Studieteknikk

1. Hvem lærer raskest ?

2. MOTIVASJON
Du lærer ikke mer enn du selv vil. En
forutsetning for at å kunne lære, er at du ønsker
å lære det du prøver å tilegne deg av kunnskap.
Mangler du troen på at du kan lære stoffet,
mister du også konsentrasjonsevnen og
arbeidslysten (motivasjonen). Erfaringer viser
at desto mer motivert du er, desto bedre blir
resultatet. Prøv derfor å motiver deg selv, før du
går i gang med arbeid. Still deg selv noen
spørsmål:

3. MOTIVASJON
• Hvorfor ønsker jeg å lære dette ?
• Hva skal jeg bruke kunnskapen til ?
• Hvorfor er dette nødvendig for meg ?
• Hvilke spørsmål vil jeg finne svar på ved å lese
boken ?
• Hvilke problemer blir belyst (Hva kan jeg forvente
å lære) ?
Ta deg tid til å finne svar på disse spørsmålene, da
de angir motivasjonsgraden din.

4. START MED Å SKAFFE DEG EN
OVERSIKT
• Mange gjør den feilen at de nærmer seg en
lærebok på samme måte som en leser en
hvilken som helst annen roman.
• Flertallet starter med å lese boka fra første
kapittel uten å ha lest forordet eller satt seg
inn i kapittelinndelinga. Ved hvert nytt
læreverk du begynner på, bør du ha som regel
å gjøre følgende:

5. KAPITTEL
• Skaff deg en helhetlig oversikt over kapittelet.
• Bruk et notatbok hvor du noterer ned emnene
som omhandles. Deretter kan det være nyttig å
skrive ned, i stikkords form, hva kapittelet i grove
trekk handler om.
• Da bør du ta utgangspunkt i underdelene og
eventuelle bilder.
• Når du nå har du fått oversikt over de ulike
emnene og omfanget av lærestoffet, vil det bli
enklere for deg å følge opp ukeplanen.

6. NY LÆRING :
kunnskap vs. begreper
• Hvordan man lærer, og hvor fort man lærer er avhengig
av hva du skal lære.
Skal du lære f. eks grunnleggende kunnskap i
tekstskriving vil du oppleve at læringen går raskt i
begynnelsen, men at den vil begynne å avta etterhvert
som kunnskapsnivået om emnet øker.
• Ved gammeldags pugging av ord og uttrykk eller andre
ting du skal lære utenat, vil derimot situasjonen være
den motsatte. Innlæringen vil gå sakte i begynnelsen,
men etter en stund vil innlæringshastigheten øke
betraktelig. Dette er et typisk læremønster for som f.
eks. «grammar» og «literary terminology»

7. “Øvelse gjør mester”
• David Becham har f.eks. ved flere anledninger
sagt at han som liten gutt sto i timesvis og
sparket fotballen mot en vegg. Han gav aldri
opp og ble deretter som kjent “super stjerne” i
både Manchester United og Real Madrid for
sin venstre fot. Ingen kunne skru ballen som
Becham. Dette var ikke et medfødt talent,
men et resultat av repetisjon – repetisjon og
atter repetisjon over lang tid. Dette er måten
man lærer for eksempel grammar.

8. GLEMSEL
• Når du har lært stoffet så godt at du kan gjengi det i
samme øyeblikk som du avslutter lesingen, har du
nådd det vi kaller reproduksjonsterskelen.. På dette
tidspunktet er det fristende å avslutte lesingen, fordi
du tror at du kan stoffet godt nok. Vanligvis er dette et
selvbedrag.
• Dersom du stanser innlæringen med det samme du når
reproduksjonsterskelen, går du direkte over i det vi kan
kalle “glemselsperioden“. Her gjelder regelen om at du
vil glemmer mest med det samme, mens glemselstapet
pr. tidsenhet minker etter hvert som tiden går.

9. GLEMSEL
• Med en gang du stanser lesingen, synker
kunnskapsnivået. Empiriske studier viser at en
gjennomsnittsnordmann har glemt opptil 75 %
av det han eller hun leste innen 24 timer etter at
lesningen er avsluttet. Faktisk vil du ha glemt
halvparten av det du har lært allerede etter en
time. Undersøkelser viser at:
• 60 min etter lesing har du glemt 56% av stoffet
• 9 timer etter lesing har du glemt 64% av stoffet
• 2 dager etter lesing har du glemt 70%av stoffet

10. OVERLÆRING
• Hvor fort du glemmer varierer,
og er avhengig av lærestoffet.
Føler du at lærestoffet er
uviktig eller lite meningsfullt
glemmer du det lett.
• Det er viktig at du forstår det
du er i ferd med å lære.
Kontroller deg selv med å
gjengi lærestoffet med egne
ord, skriv notater hvor du
bruker dine egne ord. På den
måten tvinger du deg selv til å
sette deg grundigere inn i
stoffet. På denne måten får du
overlært stoffet.

11. OVERLÆRING
• Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må
du heve kunnskapsnivå over
reproduksjonsterskelen.
• Har du f.eks lest et avsnitt 10 ganger for å kunne
gjengi det med det samme, kan du lese avsnittet
5 ganger til. Du har da overlært avsnittet med
50%.
• Tommelfinger regelen er:
• “Desto høyere grad av overlæring du tar deg tid
til, jo mer av stoffet vil du sikre mot glemsel”.

12. AKTIV LESING
• Meningsløs pugging har liten verdi. Forståelse
er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke
nok. Du må lese aktivt og anstrenge hjernen
mens du leser for å huske det. Det første du
må gjøre er å velge angrepsvinkel. Dette gjør
du ved å stille deg noen enkle spørsmål:

13. AKTIV LESING
• Skal lærestoffet gi deg et overblikk, kan du
lese fort igjennom stoffet (Skumlese)
• Skal du forstå sammenhenger, kan du lese
med normal lesehastighet.
• Skal du lære fakta og virkelig kunne detaljene i
stoffet, må du lese grundig og gå i dybden.

14. Vær kritisk når du leser…
• Det skjerper din egen aktivitet når du ikke godtar uten
videre forfatterens fremstilling. Prøv ikke å få med det
alle detaljene på en gang. Noter viktig ting, skriv
merknader og spørsmål på en ark eller i en egen
tekstfil.
• Prøv å finn andre eksempler enn det som er brukt i
teksten. Spør Google!! Foreta et søk i Google.com etter
emnet. Du vil garantert finne masse informasjon. Les
dette som tilleggsinformasjon til det du nettopp har
lest og noter ned viktige nyanser som orginalteksten
ikke hadde fanget opp. På denne måten får du en
bedre forståelse av temaet og skjønner dermed bedre
hva forfatteren egentlig mener.

15. TA
KUNNSKAPEN I
BRUK
• Den beste måten å lære og huske nye ting på,
er å gjøre bruk av kunnskapen så raskt som
mulig.
• REPITISJON – OVERLÆRING – AKTIV LESING.
Dette gi resultater!!

16. NOTAT TEKNIKK
• En enkel notat teknikk er å dele en side i to,
slik at du kan noterer egne stikkord på den
ene siden og skrive en utfyllende forklaring på
den andre siden.
• En annerledes teknikk er å bruke samme
kolonnesystemet hvor du stiller spørsmål i en
kolonne og gir svaret i den andre.

17. NOTAT TEKNIKK
• Systemet kan også utvides til at man deler arket
inn i både 3 og 4 kolonner. I første kolonnen har
man det begrepet som skal læres, og i de andre
feltene legger man inn ulike assosiasjoner og
bilder.
• Denne form for notering krever en del øvelse og
ikke minst bruk av fantasi. En har på den måten, i
tillegg til å aktivisere lesesansen, også involvert
flere andre sanser. Og klarer man i et slikt resymé
å danne seg et indre bilde av det som en leser, vil
det ha klare fordeler med tanke på gjenkalling.