Formålet med denne økta er å få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene

1. lesesenteret.no
21.10.2015
Skriving 2
Ulike tilnærminger til skriveopplæring
- Oppdagende skriving, skriving inspirert av rammeleik, tekstskaping som metode

2. 2
Oppfølging etter forrige samling
Noe å tenke over
- hvordan du veileder de ulike elevene i skriveprosessen?
- hvordan du bygger stillaser rundt elevenes skriving både på
makronivå og mikronivå?
Noe å prøve ut
- modellere skriving av felles tekst sammen med elevene
- snakk høyt mens du skriver, hvordan synes du det fungerer?

3. 3
Formål med økta
 Få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan
en kan iscenesette skrivesituasjoner med de
yngste elevene
 Reflektere over fordeler og ulemper ved de
ulike tilnærmingene

4. 4
Hvorfor legge til rette for skriving fra skolestart?
Hva sier ulike språkforskere:
 Carol Chomsky:
Barn utforsker på egenhånd og oppdager forholdet mellom lyd og
bokstaver. De bygger opp sitt eget regelsystem som gradvis vil nærme seg
det ortografiske. Barn er klare for å skrive før de er klare for å lese.
 Rutt Trøite Lorentzen:
Barns tekster må verdsettes som de kommunikative ytringene de er, selv
om de primært består av skribling. De voksne må hjelpe barna til å utrykke
seg skriftlig ved å stille som samtalepartnere, sekretærer og veiledere.
 Marie Clay:
Barnets skriftkompetanse vokser fram i det sosiale samspillet med
omverdenen. Den voksne må tilpasse den støtten som gis.
Korsgaard K., Hannibal S., Vitger M. (2011)

5. 5
Lev Vygotsky- nærmeste utviklingssone
El
Eleven
mestrer
alene
Eleven mestrer
med støtte
Elevenes mulige utviklingsnivå
Lise kan
skrive navnet
sitt, men
trenger hjelp
av en voksen
til å lytte ut
lyder i ord når
hun skal
skrive selv.
Ove kan
skrive enkle
tekster, men
trenger
hjelp til å
strukturere
det han vil
skrive.

6. Oppdagende skriving

7. 7
Oppdagende skriving- tilnærming for de tidlige skrivere
 Barn kan skrive skribleskrift som de selv kan lese.
 Målet er at barna skal oppdage skriftens lydprinsipp ved selv å
eksperimentere gjennom å skrive.
 Ved å respektere at selv den mest skriblende skrift har et
budskap som kan leses, bekrefter man for barnet at skriving er
et redskap for kommunikasjon.
Begrepet oppdagende staving referer til den eksperimenterende
stavingen som barn bruker når de forsøker å skrive ord ut fra det de vet
om bokstavnavnene og/eller bokstavlydene.
(s. 14 i Korsgaard K., Hannibal S., Vitger M. (2011)

8. 8
Gjennomføring av oppdagende skriving
 Felles opplevelse som utgangspunkt for skrivingen
 Samtale:
Felles samtale om opplevelsen.
 Modellering:
Den voksne viser et eksempel for å inspirere barna.
 Tegn og skriv:
Barn tegner og skriver om opplevelsen
 Oversettelse/veiledning:
«Barneskrift» oversettes til
«Voksenskrift». Læreren oversetter skribleskrift til ortografisk
skrift samtidig som hun lyderer sammen med eleven.
 Publisering:
Tekstene deles

9. 9
Elevene bruker de bokstavene de kan
Elevens tekst:
Lærerens
oversettelse:
Så kjørte vi med buss.

10. Ved å gi elevene tilgang til
flere ruter får de mulighet
til å skrive en fortelling
som har en tydelig
fortellerstruktur.

11. 11
Diskusjon
Muligheter og
begrensninger-
oppdagende skriving?

12. Skriving inspirert av rammeleik

13. 13
Skriving inspirert av rammeleik (Brostrøm, 2002)
Mykje av barns leik kan innehalda skriveaktivitetar.
 Rammeleik er iscenesett og regissert leik.
 Elevane får tildelt ulike roller.
 Læraren er pådrivar.
 Leiken gir rom for læringsfremjande dialogar om språk.
 Elevane skriv seg til bokstavkunnskap.
 Leiken blir den felles opplevinga som rammar inn skrivinga.
Døme på
iscenesett
leik:
-Flyplass
-Avis
-Gartneri
-Butikk
-Politikontor
-Skole
-Sjukehus

14. Sjukehusleik på 1. trinn
 Læraren er
sjukehusdirektøren, initierer
skriving
 Skrivinga kan gå føre seg på
ulike stasjonar slik som:
 Namn på medisiner på apoteket
 Skriving av resept på legekontoret
 Utfylling av blodprøveskjema
 Skriving av journalar på
sengepostar
 osv
 Elevane må ha tilgang til
enkelt leike- og
skriveutstyr (skjema, etikettar,
plakatar, strimler, stetoskop, pilleglass, sprøyter
etc.)

15. Legekontor:
Skriving av
reseptar.
Innskrivingskontor:
Namnet på
pasienten på
armband
Sengepost:
Skriving av
journalar

16. 16
Diskusjon
Moglegheiter og
begrensningar-
rammeleik og skriving?

17. Tekstskaping som metode i
begynnaropplæringa

18. 18
Tekstskaping som metode
 Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
 Eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med
delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
 Rutt Trøyte Lorentzen har utvikla Leimar sine teoriar (2000).
 Tekstskaping som metode
 «innhylla i dialog»
 Tekst som elevar har laga sjølv er ”lettlest” i eigentleg
forstand fordi elevane kjenner innhaldet i teksten før lesinga
startar.
 I lesesamanheng er det eit poeng å bruka tekstar med
gjentakingsmønster. Gjentakingsmønsteret gir ein struktur som
gjer teksten lett å lesa, lett å skriva/dikta (Håland, 2005).

19. 19
Ulike fasar i tekstskaping
 1. Opplevingsfasen
 Felles fagleg emne, høgtlesingsbok/tekst, erfaringar etc.
 2. Samtale- og forteljefasen
 Samtalar om den felles opplevinga
 3. Nedskrivingsfasen
 Læraren er sekretær og skriv ned elevane sine utsegner. Læraren lyderer samstundes
med skrivinga.
 Kan også fokusera på fonologisk medvit, stavingar, rimord, setningsstruktur osv.
 4. Etterarbeidsfasen
 Teksten som arbeidstekst
 Fokus på bestemte lesebestillingar:
 markera utvalde ord og bokstavar i teksten som elevane kjenner.
 Markera rimord, finna adjektiv etc. alt etter kva ein tidlegare har fokusert på i
undervisninga (tilpassa den einskilde eleven).
 5. Gjenlesingsfasen
 Gjera stas på tekstane

20. 20
Bruk av mønster

21. 21
Elevane sin tekst

22. 22
Diskusjon
Moglegheiter og
begrensningar-
tekstskaping som
metode?

23. 23
Noe å tenke over før neste leksjon
Noe å tenke over
Hvilke tilnærminger tenker du passer for deg som lærer med de
ressursene du har til rådighet på din skole og for dine elever?
Noe å prøve ut
Velg en måte å iscenesette en helhetlig skriveprosess for dine
elever. Ta utgangspunkt i en eller flere av de tilnærmingene som
vi har presentert. På neste samling kan dere dele disse
erfaringene.