Ex cid 27 sept- HORIZON

1. Kunnskapskulturer og læring:
Utfordringer og muligheter for kvalitetsarbeid i studieprogrammene
Seminaret “Søkelys på kvalitet i høyere utdanning”
UiO, 27.09.2016

2. Bakgrunn
Kunnskapsutviklingen i mange fag stiller nye krav til læring og deltakelse
• Kunne vurdere og integrere kunnskap fra ulike kilder
• Ta aktivt del i utforsking og konstruksjon av kunnskap
• Beherske avanserte instrumenter og redskaper som brukes i fagfeltet
• Problemløsning er sentralt – men også kunne identifisere og avgrense problemer
Dette forutsetter innvielse i en kunnskapskultur – i de måtene man forstår og
‘gjør’ kunnskap innenfor fagområdet
Involvering av studenter i akademiske fellesskap er dermed flersidig
• Viktig for å få tilgang til kunnskapskulturen - læres gjennom deltakelse
• Faglig tilhørighet er viktig for motivasjon og innsats i studieløpet
• Et mål med utdanningen i seg selv

3. Kunnskapskulturer og læring
• Omfatter ikke bare i fagkunnskap men også i metoder, prosedyrer, og
utviklingsprinsipper i faget
• Ulike fagområder har ulike epistemologier – ulike ‘rules of inquiry’, ulike
måter å vurdere, dokumentere, bruke og dele kunnskap på
• Læring som å ta del i, og lære seg å mestre, fagets kunnskapspraksiser
• Også viktig forutsetning for tverrfaglig arbeid:
– Forståelse for prinsipper i ulike fagområder
– Kunne bevege seg mellom disse – og vurdere hvordan ulike former for
ekspertise komplementerer hverandre

4. Kunnskapskulturer og læring – hva er viktige
kvalitetsaspekter i studieprogrammene?
• Gjennomtenkt, helhetlig design av undervisning og
læringsaktiviteter
– Fagets kunnskapsformer og læringsutfordringer som utgangspunkt
– Gjennomtenkt progresjon, sammenheng mellom kurs og aktiviteter
• Aktiviteter som stimulerer utforsking, konstruksjon av kunnskap og
begrunnelser
• Tilgang på kunnskapsressurser som kopler læringsaktivitetene til
et større kunnskapsfelt
• Team av faglærere og adm. som utvikler programmet som en
enhet
• Kontakt mellom faglærere og studenter, og koplinger til
forskning/faglig utvikling

5. Hvorfor er dette utfordrende?
• Læring forutsetter integrasjon av kunnskapsformer og trening i hvordan
de kan kombineres i ulike situasjoner
• Kursenes innhold og læringsmål kan være felles – men studentenes
læringsløp er ikke like
• Engasjering av studenter i utforsking og konstruksjon av kunnskap
krever varierte former for veiledning og instruksjon
– Må forstå studentenes læringsutfordringer, monitorere kritiske faser, tilpasse støtte
– Holde fokus på viktig kunnskap i faget
– Men åpenhet for studentenes undersøkelsesprosess
• (Re)fordeling av ansvar mellom faglærer(e), studenter og medstudenter

6. Tre eksempler fra vår forskning
• Innvielse i fagkulturer gjennom undersøkelsesbasert læring: Ulike
praksiser i lærerutdanning og ingeniørutdanning (Crina Damsa)
• Studentgrupper som ressurs i utvikling av kritisk tenkning og profesjonell
tvil: En analyse fra jusutdanning (Cecilie Enqvist-Jensen)
• Akademisk skriving som redskap for læring (Anne Line Wittek)