Downloaded 22 times
Uploaded bySkoleForum
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
Rektorskolen - hva er viktig ved skoleledelse og hvordan fremstå som en god skoleleder sett fra UiO/ILS' ståsted?
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
- 1. Rektorskolen – etnasjonalt utdanningstilbud for rektorer Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Skoleforum, 18. februar 2010 Marit Aas
- 2. • Rektorskolen -hva er viktig ved skoleledelse og hvordan fremstå som en god skoleleder sett fra ILS/UiO’s ståsted?
- 3. Fakta om ILSsin Rektorskole • ILS har i 2010 60 studenter som går på Rektorskolen, fordelt på to grupper. Studentene kommer fra hele landet, fra ulike skoleslag og fra små og store skoler. • Prosjektleder for Rektorskolen er førsteamanuensis Marit Aas. • E-post: marit.aas@ils.uio.no • Tlf.: 22 84 49 18 • For mer informasjon se: http://www.ils.uio.no/
- 4. Dramatisk økning imobbing på skoler
- 5. Provosert av "Klasse10 B” Debatt | 26.01.2010 | Av: Tidligere lærer Jeg blir stadig provosert når jeg ser 10b. • Et eksempel er hvordan det legges opp til frivillig leksehjelp på kveldstid. Et annet eksempel, er tilbudet fra matematikklæreren om regnekvelder for foreldre, hver gang de starter med et nytt tema. • Jeg er redd for signalene dette gir. Hvilke forventninger sitter foreldre igjen med, etter å ha sett dette programmet? • Synes programmet legger for liten vekt på at dette blir resultatet om skolen får ubegrenset med ressurser.
- 6. TVNorge: Blanke ark Håvard på «Mest sexy»-liste 10.11.09 av Lillian Vatnøy Håvard Tjora er kåret til en av Norges mest sexy menn. Det tar han med et smil. Suksess for elevene 23.10.09 av Lillian Vatnøy Siste episode: Resultatene i Blanke ark skal måles – se den oppsiktsvekkende avslutningen! Søndag møter du lærer Håvard i nettmøte.
- 7. Mange land lykkesbedre enn Norge med sosial utjevning i utdanningssystemet Det er et potensial for forbedring i vårt system. Det er store forskjeller i kompetanse elever og studenter får i utdanningssystemet, og dermed de mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet. Manglende grunnleggende ferdigheter i grunnskolen fører til større sannsynlighet for frafall i videregående opplæring. Foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og etnisk bakgrunn ser ut til å ha betydning. Regjeringen vil arbeide for sosial utjevning, og skolen spiller en viktig rolle. St. mld. 16 (2006 – 2007), s. 8 ”Regjeringen er imidlertid bekymret for at kvaliteten på viktige områder av grunnopplæringen ikke er god nok. Det er spesielt alvorlig at elevenes ferdigheter svekkes, samtidig som kravene til kompetanse øker (…)” St.mld. 31 (2007-2008), s. 6
- 8. God ledelse =god skole
- 9. Hvordan kan skoleledere utvikle kompetanse? • Kompetansepolitikken har de siste 20 årene vært preget av markedsorientering, nyliberal politikk og forventninger om økt effektivitet på alle områder. • Diskusjonen står om hvorvidt kompetanse skal oppfattes kun som individuelle ferdigheter som kan trenes, eller om vi kan se kompetanse som noe som kan utvikles i profesjonelle fellesskap.
- 10. • Individfokus kanføre til at problemer som har sitt opphav i sosiale (makt) strukturer reduseres til spørsmålet om individuell evne. • Hvis kompetanse oppfattes kun som individuelle ferdigheter, må hver enkelt bære ansvaret for egen mislykkethet. • For at skoleledere skal ha nødvendig tillit, må en ha faglig trygge og argumentasjonssterke ledere som har et bevisst forhold til hva det vil si å kunne handle innen sitt ansvarsområde.
- 11. Erfaring Informasjon Innsikt Kunnskaps- bygging Fellesskap Individ Jfr. Wells 1999:85
- 12. Generelt om programmet •Bygger på anerkjent teori om styring, ledelse, læring og organisasjonsutvikling knyttet til ledelse av skolen • Forskningsbasert • Erfaringsbasert • Kombinasjonen gir grunnlag for egenutvikling
- 13. Emne 1: Styringog administrasjon • Skolens samfunnsoppdrag • Forvaltning, skole og forholdet til offentligheten • Internforvaltning og ansvarsformer • Styringsnivåer og bruk av styringsmidler
- 14. Emne 2: Organisasjonog ledelse • Skolen som organisasjon • Utvikling og læring i organisasjonen • Veiledning av medarbeidere • Strukturelle og kulturelle trekk ved organisasjoner • Kommunikasjon og beslutninger i organisasjonen • Mediehåndtering • Rektor som teamleder og teamutvikler
- 15. Emne 3: Fagligledelse, elevenes læringsresultater og læringsmiljø • Skolens kjerneoppgaver og lederutfordringer • Skole – og kompetanseutvikling • Undervisning og veiledning • Evaluering og kvalitetsutvikling
- 16. Kunnskapsbygging skjer gjennom: • Gruppedrøftinger på og mellom samlinger • Lesing og drøfting av pensumlitteratur • Bruk av case • Individuell coaching i gruppe • 6. arbeidskrav med individuell veiledning • Eksamen, prøveforelesning
- 17. Fra teori tilpraksis • Foredrag fra Tom Christensen om NPM og moderne styringsformer • Drøfting i basisgrupper der det lages argumentasjon for hvordan styringsprinsippene i NPM kan bidra til styrking av kvalitet i skolen • Gruppene møter fire forskjellige rådmenn som har ulike syn på resultatstyring, målstyring….
- 18. Stilltiende aksept avdårlig undervisning • Sammen med Irland utmerker Norge seg klart ved at nesten 60 prosent har svart bekreftende på påstanden: ”Dårlig arbeid blir tolerert ved denne skolen”. • I hvilken grad er TALIS-undersøkelsens resultater i samsvar med den virkeligheten dere kjenner? • I hvilken grad mener dere dette funnet har noen betydning for utvikling av kvaliteten i norsk skole? • Hvilke tiltak kan henholdsvis skoleeier og rektor iverksette for eventuelt å endre graden av toleranse for dårlig undervisning?
- 19. Modeller fra fjernsynsprogrammer. Hvagjør de? • I det siste året har vi kunnet følge med på tre fjernsynsprogrammer om skole: ”Blanke ark”, ”Lærerne” og ”Klasse 10b”. • I hvilken grad har disse programmene påvirket ”agendaen” ved deres skole/kommune? • I hvilken grad bidrar slike programmer til utvikling av norsk skole? • På hvilken måte kan skoleeier/rektorer utnytte det fokuset media setter på skolen i sitt kvalitetsutviklingsarbeid?
- 20. Coachingrunde 1 • Førdenne dagen har alle deltakerne gjennomført en strukturert intervjurunde med sentrale kolleger på skolen. Oppgaven deles ut på neste samling • Problemstillinger fra dette ”lederspeilet” bearbeides under coaching-prosessen
- 21. Coachingrunde 2 • Førdenne samlingen har deltakerne fylt ut en preferansetest. JTI • Resultatene fra preferansetesten bearbeides under coachingdagen • Vi vurderer å erstatte JTI med en mellom-europeisk rektor-profil. Denne vurdering blir gjennomført i løpet av vinteren
- 22. Studentutsagn etter 1. samling •Jeg leverer mitt refleksjonsnotat slik jeg hadde skrevet det i forkant av studiet da det er dette jeg synes det skal bli spennende å se på etter et år. Det var to fantastiske dager dere tok oss med på denne uken, og jeg gleder meg allerede til neste samling. Allerede i dag kunne jeg starte å bruke noe av det jeg har med meg etter samlingen, og det er så utrolig deilig å se nytten av det man er ute for å lære noe om. • Inntil vi "snakkes" får dere ha det riktig så bra • Hilsen R.