Notater og PP eller SS fra Konferansen

1. "Kvalitet i fleksibel høgre
utdanning"
• Norgesuniversitetet, Høgskolen i
Lillehammer, NOKUT og Universitets-
og høgskolerådet arrangerer den 22.
- 23. april 2013 konferansen "Kvalitet i
fleksibel høgre utdanning" på
Lillehammer.
• http://bit.ly/12KN3ef
• http://www.facebook.com/groups/357942224246575/
5/2/2013Hva lærte jeg? 1

2. Kvalitet i høgre utdanning
får større betydning.
• Ti år etter starten på “Kvalitetsreformen” er bruken av IKT
i all høgre utdanning blitt svært omfattende, og skillet
mellom studier på campus og fleksible studier er blitt
utydelig.
• Norgesuniversitetet har i over 20 år støttet prosjekter som
anvender ny teknologi for å nå større studentgrupper.
Ivrige fagfolk og entusiaster på lærestedene har vunnet
mange og gode erfaringer for hva som skaper god
kvalitet i fleksible studier.
• Vi er i en ny fase der avansert undervisningsteknologi tas
i bruk i alle fag og på alle nivå. På denne konferansen
ønsker vi å framstille hvordan god kvalitet i utdanning
kan skapes med fornuftig bruk av nye teknologiske
løsninger.
5/2/2013Hva lærte jeg? 2

3. Bjørn Stensaker, UiO
• Nordiske perspektiver på kvalitet i høyere utdanning
• - eller en fortelling om et ledelseskonsept på reise
• Kvalitet: et konsept som reduserer det politiske
ansvaret, men som også muliggjør politisk handling
o OECD, EU: Aktører uten formell autoritet i sektoren, og hvor agendasetting
er det sentrale virkemiddelet
o På nasjonalt nivå: Konseptet muliggjør politisk ”avlastning” gjennom at
ansvaret legges til lærestedene, og der kontrollen utøves av uavhengige
kvalitetsorgan
• – ”avlastningen” skjer også i form av utbyggingen av
kvalitetskontrollen/lover/forskrifter/systemer gir politisk legitimitet
5/2/2013Hva lærte jeg? 3

4. Kvalitet: Oversettelser til ulike nasjonale
politiske agendaer og tradisjoner
Kvalitet handler selvfølgelig om mer enn politisk
legitimering…
• Danmark: Tradisjon og vekt på koplingen mellom
utdanning og arbeidsmarked (egne
”avtakerundersøkelser” for alle studier)
• Island: Behov for sterk internasjonal orientering og
for å identifisere internasjonale faglige standarder
(ikke minst gjennom en sterk kopling til
Nordamerika)
5/2/2013Hva lærte jeg? 4

5. Kvalitet: Oversettelser til ulike nasjonale
politiske agendaer og tradisjoner
• Finland: Lite komparativt fokus, sterk
orientering mot utviklingsbehov ved det
enkelte lærested
• Sverige: Tradisjoner for akademisk
eksellens, enten i form av at ledelsen styrkes
ved lærestedene eller ved gjentatte forsøk på
å evaluere kvalitet gjennom resultater
5/2/2013Hva lærte jeg? 5

6. Kvalitet: Oversettelser til ulike nasjonale
politiske agendaer og tradisjoner
• Norge: Kvalitetskonseptet koplet til behovene
for statlig regulering av et svært mangfoldig
Utdanningssystem
- offentlig vs. privat sektor
- høyskoler vs. universitet
- lærestedenes størrelse
5/2/2013Hva lærte jeg? 6

7. Kvalitet i Norden
oppsummert:
• Standarder i form av ”nasjonale k-
systemer”, egne nasjonale
evalueringsorgan, peer review
• Historisk fellesnevner i ambisjonene om
å balansere utvikling og kontroll
• Men, store nasjonale variasjoner i
hvordan kvalitet brukes i nasjonal
politikkutforming
5/2/2013Hva lærte jeg? 7

8. Kvalitet: fra vertikal styring til horisontal
nettverkskoordinering
• Bologna har betydd at K-konseptet er
blitt profesjonalisert, formalisert og
standardisert:
o nasjonalstaten har redusert innflytelse
o kvalitetsorganene (ENQA/EQAR), studentene (ESU) og ulike
interessegrupper (EUA) har styrket sin innflytelse (med EU
kommisjonen i bakgrunnen)
• …og i tillegg har man rankinger og nye
private aktører som spiller viktige roller
5/2/2013Hva lærte jeg? 8

9. Et blikk inn i
krystallkulen…
• Skillet mellom det nasjonale og det
internasjonale er i ferd med å viskes ut
på kvalitetsfeltet (jfr MOOCs og de
utfordringer som følger med i forhold til
kvalitet og evaluering)
• Vil nasjonalstaten forsøke å ta tilbake
”kontrollen” over kvaliteten eller
abdisere fra feltet?
5/2/2013Hva lærte jeg? 9

10. Kvalitet i IKT-støttet
utdanning:
Hva er Norgesuniversitetets erfaringer?
Hilde Ørnes og Gunnar Myklebost
Norgesuniversitetet
Lillehammer 22. april 2013
5/2/2013Hva lærte jeg? 10

11. Studenter: 90 % sier digitale verktøy/medier er
viktige hjelpemiddel i min studiehverdag
• 82 %: IKT gjør det lettere for meg å
samarbeide med andre studenter
• 73 %: IKT gir meg frihet til å studere når og
hvor jeg vil
• 72 %: IKT gjør det enklere å ha kontakt med
fagansatte
• 66 %: IKT åpner for nye måter å lære
pensum på
• 43 %: Bruk av IKT bidrar til at jeg lærer
fagene bedre
5/2/2013Hva lærte jeg? 11

12. Studenter – om læring og
kvalitet:
• Mer struktur på læringen
• Mer variasjon
• Enklere å jobbe, mer effektivt
• Bedre skriveprosesser
• Inspirerer og motiverer
• Fleksibelt og tilgjengelig
5/2/2013Hva lærte jeg? 12

13. Fagansatte - om hvordan IKT påvirker
faglig utbytte og læring hos studenter:
• Variert tilgang til innhold, kilder og
fagstoff
• Varierte studie-/læremåter og
repetisjon
• Mer egenaktivitet hos studenter
• Motiverer og engasjerer
• Mer fleksibel og tilgjengelig utdanning
• Samfunnsrelevant
5/2/2013Hva lærte jeg? 13

14. Kvalitet i IKT-støttet
utdanning:
• Stram ramme – myk oppfølging
Toril Eikaas Eide
Senter for etter- og videreutdanning, UiB
5/2/2013Hva lærte jeg? 14

15. Tre kjernespørsmål:
1. Hva er det studentene skal lære – hva
skal de kunne, mestre, evne å gjøre?
2. Hva er det som skal gjøre at
studentene lærer, dvs når målene?
3. Hvordan vil vi finne ut om og i hvilken
grad studentene har nådd målene?
5/2/2013Hva lærte jeg? 15

16. Hva viser evalueringene om «hardt og
stramt» som kvalitetskriterium?
Hva har du likt best ved studiet?
• Organisering og struktur - gode syklusinstrukser
• Hvordan studiet er opplagt. Veldig gode og informative syklusinstrukser.
• Syklusinndelingen med spørsmål til hver syklus.
• Det var stor hjelp at studiet var så bra strukturert. Veldig god hjelp og
tidsbesparende … Uten denne hjelpen tror jeg ikke jeg hadde kommet
meg i gjennom studiet.
• En konkret arbeidsplan fra syklus til syklus.
• Veldig (!) bra oppbygd! At der har en stram plan som tydeliggjør behovet
for jevn lesning + hjelper til å strukturere + stiller krav til progresjon.
• Bra og egentlig enkelt organisert. Bra med detaljert studieprogresjon.
• God struktur og forutsigbarhet.
• Studiet har vært helt fantastisk organisert fra universitetets side.
• Klar struktur slik at det har vært mulig å komme gjennom pensum.
På spørsmål om rangering av «kvaliteten på organiseringen» - fra 1 til 6
der 6 er høyeste – gir 39,7% av studentene 6 mens 37,9% gir 5.
5/2/2013Hva lærte jeg? 16

17. Academic knowledge
practices and the quality
of higher education
(22.04.2013)
• Kai Hakkarainen
• Department of Education,
University of Turku
• http://bit.ly/105mcGu
5/2/2013Hva lærte jeg? 17

18. Strategivalg for et digitalt
universitet: DigUiB
K. Atakan
Viserektor for utdanning, professor
Universitetet i Bergen
Relevante koblinger mellom forskning og utdanning
•Forskningsbasert utdanning eller studentaktiv forskning?
•Hva er relevansen av forskningsinfrastruktur for utdanning?
• Kan digitalisering være et bindeledd mellom forskning og
utdanning?
• Hvordan kan vi forbedre koblingen mellom
forskergrupper og programstyrer?
5/2/2013Hva lærte jeg? 18

19. MOOC -Kvalitet eller kvantitet?
"Ja takk begge deler"
v/seniorrådgiver Bent Kure, UIO
MOOC (Massive open online course) Kan inneholde:
• Studieguide
• Videoforelesninger
• Litteratur
• Flervalgstester
• Forum/diskusjonsgrupper
• Oppgaveskriving og peer review
• Slutt‐test (Slags eksamen?) https://www.coursera.org/
• Pluss, pluss… https://www.canvas.net/
5/2/2013Hva lærte jeg? 19

20. Heaven and Hell
New technology - New opportunities -
New problems
Quality issues in Higher Education
Henrik Hansson
Stockholms Universitet
Kvalitet i fleksibel høgre utdanning
Lillhammer 23 April 2013
http://bit.ly/ZoMBPA
5/2/2013Hva lærte jeg? 20