1. SPRÅKETS MØNSTRE RETTSKRIVING: KOMMA LARS ANDERS KULBRANSTAD KAP 4

2. HENSIKTEN MED KOMMA Å GJØRE DET LETTERE Å LESE OG OPPFATTE DET VI SKRIVER. DERSOM REGLENE FOR KOMMASETTING ER MER TIL HINDER - ENN GAVN - FOR LESINGEN, BØR MAN SE BORT FRA DISSE!

3. GRAMMATISK KOMMATERING Alle leddsetninger skilles ut med komma. Brukes blant annet i tysk.

4. PAUSEKOMMATERING Det settes komma der hvor det er naturlig å gjøre en kortpause i lesingen. Brukes ofte i engelsk og fransk

5. HER TIL LANDS… Alle leddsetninger skilles ut med komma. Det settes komma der hvor det er naturlig å gjøre en kort pause i lesingen. Deler som etter innholdet er tett forbundet med hverandre, skiller vi ikke med komma.

6. KOMMABRUK VED SIDEORDNING Det skal være komma mellom sideordnede setninger – enten det dreier seg om helsetninger eller leddsetninger. Er setningene svært korte kan vi utelate komma. Vi kan også utelate komma mellom sideordnete leddsetninger når konjunksjonen ikke gjentas. Foran men . Mellom leddene i en oppramsing dersom det ikke står en konjunksjon.

7. KOMMABRUK VED UNDERORDNING Dreier seg om når leddsetninger skal skilles ut fra resten av helsetningene de står i. Her skjelner vi mellom (tre ?) hovedtilfeller…

8. Når leddsetningen står først i helsetningen, setter vi komma etter leddsetningen: Om Birthe er ateist, vet jeg faktisk ikke. Er leddsetningen svært kort, kan vi sløyfe komma: Som dere vet har skolen mange gode lærere.

9. Når leddsetningen står til slutt i helsetningen, setter vi komma foran leddsetningen hvis den er unødvendig: Det blir tur i morgen, selv om det bare er 17 påmeldte. Når leddsetningen er nødvendig, setter vi ikke komma: Møtet blir avlyst hvis flere melder forfall.

10. Når leddsetningen er skutt inn i helsetningen, setter vi komma etter leddsetningen: Alle som trenger pc i arbeidet sitt, må melde fra til administrasjonen. Dersom leddsetningen er unødvendig skal det også være komma foran: Den nye helseministeren, som bor like ved oss, er fersk i rikspolitikken.