F I R E 17609 Aasen, N I F U S T E P

258
-1

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
258
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
13
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

F I R E 17609 Aasen, N I F U S T E P

  1. 1. Presentasjon av rapporten Det nasjonale styringsnivået Intensjoner, forventninger og vurderinger Utdanningsdirektoratets spredningskonferanse Lillestrøm 17. juni 2009
  2. 2. Nye krav til utdanningssektoren <ul><li>Endringer i omgivelsene </li></ul><ul><li>Materielle, sosiale og kulturelle forhold </li></ul><ul><li>Kompleksitet: </li></ul><ul><li>Kunnskapsintensitet </li></ul><ul><li>Kunnskapsmangfold </li></ul><ul><li>Kunnskapsløftet </li></ul><ul><li>Innholdsreform </li></ul><ul><li>Strukturreform </li></ul><ul><li>Styringsreform </li></ul>
  3. 3. Styringen av grunnopplæringen under Kunnskapsløftet
  4. 4. Prosjektet belyser fire hovedproblemstilinger <ul><li>Styringsmodellen </li></ul><ul><li>Rolle- og ansvarsfordeling </li></ul><ul><li>Profesjonsforståelse </li></ul><ul><li>Opplæringspraksis </li></ul>
  5. 6. <ul><li>Styringsreformen : Hva karakteriserer den nye styringsmodellen for grunnopplæringen? </li></ul><ul><li>Rolle- og ansvarsfordeling: Hvordan fungerer den nye styringsmodellens rolle- og ansvarsfordeling mellom nivå og aktører? </li></ul><ul><li>Rapporten belyser følgende underproblemstilling: </li></ul><ul><li> Hvordan er styringsreformen slik den kommer til utrykk på den nasjonale formuleringsarenaen, tolket og operasjonalisert av aktørene det sentrale nasjonale forvaltningsnivået? </li></ul>Rapporten tar utgangspunkt i hovedproblemstilling 1 og 2
  6. 7. <ul><li>Styringsmodellen : Hva karakteriserer den nye styringsmodellen for grunnopplæringen? </li></ul><ul><li>Rolle- og ansvarsfordeling: Hvordan fungerer den nye styringsmodellens rolle- og ansvarsfordeling mellom nivå og aktører? </li></ul><ul><li>Rapporten belyser følgende underproblemstilling: </li></ul><ul><li> Hvordan er styringsreformen slik den kommer til utrykk på den nasjonale formuleringsarenaen, tolket og operasjonalisert av aktørene det sentrale nasjonale forvaltningsnivået? </li></ul>Rapporten tar utgangspunkt i hovedproblemstilling 1 og 2
  7. 8. Krav til nytt system <ul><li>” Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål”. </li></ul><ul><li>Sitat: Statsråd Kristin Clemet (2002). </li></ul>
  8. 9. Styringsreformen som bærebjelken <ul><li>Uten en ny type styring, kan ikke kunnskapsløftet lykkes. </li></ul><ul><li>Bærebjelken i KL som innholds- og strukturreform, slik det kommer til uttrykk i de sentrale reformdokumentene, er en styringsreform som omtales som et systemskifte . </li></ul>
  9. 10. Kunnskapsløftet som styringsreform <ul><li>Reformen skal endre styringsstrukturen i grunnopplæringen ved å styrke det lokale selvstyret (kommunesektoren) og åpne opp for mer fristilling av lokale forvaltningsnivå (skoleeier, skole, lærer). </li></ul>
  10. 11. Styringsreform som virkemiddel <ul><li>Kvalitetsutvikling gjennom nytt styringssystem </li></ul><ul><li>Desentralisert beslutningsmyndighet, ny ansvarsplassering </li></ul><ul><li>Nytt handlingsrom </li></ul><ul><li>Organisasjonsendring, rollefordeling, ansvarsfordeling, rolleutøvelse </li></ul><ul><li>Resultatansvar: Elevenes læringsutbytte </li></ul>
  11. 12. Kunnskapsløftet forstått som systemskifte <ul><li>Klare nasjonale mål, </li></ul><ul><li>Større lokal handlefrihet, desentralisering </li></ul><ul><li>Tydelig ansvarsplassering, </li></ul><ul><li>Kunnskap om resultater, </li></ul><ul><li>Styrking av statlig tilsynsordninger, </li></ul><ul><li>Styrke lærernes og skoleledernes kompetanse </li></ul><ul><li>Et godt støtte- og veiledningsapparat. </li></ul>
  12. 13. Det nye styringsregimet Sentrale elementer <ul><li>Mål- og resultatstyring </li></ul><ul><li>Kunnskapsbasert yrkesutøvelse </li></ul><ul><li>Politikk og profesjon </li></ul><ul><li>Ansvarliggjøring </li></ul>
  13. 14. <ul><li>Ambisjonen om </li></ul><ul><li>økt lokalt </li></ul><ul><li>handlingsrom </li></ul><ul><li>Behovet for sentral styring gjennom tilsyn, kontroll og oppfølging </li></ul>Spenningen mellom det nasjonale og det lokale Lokalt selvstyre Legitime nasjonale, demokratiske styringsbehov av fellesskolen
  14. 15. Er balansen god? <ul><li>Desentralisering </li></ul><ul><li>(lokal beslutningsmyndighet og handlefrihet) </li></ul><ul><li>Støtte </li></ul><ul><li>Fristilling, autonomi </li></ul><ul><li>Læringsprosesser </li></ul><ul><li>Sentralisering (målindikatorer, nasjonale standarder) </li></ul><ul><li>Kontroll </li></ul><ul><li>Revisjons/ tilsyn </li></ul><ul><li>Målbare læringsresultater </li></ul>
  15. 16. Det nye styringsregimet Sentrale elementer <ul><li>Mål- og resultatstyring </li></ul><ul><li>Kunnskapsbasert yrkesutøvelse </li></ul><ul><li>Politikk og profesjon </li></ul><ul><li>Ansvarliggjøring </li></ul>
  16. 17. Kunnskapsbasert pedagogisk virksomhet Er balansen god? <ul><li>Evidence-based practice </li></ul><ul><li>Lineær, top-down modell </li></ul><ul><li>Effektiv intervensjon </li></ul><ul><li>What works </li></ul><ul><li>Forskningsbasert praksis </li></ul><ul><li>Standardiserte forskningsbaserte løsninger </li></ul><ul><li>Practice-based evidence </li></ul><ul><li>Dialogperspektiv / en interaktiv forskningsmodell </li></ul><ul><li>Profesjonell refleksjon </li></ul><ul><li>What and whom it works for </li></ul><ul><li>Forsknngsinformert praksis </li></ul><ul><li>Erfaringsbasert profesjonelt skjønn </li></ul>
  17. 18. Det nye styringsregimet Sentrale elementer <ul><li>Mål- og resultatstyring </li></ul><ul><li>Kunnskapsbasert yrkesutøvelse </li></ul><ul><li>Politikk og profesjon </li></ul><ul><li>Ansvarliggjøring </li></ul>
  18. 19. Politikk og profesjon Er balansen god? <ul><li>Tillit Teknokrati </li></ul><ul><li>Kollektive yrkesnormer, Standardisering, tilsyn, </li></ul><ul><li>frihet og ansvar rapportering og kontroll </li></ul>
  19. 20. Det nye styringsregimet Sentrale elementer <ul><li>Mål- og resultatstyring </li></ul><ul><li>Kunnskapsbasert yrkesutøvelse </li></ul><ul><li>Politikk og profesjon </li></ul><ul><li>Ansvarliggjøring </li></ul>
  20. 21. Ansvarliggjøringsregimer <ul><li>Staten </li></ul>Skoleeier Bruker Lærerprofesjonen
  21. 22. <ul><li>Styringsreformen: Hva karakteriserer den nye styringsmodellen for grunnopplæringen? </li></ul><ul><li>Rolle- og ansvarsfordeling: Hvordan fungerer den nye styringsmodellens rolle- og ansvarsfordeling mellom nivå og aktører? </li></ul><ul><li>Rapporten belyser følgende underproblemstilling: </li></ul><ul><li> Hvordan er styringsreformen slik den kommer til utrykk på den nasjonale formuleringsarenaen, tolket og operasjonalisert av aktørene det sentrale nasjonale forvaltningsnivået? </li></ul>Rapporten tar utgangspunkt i hovedproblemstilling 1 og 2
  22. 23. Kunnskapsløftet som styringsreform <ul><li> KL som styringsreform synes å være svakt forankret på det nasjonale forvaltningsnivået. </li></ul>
  23. 24. Kunnskapsløftet som styringsreform <ul><li>Spenningen mellom lokalt selvstyre og sentral styring forsterkes med St. meld. nr. 31 (2007 – 2008) Kvalitet i skolen. </li></ul><ul><li>Meldingen stiller spørsmål ved desentraliseringen og tar til orde for sterkere sentralisering mht støtte, men også mht styring. </li></ul>
  24. 25. Manglende helhetlig grep på nasjonalt nivå <ul><li>Sentrale aktører på det nasjonale forvaltningsnivået synes å ha en noe uklar oppfatning og vurdering av sammenhengen mellom på den ene siden Kunnskapsløftet som innholds- og strukturreform og på den andre siden Kunnskapsløftet som styringsreform. </li></ul><ul><li>Det er iverksatt en rekke strategier og utviklet tjenester som skal støtte iverksettingen av reformen, og som underliggende etater må forholde seg til. Men de sentrale myndighetene synes ikke å ha tatt et helhetlig grep om Kunnskapsløftet som styringsreform. </li></ul>
  25. 26. Kunnskapsløftet som styringsreform <ul><li>Våre funn så langt tegner et bilde av en sektor preget av uklarhet når det gjelder styringsmodellen og ansvarsplasseringen. </li></ul>
  26. 27. Styringsreformen som bærebjelken i Kunnskapsløftet <ul><li>Er bærebjelken i ferd med å gi etter ? </li></ul>
  27. 28. Kunnskapsløftet som styringsreform <ul><li>Delrapport 2 (september 2009) analyserer Kunnskapsløftet som styringsreform sett fra skoleeier-, skole- og lærebedriftsnivå. </li></ul>
  28. 29. Lenker <ul><li>NIFU STEP </li></ul><ul><li>http://www.nifustep.no/ </li></ul><ul><li>Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling </li></ul><ul><li>http://www.ils.uio.no/ </li></ul>
  1. A particular slide catching your eye?

    Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

×