Håvard Austvik Drift og vedlikehold Vegsikringskonferansen 2024
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•13 views
Drift og Vedlikehold inn i NTP og med status Håvard Austvik, Strategisk rådgiver for Drift og vedlikehold i Statens vegvesen
Recommended
Recommended
More Related Content
More from TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
More from TSF - Trafikksikkerhetsforeningen (20)
Håvard Austvik Drift og vedlikehold Vegsikringskonferansen 2024
- 1. Drift og vedlikehold i Nasjonal transportplan 2025-2036 seniorrådgiver Håvard Austvik, Statens vegvesen Drift og vedlikehold Vegsikringskonferansen 7. februar 2024
- 3. De viktige driftsoppgavene Foto: Presis vegdrift/Statens vegvesen Foto: Bård Asle Nordbø/Statens vegvesen Foto: Bård Asle Nordbø/Statens vegvesen Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Foto: Bård Asle Nordbø/Statens vegvesen
- 5. ● Forsterkning av veikropp ● Drenering og skifte av stikkrenner ● Skredsikringstiltak ● Utbedring av sideterreng ● Asfaltering ● Nye rekkverk ● Mer trafikksikre løsninger RNB-midlere ga stor forskjell Masseutskifting og armering av 290 meter veg på rv. 7 på Bårnås på Ringerike. 7600 meter nytt rekkverk på E75 mellom Varangerbotn og Vadsø. Utbedring av kryss for å bedre sikten på E39 mellom Sande og Førde.
- 6. Hvordan tar vi vare på det vi har?
- 7. Vi vil være i forkant av bølgetoppen Hva skal til for å redusere vedlikeholdsetterslepet? 1. Vedlikeholdsbudsjett for å unngå nytt vedlikeholdsetterslep 2. Investere for reduksjon av eksisterende vedlikeholdsetterslep 3. Forutsigbarhet i rammene til drift og vedlikehold over flere år MOTIV til vedlikehold Dekke kostnader i driftskontrakter Resten til investering Total ramme
- 8. Vi kan ikke investere oss til nullvisjonen
- 9. Leonardo.ai 4. januar 2024: 148 skader – hvorav 99 er ferdig utbedret og 24 pågår Status etter «Hans»
- 10. Lærdom fra Hans: Vi kan ikke investere oss ut av utfordringene
- 11. Prisen for å utsette
- 12. Utsatt vedlikehold gir økt klimagassutslipp 4 - 8 % av utslipp fra ny bru
- 13. Manglende vedlikehold gir ulemper for trafikantene
- 14. Innspill fra Statens vegvesen til Nasjonal transportplan 2025-2036 MOTIV til vedlikehold Dekke kostnader i driftskontrakter Resten til investering Total ramme
Editor's Notes
- Bildet er fra riksveg 7 Bårnås hvor det gjennomføres masseutskifting og armering av 290 meter veg ved hjelp av RNB-midler høsten 2023.
- Drift Holde vegen åpen og trafikksikker i dag. Typisk: Brøyting, strøing, veglys, nødnett, tunnelvask, skilt, vegmerking, kantslått, grønt, ferje SB: Post 22, post 72 ferje, 29 (drift OPS-strekninger) Vedlikehold Holde vegen åpen og trafikksikker i morgen – ved å opprettholde eller gjenopprette vegnettets funksjon. Korrektivt – Utføres (akutt eller utsatt) etter at feil er funnet for å gjenopprette funksjon. Planlagt – Forebyggende for å vurdere/minske degradering og risiko for svikt. Gjennomføres primært tilstandsbasert (etter vurdering av fysisk tilstand og analyse), sekundært periodisk (basert på tidsintervaller/bruk) og prediktivt (prognose) for utvalgte objekter/kritiske systemer. Planlagt – Forebyggende for å vurdere/minske degradering og risiko for svikt. Typisk: Asfaltering, rekkverk, grøfter, stikkrenner, støttemurer, skredsikringsanlegg, fjellskjæringer, tunnelutstyr, bru (eks. maling) SB: Post 22 Utbedring og fornying Sikre at vegen oppfyller sin funksjon også i overmorgen - øke vegens levetid eller gi bedre funksjonalitet. Oppgradering til dagens standard/krav eller ny funksjonalitet. Typisk: vegbredde, vegkropp, bæreevne, sideterrengstiltak (fjerne stein, trær, sikthindringer), kurvatur, kryss, tyngre bruvedlikehold (eks. katodisk beskyttelse), ferjekaier, tyngre tunnelvedlikehold (utskifting vifter, bergsikring, portaler), tunneloppgradering (hører organisatorisk til Utbyggingsdivisjonen), miljøkrav etter forskrift (støyskjerming, fiskevandring) SB: Post 30 Investeringer Bygging av ny veg. Utbyggingsdivisjonen har ansvar for porteføljen av store prosjekter. DoV har normalt ansvar for investeringer på opptil 200 mill. Typisk: Utbedringsstrekninger, vegomlegging, g/s-veg, nye bruer, skredsikringstiltak SB: Post 30. (skredposten post 31?) Gjennomføringsplan 2022–2027 | Statens vegvesen
- Eksempler på tiltak som er gjennomført for RNB-midler i høst. PM 19/10 Revidert nasjonalbudsjett: Kommer i mål med 135 mill. kr til ekstra vedlikeholdstiltak i Innlandet og øvre Viken | Statens vegvesen (ntb.no)
- Eldrebølgen kommer! Hovedbudskapet Vi har en eldrebølge av bruer (ca. 20 % av bruarealet over 50 år og ca. 40 % mellom 30 og 50 år) Gode driftstiltak vil kunne utsette vedlikehold!! Krever økt bevilgning til driftskonktrakter, men sparer ved økt vedlikeholdsintervall. Hvordan ta igjen det etterslepet vi har på brumassen Har 1330 konstruksjoner som er bygd etter forskriftslast 2/58 og eldre som trenger tyngre vedlikehold eller som må bygges ny. Grovt estimat 20-50 mrd. Har 910 bruer som er bygd etter forskriftslast 1969 eller nyere som har skader med prioritet 8 og opp som trenger vedlikehold. Grovt estimat 3-9 mrd Det må på plass ett bruprogram Bygd de siste årene(OPS- selskapet og SVV) 2020 30 konstruksjoner, 2021 31 konstruksjoner, 2022 38 konstruksjoner For å ta igjen etterslepet så må produksjonen (tyngre vedlikehold/nybygg) opp i en 100-200 konstruksjoner pr år over en periode på 10-15 år. For å håndtere dette så må det sees på: Kapasitet internt Økonomiske rammer Kapasitet i markedet Standardiseringer
- Bjørn Må ha jevn produksjon for å utnytte ressursene best og unngå kamelpukler i budsjettet.
- Forhold ved veien medvirker til om lag 30 dødsulykker i året (2017-2021)
- Bjørn
- Skadeprioritet = skadegrad x konsekvens av skade. For en skade, settes begge faktorene (høyresiden) av produktet (utfra inspeksjoner) til 1 til 4. Produktet kan dermed ha verdier fra 1 til 16, Av og til fokuseres det kun på den ene av de to faktorene, dvs. grad eller konsekvens (hvor 4 er høyeste verdi som nevnt). Tror ikke det er noen formell betegnelse assosiert med disse tallverdiene… (det var vel det du lurte på?) Som du ser nedenfor (bildet) er det i tillegg for hver skade angitt en skadebeskrivende bokstav, hvor man vel kan si at B(ærevne) og deretter T(rafikksikkerhet) er de alvorligste. Se illustrasjonen utenfor kanten til høyre.
- Eksempel: E10 Gimsøystraumen bru. Antas å kunne overføres til andre, lignende store bruer. Sammendrag fra rapport: I notatet estimeres og diskuteres klimagassutslipp ved brurehabilitering med katodisk beskyttelse og ved nybygging av bruer. Utslippene sammenlignes på basis av ei eksempelbru, her Gimsøystraumen bru. Resultatene viser at både i et klimaperspektiv og med tanke på kostnader er rehabilitering det klart beste alternativet for eksempelbrua. Både kostnader og klimagassutslippene for rehabilitering ligger på et nivå mellom 4-8 % av nybyggingsverdiene. Estimatet antas å være gjeldene også for andre lignende store bruer i Norge. Selv om klimagassutslipp for bygging per kvadratmeter bruareal er mindre for mindre bruer, ligger det fortsatt betydelig over utslippene som kan forventes ved installasjon av katodisk beskyttelse, og det samme gjelder kostnader. Sammenligningen viser at i et samfunnsperspektiv er rehabilitering av betongbruer svært lønnsomt både med tanke på kostnader og klimagassutslipp. Riktignok er ikke den eventuelle samfunnsnytten ved nybygg tatt med i betraktningen. For eksempel kan utvidet bredde på ei bru eller et mer lønnsomt trasevalg føre til besparelser i kjøretid og bedre framkommelighet. Likevel er besparelsen ved rehabilitering, både i kostnader og utslipp, såpass betydelig at det må veie tungt i eventuelle analyser. -------- Ca. 42 km med bru som er eldre enn 50 år. Forskriftslast 2/58. Grovt estimat for nybygg av H2 bru settes til 1 million pr. lm. Grovt estimat for oppgradering/vedlikehold kan settes til 10% av nybyggskostnader. Det er ikke medtatt veg i noen av alternativene Nøyaktighet sette til +- 40%. Rigg og Mva. er med. Ny veglinje antar at brulengden øker med 10%. Senario 1 Antar 100 % nybygg i dagens veglinje utgjør 42 milliarder (25- 59) Senario 2 Antar 80% nybygg i dagens veglinje utgjør 34 milliarder 20% vedlikehold/oppgradering 10 milliarder*10 1 milliarder Senario 2 35 milliarder (21- 49) Senario 3 Antar 100% nybygg i ny veglinje, antar at brulengden i snitt øker med 10% 42 km *1,1 = 46 km 46 milliarder (28 – 64) Senario Antar 80 % nybygg i ny veglinje 37 milliarder 20 % vedlikehold/oppgradering 10 milliarder * 10 % 1 milliarder Senario 4 38 milliarder ( 23 – 53)
- Badderen bru