SlideShare a Scribd company logo
Informasjonskompetanse

Marit G Stølen
Tingvoll bibliotek
Hvorfor er kilder viktig?
• Grunnleggende ferdighet: å
vurdere og bruke kilder på en bevisst måte
• Størst fokus i norskfaget,
men også viktig i andre fag
• De nye eksamensformene krever
etterrettelig bruk av kilder
• Unngå plagiat – hva er hentet fra andre
• Kreditere forskere / fagpersoner
Informasjonskompetanse
• Vår oppgave blir derfor å gjøre
elevene gode på:
– å formulere problemstilling
– å finne informasjon i bøker og på nett
– å vurdere kilder
– bruke kilder i egen tekst
– opphavsrettslige regler
Problemstilling
• Gode problemstillinger/spørsmål
gir ofte gode besvarelser
– så vet man hvilken informasjon man søker
– gjør det også lettere å velge vekk informasjon

• Eksempel på tema: Alf Prøysen
Problemstilling: Hvordan påvirket den
medieteknologiske eksplosjonen på 1950tallet Alf Prøysens popularitet?
Noe å strekke seg etter…
Eksempel på hvordan en
god masteroppgave ser ut:
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/108
52/35118/TangerudxSolbakken-master.pdf?
sequence=1
Problemstilling:
Hvordan framstiller et utvalg av Prøysens viser hverdag og
virkelighetsflukt, og på hvilken måte kommuniserer disse
visene med hverandre?
Å finne informasjon
• Presise begrep og faguttrykk kan
– benyttes som søkeord på nett, i elektroniske
leksikon, bibliotekkatalogen osv.
– letes opp i bøker ved hjelp av
innholdsfortegnelser og registre

• Finne informasjon på flere språk?
– Bokmål og nynorsk
– Engelsk?
– Andre språk? (tysk, fransk, spansk?)
Kildekritikk
• Hvem har publisert dette?
• Hva er hensikten med å publisere dette?
Reklame, propaganda, vitenskaplig?
• Er informasjonen troverdig?
• Er informasjonen oppdatert?
• Vises det til kilder?
• Primærlitteratur, sekundærlitteratur?
• Bruk flere kilder, trykte og elektroniske
Bruk av kilder
• Viktig at elevene ikke bare oppgir kildeliste til
slutt, men at kildene blir benyttet i deres egen
tekst, jfr å bruke kilder på en bevisst måte
• Når man tar med informasjon hentet fra
andres tekst, skal man alltid henvise til hvor
dette er hentet fra.
Henvisning
• En henvisning viser til kildelisten, som alltid
står til slutt i teksten, ofte alfabetisk sortert på
forfatters etternavn,
men kan være sortert på nummer
• Eksempel på henvisning i løpende tekst
(Spangen 2007, s. 51-52).
• I følge Spangen (2007, s. 51-52) kan
henvisningen også være en del av setningen.
Kort sitat
”En informasjonskompetent person er en som
vet når og hvorfor man trenger informasjon,
hvordan man finner informasjon, og hvordan
man vurderer, bruker og kommuniserer
informasjon på en etisk måte”
(Løyten 2011, s. 180)
• Anførselstegn, henvisningen står til slutt
• Ikke forlag, initialer el.l. i henvisningen
• Det skal oppgis sidetall ved direkte sitat
Langt sitat
• ”Sitater over tre linjer skal skilles ut fra resten
av teksten” (Helland m.fl. 2006, s. 254).
Dette er et eksempel på hvordan det kan se ut når et
sitat
er skilt ut fra teksten. Et langt sitat bør ha
linjeskift og
innrykk, slik at det er tydelig at dette er
hentet fra et
annet sted. Bruk gjerne en annen
skriftstørrelse på sitatet. Ikke nødvendig med anførselstegn.
(Henvisning kommer til slutt i parentes, sidetall)
Indirekte sitat
• Ved indirekte sitat blir kildeinformasjonen en
del av selve teksten:
I boka Djeveløya i Oslofjorden (2000) forteller
Yngvar Ustvedt om de forferdelige forholdene
ved skolehjemmet på Bastøy.
Eksempelet er sitert fra Klar melding 1
(Helland m.fl 2006, s. 256)
Hvordan sette opp kildeliste?
• Det er flere måter å lage kildeliste på
• Viktigst å være konsekvent!
• Det er mulig å benytte fotnoter1 istedenfor
henvisning i selve teksten
• Anbefaler at skolen blir enig om en norm,
slik at elevene har en mal å gå etter

•

1.

Henvisning med årstall
Kildelisten
• Kildelisten skal alltid stå på slutten av teksten
• Den skal også inneholde litteratur man har
brukt, men som man ikke har sitert fra
• Skal inneholde alle opplysninger man trenger
for å finne tilbake til informasjonen
• Kildelisten skal være sortert alfabetisk,
evt numerisk
Eksempel på kapittel i bok
Etternavn, forbokstav på fornavn. (År).
Kapitteltittel. I: Etternavn, forbokstav på fornavn
(red.): Bokas tittel (i kursiv). Sted: Utgiver
Løyten, T. M. (2011). ”Fant det på nettet!” –
kildebruk på veien til akademisk skriving. I:
Flyum, K. H. & Hertzberg, F. (red.): Skriv i alle fag!
: argumentasjon og kildebruk i videregående
skole. Oslo: Universitetsforl.
Eksempel på bok
Etternavn, forbokstav på fornavn. (År). Bokas
tittel (i kursiv). Sted: Utgiver
Helland, J. K, Håland, V. & Moum, T. (2006). Klar
melding 1. Oslo: Cappelen
Eksempel på nettside
Etternavn, forbokstav på fornavn. Sidens tittel (i
kursiv). URL: Sist besøkt dato
Prøysenhuset. Velkommen til Prøysenåret
2014!. URL:
http://www.proysenhuset.no/2014/
01/02/velkommen-til-proysenaret-2014/.
Siste besøkt 10.02.2014
MERK: forfatter skal oppgis!
Ikke alltid like enkelt for nettsider
Opphavsrettslige regler
• Åndsverkloven - åvl., fastsetter lovverket om
bruk av andres verk, for eksempel ei bok
• Avtale med Kopinor om kopiering
• Sitatretten – det er lov å gjengi det andre har
skrevet dersom opphavsmannen oppgis
Bilder
• Bruk/gjengivelse/kopi av bilder i egen tekst
– åvl: ”§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i
tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av
allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning
formålet betinger.”

• Creative Commons – CC
lisenser for bruk av bilder som ligger på nett
• Mer info:

http://lillenorske.wordpress.com/2011/05/30/riktigbildebruk/

• CC-koder er grunnlaget for Googles bildesøk
Alfabetisk sortert kildeliste
Helland, J. K, Håland, V. & Moum, T. (2006). Klar melding 1. Oslo:
Cappelen
Løyten, T. M. (2011). ”Fant det på nettet!” – kildebruk på veien
til akademisk skriving. I: Flyum, K. H. & Hertzberg, F. (red.):
Skriv i alle fag! : argumentasjon og kildebruk i videregående
skole. Oslo: Universitetsforl.
Prøysenhuset. Velkommen til Prøysenåret 2014!. URL:
http://www.proysenhuset.no/2014/
01/02/velkommen-til-proysenaret-2014/.
Siste besøkt 10.02.2014
Ulike varianter
• Helland, J. K, Håland, V. & Moum, T. (2006).
Klar melding 1. Oslo: Cappelen
• Helland, Jan Kristian, Venke Håland og Tommy
Moum. (2006). Klar melding 1. Oslo: Cappelen
• Helland, J. K, Håland og Moum (2006). Klar
melding 1. Oslo: Cappelen
Mulige feil
• Fornavn eller annen informasjon i henvisningen
Feil: (Tore Marius Løyten, Universitetsforl.)
Rett: (Løyten 2011)
• Glemmer å føre inn sidetall ved direkte sitat
• Blande redaktør og forfatter:
(Flyum red., 2011) skriver at …
• Blander ulike måter å henvise på
(Løyten, 2011) (Løyten: 2011) (Løyten 2011)
Praktisk oppgave
• Finn igjen PPT-presentasjonen
• Skriv et sitat fra læreboka dere underviser i,
henvis til boka (Forfatteretternavn årstall).
Husk sidetall ved direkte sitat.
• Før inn kilden til slutt etter oppskriften
jeg har vist.
• Send dette på e-post til meg for å få respons:
marit.gravem.stolen at tingvoll.kommune.no.

More Related Content

Similar to Informasjonskompetanse

2018 02-08 kongsvinger bibliotek
2018 02-08 kongsvinger bibliotek2018 02-08 kongsvinger bibliotek
2018 02-08 kongsvinger bibliotek
Karianne Aam
 
Resonnerande tekstar
Resonnerande tekstar Resonnerande tekstar
Resonnerande tekstar
Tove Janne Blom
 
Den gode bacheloroppgaven sept2014
Den gode bacheloroppgaven   sept2014Den gode bacheloroppgaven   sept2014
Den gode bacheloroppgaven sept2014
NTNU Biblioteket Gjøvik
 
Skolebiblioteket og didaktikken
Skolebiblioteket og didaktikkenSkolebiblioteket og didaktikken
Skolebiblioteket og didaktikken
biblio
 
PhD on Track Presentasjon for NFF, Trondheim 3. november 2014
PhD on Track   Presentasjon for NFF, Trondheim 3. november 2014PhD on Track   Presentasjon for NFF, Trondheim 3. november 2014
PhD on Track Presentasjon for NFF, Trondheim 3. november 2014
GunhildAu
 
Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstile...
Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstile...Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstile...
Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstile...
Elisabeth E S Rongved
 
Litteraturstudie som metode
Litteraturstudie som metode Litteraturstudie som metode
Litteraturstudie som metode
NTNU Biblioteket Gjøvik
 
Informasjonskompetanse UBT
Informasjonskompetanse UBTInformasjonskompetanse UBT
Informasjonskompetanse UBT
Mariann Lokse
 
2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunn...
2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunn...2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunn...
2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunn...
Lesesenteret
 
å Søke informasjon, kildekritikk og kildelister
å Søke informasjon, kildekritikk og kildelisterå Søke informasjon, kildekritikk og kildelister
å Søke informasjon, kildekritikk og kildelisteraltavgs
 

Similar to Informasjonskompetanse (14)

2018 02-08 kongsvinger bibliotek
2018 02-08 kongsvinger bibliotek2018 02-08 kongsvinger bibliotek
2018 02-08 kongsvinger bibliotek
 
Resonnerande tekstar
Resonnerande tekstar Resonnerande tekstar
Resonnerande tekstar
 
Den gode bacheloroppgaven sept2014
Den gode bacheloroppgaven   sept2014Den gode bacheloroppgaven   sept2014
Den gode bacheloroppgaven sept2014
 
Kurs del 2
Kurs del 2Kurs del 2
Kurs del 2
 
Sånn gjør me det
Sånn gjør me detSånn gjør me det
Sånn gjør me det
 
Kildekritikk
KildekritikkKildekritikk
Kildekritikk
 
Skolebiblioteket og didaktikken
Skolebiblioteket og didaktikkenSkolebiblioteket og didaktikken
Skolebiblioteket og didaktikken
 
PhD on Track Presentasjon for NFF, Trondheim 3. november 2014
PhD on Track   Presentasjon for NFF, Trondheim 3. november 2014PhD on Track   Presentasjon for NFF, Trondheim 3. november 2014
PhD on Track Presentasjon for NFF, Trondheim 3. november 2014
 
Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstile...
Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstile...Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstile...
Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstile...
 
Litteraturstudie som metode
Litteraturstudie som metode Litteraturstudie som metode
Litteraturstudie som metode
 
Informasjonskompetanse UBT
Informasjonskompetanse UBTInformasjonskompetanse UBT
Informasjonskompetanse UBT
 
2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunn...
2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunn...2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunn...
2. økt - Å skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunn...
 
Sånn gjør me det
Sånn gjør me detSånn gjør me det
Sånn gjør me det
 
å Søke informasjon, kildekritikk og kildelister
å Søke informasjon, kildekritikk og kildelisterå Søke informasjon, kildekritikk og kildelister
å Søke informasjon, kildekritikk og kildelister
 

Informasjonskompetanse

  • 2. Hvorfor er kilder viktig? • Grunnleggende ferdighet: å vurdere og bruke kilder på en bevisst måte • Størst fokus i norskfaget, men også viktig i andre fag • De nye eksamensformene krever etterrettelig bruk av kilder • Unngå plagiat – hva er hentet fra andre • Kreditere forskere / fagpersoner
  • 3. Informasjonskompetanse • Vår oppgave blir derfor å gjøre elevene gode på: – å formulere problemstilling – å finne informasjon i bøker og på nett – å vurdere kilder – bruke kilder i egen tekst – opphavsrettslige regler
  • 4. Problemstilling • Gode problemstillinger/spørsmål gir ofte gode besvarelser – så vet man hvilken informasjon man søker – gjør det også lettere å velge vekk informasjon • Eksempel på tema: Alf Prøysen Problemstilling: Hvordan påvirket den medieteknologiske eksplosjonen på 1950tallet Alf Prøysens popularitet?
  • 5. Noe å strekke seg etter… Eksempel på hvordan en god masteroppgave ser ut: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/108 52/35118/TangerudxSolbakken-master.pdf? sequence=1 Problemstilling: Hvordan framstiller et utvalg av Prøysens viser hverdag og virkelighetsflukt, og på hvilken måte kommuniserer disse visene med hverandre?
  • 6. Å finne informasjon • Presise begrep og faguttrykk kan – benyttes som søkeord på nett, i elektroniske leksikon, bibliotekkatalogen osv. – letes opp i bøker ved hjelp av innholdsfortegnelser og registre • Finne informasjon på flere språk? – Bokmål og nynorsk – Engelsk? – Andre språk? (tysk, fransk, spansk?)
  • 7. Kildekritikk • Hvem har publisert dette? • Hva er hensikten med å publisere dette? Reklame, propaganda, vitenskaplig? • Er informasjonen troverdig? • Er informasjonen oppdatert? • Vises det til kilder? • Primærlitteratur, sekundærlitteratur? • Bruk flere kilder, trykte og elektroniske
  • 8. Bruk av kilder • Viktig at elevene ikke bare oppgir kildeliste til slutt, men at kildene blir benyttet i deres egen tekst, jfr å bruke kilder på en bevisst måte • Når man tar med informasjon hentet fra andres tekst, skal man alltid henvise til hvor dette er hentet fra.
  • 9. Henvisning • En henvisning viser til kildelisten, som alltid står til slutt i teksten, ofte alfabetisk sortert på forfatters etternavn, men kan være sortert på nummer • Eksempel på henvisning i løpende tekst (Spangen 2007, s. 51-52). • I følge Spangen (2007, s. 51-52) kan henvisningen også være en del av setningen.
  • 10. Kort sitat ”En informasjonskompetent person er en som vet når og hvorfor man trenger informasjon, hvordan man finner informasjon, og hvordan man vurderer, bruker og kommuniserer informasjon på en etisk måte” (Løyten 2011, s. 180) • Anførselstegn, henvisningen står til slutt • Ikke forlag, initialer el.l. i henvisningen • Det skal oppgis sidetall ved direkte sitat
  • 11. Langt sitat • ”Sitater over tre linjer skal skilles ut fra resten av teksten” (Helland m.fl. 2006, s. 254). Dette er et eksempel på hvordan det kan se ut når et sitat er skilt ut fra teksten. Et langt sitat bør ha linjeskift og innrykk, slik at det er tydelig at dette er hentet fra et annet sted. Bruk gjerne en annen skriftstørrelse på sitatet. Ikke nødvendig med anførselstegn. (Henvisning kommer til slutt i parentes, sidetall)
  • 12. Indirekte sitat • Ved indirekte sitat blir kildeinformasjonen en del av selve teksten: I boka Djeveløya i Oslofjorden (2000) forteller Yngvar Ustvedt om de forferdelige forholdene ved skolehjemmet på Bastøy. Eksempelet er sitert fra Klar melding 1 (Helland m.fl 2006, s. 256)
  • 13. Hvordan sette opp kildeliste? • Det er flere måter å lage kildeliste på • Viktigst å være konsekvent! • Det er mulig å benytte fotnoter1 istedenfor henvisning i selve teksten • Anbefaler at skolen blir enig om en norm, slik at elevene har en mal å gå etter • 1. Henvisning med årstall
  • 14. Kildelisten • Kildelisten skal alltid stå på slutten av teksten • Den skal også inneholde litteratur man har brukt, men som man ikke har sitert fra • Skal inneholde alle opplysninger man trenger for å finne tilbake til informasjonen • Kildelisten skal være sortert alfabetisk, evt numerisk
  • 15. Eksempel på kapittel i bok Etternavn, forbokstav på fornavn. (År). Kapitteltittel. I: Etternavn, forbokstav på fornavn (red.): Bokas tittel (i kursiv). Sted: Utgiver Løyten, T. M. (2011). ”Fant det på nettet!” – kildebruk på veien til akademisk skriving. I: Flyum, K. H. & Hertzberg, F. (red.): Skriv i alle fag! : argumentasjon og kildebruk i videregående skole. Oslo: Universitetsforl.
  • 16. Eksempel på bok Etternavn, forbokstav på fornavn. (År). Bokas tittel (i kursiv). Sted: Utgiver Helland, J. K, Håland, V. & Moum, T. (2006). Klar melding 1. Oslo: Cappelen
  • 17. Eksempel på nettside Etternavn, forbokstav på fornavn. Sidens tittel (i kursiv). URL: Sist besøkt dato Prøysenhuset. Velkommen til Prøysenåret 2014!. URL: http://www.proysenhuset.no/2014/ 01/02/velkommen-til-proysenaret-2014/. Siste besøkt 10.02.2014 MERK: forfatter skal oppgis! Ikke alltid like enkelt for nettsider
  • 18. Opphavsrettslige regler • Åndsverkloven - åvl., fastsetter lovverket om bruk av andres verk, for eksempel ei bok • Avtale med Kopinor om kopiering • Sitatretten – det er lov å gjengi det andre har skrevet dersom opphavsmannen oppgis
  • 19. Bilder • Bruk/gjengivelse/kopi av bilder i egen tekst – åvl: ”§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.” • Creative Commons – CC lisenser for bruk av bilder som ligger på nett • Mer info: http://lillenorske.wordpress.com/2011/05/30/riktigbildebruk/ • CC-koder er grunnlaget for Googles bildesøk
  • 20. Alfabetisk sortert kildeliste Helland, J. K, Håland, V. & Moum, T. (2006). Klar melding 1. Oslo: Cappelen Løyten, T. M. (2011). ”Fant det på nettet!” – kildebruk på veien til akademisk skriving. I: Flyum, K. H. & Hertzberg, F. (red.): Skriv i alle fag! : argumentasjon og kildebruk i videregående skole. Oslo: Universitetsforl. Prøysenhuset. Velkommen til Prøysenåret 2014!. URL: http://www.proysenhuset.no/2014/ 01/02/velkommen-til-proysenaret-2014/. Siste besøkt 10.02.2014
  • 21. Ulike varianter • Helland, J. K, Håland, V. & Moum, T. (2006). Klar melding 1. Oslo: Cappelen • Helland, Jan Kristian, Venke Håland og Tommy Moum. (2006). Klar melding 1. Oslo: Cappelen • Helland, J. K, Håland og Moum (2006). Klar melding 1. Oslo: Cappelen
  • 22. Mulige feil • Fornavn eller annen informasjon i henvisningen Feil: (Tore Marius Løyten, Universitetsforl.) Rett: (Løyten 2011) • Glemmer å føre inn sidetall ved direkte sitat • Blande redaktør og forfatter: (Flyum red., 2011) skriver at … • Blander ulike måter å henvise på (Løyten, 2011) (Løyten: 2011) (Løyten 2011)
  • 23. Praktisk oppgave • Finn igjen PPT-presentasjonen • Skriv et sitat fra læreboka dere underviser i, henvis til boka (Forfatteretternavn årstall). Husk sidetall ved direkte sitat. • Før inn kilden til slutt etter oppskriften jeg har vist. • Send dette på e-post til meg for å få respons: marit.gravem.stolen at tingvoll.kommune.no.