ITS Norway - Smart teknologi mot 2025 - 04.03.16Bymiljoetaten
Presentasjon av smart teknologi mot 2025. Tema: ITS Norge og trender, selvkjørende biler og utnyttelse av vegkapasitet, og kjøre sammen - dele eller låne bil - er det fremtiden?
Sykkelseminar 12/1-2017: Kollektivholdeplasser, kollektivgater og sykkeltilre...Bymiljoetaten
Hvilke løsninger gir minst konflikt når plassen er begrenset? Utfordringer i prioritering av høyt prioriterte trafikanter rundt holdeplasser og kollektivgater med eksempler og referanse til Oslo-standarden.
ITS Norway - Smart teknologi mot 2025 - 04.03.16Bymiljoetaten
Presentasjon av smart teknologi mot 2025. Tema: ITS Norge og trender, selvkjørende biler og utnyttelse av vegkapasitet, og kjøre sammen - dele eller låne bil - er det fremtiden?
Sykkelseminar 12/1-2017: Kollektivholdeplasser, kollektivgater og sykkeltilre...Bymiljoetaten
Hvilke løsninger gir minst konflikt når plassen er begrenset? Utfordringer i prioritering av høyt prioriterte trafikanter rundt holdeplasser og kollektivgater med eksempler og referanse til Oslo-standarden.
P-database - et digitalt verktøy i byutvikling - 03.03.16Bymiljoetaten
The document discusses P-DATABASE, a digital tool for urban development that contains a database of parking regulations in the pilot area of Grünerløkka in Oslo. The database is built upon traffic sign regulations, road traffic laws, and street design standards, and contains categories of parking such as paid parking, electric vehicle parking, and time-limited parking. It can be used for mapping, investigations, and identifying discrepancies between regulations and conditions on the street, and has potential for integration with sensor technology.
KS KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren) ble opprettet av KS i mai 2012, og skal gå ut 2015. Et sentralt fokusområde er å jobbe med tiltak som kan bidra til å øke den digitale kompetansen i sektoren. Bruk av moderne teknologi inngår som en av de viktigste verktøykassene for å få dette til og programmet lanserer medio 2014 en ny arena for kunnskapsdeling og komeptanseutvikling.
Foredraget belyser hvordan KS KommIT jobber med dette og gir spesielt innspill på hvordan moderne kommunikasjonsteknologi - og da i særlig grad video - vil kunne øke brukeropplevelsen og motivere til raskere, smartere og bedre læring.
P-database - et digitalt verktøy i byutvikling - 03.03.16Bymiljoetaten
The document discusses P-DATABASE, a digital tool for urban development that contains a database of parking regulations in the pilot area of Grünerløkka in Oslo. The database is built upon traffic sign regulations, road traffic laws, and street design standards, and contains categories of parking such as paid parking, electric vehicle parking, and time-limited parking. It can be used for mapping, investigations, and identifying discrepancies between regulations and conditions on the street, and has potential for integration with sensor technology.
KS KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren) ble opprettet av KS i mai 2012, og skal gå ut 2015. Et sentralt fokusområde er å jobbe med tiltak som kan bidra til å øke den digitale kompetansen i sektoren. Bruk av moderne teknologi inngår som en av de viktigste verktøykassene for å få dette til og programmet lanserer medio 2014 en ny arena for kunnskapsdeling og komeptanseutvikling.
Foredraget belyser hvordan KS KommIT jobber med dette og gir spesielt innspill på hvordan moderne kommunikasjonsteknologi - og da i særlig grad video - vil kunne øke brukeropplevelsen og motivere til raskere, smartere og bedre læring.
Forskning for innovasjon i offentlig sektor, Innovation @altinn 11.9.2013Trond Knudsen
Research for innovation in government and the public sector - An overview of support strategy a nd plans from the Research Council of Norway. (In Norwegian.)
Software 2017: Tjenesteplattform som del av digitaliseringsstrategien i Oslo ...Steinar Skagemo
(Last ned som ppt for å få manus til hvert lysark.) Byrådet har store ambisjoner for digitaliseringen av kommunen. En tjenesteplattform skal sikre at de digitale løsningene gir innbyggerne helhetlige og effektive tjenester og at den informasjon som kommunen allerede har blir gjenbrukt. Ved å koble plattformen til fellesløsninger (FIKS, Altinn, Id-porten, grunndata) vil kommunen kunne lansere raskere. Plattformen vil bygge videre på kommunens ITAS.
Bidragsytere: Per Kjetil Grotnes, Trine Lind, Jan Henrik Gundelsby, Arne Berner, Kristin Hallandvik, m.fl.
Fra frokostseminar hos Creuna om mobilitet og mobile løsninger. Hvordan finner du ut hva du bør lage, hvordan du lager det og hva du bør tenke på i produksjonsprosessen som produkteier eller tjenesteleverandør
"Bruk og del" - hvordan kan kommunene benytte Altinn til digital tjenesteutvi...Håvard Wiik
Erfaringer med bruk av Altinn som plattform til digital tjenesteutvikling. Hvordan kan kommunene gjenbruke løsninger seg i mellom?
Av Lisbet Nederberg og Håvard Wiik, Skedsmo kommune
eKommunekonferansen, Bergen, 22.9.2016.
Presentert på NONA13 i Oslo, 5. juni 2013. Se hva norske netthoder mener om brukerbetaling, forholdet mellom nett og papir, strategier for sosiale medier - og hvilke partier de stemmer på. Viser flere forskjeller mellom toppledere og netthoder.
Similar to Parkering som sentralt virkemiddel i byutvikling (pilot) - 03.03.16 (20)
Kampanjekommunikasjon - Social Media Days 2018Bymiljoetaten
Presentasjon som viser hvordan Bymiljøetaten jobber med Kampanjekommunikasjon - mål, innholdsproduksjon, kanalvalg, samarbeid, evaluering og hva kampanjen kostet. Og ikke minst viser vi hvor viktig dialogen i sosiale kanaler er - et viktig omdømmegrep!
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Bymiljoetaten
Folkehøyskolene. Foredrag som viser Bymiljøetatens jobb i sosiale kanaler. Vi viser eksempler, ulike kommunikasjonsvirkemidler vi benytter, mål vi har satt oss, hvordan vi evaluerer vårt arbeid, samt dialogen.
Turveiene har vokst seg fram i takt med byens
vekst. Flere av dem har vært ferdselsårer
i mange hundre år og er en uløselig del av
byens infrastruktur. Turveiene binder sammen
fjorden og Marka og er kjernen i byens blågrønne
nettverk.
I nyere tid har turveiene vært et viktig grep
for å bidra til gode omgivelser. Veiene skulle
være gode turområder i seg selv, samt viktige
utfartsårer både ned til fjorden og opp og ut i
Marka.
Turveiene og den grønnstrukturen de er en
del av, må tas vare på og utvikles i takt med at
byen endrer seg. Bymiljøetaten har ansvar for
å ta vare på disse veiene, til glede og nytte for
byens innbyggere.
Turveistrategien er en videreføring av det
langsiktige arbeidet for å etablere og forvalte
Oslos turveier. Turveistrategien omfatter turveiene
i byggesonen, inkludert kyststien, samt
turveier og -stier på øyene.
Bymiljøetaten i Oslo ved Sykkelplan og Sykkelprosjektet avholdt 12.1.2017 et eget sykkelseminar, hvor ønsket var å presentere pågående prosjekter og problemstillinger i forbindelse med kommunens sykkelsatsning.
Formålet var å dele og diskutere aktuelle utfordringer og erfaringer. Det var ca. 75 deltagere, inkludert foredragsholdere.
Sluttkonferansen for groruddalssatsningen grønt er godt for mye (reidun)Bymiljoetaten
10 års satsing i Groruddalen har gitt resultater. Presentasjonen viser bilder fra Groruddalen og hva den har å by på. Og er også forhåpentligvis en inspirasjon til å gå på en oppdagelsesferd i dalen.
Smart registrering av varelevering og parkeringBymiljoetaten
Bymiljøetaten i Oslo kommune har utarbeidet
denne manualen for digital registrering av
skilter tilknyttet varelevering og offentlig
parkering. Manualens formål er å presentere
metoden for datainnsamling. Den vil også
vise hvordan man kan regne ut antall
parkeringsplasser i et utvalgt område eller på
en veistrekning, etter at registreringsjobben
er utført. Metoden går ut på å tegne ulike
kategorier av parkeringsrelaterte arealer, som
flater, i et geografisk informasjonssystem (GIS).
Parkering som sentralt virkemiddel i byutvikling (pilot) - 03.03.16
1. «PARKERING SOM SENTRALT
VIRKEMIDDEL I BYUTVIKLING»
«PILOT GRÜNERLØKKA» 2015
FAGSAMLING - PLANSATSING – 03-03.16 – PROSJEKTLEDER GEIR HJELLE, BYM
2. PILOT GRÜNERLØKKA
Utgangspunkt:
For mye fremmedparkering
Fra 8 – 60 % fremmedparkering i ulike bo-områder - få P-plasser til beboere
For mye letekjøring – (eksempler m/SF-modellen)
Mangel på P-plasser gir økt letekjøring – flere konsekvenser
Mangelfull P-statistikk digitalt tilgjengelig
God kunnskap og statistikk gir smart og effektiv planlegging
Digital tilgjengelighet gir mange og nye brukermuligheter
Mangelfull kunnskap om parkeringsatferd
God kunnskap om P-atferd gir enda smartere byutvikling
Helhetlige P-tiltak i byutvikling er avgjørende for gode effekter/resultater
Vekstprognose: 12-15 000/år – store utfordringer i by-utvikling
Årlig vekst på størrelse med Kongsvinger by
Jus og smart teknologi – ikke på godfot med hverandre
Personvernhensyn hemmer bruk av den smarteste teknologien
3. LETEKJØRING – forurenser mye !
Kilde: Google maps
Hvis hver bil letekjører
én runde rundt et kvartal
v/parkering utgjør dette i
distanse:
500m X 100 parkeringer/dag
=
50 km letekjøring/kvartal/dag
Dette utgjør:
50x5 = 250 km/uke
250x4 = 1000 km/mnd
1000x12 =12000 km/år, dvs:
11 ganger t/r – Oslo-Tr.heim
Eksempel 1
4. Det må alltid finnes 1-2 ledige parkeringsplasser i en gate
~= 15% ledig kapasitet til enhver tid*
SF-MODELLEN – hvordan redusere letekjøring?
*Kilde: Schoup
Hvordan?
Eksempel 2
5. PILOT GRÜNERLØKKA – OVERORDNEDE MÅL
Hva ønsket vi?
Visjon for trafikk- og parkeringstenkning
Utredning av Beboerparkering viste vei: (visjon)
byutviklingstiltak for en grønnere, mer miljøvennlig, bo-vennlig og smartere by
Oppkopling mot Smart City Oslo – (sektorovergripende fokus)
Bruk av smart teknologi som drivkraft i arbeidet
Utvikle smarte løsninger og verktøy i et byutviklingsperspektiv
Overordnede, helhetlig og langsiktige løsninger
Effektivisere plan- og utredningsarbeidet – smartere samhandling
Digitalt førstevalg i Oslo kommune
Utvikle behovstilpassede digitale brukerløsninger
6. PILOT GRÜNERLØKKA
Deltagelse i KMD`s plansatsing for store byer 2014 ble en
kickstart i arbeidet:
3 piloter inngår:
Innhold i pilot Grünerløkka:
Kartlegging og testing av smart teknologi til P-formål
Skaffe statistikk og kunnskap om parkering og parkeringsatferd
Digital P-database - plattform for digitale brukerløsninger
Nettverk, kunnskap og erfaringsdeling med andre byer
Fase / år Pilot Hovedfokus
Fase 1/2015 Pilot Grünerløkka Digital P-database
Fase 2/2016 Pilot Oslo Sentrum Komplekse P-behov
Fase 3/2017 Pilot hele Oslo Beboerparkering
7. PILOT GRÜNERLØKKA
Hva er gjort i pilot Grünerløkka?
Prototyp - digital P-database – alle skiltvedtak i offentlig gate
Prototyp eksternt kvalitetssikret pr. 15.12.15
Datafangst i pilotområdet gjennomført – alle parkeringskategorier
Metode- og løsningsmanual laget
Ytterligere tekniske tester gjennomføres i 2016
Nasjonalt og internasjonalt nettverk under utvikling
4 norske byer - Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger (flere er interessert)
Teknologikartlegging gir internasjonale nettverk m/kunnskap og erfaring
Kompetanse- og erfaringsoverføring
Fagsamling – 4 byer ++ i Oslo - mars 2016
Kartlegging av smart teknologi til P-formål
Målrettet søk ut fra spesifikt behov på ulike områder/piloter
Sensortesting utsatt til 2016 pga. feil i anskaff. grunnlag
Samkjøring mellom pilot Grünerløkka og Oslo Sentrum i 2016
8. PILOT GRÜNERLØKKA
Erfaringer, gevinster og effekter så langt: (1)
6-8 % feilkilder avdekket ved datafangst (må rettes opp)
Eks: avvik mellom vedtak og løsning, mgl. vedtak, midlertidig = permanent..
Eget endringsprosjekt gjennomføres i 2016/17
Smart teknologi og dagens jus – ikke på bølgelengde!
Manglende hjemmelsgrunnlag på flere områder
Bruk av smart teknologi kolliderer ofte med personvernhensyn
Oppdatering av jus igangsatt og pågår (vil ta tid) !
P-database har betydelig større potensial enn først antatt
Egen konseptvalgutredning (KVU) i 2016 vil avklare hva og omfang
Prosjektet åpner for en rekke smarte brukerløsninger
Eks: tilrettelagte App-løsninger tilpasset ulike brukergrupper
9. PILOT GRÜNERLØKKA
Erfaringer, gevinster og effekter så langt: (2)
P-database allerede populær i planlegging / utredning
Får gode skussmål som effektiv og korrekt (har vært savnet i mange år)
Skjerpet fokus på eierskap, drift, forvaltning av digitale data
og tekniske løsninger i et livssyklusperspektiv (LCC):
Behov, mål og krav som for ferskvare - oppetid, driftssikkerhet, o.l. (24/7/365)
Påvirker organisering i BYM
Påvirker krav til kritisk egenkompetanse / -kapasitet
Nye fokus, utfordringer og grensesnitt påvirker pilotene, eks:
0-utslippssoner (soneovervåkning)
Lavutslippssoner (LUS) – (soneovervåkning)
«bilfrie» soner – (soneovervåkning)
Samhandling med skiltgodkjenningsmyndighet (ikraftreden av P-skiltvedtak)
Også El-sykkeldatabase? (tilleggsbehov)
Autopass-brikke – sentral løsningsvariant for soner (mangler hjemmel idag)
10. PILOT GRÜNERLØKKA
Erfaringer, gevinster og effekter så langt: (3)
Del-prosjekt pågår for avklaring av jus vs. smart teknologi
Interdepartementalt arbeide i regi av KMD igangsatt ++ via KS
Etablering av avd. Innovasjon og teknologi fra 01.09.15
Masterplan for Smart City Oslo under utvikling i 2016
Sektorovergripende plan
11. PILOT OSLO SENTRUM
Pilot Oslo Sentrum 2016:
Datafangst Oslo Sentrum (innenfor Ring 1)
KS-godkjent P-database (prototyp) videreutvikles
Tekniske tester av P-database undervegs
Korrigeringsprosjekt - feilkilder i grunndata
Teknologitester i Oslo Sentrum
Sensortester - varedistribusjon, taxi, El-HY-kjøretøy, HC-kjøretøy, andre
«bilfritt» Sentrum, lavutslippssone, 0-utslippssone (soneovervåking)
Fotoskanning av parkerte kjøretøy basert på avvik
Innhente P-statistikk, P-adferd
Kompetanseoverføring/erfaringsutveksling
Nettverkssamling i Oslo – P-database og nye muligheter - febr./mars 2016
Teknologi-søk basert på behov i Oslo Sentrum
Gjennomføring av konseptvalgutredning (KVU) – P-database
12. POTENSIAL I ARBEIDET
Framtidige muligheter og potensial i arbeidet:
P-database – 1. gen. infrastruktur for førerløse kjøretøy
P-database – plattform for dynamiske P-løsninger
P-database – plattform for P-booking
P-database – plattform for dynamisk skilting
P-database – plattform for neste generasjon P-visning
P-database – plattform for en rekke digitale brukertjenester
SMARTERE BY-UTVIKLING
SMART CITY OSLO