Successfully reported this slideshow.

Bedre læringsmiljø Langesund - Pål Roland - Den vanskelige videreføringen

690 views

Published on

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Bedre læringsmiljø Langesund - Pål Roland - Den vanskelige videreføringen

  1. 1. Videreføring Den vanskelige videreføringen
  2. 2. Systematisk arbeid mot mobbing • Program • Skippertak • Vansker med bærekraftig effekt • Mange skoler har vansker med implementering av program (Greenberg et al 2005, Domitrowich et al 2008)) • ”Svake skoler” trenger dette arbeidet mest. Disse får det i liten grad til.
  3. 3. Sustainability – opprettholde, bærekraftig forlenge, videreføre. • ”Change in education is easy to propose, hard to implement, and extraordinarily difficult to sustain” • Hargreaves og Fink, 2006 Odda skolen –Zero - meget gode resultater- programmet godt implementert – eierforhold – rektornettverk som framstår kollektivt- en kommune som fronter – foreldregrupper involvert. Har gode forutsetninger for videreføring. Skien skolen- fronter endringen sentralt, tydelige mål, dyktige på implementeringen, kompetanseheving.
  4. 4. En modell som kontekst (Fullan, 2007) • Clarity • Need • Complexity • Practicaly • God videreføring er avhengig av god implementering.
  5. 5. Et suksess case (Ertesvåg et al 2009) • Respektprogrammet • Følger implementeringsprosessen to år etter programtiden er ferdig. • Tre skoler har enten bevisst avsluttet programarbeidet, eller arbeidet har gradvis avtatt. • En skole er preget av balkanisering. • En skole vedtatt å avslutte programmet. • En skole opprettholder arbeidet.
  6. 6. Karakteristikk 1 • Arbeidet frontes høyt i ledergruppa ”Sustainable improvement depends on sustainable leadership” Hargreaves and Fink, 2006. • De har opplevd en mestring • Stor grad av kollektiv lojalitet- hvordan bygge slike kulturer? ”Det sitter i ryggmargen” ”Det sitter i veggene” • Nyansatte får systematisk opplæring
  7. 7. Karakteristikk 2 • Holdning: Hvordan kan vi utvikle videre det vi har lært i programarbeidet? • Holdningen er innovativ • Skolen har arbeidet mye med implementeringsprosessen • Prinsippene i programmet er tatt inn i skolens kjernevirksomhet • God kollektiv ”self efficacy” Jfr Leithwood og Beatty 2008)
  8. 8. Organisasjonsutvikling • Skolene må utvikle egen organisasjon for å kunne forbedre programarbeidet (Ertesvåg og Roland, 2007) • Et annet kunnskapsbehov: håndtering av endringsprosesser. • Lærere er sentrale endringsagenter i skolen. De har liten kunnskap om endring. (Fullan, 2003)
  9. 9. Revitalisere og forbedre antimobbeprogram • Problemløsingsmetoden – hvordan øke ”påtrykket”. Sakene må ikke dra ut i tid. Mer forskning på problemløsingsmetoden.. • Saker som rapporteres må registreres hos skoleeier. • Skoleeier tettere på skolene – etterspør. • Mer forskning på oppfølging av mobbeoffer og mobber i et langsiktig perspektiv. Hva skjer etter problemløsingsmetoden?
  10. 10. Mer forskning på nyere former for mobbing • Digital mobbing • Mer skjult – fjernt fra voksnes kontroll • ”Aronson, 2005” Begrepet ”Overkill” • Mobbeprogrammene må fornyes.
  11. 11. Mobber og mobbeoffer • Hva må de lære i et langt perspektiv? • K Dodge (1991) sier at barn og unge med en proaktiv aggresjonsproblematikk kan tenkes å ”kanaliseres” over til positiv lederstil? ”Outcome” når de gjør positive ting.. • Tremblay et al 2010 aggresjon må avlæres tidlig. • Kopling mellom antimobbearbeid og tidlig intervensjon.
  12. 12. Mobbeoffer • Fokus på selvhevdelse • Utestengt over tid – hvordan koples til jevnaldersosialiseringen. Det å vokse inn i et fellesskap.
  13. 13. Suksessfaktoren • En sentral drivkraft bak mobbing ser ut til å være opplevd belønning, sosial gevinst, et utbytte. Proaktiv aggresjon (Roland og Idsøe, 2001,Vitaro og Brendgen 2005) • Et viktig spørsmål blir hvordan vi ødelegger denne suksessfaktoren???

×