 7,6 %. Den største reduksjonen har skjedd i de minste kommunene, med en nedgang på 15 %. Det er kun blant de største kommunene vi observerer en økning i antall skoler. For alle andre kommunegrupper har antall skoler blitt redusert i perioden. Brorparten av denne reduksjonen har skjedd fra 2004 til 2008. (Bonesrønning m.fl., 2010)
  5. 5. Årsaker til skolenedleggelser   Lavt elevtall, dårlig kommuneøkonomi og ønske om bedre ressursutnytting er oppgitt som hovedårsakene til at skoler blir lagt ned. Ofte er det en kombinasjon av dårlig kommuneøkonomi og lavt elevtall Andre begrunnelser som ble oppgitt var problem med å rekruttere kvalifiserte lærere, nedslitte og lite hensiktsmessige lokaler, utilfredsstillende pedagogisk tilbud og lite fleksibelt lærings- og arbeidsmiljø. I enkelte tilfeller er det foreldreinitiativ som har ført til at skolen har blitt lagt ned (Utdanningsdirektoratet 2010)
  6. 6. Kvalitetsdimensjoner i skolen Elevenes faglige utbytte  Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc)  Elevenes motivasjon for læring  Elevmedvirkning  Tilpasset opplæring og like muligheter  Samarbeid med hjemmene  Samarbeid med lokalsamfunnet 
  7. 7. Hovedbilde fra forskningen  Stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål: – Jo større skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen – Men, samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene – Vanskelig å se systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene – Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse
  8. 8. ELEVENES LÆRINGSUTBYTTE
  9. 9. Sammenhenger mellom kommunestørrelse og elevenes prestasjoner på nasjonale prøver på 5. trinn (Bonesrønning og Iversen 2010)
  10. 10. Hvor stort er skolenes bidrag til elevenes læring? (Årsrapport Udir 2011)    7 til 12 % av prestasjonsforskjellene på 5. og 8. trinn kan knyttes til den skolen elevene går på Mellom 8. og 10. trinn kan mellom 4 og 11 % av prestasjonsutviklingen tilskrives skolenivået Udir 2012: «Sett i et internasjonalt perspektiv spiller det derfor liten rolle hvilken skole du går på i Norge»
  11. 11. Hvor stort er skolenes bidrag til elevenes læring? (Årsrapport Udir 2011)    Av kjennetegn ved skolene er det kanskje lærings- og arbeidsmiljøet som statistisk sett har størst betydning for elevenes prestasjonsutvikling mellom 5. og 8. trinn MEN: Denne betydningen kan være halvparten så stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå, som på sin side er den variabelen som desidert peker seg ut når man skal vurdere prestasjonseffekter Ulikheter i foreldrenes utdanningsnivå forklarer store deler av resultatforskjellene mellom små og større kommuner
  12. 12. Det finnes små kommuner med gode resultater!   Skolene i de suksessrike små kommunene er betydelig større enn skolene i de ikke fullt så suksessrike små kommunene Sammenlignet med sosioøkonomisk forholdsvis like fylker, f.eks Nord-Trøndelag, skårer elevene i Sogn og Fjordane bedre enn deres sosiale bakgrunn skulle tilsi. Sannsynlige forklaringer: – Lærerkvalitet – Skoleledelse – Styringssystem (Bonesrønning mfl., 2010)
  13. 13. Oppsummert: Elevenes faglige utbytte    Forskningen viser at det er noe belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene Evalueringen av Kunnskapsløftet (2012) bekrefter tendensene om at kommunestørrelse medfører visse forskjeller, også i læringsresultater (Ludvigsen, 2013) Den internasjonale forskningen er samstemte i at den optimale skolestørrelsen varierer med elevenes alder, fra mindre på barnetrinnet til større skoler på videregående
  14. 14. TRIVSEL OG SKOLEMILJØ
  15. 15. Thomas Nordahl (2007): Undersøkelse om elever fra små bygdeskoler Lærerne vurderte disse elevene til å være mindre sosialt kompetente enn elever som hadde gått på større barneskoler  Elevene fra de små bygdeskolene trivdes dårligere på ungdomsskolen og hadde et mer negativt syn på skolegang, bl.a mindre motivasjon og arbeidsinnsats  Bråk og uro, sosial isolasjon og alvorlige atferdsproblemer: Betydelig større innslag hos ungdomsskoleelevene som tidligere hadde gått på små bygdeskoler enn hos de andre elevene  Dårligere forhold til både lærerne og sine medelever 
  16. 16. Trivsel og skolemiljø forts. Små skoler kan gi få alternativer ift vennerelasjoner  Mange ser fram til å begynne på ungdomsskolen for å kunne «starte på nytt»  Dette kan i tillegg gi konsekvenser for læringsmotivasjon og dermed skoleprestasjoner 
  17. 17. …men på den annen side   De små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) innebærer som oftest trygge rammer bruk av aldersblandede grupper, f.eks ved fådelte skoler, gir gode muligheter for sosial læring
  18. 18. Oppsummert: Trivsel og skolemiljø  Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse.
  19. 19. KOMMUNEN SOM SKOLEEIER
  20. 20. NIFU: Skolespørringen 2012    Generell tendens: I små kommuner er det mer vanlig at ansvarsoppgaver er delegert til den enkelte lærer, mens det i store kommuner er mer vanlig at skoleeier følger opp, veileder og tar ansvar Elevundersøkelsen: De aller fleste rektorer og kommuner følger opp resultatene, men en tendens til at det avhenger av skole- og kommunestørrelse (jo større, jo bedre oppfølging) 1 av 5 rektorer melder at ansvaret for lokalt læreplanarbeid er delegert til lærerne. Vanligere med delegering til lærere i små kommuner. Vanligere at skoleeier utarbeider planer i store kommuner
  21. 21. Læreplan for Kunnskapsløftet stiller store krav til skoleeier      Ny læreplantype innenfor en ny styringsform St.meld. nr. 31 (2007-2008): Intensjonene i Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer.” I stedet for å legge styringsinnsatsen i prosessregulering, er evaluering, rapportering og etterkontroll nå de viktigste styringsredskapene Økt handlingsrom i utformingen av prosessene vil derfor være fulgt av et større lokalt resultatansvar Nasjonalt og lokalt kvalitetsvurderingssystem
  22. 22. Skoleeiers rolle og ansvar Kilder: Vibe mfl. (2009), og Vibe og Evensen (2009) En del forskning og spørreundersøkelser tyder på at små kommuner har problemer med å følge opp egne skoler på en tilfredsstillende måte  Organisering og juridisk kompetanse har trolig betydning for små kommuners muligheter for å være skoleeiere MEN, på den positive siden:  Små og mellomstore kommunene i stor grad har utformet planer for kompetanseutvikling i samarbeid med andre kommuner  Over 80 prosent av kommunene med opp til 2500 innbyggere deltar i interkommunal PP-tjeneste 
  23. 23. Skoleeiers rolle og ansvar forts.   Opplegg for oppfølging av nyutdannede lærere finnes i 48 % av grunnskolene og 29 % av kommunene. Igjen er det betydelig variasjon etter størrelse slik at de største skolene og kommunene i langt større grad enn de minste har slike ordninger Det er en sammenheng mellom skolestørrelse og innbyggertall når det gjelder hva som tilbys av kompetansehevingstiltak i elevvurdering. Konklusjonen på disse funnene er at lærere som jobber ved store skoler og/eller i store kommuner kommer gunstigere ut enn de som jobber ved små skoler og/eller i små kommuner
  24. 24. Skoleeiers rolle og ansvar forts. De største skolene bruker Elevundersøkelsen i større grad enn de minste, og større kommuner og fylker bruker den mer enn små kommuner  De minste kommunene engasjerer seg minst i arbeidet med nasjonale prøver, både når det gjelder planleggingen av gjennomføringen og bruken av resultatene  Store skoler og store kommuner kjenner til og bruker nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i større grad enn små skoler og små kommuner  Kommuner med færre enn 5000 innbyggere benytter i mindre grad enn større kommuner tilstandsrapporten som et grunnlag for vurdering, styring og utvikling  (Rambøll, 2013)
  25. 25. Oppsummert: Skoleeierrollen  Selv om det ikke foreligger en årsak-virkningsammenheng mellom kommunestørrelse og elevenes resultater, er det et faktum at små kommuner oftere enn større kommuner har svake skolefaglige resultater og at de skolefaglige utfordringene for de små skoleeiere derfor ofte er betydelige
  26. 26. KOMMUNEØKONOMI
  27. 27. Kostnadsbilde (Utdanningsdirektoratet, 2008)    Små kommuner bruker mer penger på skolene sine sammenlignet med større kommuner, men forskjellene kan langt på vei forklares med å korrigere for strukturelle forhold som elevtall og bosetningsmønster Hovedbildet som framkommer er at de 20 kommunene med høyest ressursbruk bruker ”mye på det meste” sammenliknet med de 20 kommuner med lavest ressursbruk Kommunene med høyest samlet ressursbruk har f.eks høye lønnsutgifter per elev, høye materiellutgifter, høye skyssutgifter, høye investeringsutgifter, en høy andel elever som mottar spesialundervisning og stor bruk av assistenter
  28. 28. Kostnadsbilde forts.   Folkerike kommuner i sentrale strøk (større byer) har betydelige stordriftsfordeler og bruker 29 % mindre enn landsgjennomsnittet på grunnskolen Folkefattige kommuner med spredt bosetning belastes med høye skysskostnader og smådriftsulemper, og bruker 57 % mer enn landsgjennomsnittet
  29. 29. Skolestruktur   Falch m.fl.(2005) analyserer betydningen av skolestørrelse og elevsammensetning for ressursbruken på skolenivå. Størrelsen på skolene følger av skolestrukturen, som er en kommunal beslutning. De samlede utgiftene til grunnskolen kan betraktes som et resultat av elevsammensetning, valgt skolestruktur, og prioritering av skolesektoren Når elevtallet på en skole har stor betydning for ressursbruken på skolen, er skolestrukturen viktig for kommunens utgifter
  30. 30. Nasjonalt: Hvor mye er det å hente økonomisk på å redusere antall skoler (smådriftsulemper)?   Beregningene indikerer at økning i gjennomsnittlig skolestørrelse til 300 elever, eller nedlegging av 1/3 av dagens grunnskoler, vil redusere ressursbruken med 4 % Dersom antall skoler halveres og gjennomsnittlig skolestørrelse øker til 400 elever, kan ressursbruken reduseres med 6 %
  31. 31. Det meste av stordriftsfordelene synes å være uttømt når elevtallet passerer 300, men ressursbruken avtar også noe for ytterligere økning i skolestørrelsen.
  32. 32. Skolestrukturendringer og kommuneøkonomi Hvordan skal pengesekken fordeles?  Ved strukturendringer, er det da et mål at størrelsen på sekken skal minskes, eller skal innholdet i sekken opprettholdes?  Skolestrukturendringer som innsparingstiltak: Vær i så fall ærlige på det og ikke bruk andre (pedagogiske) argumenter!  Om regnestykket gis en bedriftsøkonomisk eller en samfunnsøkonomisk vinkling, kan det føre til to forskjellige svar! 
  33. 33. TILGANG PÅ KOMPETENT ARBEIDSKRAFT
  34. 34. Framtidig behov for lærere nasjonalt Kilde: SSB, 2012 Beregnet balanse i antall årsverk i 2020 og 2035 Utdanningsgrupper Videreføring av dagens standarder 2020 -9 000 Videreføring av dagens standarder 2035 -13 700 1 200 2 100 1 000 1 000 2 600 3 700 -1 000 4 100 -5 200 -2 100 Allmennlærere Faglærere PPU (UH) PPU (yrke) Førskolelærere Sum
  35. 35. Tilgang på pedagoger    I 44 % av kommunene med under 2500 innbyggere er andelen årsverk utført av lærere uten godkjent utdanning 5 % eller høyere I 25 % av de minste kommunene er andelen årsverk utført av lærere uten godkjent utdanning på 10 prosent eller høyere Særlig sårbarhet ift kompetanse på barn og unge med spesialbehov
  36. 36. LOKALSAMFUNNET NÅ OG I FRAMTIDA
  37. 37. Utdrag fra representativt leserinnlegg i Adressa (feb 2013) «Dårlig kommuneøkonomi fører til nedleggelse av grendeskoler i hele Trøndelag. Dette er dårlig distriktspolitikk og den uskyldige part (eleven) er taperen. Er det barnas feil at kommunepolitikerne ikke forvalter sine ressurser slik at elevene får opprettholde sin nærskole? En nedleggelse av nærskolen fører til fraflytting og tomme hus.»
  38. 38. Skolen i bygda, bygda i skolen  Forskning fra Nordlandsforskning (Solstad 2006) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004) konkluderer med følgende: – Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn; det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen – Små skoler i bygdesamfunn har potensial i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte  Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter
  39. 39. FAKTORER FOR Å LYKKES
  40. 40. Mulighetsrommet (Skolverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004, St.meld. nr. 16 (2006-2007))  De viktigste faktorene ved skoler som lykkes i med å ”løfte” elevene er: – Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn) – Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll – Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem – Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling
  41. 41. Mulighetsrommet forts. – Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner – Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen – De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver – Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv  Disse funnene gjelder uavhengig av skolestørrelse!
  42. 42. Tips     Bruk energi på det dere kan gjøre noe med Skap egenart, bl.a via lokalt læreplanarbeid. «[Kommune]skolen» som merkevare Solid skoleeierkompetanse Strategi for å rekruttere og beholde lærere – – – – – – Tiltrekke Veiledning nyutdannede Kompetanseutviklingsprogram Kollektive kulturer Tilby et fagmiljø Tydelig og ambisiøs skoleeier (politisk og administrativt)
  43. 43. Tips    Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i tjenestetilbudet. Sambrukspotensiale? Jobb forskningsbasert, med utgangspunkt i hva som virker Tenk langsiktig – Langsiktige mål, som resultat av en inkluderende prosess – Hva gagner dagens OG morgendagens lokalsamfunn som helhet? – Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i vårt lokalsamfunn i dag?
  44. 44. Lykke til med videre arbeid!
  45. 45. Kilder Bonesrønning m.fl.: Ressurser og resultater i grunnopplæringen: Forprosjekt. SØF-rapport nr. 04/08  Utdanningsdirektoratet: Små kommuner og skoleeierrollen. Temanotat 2011:1 (med henvisninger til nasjonal og internasjonal forskning)  Tone H. Sollien: Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet. Asplan Viak  Rambøll (2013) Evaluering av årlige tilstandsrapporter, delrapport 2  GSI og Kostra  Skoleporten  Oversendt materiale fra Roan kommune 

×