1. Postboks 5003
NO-1432 Ås
www.nmbu.no
post@nmbu.no
+47 67 23 00 00
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Sekretariatet for SKOG22
Dato
11.04.14
INNSPILL TIL SKOG22
Vi viser til annonsering av muligheten for innspill til Skog22. Her følger et samlet
innspill fra NMBU. Innspillet bygger på bidrag fra flere fakulteter, institutter og
fagmiljøer på NMBU.
OVERORDNEDE SYNSPUNKTER
Visjoner: Hvor er skognæringen/ ditt arbeidsområde om 30 år?
Skognæringen vil, 30 år fram i tid, ha et overordnet mål at skog- og trebruk skal
være en sentral motor i den grønne, fornybare og kretsløpsbaserte økonomien
(«lavutslippssamfunnet»). Det vil ha vokst fram en radikalt forandret, bredere og
kretsløpsorientert anvendelse av biomasse fra skog (og andre biologiske kilder)
slik som skissert under i våre innspill knyttet til bygg, fiber og energi. Kretsløps-
orientering vil inngå i alle ledd i verdikjeden. Alle former for biomasse vil anses å
ha verdi. Det vil ikke oppfattes som noe er avfall.
Felles utfordringer og FoU-behov på tvers av sektorene
Skogindustrien bør sette av årlige midler til et forskningsfond à la
Skogtiltaksfondet. Et fond som spisses mot FoU-prosjekter som kan utløse
forskningsmidler fra NFR til nye/fremtidsprodukter og verdikjeder.
Det er viktig at Skog 22 legger til rette for mer langsiktige satsinger og ikke
baseres på kortsiktige, snevre løsninger. Det må arbeides med å bedre tilliten til
og styrking av forskningssystemet og fagmiljøene. Det kan også være heldig om
forskningen ikke er for brukerstyrt. Ikke-brukerstyrt forskning kan også ha stor

2. 2
næringsrelevans og nyskaping. Det trengs bedre samarbeid mellom
forskningsmiljøene nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid som ikke bare er
tuftet på prosjekt-til-prosjekt samarbeid.
Når det gjelder utvalgets arbeid og fordeling mellom grupper bør man vurdere
om det er mest hensiktsmessig at ansvaret og arbeid med «bioraffinering» og
«bioenergi» er delt mellom to arbeidsgrupper. Når det gjelder FoU-behov på
tvers av sektorer er det mye man kan bli bedre på. Dette inkluderer utvikling av
nye produkter herunder helt nye produkter fra bioraffinering. Det er også verdt å
vurdere muligheten for å bygge opp en nordisk nærings- og forskningsklynge
innen bl.a. bioraffinering. Man bør også se mer til utlandet som er kommet mye
lenger enn Norge når det gjelder videreforedling.
Sektoren bør vurdere å utarbeide felles verdigrunnlag og ønsket omdømme.
Næringen må bli enige om hva de samlet ønsker å stå for og hva slags omdømme
de ønsker å bygge opp om. Her kan man tenke seg økt nordisk samarbeid som en
av flere løsninger. Det må utvikles et mer forpliktende samarbeid med alle
aktører i verdikjeden («på tvers av tømmermarkedet») som innbefatter politisk
posisjonering av sektoren. Man må utarbeide og stå for et felles budskap.
Forbrukerne bør gis mer kunnskap om hvordan tre og bruk i slutt- og
mellomproduktmarkedene, og næringen bør øke sin innsikt i hva som styrer
forbrukernes valg og forståelse av hvordan sektorens miljøprofil oppfattes.
Innovasjon og forskning
Studier av innovasjonsgraden i skogsektoren (ref. Innovasjon i matvare- og
skogsektoren i Norge, Antje Klitkou, NIFU rapport 35/2010) har vist at
potensialet for økt verdiskapning ligger i en høyere foredlingsgrad og
markedsorientering. Innovasjon i skogbaserte næringer angår ikke bare tømmer
og sponplater, men hele bredden av verdikjeden: videreforedling av tømmer i
vinduer, dører, parkett, hus, møbler, produksjon av papir og papirmasse
inkludert produksjon av kjemikalier i bio-raffinerier, og produksjon av produkter
som kan anvendes i energiproduksjon, som pellets, flis og biodrivstoff.
Tradisjonelt sett så oppfattes også skogsektoren som en moden lavteknologisk
sektor som investerer forholdsvis lite i FoU og som hovedsakelig er en bruker av
innovasjoner utviklet i andre sektorer (ref. NIFU rapport 35/2010). Det er
følgelig behov for økt investeringer i FoU og ikke minst enda tettere kontakt
mellom FoU-miljøene og næringen. En annen viktig utvikling er overgang fra en
produsentorientert innovasjonsstrategi til en forbrukerorientert
innovasjonsstrategi er en viktig utvikling for SMBer i skogbaserte næringer.
Dette kan også være viktig å ta omsyn til i Norge. Det samme gjelder økende
behov for og bruk av bioteknologi i skog- og papirmasseproduksjon.
Økonomiske virkemidler
Det er behov for mer forutsigbar og konsistent virkemiddelbruk som oppmuntrer
til langsiktige investeringsbeslutninger.

3. 3
Transport
Det bør skje en effektivisering av transport og logistikk – i skogen og fra
skogsbilveg til industri og mellom industri (full digitalisering av logistikk-
kjedene). Det er også behov for å redusere klimautslippene fra transport knyttet
til skogbruket. Dette kan gjøres ved å redusere transporten, gjøre sektoren mer
effektiv eller skifte til andre drivstoff med lavere utslipp av fossilt karbon.
Det mest effektive tiltak på kort sikt er å skifte til mer klimanøytralt flytende
drivstoff. Et drivstoff som må produseres fra biologisk karbon basert på biomasse.
Klima og miljø
Det trengs kontinuerlig forskningsbaserte analyser av hele sektoren, basert på
kvantitativ, markedsbasert, regionalisert tilnærming (modell) med kobling til
globale markeder. Analyser av sektorens potensial i binding av karbon i
skogøkosystemene og i treprodukter med en utvidet, gjenbruk- og
kretsløpsstrategi for all biomasse høstet fra skogarealet. Det bør også sørges for
at alle verdikjeder kan dokumentere en god klimaeffekt med lite utslipp av
klimagasser, samt lite andre negative miljøvirkninger. Det må arbeides
kontinuerlig for å redusere negative miljøeffekter (lokale utslipp, rekreasjon og
landskap, biodiversitet, klimagassutslipp).
Kompetanse/ rekruttering
Apparatet for rådgiving og forvaltning bør profesjonaliseres og bli enda mer
kunnskapsorientert. Ansatte i skogsektoren bør få jevnlig og god faglig
oppdatering.
Kommunikasjon og rekruttering
Det bør utformes rekrutteringsstrategier for kort og lang sikt basert på bransjens
forventede behov innen ulike kunnskapssegment gitt naturlig avgang, og
produktivitetsvekst. Flyt av kunnskap mellom FoU-miljøer, privat og offentlig
forvaltning og allmenhet bør sikres. Det må satses mer på rekruttering gjennom
et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom aktørene i sektoren (bygge
videre på Skoglauget). Målet må være at det å utdanne seg og jobbe i
skogsektoren er attraktivt og framtidsretta.
OMRÅDE: SKOG
Visjoner: Hvor er skognæringen/ ditt arbeidsområde om 30 år?
En vil se et enda mer profesjonalisert skogbruk. Det vil også skje en utvikling i
eiendoms-strukturen. Skogen drives enten av store, private skogeiere og/eller av
organisasjoner/firmaer som driver skogen på vegne av mange private og i større
grad utnytter skalaeffekter.
En vil se en større diversifisering av skogarealet med flere reservater og
verneområder, flere økologiske krav på deler av arealet og mer intensiv
trevirkeproduksjon på andre skogarealer. Negative økologiske effekter av

4. 4
skogbruk tolereres i mindre grad og krav til dokumentasjon av god
skogforvaltning vil øke. Om 30 år vil skognæringen være akseptert som viktig
næring i bioøkonomien.
Prioriterte temaer innenfor sektoren
Sammenhengen mellom skog og klima knyttet til karbondynamikk i jord er et
viktig område. En bør snarest komme i gang med overvåking av karbon i
skogsjord koordinert med landsskog-takseringens permanente prøveflater. Dette
er nødvendig for å sikre pålitelige data om faktisk utvikling til mengden karbon i
skogsjord. Mer forskning og analyser av potensial for karbonbinding i skog
(økosystem inkl. jord), tre-produkter og substitusjonseffekt ved bruk av tre. Det
er videre nødvendig å sikre ressurser til langsiktige feltforsøk og skogovervåking
(Landsskogtaksering). Samtidig trenger vi mer kunnskap om effekter av
skogbehandling og skogdynamikk for biodiversitet og lokale økologiske
tålegrenser for skogbruk.
Økonomiske virkemidler
Skogfondmidler går bl.a. til investering i skogindustri. Dette har flere sider og må
avveies mot behovet for økt aktivitet i skogkulturarbeidet.
Juridiske virkemidler
Intensiteten i skogkultur, etablering av ny skog (treantall og sammensetning av
treslag) – teknologi og virkemidler må til for å sikre fornuftig nivå på
skogkulturaktiviteten. Fri prisdannelse i markedet for skogeiendom er også et
mulig tiltak. En bør bli bedre på å gi mer informasjon om økonomiske insentiver
og administrativ støtte til skogeiere, spesielt skogeiere som ikke er aktive. Nye
kanaler og arenaer må tas i bruk for å nå disse gruppene.
Innovasjon og forskning
Skogforvaltningen må være kunnskapsbasert. Det krever kontinuerlig FoU-
innsats som vil legge grunnlaget for og som vil fremme en mer effektiv
skogforvaltning. Det er videre behov for forskning som kan dokumentere
effekten av skogkulturintensiteten på gjenvekstens kvalitet. Det trengs
konsekvensanalyser som viser effekten av ulike nivå for skogkulturaktiviteten på
langsiktig produksjon av biomasse i skog, forventet lønnsomhet og avkastning for
skogeier og for samfunnet av slike investeringer og hva som er robuste
investeringsstrategier i en situasjon med stor usikkerhet om framtidig klima
(temperatur, nedbør, vind (frekvens og intensitet i stormer)). Det bør skaffes til
veie mer kunnskap om hva som styrer skogeiernes valg av skogskjøtsel og
avvirkning og i hvor stor grad de er villige til å gi fra seg selvråderett for uten
egeninnsats å få (stabile) inntekter fra skogarealet.
Struktur og organisering
Det bør utvikles en mer kvalitetsorientert avvirkning – rett virke til rett bruk.
Logistikk-kjeden bør bli enda mer digitalisert gjennom bl.a. effektivisert
«tømmermåling» (rundtømmer, flis og grot). Transport og logistikk bør også

5. 5
effektiviseres – i skogen så vel som fra skogsbilveg til industri. Det bør utvikles et
samlet beslutningsstøttesystem for skogforvaltning – samle skog-Norge om ett
opplegg og system. Det kan også være fornuftig å bidra til å utvikle en nordisk
råvarebørs for tømmer, flis og grot. Det bør legges opp til en mer differensiert
disponering av skogarealene – tilstrebe skogskjøtsel og –forvaltning som varierer
med, og er tilpasset til, voksestedets betingelser og beliggenhet.
Klima og miljø
Norske skogøkosystemer utgjør den viktigste lager («sink») for karbon, men vi
har ikke god nok kunnskap om hvordan bl.a. forurensing og klimaendringer
påvirker opptak og frigjøring av karbon fra skogøkosystemet. NMBU mener at det
er behov for å opprette og etablere økosystemobservasjoner i norsk skog. Dette
vil være i samsvar med og tett knyttet til det europeiske «Integrated Carbon
Observation System» prosjektet (ICOS: www.icos-infrastructure.eu/), som er
basert på mikrometeorologiske metoder, veletablerte drivhusgass fluksanalyser
og -metoder, og hyperspektral analyse, for å estimere den norske skogens evne til
karbonlagring i et endret klima.
Forvaltning må være forsknings- og kunnskapsbasert for å kunne finne en
optimal balanse mellom avvirkning, investeringer i skogbruket og negative
effekter på biologisk mangfold, landskap, rekreasjonsverdier mm. Bransjen må
være proaktiv mht. å redusere negative miljøeffekter.
OMRÅDE: BYGG
Visjoner: Hvor er skognæringen/ ditt arbeidsområde om 30 år?
Massivtre, limtre og modulbygg basert på tre er helt naturlige valg grunnet god
byggeøkonomi gjennom hele livsløpet, lavt karbonfotavtrykk og attraktive
bomiljø inne som ute. Om 30 år har man over tid arbeidet med og arbeider med å
redusere avfallsmengden i byggebransjen.
Sentrale faglige temaer innenfor sektoren
Det må arbeides kontinuerlig arbeid med dokumentasjon av bruk av tre som
byggemateriale (miljø og klima, helseeffekter av tre innendørs, tre i utemiljø). En
må dessuten bli mye flinkere til å markedsføre og vise ulik bruk og design av tre.
Man må få fram mulighetene og eksemplene. Gjerne gjennom signalbygg.
Men det kreves mer forskning på bruk av massivtre som byggemateriale for
høyhus. Økt bruk massivtre for større bygg krever stor bruk av råtømmer.
Situasjonen i dag er at det ikke produseres massivtre i Norge. Tømmeret blir
importert. Norge har imidlertid en mulighet for å bygge opp forsknings- og
kompetansemiljøer for metoder for produksjon av massivtre som gir bedre
konstruksjon. Dette kan også gi norsk treindustri et internasjonalt
konkurransefortrinn.
Et annet viktig område er miljøvennlig og klimasmart overflatebehandling,

6. 6
modifisering og miljøvennlig impregnering av tre. Det samme gjelder gjenbruk og
resirkulering av tre brukt i konstruksjoner og bygg – standardisering og
modulløsninger.
Byggebransjen har i de siste årene hatt økt oppmerksomhet på bærekraft og
bærekraftsindikatorer. Noe som krever økt forskningsmessig oppmerksomhet på
bl.a. muligheten for å opprettholde kvalitet i trekonstruksjoner over et helt
livsløp samt evne til å tåle miljøbelastninger forårsaket av klimaendringer. Det
kreves mer forskning som ser på denne problemstillingen e.g. forbedret og større
pålitelighet i konstruksjoner, større fleksibilitet i konstruksjonsutforming,
konstruksjoner som gir økt styrke og stivhet og bedre feste og sammenføyning av
trekonstruksjoner.
Økonomiske virkemidler
Regler for skattemessig avskriving, harmonisering og konkurransedyktige
rammebetingelser må gjennomgås. Det bør gis insentiver og satses massivt på å
bygge i tre i offentlige bygg.
Juridiske virkemidler
Det må stilles krav til bruk av gjenvinnbare og klimagunstige materialer i alle
større nybygg. Livsløpsplan for materialbruk i alle bygninger må utarbeides.
Dette inkluderer beregnet levetid i aktuell anvendelse, planlagt «løype» for
gjenbruk og resirkulering der endestopp for biologisk lagret karbon er
anvendelse som energibærer, samt avfallsmengder for alle typer materialer.
Struktur og organisering
Det må utvikles standardisering og modulløsninger (bransjesamarbeid) basert på
kundens behov. Nyanlegg må baseres må integrerte løsninger (tremekanisk,
treforedling/trekjemi og bioenergi (CHP ev biodrivstoff)) «på samme tomt».
Kommunikasjon og rekruttering
Brukervennlig informasjon om muligheten med bygg i tre tilpasset ulike aktører i
kjeden (sluttbruker, arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører). Bygg-i-
tre-APP, nettsted (à la TreFokus).
OMRÅDE: FIBER
Visjoner: Hvor er skognæringen/ ditt arbeidsområde om 30 år?
Fiber fra skog vil komme til å danne råstoff for store deler av kjemisk industri:
isolasjon, tekstil, bioplast, komposittmaterialer, kjemiske substanser,
mikrokrystallinsk cellulose, anvendelser i helsesektoren (sårbehandling,
behandling av skader på skjelett (fraktur, gjenoppbygging av «knuste» deler,
anvendelser innen farmasi). Materiale eller «substans» til 3D-printing. En vil også
se at all emballasje til næringsmidler er «funksjonell» og basert på biomasse. Det
er også trolig at man vil ha fått smarte emballasjeløsninger for «online-shopping».

7. 7
Sentrale faglige temaer og utfordringer innenfor sektoren
Et sentralt tema er nye produkter fra bioraffinering. Dette gjelder bl.a.
fraksjonering som gir lignin, polysakkarider, ekstraktiver og depolymerisering
som gir fermenterbare monosukkere. Monosukkere gir bioetanol og en rekke
andre produkter (fra grønne kjemikalier til fiskefor, gjennom kjemi og
fermentering). Et av problemene er at man ikke har en lignokjemisk industri i
Norge. Et spørsmål er om man skal (delvis) la være å depolimerisere som vil frata
muligheten for å utvikle nye materialer, bioplast, biosurfaktanter og andre mer
komplekse kjemiske byggeklosser. Det er også verdt å vurdere et bedre samspill
med andre “biosektorer” (blått & grønt).
Forskning i grunnleggende trekjemi blir også viktig. Like så forskning knyttet til
utvikling av plater og isolasjon basert på biomasse. Herunder arbeid med
standardisering og dokumentasjon (miljø, brann, mm). Sentralt vil også være
funksjonelle (smarte) løsninger for emballasje og hygiene, isolasjon.
Nullutslippsbygg uten bruk av fossilbaserte innsatsfaktorer (plast).
OMRÅDE: ENERGI
Visjoner: Hvor er skognæringen/ ditt arbeidsområde om 30 år?
Biodrivstoff – kampen mot menneskeskapte klimaendringer har gjort at
transportsektoren i hovedsak er elektrifisert og kollektivisert. Drivstoff fra
biomasse anvendes til luftfart og tungtransport. Biomasse brukes i stor
utstrekning til energiformål generelt. Kun de deler av fiberen som ikke kan nyttes
konstruktivt eller i bioraffinering anvendes direkte som energibærer, utstrakt
gjenbruk og resirkulering av biomasse sikrer lang levetid for biologisk bundet
karbon og dermed stort karbonlager, endestopp for biologisk lagret karbon er
anvendelse som energibærer (varme, CHP med CCS og biodrivstoff). Det betyr at
råstoff-basen til bioenergi i hovedsak vil være fra avfall og residualer.
Prioriterte temaer innenfor sektoren
Det trengs større effektivitet og kvalitet i produksjon av flis og pellets.
Standardisering av småskala anlegg (mobil «biokjel og råstofflager i container»)
for levering av vannbåren varme må til. Det er også behov for å utvikle anlegg for
småskala energikonvertering fra biomasse til el. (kombinert med varme) for
leveranse til el.-nettet.
Økonomiske virkemidler
Det trengs en samlet gjennomgang av virkemidler (støtte, avgifter, informasjon
og innsalg).
Juridiske virkemidler
Pålegg om vannbåren varme i alle nye bygg kan komme på tale. Omsetning av
biomasse til energi etter vekt, fuktighet- og energi-innhold.
Klima og miljø

8. 8
Det kreves kunnskap fra forskningsfronten om klimaeffekter av biomasse til
energiformål.
Øystein Johnsen (sign.)
Dekan Ragnhild Solheim (sign.)
Fakultet for Forskningsdirektør
miljøvitenskap og teknologi