Morgendagens mobilitet, Jon Kristiansen Regiondirektør Vegsikringskonferansen 2018
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•86 views
Morgendagens mobilitet Jon Kristiansen, regiondirektør for NHO Innlandet
Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Morgendagens mobilitet, Jon Kristiansen Regiondirektør Vegsikringskonferansen 2018
Similar to Morgendagens mobilitet, Jon Kristiansen Regiondirektør Vegsikringskonferansen 2018 (20)
More from TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
More from TSF - Trafikksikkerhetsforeningen (20)
Morgendagens mobilitet, Jon Kristiansen Regiondirektør Vegsikringskonferansen 2018
- 1. Morgendagens mobilitet 5. september 2018 Jon Kristiansen, Regiondirektør i NHO https://www.facebook.com/SorOdal.kommune/videos/1875381355859202/
- 2. Grønn næring Reiseliv og opplevelser i verdensklasse Industri og avansert teknologi 16.09.2018 3 Innlandets bidrag til bærekraftig vekst og utvikling Samarbeide – Innovasjon - Infrastruktur – Kompetanse – Kapital
- 3. Langsiktig arbeid over mange år gir resultater 4 Betydelig løft i investeringer Økt fokus på drift og vedlikehold Større fokus på bo-og arbeidsmarkedsregioner Kollektivtransport Viktige reformer (Jernbanereform og Nye Veier)
- 4. Fremtidens mobilitet – mangfoldig, grønn og autonom
- 5. Digitale trender påvirker hele transportsektoren Digitalisering og morgendagens mobilitet 1. Endrede mobilitetsbehov 2. Digitalisering av kjøretøy 3. Nye forretnings- modeller 7. Smart styring av trafikksystemet 4. Endret kunde- interaksjon 5. Endret planlegging og utbygging av infrastruktur 6. Endret drift og vedlikehold av infrastruktur 8. Endrede politiske prioriteringer
- 6. Lansering av selvkjørende modeller Digitalisering og morgendagens mobilitet 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Nivå 4 i visse byer i 2021 Nivå 4 og 5 i bytrafikk på begynnelsen av 2020-tallet Selvkjørende biler i bytrafikk i 2030 Nivå 5 i 2030 Nivå 3, og muligens 4- 5, i 2021 Førerløs bilpark i 2030 Selvkjørende biler på motorvei i 2018 Selvkjørende biler på motorvei i 2020 Selvkjørende biler på motorvei i 2021 Storskala bruk av førerløse lastebiler i 2027 SAE-nivå Early rider program i 2017 Nivå 4 i 2019 Nivå 4- funksjoner i 2018 Selvkjørende i visse situasjoner, men kan trenge inngripen Helt førerløse i begrensede omgivelser Helt førerløse kjøretøy Personbiler Lastebiler
- 7. Autonome kjøretøy gir gevinster, men det finnes barrierer Digitalisering og morgendagens mobilitet Barrierer • Forbrukervegring • Finansielle barrierer • Utvidet juridisk ansvar for leverandører vil tilsi et høyere prispåslag • Manglende internasjonal koordinering av standarder og lovverk Drivere • Økt trafikksikkerhet • Økende mangel på sjåfører for busser og lastebiler • Økt produktivitet • Redusert trafikkø • Fallende teknologikostnader • Økt mobilitet
- 8. Implementering av autonomi – 2030 eller 2075? 9 Digitalisering og morgendagens mobilitet I 2030 er 95% selvkjørende, elbiler som tilbys i delingstjenester • Konservativ framskrivning • Lang tid å bytte ut bilpark senker hastighet på innfasing • Regulering er et hinder • Alle opptrer økonomisk rasjonelt • Tradisjonelle biler blir vraket • «Alle» velger bildeling • Kollektivandelen går ned
- 9. Teknologi for autonom styring utvikles også i maritim sektor, luftfart og skinnebasert transport Maritim sektor Lufttransport Togtransport • Droner: • Testprosjekter som bruk i leveringstjeneste, men kommersielle utsikter er usikre • Selvkjørende lufttaxier for privatpersoner • Testprosjekter for bruk pågår (Airbus og Uber) • Førerløse passasjerfly • Boeing forsker på muligheter for bruk av på lang sikt (2025) • Første testing planlagt for 2018 • Norge: • verdens første selvkjørende containerskip • verdens første testarena for førerløse skip i Trondheimsfjorden • Førerløse og ubemannede skip vil først benyttes i kysttransport • I Norge kan det tas i bruk i sivil transport om 2-3 år gitt at regelverket åpner for det • Førerløse skip som krysser kontinenter ligger lenger frem i tid • Det kan ta et tiår å få plass internasjonalt regelverk • Vedlikehold blir mer utfordrende • Førerløse T-baner • Godt utbredt i Europa, Amerika og Asia • Oslo planlegger delautomatiserte T-baner i 2024 • Selvkjørende langdistansetog • Rio Tinto gjennomførte verdens første testtur med et langdistanse godstog i 2017 • Selvkjørende tog • Virtuelle skinner i Kina fra 2018 (ART-prosjektet) Yara Birkeland ferdig i 2020 Airbus’ Vahana test i 2018 Rio Tinto testet i 2017 Digitalisering og morgendagens mobilitet
- 11. 12
- 12. Norske muligheter er best med utgangspunkt i sterke klynger Næringsutvikling og morgendagens mobilitet Utvikling av ferje og skipsløsninger til transportsektoren Utvikling av nye energiforsyningsløsninger Produksjon av drivstoff Utvikling av nye digitale styringssystemer Nisjeoppdrag for rådgivere og arkitekter og noen grad for entreprenører
- 13. CO2-fond for næringslivets transporter
- 14. Store klimaambisjoner i Jeløya-plattformen og nasjonal transportplan • Halvering av klimagassutslipp fra transport innen 2030
- 15. 17
- 16. 18 Status i dag
- 17. 19 Statsminister Erna Solberg på NHOs årskonferanse 2017 – Made in Norway "Jeg vil gjerne invitere næringslivet med på et samarbeid for å utforme CO2-fondet slik at vi når klimamålene og samtidig klarer å skape verdier og jobber fremover."
- 18. 20
- 19. Dette kan vi tilby med vår CO2-fondmodell Forpliktelse til utslippskutt Mobilisering i næringslivet Utrulling av klimaløsninger Handlingsrom og fleksible støtteordninger Styrket konkurransekraft Private arbeidsplasser 22 Slik vil et CO2-fond kutte utslipp i transportsektoren
- 20. Deltakere - bred allianse ønsker CO2-fond 23
- 21. Takk for oppmerksomheten Jon Kristiansen 5. september 2018
Editor's Notes
- Utgangspunkt: Perspektivmeldingen slår fast at vi står overfor flere krevende omstillinger i tiårene som kommer. For å lykkes må det skapes flere arbeidsplasser i privat sektor, samtidig som produktiviteten i samfunnet må øke. God og effektiv mobilitet er sentralt trekk for et attraktivt og velfungerende samfunn og et konkurransedyktig næringsliv. Hvordan skal vi utløse innovasjons- og omstillingsevnen noe som er drivkraft for nye løsninger og næringsutvikling Det er en ny tid når det gjelder utvikling av smarte, effektive og grønne mobilitetsløsninger. Kombinasjonen av en rivende teknologisk utvikling, tøffe krav til klimagassreduksjoner og forventet vekst i transportbehov vil være viktige drivkrefter som vil prege transportsektoren: Hva er behovet for utbygging av infrastruktur, hvilke muligheter åpner seg for ny næringsutvikling, hvordan endres transportsystemet og hvilke barrierer må overvinnes?
- KSL Kort om NHO er: Autonome landsforeninger. Kan gi utrykk i forskjellig standpunkt. Eks. innleiesaken. Stort regionapparat, står til disposisjon.
- Næringslivet i Innlandet har mye å være stolte av og har store muligheter framover. Naturgitte forutsetninger og forutsetninger som vi har opparbeidet oss. Grønn næring Tenker blant annet på bionæringen og verdiskapning basert på fornybare ressurser – Hvor Innlandet har naturgitte forutsetninger og kan ta en nasjonal posisjon. Meget god biostrategi, Norwegian wood, Heiner, mange småklynger/samasrbeide Vinterprodukter i verdensklasse Vi har vinterprodukter i verdensklasse. Tenker på destinasjonene, Alpin og langrenn + fjellområdene våre. Selvsagt gode på sommeren også – har selvsagt ikke glemt det Industri og teknologi Framtidsretta Industri, forskning- og teknologimiljøene på Raufoss/Gjøvik – vi er dyktige på robotisering og mekanisk teknologi. NCE-klynge 10 miliarder, Total defence: 6,5 milliarder/3.000 ansatte. Kan doble sin omsetning/verdiskapning om vi spiller kortene riktig. Tyskerne, ubåt, ta produksjon hjem, sette i gang prosjektene – sikrer retning og holder kompetansen oppe. Ikke la Kongsberg og Buskerud ta alt dette… Byggebransjen Tenker på alle de dyktige entreprenørselskapene i Innlandet. Det er dom som skal bygge for satsingen vår. Handel og kontor Drive god service og handel overfor alle våre turister. En del av den utvidede turistnæringa vår Vi trenger alle deler av næringslivet, men også noen som går foran og leder vei. Og, så handler det om å bli bedre kjent med hverandre. Samarbeide mer Vi har mange små bedrifter – og vi må jobbe mer sammen. Vite hva andre gjør – innenfor fagområdene. Villig til å dele med hverandre – sjøl om det er litt skummelt. Se f.eks på hvordan renovasjonsbedriftene i Innlandet samarbeider. Et stor felles befolkningsgrunnlag gir mulighet til stordrift og avsetning på det som skapes. Viktig å tenke klynge – gir felles kraft. NCE, Total Defence, Heidner, Norwegian wood, katapult osv. Riktig utdanning Svært viktig at ungdommen tar riktig utdanning til morgendagens jobber. Her i Innlandet trenger vi blant annet flere med yrkesfag og fagutdanning. 6 av 10 melder melder at de ikke får den kompetansen de trenger. Men, vi trenger også å utdanne til jobber som ikke finnes i dag. Da trenger vi evne til å bruke kunnskap på nye områder og evne til å tilegne seg nye ferdigheter/kunnskap. Ser fram til et bredt samarbeide med utdanningsinstitusjonene og politikerne for å lykkes med dette. Infrastruktur Det legges godt til rette med viktig infrastruktur nå. Tenker på vei og jernbane, samt den storstilte utbyggingen av høyhastighets bredbånd. Her er det viktig at alle gode krefter i Innlandet følger opp at vi kommer raskest mulig i mål. Tempo Tempo. Sykehus, bredbånd og vei. Hvordan er våre prioriteringer her? Kapital Innlandet har sin andel av prosjektene i Innovasjon Norge, men bare 5% av tilskuddene. Vi trenger risikokapital til gode prosjekter – hentet lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvordan få til dette?
- NHO har sammen med LF og Reg-apparatet utviklet posisjoner over lang tid En rekke dokumenter er laget – felles innspill Rammene har økt NHO fellesskapet snakker med samlet røst
- En velfungerende økonomi er avhengig av god mobilitet Folk må på jobb, og varer må til marked så raskt og effektivt som mulig. Er mobiliteten god, vil også samfunnet tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og stimulere nye investeringer i næringslivet Trender som påvirker morgendagens mobilitet: - Befolkningsvekst og velstandsutvikling innebærer høyere etterspørsel etter transportløsninger og nye mobilitetsløsninger Klimautfordringene innebærer at utslippene skal ned i alle sektorer Digitalisering og tenknologi skaper nye muligheter for smart mobilitet innen alle transportsegmenter
- Digitaliseringen av transportsektoren har startet og det er sannsynlig at transportsystemet og bruken av det vil endre seg raskt Digitalisering gir muligheter for effektivitet og kostnadsbesparelser Teknologiutviklingen øker sikkerheten i transportsystemene Automasjon i transportmidler innbefatter både kjøretøy på vei, skinner. Maritimt og i luften
- Nivå 3-biler lanseres i perioden 2018-2021. implementeringen av biler på nivå 4/5 avhenger både av reguleringer, infrastruktur og teknologiutvikling https://www.techemergence.com/self-driving-car-timeline-themselves-top-11-automakers/
- Drivere Opptil 94 % av trafikkulykker skyldes menneskelig svikt Barrierer - Forkjærlighet for kjøreopplevelsen og følelsen av frihet og kontroll - Frykt for egen og andres sikkerhet - Kostnadsnivå for nødvendig teknologi er foreløpig svært høyt fordi markedet er i en tidlig fase
- Hvor raskt denne utviklingen går er usikker. Sikkert er det at de er underveis og at de på enkelt områder vil gå raskere enn vi forventer, mens arnde områder vil ta mer tid Mange av oss har allerede biler med betydelig "selvkjørende" egenskaper. Prosjekter testes ut i en rekke land både på vei, bane og på sjø.
- Her står det du trenger i foilen
- Samferdselsinvesteringer virker på mange måter For det første gir det direkte virkninger gjennom redusert reisetid og bedre fremkommelighet For det andre via kryssløpsvirkninger ved at prosjektet etterspør varer og tjenester fra underleverandører som igjen etterspør andre underleverandører Konsumvirkninger kommer at dette gir økte inntekter fra folk som etterspør varer og tjenester og dermed gir skatteinntekter I tillegg har vi det som kalles mer-nytte
- Digitalisering vil påvirke nær sagt alle industrier og samfunnsfunksjoner og vil ha implikasjoner for transpotmarkedet Infrastruktur Nye drivstoff vil stille nye krav til infrastruktur, digitalisering gir muligheter for smartere infrastrukturløsninger( eks. havner- container, induktiv lading, biodrivstof anlegg) Produksjon av kjøretøy Voldsom vekst i antall elektriske biler – nye muligheter for ladeinfrastruktur, batteriproduksjon. Jobber også med elektriske skip – behov for ny ladeinfrastruktur i havner. Elektrisek fly jobbes det også med. Drivstoff Hydrogen ses på som et godt alternativ, særlig der batteri gir for kort rekkevidde(særlig stor/tunge kjøretøy), fremvekst av hydrogentog og skip Biodrivstoff LNG – økende antall skip ( 2015 var det 57 skip) ser for seg over 1000 stk en gang på 2020-tallet) Transporttjenester Selvkjørende kjøretøy vil kunne åpne for nye forretningsmodeller (bruk før og etter primærbruken). Utvikling av delingsøkonomi, der vi går fra å eie til å leie Kan gi kostnadseffektive alternativer på sikt (eks: førerløse T-baner -
- - Analysen peker på noen områder som de mener peker seg ut som områder som kan gi grunnlag for vekst
- Klimaforpliktelse 2030 – transport peker seg ut 2/3 av transportutslippene fra næringslivets transporter NTP legger stor vekt på å stimulere taktskiftet for hurtigere innfasing av ny teknologi Innen 2030 skal: Nye tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy Varedistribusjonen i de største bysentra skal tilnærmet være nullutslipp. 40 pst. av alle skip i nærskipsfart skal bruke biodrivstoff eller være null- og lavutslippskjøretøy. 30 pst. bærekraftig biodrivstoff i luftfart Alle nye riksvegferjer benytter lav- eller nullutslippsløsninger.