D5nettkurs.no

1. Navigering
Sjømerker 1 – Dagslys del 1
Den Norske Los bind 1 kapittel 2
http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-
/Merking-av-norskekysten/

2. IALA region A og B

3. Generelt om merking på norskekysten
• Standarden for de norske flytende sjømerker, bøyer og staker, er i dag
i tråd med IALAs maritime bøyesystem, som deler verden inn i to
regioner, A og B. Norge ligger i region A. På grunn av det tøffe klimaet
langs norskekysten har man valgt å sløyfe toppmerkene på de fleste
bøyene og stakene som er blitt satt ut, da disse lett blir ødelagt og
revet bort av vær og vind.
• Kystverket er ansvarlig for merking langs norskekysten
• http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-
/Merking-av-norskekysten/

6. Generelt om navnsetting
• Stake: er en stokk som flyter nesten
rett opp og ned i sjøen
• Bøyestake: er en bøye. På toppen av
bøyen står det en loddrett stang med
et merke på toppen
• Lysbøye er en større bøye med et
trekantet jernstativ på toppen. Oppå
stativet har den et toppmerke. Den
har lys- og ofte lydsignal (klokke eller
lur).

7. Langs leia
• Langs kysten finnes en rekke
forskjellige oppmerkede leier.
Det vil si ruter som er merket
opp for at de skal være enkle å
navigere. Sjømerker er plassert
ut fra at man skal holde seg til
leia.

8. Leias hovedretning:
nordover og innover!
• Vi kjenner til røde og
grønne staker. For å
kunne bruke de korrekt
må vi også kjenne til
begrepet leias
hovedretning.

10. Lateralmerker:
Babordmerket
• Markerer farer på farledens
babord (venstre) side sett i
ledens hovedretning. Det vil
si at dersom vi holder oss i
farleden, må vi alltid passere
disse merkene slik at vi har
dem på skipets babord side.
• Staken har flat topp
• Bøyene har et rektangel som
toppmerke
• Fargen er rød
• Dersom lyssignal er fargen rød
med hvilken som helst karakter
• I kartet er merket markert med
bokstaven R (engelsk: "red" = rød)

11. Lateralmerker:
Styrbordmerket
• Styrbordmerket markerer
farer på farledens
styrbord (høyre) side sett
i farledens hovedretning.
Det vil si at dersom vi vil
holde oss i farleden, må
vi alltid passere disse
merkene slik at vi har
dem på skipets styrbord
side.
• Staken har spiss topp
• Bøyene har en trekant med spissen opp
som toppmerke
• Fargen er grønn
• Dersom lyssignal er fargen grønn med
hvilken som helst karakter
• I kartet er merket markert med bokstaven
G (engelsk: "green" = grønn)

12. Senterledsmerket
• Senterledsmerket markerer midten av farleden og brukes der
denne er så trang, og/eller trafikken så stor at det er
nødvendig å føre motgående trafikk til hver sin side av
farleden. Uansett om vi seiler med eller mot farledens
hovedretning skal vi i utgangspunktet ha slike merker på vår
babord side.
• Staken har flat topp
• Bøyene har en rød kule som toppmerke
• Fargen er rød med hvite langsgående striper
• Dersom lyssignal er fargen hvit med karakteren Iso, Oc eller
LFl(10s)
• I kartet er merket markert med bokstavene RW (engelsk: "red-
white" = rød-hvit)

13. Fra Oslofjorden
© Sue Morgan

14. Frittliggende grunne -
Midtgrunnsmerke
• Staken har flat topp
• Bøyene har to svarte kuler som
toppmerke
• Fargen er tverrstripet svart og rød
• Dersom lyssignal er fargen kvit, og
lyskarakteren Fl(2)
• I kartet er merket markert med
bokstavene BRB (engelsk: "black-red-
black" = svart-rød-svart)

15. Spesialmerker
• Staken har flat topp
• Bøyene har et gult kryss som
toppmerke
• Fargen er gul
• Dersom lyssignal er fargen gul,
og lyskarakteren kan være
hvilken som helst
• I kartet er merket markert med
bokstaven Y (engelsk: "yellow" =
gul)
• Brukt utenfor badestrender og
oppdrettsanlegg

16. Spesialmerker ved
badeplasser
• Oftest ser vi spesialmerker ved badeplasser.
Merkene har 30 meters avstand og danner en
linje som avgrenser badeplassen mot farvannet
utenfor. Fartsgrensen innenfor en avstand av
50 meter fra den merkede linjen er 5 knop. Det
er ikke tillatt å ferdes med båt innenfor
merkene. Dette gjelder alle båttyper, men vi
må gå ut fra at det er tillatt å ro til og fra
stranden i jolle eller robåt.
© Inge Bakke

17. Navigering
Sjømerker 1 – Dagslys del 2
Den Norske Los bind 1 kapittel 2
http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-
/Merking-av-norskekysten/

18. Kardinalmerker
• Det er fire slike merker og de plasseres
i hver sin himmelretning i forhold til
faren. Nordmerket, for eksempel,
plasseres nord for en grunne eller et
område med urent farvann. Et femte
merke, "frittliggende grunne",
plasseres midt på en frittliggende
grunne av relativt liten utstrekning.
• Disse merkene varsler om farer
(grunner, urent farvann) ved å fortelle
oss hvordan det er plassert i forhold til
faren. Vi finner dem langs leden og i
annet trafikkert farvann.
© Reinhard Kraasch

19. Nordmerket
• Staken har spiss topp
• Bøyene har to svarte trekanter med
spissene opp som toppmerke
• Fargen er svart oppe, gul nede
• Dersom lyssignal, er fargen kvit, og
lyskarakteren VQ eller Q
• I kartet er merket markert med
bokstavene BY (engelsk: "black over
yellow" = svart over gul)

20. Østmerket
• Staken har spiss topp
• Bøyene har to svarte trekanter med
spissene fra hverandre som
toppmerke
• Fargen er svart med gult magebelte
• Dersom lyssignal er fargen kvit, og
lyskarakteren VQ(3) 5s eller Q(3) 10s
• I kartet er merket markert med
bokstavene BYB (engelsk: "black-
yellow-black" = svart-gul-svart)

21. Sørmerket
• Staken har flat topp
• Bøyene har to svarte trekanter med
spissene ned som toppmerke
• Fargen er gul oppe, svart nede
• Dersom lyssignal er fargen kvit, og
lyskarakteren VQ(6) LFl 10s eller
Q(6) LFl 15s
• I kartet er merket markert med
bokstavene YB (engelsk: "yellow
over black" = gul over svart)

22. Vestmerket
• Staken har flat topp
• Bøyene har to svarte trekanter med
spissene mot hverandre som
toppmerke
• Fargen er gul med svart magebelte
• Dersom lyssignal er fargen kvit, og
lyskarakteren VQ(9) 10s eller Q(9) 15 s
• I kartet er merket markert med
bokstavene YBY (engelsk: "yellow-
black-yellow" = gul-svart-gul)

23. Dobbeltmerker ved nye farer
• Dersom en ny fare har oppstått,
og det av den grunn må settes ut
et merke som ikke har stått der
før, og heller ikke er avmerket på
sjøkartet, brukes
dobbeltmerking. Det vil si at det
settes ut to merker av samme
type ved siden av hverandre.
• En slik ny fare vil som oftest
være menneskeskapt, for
eksempel et forlist skip.

24. Lateralmerker

25. Kardinalmerker

26. Hurtigbåtmerking
• Den 26. november 1999 forliste
hurtigbåten Sleipner på Store
Bloksen nord for Haugesund.
• 16 mennesker omkom
• Ulykken førte til omfattende
endringer i merkingen langs kysten
• Hurtigbåtmerking: indirekte lys
• Ingen føring for hvordan man
manøvrerer, men skal gi bedre
dybdesyn
Foto: Harald Sætre / Wikipedia

27. Indirekte
belysning

29. Oppsummering
• Hva slags sjømerker har vi?
• Hvordan ser de ut i kartet, hva betyr de, hvordan skal vi manøvrere i
forhold til de?
• Kardinal- og lateralmerker
• http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-
/Merking-av-norskekysten/