Nkul 2015 Trine Kofoed
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•424 views
More Related Content
Similar to Nkul 2015 Trine Kofoed
Similar to Nkul 2015 Trine Kofoed (20)
More from Senter for IKT i utdanningen, redaksjon
More from Senter for IKT i utdanningen, redaksjon (20)
Nkul 2015 Trine Kofoed
- 1. Mellom tradisjon og fornyelse- IKT og barnehagepedagogikk i et danningsperspektiv Den viktige lærergjerningen Trine Kofoed – Nkul 2015
- 3. Fakta om Senter for IKT i utdanningen • Statlig kompetansesenter under Kunnskapsdepartementet • Etablert etter fusjon i 2010, Tromsø (hovedkontor) og Oslo • Ca 80 ansatte med stor bredde av kompetanseområder • Våre verdier Nyskapende - Relevant - Åpen - Kunnskapsbasert Tromsø. Photo: Dave Appleby
- 4. Senterets oppdrag Samfunnsoppdraget vårt er å iverksette regjeringens politikk innenfor senterets ansvarsområde. Hovedmålet for senterets arbeid er bruk av IKT for •økt kvalitet i utdanningen (hele løpet) •bedre læringsutbytte og læringsstrategier ”Ikke MEST mulig bruk, -men BEST mulig bruk…”
- 6. Mange aktører og ulike synsvinkler Poitikkutformere Forskere og øvrige ressurspersoner Barnehageeier IKT-administrasjon Teknologi og tjenesteleverandører Barnehageansatte Barnehagepersonell- utdannere …og mange flere
- 7. Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Senter for IKT i utdanningen Universiteter og høgskoler Skoler Barnehager Oversetter, katalysator og brobygger mellom premissleverandører og målgruppene Skole- og barnehageeiere Andre nasjonale virkemiddelaktører og interessenter Fylkesmannen Myke styringsmidler (veiledere, tjenester, faglige ressurser, monitorering, direkte rådgivning) Lovverk, forskrifter og andre styringsmidler
- 8. Hvor er vi i dag? Viktig grunnmur på plass • Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i skolen, med redefinering av ”digitale ferdigheter” • Begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse etablert, og tydeliggjør en avgjørende dimensjon • • Digital kompetanse blir gjennomgående fremhevet i nasjonale politiske strategier og planer
- 9. Vår rolle og våre tjenester Nettverksbygging -Spre gode eksempler og deltar i samfunnsdebatt -Forskning og utviklingsarbeid (kunnskapsgrunnlag) -Partner ved etablering av kompetansetiltak -Politiske innspill om retning , rammebetingelser og tiltak -Jobbe med å utvikle læringsressurser og pedagogisk innhold
- 12. Barnehagemonitor 2013 En kartlegging av digitale verktøy, og bruk og holdninger til disse i norske barnehager
- 13. Hovedfunn: Drivkraft fra barna De ansatte vil lære mer om pedagogisk bruk Mest underholdning og informasjon Rammeplanen er viktig for å legitimere bruk
- 14. Begrepsjungelen
- 15. Barnehagens kjernebegreper og samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Rammeplan fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, å forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn
- 16. Barnehagelovens samfunnsmandat – et danningspedagogisk oppdrag • Danningsbegrepet er i tillegg til læring også koblet til tilhørighet, identitet og deltakelse • Gjennom gode danningsprosesser settes barnet i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden og til å se seg seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.
- 17. Digital kompetanse og digital danning Digital kompetanse er å kunne bruke den digitale teknologien. Digital dannelse innebærer å kunne anvende sin digitale kompetanse på en god måte (Svein Sando,2012 : ”Barn som robuste og empatiske IKT-aktører)
- 18. Digitale ferdigheter • Tilegne [seg] og behandle [digital informasjon] • Produsere [digitale arbeider] og bearbeide [digital informasjon] • Kommunisere [digitalt] • Digital dømmekraft
- 19. Rammeplanens ”fattige” digitale visjon «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.»
- 20. En definisjon av digital kompetanse: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet”. ITU 2005
- 21. Et forsøk på en definisjon Profesjonsfaglig digital kompetanse • Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen tar utgangspunkt i barnehagebarnet. • Med profesjonsfaglig digital kompetanse mener vi barnehagelærerens evne til å bruke digitale verktøy både pedagogisk og i eget arbeid. • En digitalt kompetent barnehagelærer kan bruke IKT mangfoldig og hensiktsmessig for å realisere målsettingene i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fra forslag til definisjon, hentet fra rapporten” Skifte kurs? Rapport om digital kompetanse i ny barnehagelærerutdanning.” (Hardersen og Jenssen, Senter for IKT i utdanningen, 2013)
- 22. Digital kompetanse må ha gjennomgående plass i kompetansestrategi Strategiens satsingsområder: • pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon • danning og kulturelt mangfold • et godt språkmiljø for alle barn • barn med særskilte behov Oppøve barnas digitale ferdigheter er et mål i seg selv, men ansatte i barnehagene må ha profesjonsfaglig digital kompetanse som understøtter andre faglige målsetninger
- 23. Vi trenger digitalt kompetente barnehager Barnehagen må sees på som en lærende organisasjon. Kollegiet må samlet ha profesjonsfaglig digital kompetanse og utfylle hverandre i kraft av sine roller, oppgaver og ansvar
- 25. “Education is the point at which we decide whether we love the world enough to assume responsibility for it and by the same token save it from ruin which, except for renewal, except for the coming of the new and young, would be inevitable. And education, too, is where we decide whether we love our children enough not to expel them from our world and leave them to their own devices, nor to strike from their hands their chance of undertaking something new, something unforeseen by us, but to prepare them in advance for the task of renewing a common world.” ( Hannah Arendt) Den viktige lærergjerningen
Editor's Notes
- I dag er det er klart trekk ved samfunnsutviklingen at barnehagen får en stadig viktigere betydning i barns liv og barnehagen omtales som en viktig læringsarena på lik linje med skolen. Er dette en trussel mot barnehagepedagogikkens egenart eller gir det nye muligheter til å utvikle en mer tydelig barnehagelærerprofesjon, status og forståelse for barnehagens ansvar og oppgave som kunnskaps og danningsinstitusjon? Samtidig som barnehagen inkluderes i utdanningspolitikken og utdanningsløpet fører den teknologiske utviklingen til at digitale verktøy og medier spiller en sentral rolle både i barnekulturen og i utdanningen fra barnehage til høyskole og universitet. Mot denne bakgrunn fremstår i IKT og ”den digitale barndom” som sentrale kompetanse og kunnskapsområder som barnehagelærere må ha et aktivt og bevisst forhold til. Hvorfor er digital kompetanse og digital danning viktige begreper for barnehagelærerprofesjonen? Og hvordan kan vi ivareta barnehagepedagogikkens egenart i spenningsfeltet mellom tradisjon og nye krav som stilles til barnehagen?
- Senteret skal bidra til å iverksette regjeringens politikk innenfor sitt ansvarsområde og med de virkemidlene senteret har. En sentral oppgave for senteret er å bidra med kunnskapsbaserte innspill til politikkutviklingen. Hovedmålet for senterets arbeid er bruk av IKT for •bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever og lærlinger i grunnopplæringen og studenter i barnehagelærer- og lærerutdanningen For å nå ut til målgruppene arbeider vi sammen med og via andre aktører som er nærmere målgruppenes hverdag Vi arbeider både langsiktig og strategisk, operativt og praktisk og skal være en tydelig premissgiver og bidragsyter til kunnskapsbasert politikkutvikling innen IKT og utdanning. Samtidig arbeider vi sammen med utdanningspolitiske myndigheter på alle nivå. Som skoleeiere er fylkeskommunene og kommunene viktige medspillere for senteret.
- Blå er statlige aktører, grått symboliserer virkemiddel og lilla er definerte rmålgrupper for IKTsenteret. (noe flytende overganger –merk linjefarge…)
- Tips og inspirasjon til hvordan man kan legge til rette for digital lek og utforsking med forankring i rammeplanen. Aktivitetene innebærer bruk av digitale verktøy - det kan være nettbrett, datamaskin, kamera, GPS eller andre redskaper. I stede for å ha skattejakt med papirkart kan personalet enkelt legge til rette for at barna får ta i bruk GPS, eller dersom barna ønsker å lage busspenger, teaterbilletter eller lignende introduser de for muligheten om å kunne gjøre dette digitalt.
- Tips og inspirasjon til IKT i praksis i hele utdanningsforløpet! Ta en titt, bli inspirert og del egne erfaringer.
- Den første barnehagemonitor og en ny på trappene. for å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for alle som er opptatt av å styrke den digitale kompetansen i barnehagen. Vi har stilt spørsmål til eiere, styrere og ansatte i barnehagen, men i denne rapporten har vi fokus på de ansatte fordi vi ønsker å se nærmere på bruken av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet sammen med barna, og det er de ansatte som jobber tettest på barna. Datamaterialet fra styrere og eiere vil bli brukt i mindre publikasjoner, og noe av dette er allerede brukt i dette veiledningsheftet i informasjonssikkerhet for barnehagene. Med pedagogisk bruk mener vi bruk av ikt i det pedagogiske arbeidet sammen med barna. Hva som menes med pedagogisk arbeid i denne forbindelse er altså opp til den enkelte respondent. Når vi har utformet spørsmålene har vi imidlertid latt oss inspirere av rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver ettersom denne omtaler hva barnehagen som pedagogisk virksomhet skal drive med. Metode Det er Ipsos MMI som har hentet inn data for oss våren 2013 Utvalget er landsrepresentativt for offentlige og private barnehager, men vi har fått så få svar fra menn at det vanskelig lar seg gjøre å se på kjønnsforskjeller
- Arbeidet med å fremme utviklingen av digital kompetanse i sektoren innebærer bl.a å skaffe et oppdatert bilde av barns digitale omgivelser både hjemme og i barnehagen. I 2011 kartla vi barns tilgang til digitale verktøy på fritiden, mens barnehagemonitor 3013 var den første kartleggingen av den digitale tilstanden i barnehagen, barnehagemonitor 2015 er en oppfølging av disse to undersøkelsene.
- Krever en bevisst og aktiv barnehagelærer – hva har du å by på?
- Finnes mange
- Med bakgrunn i det utdannerne sa og gjordet på workshoppen, det som ble uttalt på dybdeintervjuene og det som kom frem på blogg og FB så har vi jobba frem denne definisjonen. Dette som ett utgangspunkt. Vi har fått en ny farge i det pedagogiske maleskrinet. Ikke mest mulig bruk men best mulig bruk. Denne bygger på betraktninger om at IKT skal være en naturlig del av bhg pedagogiske praksis. At bhglæreren skal ta utgpkt idet enkelte barns digitale utvprosess og danning Bruker IKT i adm, i foreldrekontakt Bruke IKT som verktøy for å realisere rammeplanens innhold og oppgaver Stimulere barn til velge, bruke og vurdere IKT Stimulere til digital dømmekraft og nettvett. For å nå disse målene og for å få til å utdanne barnehagelærere som skal kunne bruke IKT pedagogisk så krever det at også utdannerne har profesjonsfaglig kompetanse.