Tipologjia e Marketingut

   Univeristeti Publik I Prizrenit

      Semestri vjeshtor 2010
       Prof. Mentor Çollaku




                                     1
Marketingu Social

 Rezultatet i mate permes realizimit te qellimeve, me
 suksesin e shfrytezimit te mjeteve shoqerore si dhe
 shfrytezimit te donacioneve – per dallim prej marketingut
 biznesor I cili qellimet i mat permes rritjes se fitimeve.

 Marketingu social eshte pjese perberese e organizatave joprofitabile.
 Ai dallon nga marketingu shoqeror dhe marketingu I organizatave
 joprofitabile.




                                                                2
Marketingu shoqeror
 Sipas Kotlerit marketingu shoqeror eshte drejtim i
 orientuar per percaktimin e ofertave dhe kerkesave
 si dhe rritjen e te mirave materiale ne disa dege te
 shoqerise.
 Sipas ktij koncepti nenkuptohet politika dhe obj. e
 nderrm. per harmonizimin e tre elementeve
   1. Fitimi I nderrmarrjes
   2. Kenaqja e kerkesave te konsumatoreve dhe
   3. Interesave shoqerore

 Koncepti I marketingut zvogelon rreziqet qe vijne
 nga konkurrenca e brendshme dhe e jashtme.
 (gjenerike, e kryqezuar)
                                                 3
Marketingu Institucional
 Nenkuptohet implementimi I marketingut neper
 nderrmarrje/organizata qe jane pjese perberese e
 ndonje fusheveprimtarie.
 Behet hulumtimi I tregut per nderrmarjet
 prodhuese, tregtare dhe te organizatave
 joprofitabile.
 Ka shtirje te gjere dhe mjaft atraktive –si dhe
 mundeson penetrim ne tregje te reja.



                                             4
Marketingu I organizatave
joprofitabile
 Institucionet e arsimit, organizatat humanitare,
 fetare, etj. – roli I marketingut eshte arritja e
 efektivetit ne pune.
 Meqenese profiti nuk eshte prioritet – detyre e
 marketingut eshte plasimi i ofertave ne nje menyre
 sa me te mire.
 Zvogelimi I kostos dhe arritja e efekteve me te
 dukshme (teatri, operat, muzete, etj).



                                             5
Marketingu I sherbimeve
   Sherbimet jane mjafte heterogjene dhe veshtire
    standardizohen.

   Karakteristikat me te theksuara te sherbimeve jane:
   -gjenden ne interaksion me vepr.prodhuese.
   -I plotesojne dhe I begatojne produktet
   -norma e punesimit eshte me e madhe
   -nuk rrezikon dy sektoret primar (sektoret e prodhimit) -
     por ploteson ato
   -hapen shtigje per ekspansione te reja (fusheveprimit).


                                                    6
Marketingu human

 Gjen zbatim ne institucionet fetare per te
 promovuar veprimtari te zgjedhura
 Institucionet per te drejtat e njeriut, zbatojne
 marketingun human.
 Koncepti I marketingut realizohet ne kontekst te
 infrastruktures ligjore dhe brenda kornizes ligjore.




                                               7
Marketingu Kulturor
 Kultura eshte permbledhje e sjelljeve te njeriut dhe e
 mardhenieve njerzore ne procesin e krijimtarise materiale
 dhe shpirterore.

 Segmentet kryesore: teatrot, muzeumet, universitetet,
 spitalet, etj.
 Vlerat e produktit kuluror destinohen per permbushjen e
 kerkesave te njeriut.
 Marketingu kulturor nuk shton vlerat kulturore, mirpo gjen
 donatore dhe sponzore me dobi fitimprurese per vete.



                                                     8
Marketingu eksperimental
 Gjen zbatim te shitesit te cilet jane ne kerkim te metodave
 te reja - per plotesimin e nevojave te konsumatoreve.

 Ofertat ne dite te caktuara ne pika te caktuara te shitjes.

 Restaurantet dhe ofertat e tyre ne kohe te caktuara (happy
 hour!).




                                                         9
Marketingu web
 Marketingu online - menaxhimi permes internetit.

 Websitet dhe intranetet.

 Karakteristike jane elementet dinamike - I personalizuar.

 Diferencim sipas produkteve dhe shijeve.




                                                    10
Marketingu Database
Marketingu NICHE
 Marketingu I rrjetit te te dhenave
 Gjen zbatim te gjere te segmentimit te
 tregut – sinonim I sistemit te informacionit.

 Nenkupton procesin e gjetjes dhe sherbimit
 te segmenteve me te vogla.



                                         11
Marketingu Industrial
 Njihet edhe si marketing I te mirave prodhuese ose
 I mjeteve per prodhim
 Studimin e produkteve per prodhim te metejme.
 Tregu (nderrmarjet ekonomike, institucionet,
 nderr. jashtekonomike, etj)
 Karakteristike: numri i bleresve, motivimi, vlerat e
 blerjeve, vazhdimesi e kerkesave, koncentrimi i
 tregjeve, kufizim ne promocion.


                                              12
E-Marketingu
 Lidhshmeri me e-biznesin.
 Eshte i varur nga interneti.
 Shitje me e madhe si dhe realizim me voluminoz i
 profitit.
 Klientele e ndryshme me kerkesa specifike.




                                           13
Marketingu politik
 Per realizimin e objektivave politike zhvillohen
 aktivitete, plane, strategji e taktika.
 Propagandim me ane te mjeteve masive.
 Segmentet e tregut gjenden neper zona te caktuara.
 Diplomacia ekonomike eshte segment i
 marketingut politik (shfaqet si konsumatore dhe si
 komunikues).




                                             14
Marketingu Nderkombetar
 Ushtimi i aktiviteteve te doktrines qe i ka ne vend
 – mirpo tash te ushtruar ne suaza me te gjera.
 Kerkimet e tregut dhe te kerkesave.
 Rralleherr ndodhe qe nje ndermarrje te prodhoje
 eksluzivisht per eksport.
 Konsumatori i huaj eshte shenjestra.
 Ballafaqimi me specifika te shumta ne mjedise
 dhe tregje boterore.


                                               15

Tipologjia e marketingut pjesa e ii

  • 1.
    Tipologjia e Marketingut Univeristeti Publik I Prizrenit Semestri vjeshtor 2010 Prof. Mentor Çollaku 1
  • 2.
    Marketingu Social Rezultateti mate permes realizimit te qellimeve, me suksesin e shfrytezimit te mjeteve shoqerore si dhe shfrytezimit te donacioneve – per dallim prej marketingut biznesor I cili qellimet i mat permes rritjes se fitimeve. Marketingu social eshte pjese perberese e organizatave joprofitabile. Ai dallon nga marketingu shoqeror dhe marketingu I organizatave joprofitabile. 2
  • 3.
    Marketingu shoqeror SipasKotlerit marketingu shoqeror eshte drejtim i orientuar per percaktimin e ofertave dhe kerkesave si dhe rritjen e te mirave materiale ne disa dege te shoqerise. Sipas ktij koncepti nenkuptohet politika dhe obj. e nderrm. per harmonizimin e tre elementeve 1. Fitimi I nderrmarrjes 2. Kenaqja e kerkesave te konsumatoreve dhe 3. Interesave shoqerore Koncepti I marketingut zvogelon rreziqet qe vijne nga konkurrenca e brendshme dhe e jashtme. (gjenerike, e kryqezuar) 3
  • 4.
    Marketingu Institucional Nenkuptohetimplementimi I marketingut neper nderrmarrje/organizata qe jane pjese perberese e ndonje fusheveprimtarie. Behet hulumtimi I tregut per nderrmarjet prodhuese, tregtare dhe te organizatave joprofitabile. Ka shtirje te gjere dhe mjaft atraktive –si dhe mundeson penetrim ne tregje te reja. 4
  • 5.
    Marketingu I organizatave joprofitabile Institucionet e arsimit, organizatat humanitare, fetare, etj. – roli I marketingut eshte arritja e efektivetit ne pune. Meqenese profiti nuk eshte prioritet – detyre e marketingut eshte plasimi i ofertave ne nje menyre sa me te mire. Zvogelimi I kostos dhe arritja e efekteve me te dukshme (teatri, operat, muzete, etj). 5
  • 6.
    Marketingu I sherbimeve Sherbimet jane mjafte heterogjene dhe veshtire standardizohen. Karakteristikat me te theksuara te sherbimeve jane: -gjenden ne interaksion me vepr.prodhuese. -I plotesojne dhe I begatojne produktet -norma e punesimit eshte me e madhe -nuk rrezikon dy sektoret primar (sektoret e prodhimit) - por ploteson ato -hapen shtigje per ekspansione te reja (fusheveprimit). 6
  • 7.
    Marketingu human Gjenzbatim ne institucionet fetare per te promovuar veprimtari te zgjedhura Institucionet per te drejtat e njeriut, zbatojne marketingun human. Koncepti I marketingut realizohet ne kontekst te infrastruktures ligjore dhe brenda kornizes ligjore. 7
  • 8.
    Marketingu Kulturor Kulturaeshte permbledhje e sjelljeve te njeriut dhe e mardhenieve njerzore ne procesin e krijimtarise materiale dhe shpirterore. Segmentet kryesore: teatrot, muzeumet, universitetet, spitalet, etj. Vlerat e produktit kuluror destinohen per permbushjen e kerkesave te njeriut. Marketingu kulturor nuk shton vlerat kulturore, mirpo gjen donatore dhe sponzore me dobi fitimprurese per vete. 8
  • 9.
    Marketingu eksperimental Gjenzbatim te shitesit te cilet jane ne kerkim te metodave te reja - per plotesimin e nevojave te konsumatoreve. Ofertat ne dite te caktuara ne pika te caktuara te shitjes. Restaurantet dhe ofertat e tyre ne kohe te caktuara (happy hour!). 9
  • 10.
    Marketingu web Marketinguonline - menaxhimi permes internetit. Websitet dhe intranetet. Karakteristike jane elementet dinamike - I personalizuar. Diferencim sipas produkteve dhe shijeve. 10
  • 11.
    Marketingu Database Marketingu NICHE Marketingu I rrjetit te te dhenave Gjen zbatim te gjere te segmentimit te tregut – sinonim I sistemit te informacionit. Nenkupton procesin e gjetjes dhe sherbimit te segmenteve me te vogla. 11
  • 12.
    Marketingu Industrial Njihetedhe si marketing I te mirave prodhuese ose I mjeteve per prodhim Studimin e produkteve per prodhim te metejme. Tregu (nderrmarjet ekonomike, institucionet, nderr. jashtekonomike, etj) Karakteristike: numri i bleresve, motivimi, vlerat e blerjeve, vazhdimesi e kerkesave, koncentrimi i tregjeve, kufizim ne promocion. 12
  • 13.
    E-Marketingu Lidhshmeri mee-biznesin. Eshte i varur nga interneti. Shitje me e madhe si dhe realizim me voluminoz i profitit. Klientele e ndryshme me kerkesa specifike. 13
  • 14.
    Marketingu politik Perrealizimin e objektivave politike zhvillohen aktivitete, plane, strategji e taktika. Propagandim me ane te mjeteve masive. Segmentet e tregut gjenden neper zona te caktuara. Diplomacia ekonomike eshte segment i marketingut politik (shfaqet si konsumatore dhe si komunikues). 14
  • 15.
    Marketingu Nderkombetar Ushtimii aktiviteteve te doktrines qe i ka ne vend – mirpo tash te ushtruar ne suaza me te gjera. Kerkimet e tregut dhe te kerkesave. Rralleherr ndodhe qe nje ndermarrje te prodhoje eksluzivisht per eksport. Konsumatori i huaj eshte shenjestra. Ballafaqimi me specifika te shumta ne mjedise dhe tregje boterore. 15