1. SKOG – Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ved Merete Larsmoen
Forslag til høringsinnspill til SKOG22 – SKOG
Generelt Det er viktig at hovedkonklusjonen fra arbeidsgruppe SKOG legger vekt på at «skogarealenes potensiale for skogproduksjon og CO2-opptak skal utnyttes». Utfordringen er at rapporten er svært lite konkret på hva en mener med denne ressursoppbyggingen, hvordan det skal gjennomføres, og hva som kreves av ressurser. På grunn av skogens sentrale rolle i karbonregnskapet er det umulig å legge opp til økt avvirkning hvis en ikke samtidig sørger for at etablering av ny skog er tilstrekkelig til å beholde eller øke karbonlageret. Hovedkonklusjonene i rapporten bør være mye tydeligere på dette.
Skogplanteforedling og produksjon av frø i frøplantasjer er nødvendig infrastruktur for skogbruket. Figur 1, basert på kalkyler gjennomført av svenske SKOGFORSK, viser at bruk av foredlede materialer med dagens foredlingsgevinst (ca 13-15 %) nesten dobler grunnverdien på arealene de blir brukt på. Dette gjelder 75 % av plantene som settes ut i dag! Strategien videre er å forbedre frøplantasjene med neste generasjons genetiske materialer utviklet etter fler tiår med testing i feltforsøk. Frø fra disse plantasjene skal øke produksjonsevnen med 20 % og samtidig gi bedre kvalitet.
Figur 1: Grunnverdien pr. ha. beregnet for ensaldrede granbestand i Sverige i forhold til genetisk gevinst. For G28 (tilsvarende norsk G17) øker grunnverdien fra 12 000 SEK til 20 000 SEK dersom materialer med 13 % genetisk gevinst brukes. Det gjelder 75 % av de plantene som settes ut i Norge i dag. Grunnverdien mer enn dobles ved bruk av materialer med 20 % genetisk gevinst. Det gjelder plantene som kommer fra de frøplantasjene som er under etablering i dag. Forutsetninger for kalkylen: tømmerpris sommeren 2014, plantekostnad 2.50 SEK, 2300 planter/ha, kalk.rente 2.5 %. Kilde: Bo Karlsson, SKOGFORSK (2014).
2.
3. Sogn- og Fjordane
Avvirkningen av vellykket skogreisningsskog i Vestlandsfylkene er i full gang. Det er ingen tvil om at ressursoppbyggingen og verdiskapingen i skogen har vært svært høy i disse områdene. For å opprettholde tømmerressursen på sikt, og beholde høy CO2-binding, må det i de fire Vestlandsfylkene etter hvert plantes opp mot 10 millioner planter pr år! Om ca 25 år vil plantebehovet stabiliseres til ca 5 millioner planter årlig. Effektiv og sikker ressursoppbygging krever imidlertid tilgang på godt genetisk frø. Foredlingsprogrammet på Vestlandet er fortsatt i en startfase, men nå er tiden inne for etablering av frøplantasjer med formål om å sikre 100 % frødekning for den mest produktive delen av landet. Det offentlige og skogeierne må ta ansvar for å sikre langsiktig finansiering for skogplanteforedlingen.
