Oppsummering Modul 1: IKT og læring
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•5,514 views
Oppsummering Modul 1: IKT og læring i IKTPEDMOOC
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Similar to Oppsummering Modul 1: IKT og læring
Similar to Oppsummering Modul 1: IKT og læring (20)
More from Magnus Nohr
More from Magnus Nohr (20)
Oppsummering Modul 1: IKT og læring
- 1. Læring og IKT - oppsummering Odd Eriksen | Avdeling for lærerutdanning
- 2. Hva vet vi om læringsteoriene?
- 3. Og hva vil vi oppnå ved å innføre IKT i klasserommet? Grunnleggende digitale ferdigheter Digital navigeringskompetanse Etter Baltzersen, La stå! 2009 Kildekritisk vurderingskompetanse Digital bearbeidingskompetanse Digital samarbeidskompetanse Digital dannelse Deltaking i yrkesliv og fritid i dag krever slike kompetanser av alle I barnehage og skole starter utviklingen av disse kompetansene IKT er også en nødvendig del av et framtidsrettet undervisnings og læringsarbeid Barnehage og skole må endres i takt med den teknologiske utviklingen, men vi må også utfordre de problematiske sidene ved IKT-baserte læringsmiljø
- 4. En ny lærerrolle og nye undervisningsmetoder Læreren må kunne gjenkjenne sammenhengen mellom læringsteorier og digitale verktøy og medier Læreren må ha oversikt over faglig innhold, relevante nettressurser, digitale verktøy og medier Læreren må legge til rette for eget og elevenes IKT-bruk som en faglig relevant helhet Elevaktivitet og sosialt samspill om læring er en forutsetning Læreren må skape en god kombinasjon av formidling, ulike former for prosjektarbeid/problembasert læring og velge IKT- elementer som støtter opp om ulike undervisningsformer og læringsaktiviteter Lærere må kunne veilede og motivere for kreativ aktivitet i klasserommet Odd Eriksen | Avdeling for lærerutdanning Fra Til
Editor's Notes
- Vi skal nå oppsummere hvordan ulike læringsperspektiver påvirker lærerens undervisning og elevenes læringsaktiviteter. Så forsøker vi å reflektere over hvordan IKT kan være en integrert del av arbeidet i klasserommet, og hvilke krav det stiller til læreren
- Denne tabellen gir deg en oversikt over hva de ulike læringsperspektivene innebærer. Kognitiv læringsteori og konstruktivismen er som dere ser nært beslektet. Hovedskillene mellom perspektivene handler om synet på elevaktivitet og hva som motiverer for læring. Jeg har latt en kolonne stå tom, nemlig der hvor konsekvensene for læreren hører hjemme. Forsøk om du selv kan reflektere over hva det skulle stått i denne kolonnen. IKT gir lærere og elever nye muligheter til å finne informasjon, bearbeide den, kommunisere med andre om problemløsning og dokumentere læringsresultater. Det er ganske tydelig at god utnyttelse av disse nye ressursene fordrer at elevene må være aktive deltakere i læringsarbeidet. De må være produsenter mer enn konsumenter. Verden er i rask endring, og vi utdanner elever til en yrkesframtid som ikke er kjent. Dette krever at skolen utvikler egenskaper som kreativitet, endrings- og samarbeidsevne, sosial og emosjonell kompetanse, faglig kunnskap og digitale kompetanser.
- Denne pyramiden viser det komplekse bildet av de digitale kompetansene vi har som mål at elevene skal tilegne seg i løpet av sin utdanning. Kompetansene bygger på hverandre og skal til sammen være det grunnlaget mennesker kan bygge på i en digitalisert hverdag i yrke og fritid. Dette er ikke noe barnehage eller skole kan velge bort. Men utdanningsinstitusjonenes oppgave er også å utfordre teknologien og dens problematiske sider, f.eks. som et mulig passiviserende element i barns oppvekst eller som et unødvendig element i visse undervisningssituasjoner. Men for å kunne bidra til en slik kritisk prosess kreves det av lærere at de selv har IKT-kompetanse og kan vurdere alle sider ved slike utfordringer. Det betyr at barnehagen og skolen må være i front når det gjelder digital kompetanse. Det er lærernes jobb å være offensive i sitt forhold til samfunnsendringer og en teknologisk utvikling i rask endring.
- Helt konkret betyr dette at lærere må gjøre bevisste valg i bruk av digitale verktøy og medier i klasserommet. De må kunne begrunne valgene med vurderinger av relevans for faginnhold og læringsutbytte. IKT må derfor være en del av den pedagogiske helheten i undervisningsopplegget, ikke et fristilt underholdnings- eller avledningstilbud. Vi vet at varierte arbeidsformer er viktig for å engasjere alle elevene i læringsaktiviteter. Derfor må læreren kunne veksle naturlig mellom formidling og elevaktivitet med og uten digitale verktøy og medier. Denne lærerrollen krever fleksibilitet og veiledningskompetanse.
- Dette bildet viser hvordan elever hittil har brukt blyant, farger og skrivebøker for å konstruere sin kunnskap. Disse læringsresultatene er fysiske, personlige og bestandige. Vi kan legge dem i en skuff og ta dem fram om 50 år. De er en del av vår læringshistorie. Det er lett å vise respekt for den innsatsen som ligger bak dette skolearbeidet. Nå har vi snakket om en digitalisering av elevens læringsarbeid. Læringsresultatene vil forandre seg. De vil i hovedsak være resultater av tastetrykk og musebevegelser, gjemt inne i en maskin, og kanskje ganske flyktige. Vi som ivrer for bruk av IKT bør interessere oss for å utvikle digitale verktøy og medier som kan gi elevene samme mulighet for å ta vare på sin læringshistorie som blyant –og papirskolen gav. Vi må sørge for at digital aktivitet og innsats får samme verdi som de fysiske resultatene av elevers arbeid. Dette er en viktig oppgave for digitalt kompetente lærere i barnehage og skole.