Å LÆRE ÅSKRIVE Den som skal lære å skrive, må faktisk skrive. Skriveundervisning skal være motiverende for bruk av språket. Skriving skal settes inn i kommunikative sammenhenger (L-97) Elevene skal erfare nytten av skriftspråket i samhandling med andre.
3.
VILKÅR FOR VELLYKETSKRIVEOPPLÆRING: Skriveglede og uttrykksbehov Positive tilbakemeldinger fra både lærere og medelever. Få etablert gode sirkler hvor eleven gjennom oppmuntring utvikler selvtillitt til egen skriving, og dermed får lyst til å skrive, slik at han stadig skriver mer og utvikler skrivingen.
4.
PROSESSORIENTERT SKRIVING IOPPDELTE FASER: Førskrivingsfasen: Samler ideer og planlegger teksten, før en skriver et førsteutkast. Omarbeidningsfasen: En eller flere, hvor man får respons fra lesere. Korrektur: …og andre formelle sider av teksten kommer som siste ledd i bearbeidingen.
5.
L-97: Å UTVIKLEET SPRÅK OM SPRÅKET Bli bevisst sin egen prosess Arbeide systematisk med ulike faser i skriveprosessen Få trening i å gi konstruktiv og faglig relevant tilbakemelding på det medelever skriver.
6.
Å UTVIKLE SEGSOM SKRIVER… Gjennom lesing og bruk av skrivemønster. Respons fra andre. Gi respons til andre.
7.
LÆRING ER KNYTTETTIL SPRÅK Gjennom å ”sette ord på”, formulere og eksperimentere blir vi bevisst både hva vi har lært og forstått, og hva vi strever med. Men skal det lykkes, er det avgjørende at elevene blir glad i å skrive, og at de ønsker å bruke skriftspråket.
8.
Å EROBRE SKRIFTENOverta språklige mønstre, krav og konvensjoner. Lære seg skriftspråkets koder. Formulere seg kontekstuavhengig. Stimuli til et godt utviklet talespråk. Utrykke seg sammenhengende, og bygge opp en tekst ut fra en plan.
9.
VED Å LÆREÅ LESE OG SKIVE OPPNÅR MAN… Å OVERTA SPRÅKLIGE MØNSTERE, KRAV OG KONVENSJONER STATUS OPPLEVELSE UTFOLDELSE FELLESKAP
10.
PEDAGOGENS ROLLE? ÅFINNE BALANSEN MELLOM DISSE TO SIDENE ER VEL DET SKRIVEPEDAGOGIKKEN EGENTLIG DREIER SEG OM.
