ELEVENS TEKST ET UTGANGSPUNKT FOR SKRIVEOPPLÆRING KAP 4
SJANGRENE SKRIVEHJELP OG TOLKINGSRAMMER
HVA ER SJANGER? Et sterkt og temmelig varig tekstnormkompleks. Kulturelle uttrykksformer for kommunikasjon.
SJANGER BØR SEES I SAMMENHENG MED: En kommunikativ sammenheng, de endrer seg over tid. Enkeltmennesker. Sosial kulturell kontekst. Deler av et system, ikke som isolerte enkeltsjangere.
SJANGRENE … Gir mønster for hvordan vi kan skape og tolke… Gir hjelp til sammenheng og mening i teksten. Gir oss råd om hvordan vi kan lese og forstå teksten. Er tolkningsrammer, eller tolkningsbriller. Endrer vi dem, endrer vi også innholdet i budskapet. Gir hjelp til skriving av tekster.
SJANGER INNDELING SKJØNNLITTERÆRE SJANGRER LYRIKK, EPIKK OG DRAMA Fiktiv virkelighet Oppdiktede steder og personer Kan ikke kontrolleres Sannhetsverdi i form av troverdighet, en evne i teksten til å overbevise og vedkomme. SAKPROSASJANGRER RAPPORT, REFERAT, REPORTASJE, UTGREDING, ARTIKKEL, FORMELLE BREV, AVISINNLEGG, ESSAY, OG LESERBREV m. m… Fra virkeligheten. Kan kontrolleres.
TIDSRELATERTE TEKSTER  (HARRIS 1986:53)   – EN FORMÅLSTJENTLIG INNDELING VED TEKSTINTERNE KRITERIER, VED UTGANGSPUNKT I TEKSTEN – TIL HJELP FOR EN VEILEDER
KOMMUNIKASJON OG SPRÅKFUNKSJON (Karl Büler)
Med utgangspunkt i modellen, og den russiske språkforsker Roman Jakobson kan vi si at; All  kommunikasjon  må inneholde en  sender  (jeg), en  mottaker  (du) og et  objekt  eller saksforhold (det).
SPRÅKFUNKSJONEN ER… Appellativ;  når fokus i kommunikasjonen er på mottaker. Referensiell;  når vi er sentrert om saken, og forholder er å beskrive og informere. Vi refererer og relaterer til saken. Ekspressiv;  når kommunikasjonen først og fremst har fokus hos sender som vil utrykke egne føleleser og meninger.
DET ER EN SAMMENHENG MELLOM SJANGERVALG OG SPRÅKFUNKSJON Det kan derfor være nyttig og rette elevenes oppmerksomhet mot språkfunksjonene, i skriveopplæringen i skolen.
SAKPROSATEKSTER KAN MED UTGANGSPUNKT I SPRÅKFUNKSJON OG TEKSTENS FORMÅL DELES INN I TRE GRUPPER Referensielle tekster;  som drøfting og referat. Appellative tekster;  som reklamen og avisinnlegget. Ekspressive tekster;  som leserbrevet og dagboknotatet.
SAKPROSATEKSTER STRUKTURERT ETTER TID, OG PERSONLIGHETS FORHOLD Referensielle og strukturert etter tid; rapport, referat, og reportasje. Referensielle og ikke strukturert etter tid; drøfting, artikkel og formelle brev. Appellative og personlige som vanligvis ikke er strukturert etter tid; avisinnlegg, essay, og leserbrev.
Å LESE ELEVTEKSTEN Sjangeroppgaver er frigjøring av krefter i den enkelte eleven. Man bør operere med et åpent sinn og ikke vurdere opp mot strenge sjangerkonvensjoner. Men likevel stille krav til teksten.

Elevens Tekst Sjanger Kap 4

  • 1.
    ELEVENS TEKST ETUTGANGSPUNKT FOR SKRIVEOPPLÆRING KAP 4
  • 2.
  • 3.
    HVA ER SJANGER?Et sterkt og temmelig varig tekstnormkompleks. Kulturelle uttrykksformer for kommunikasjon.
  • 4.
    SJANGER BØR SEESI SAMMENHENG MED: En kommunikativ sammenheng, de endrer seg over tid. Enkeltmennesker. Sosial kulturell kontekst. Deler av et system, ikke som isolerte enkeltsjangere.
  • 5.
    SJANGRENE … Girmønster for hvordan vi kan skape og tolke… Gir hjelp til sammenheng og mening i teksten. Gir oss råd om hvordan vi kan lese og forstå teksten. Er tolkningsrammer, eller tolkningsbriller. Endrer vi dem, endrer vi også innholdet i budskapet. Gir hjelp til skriving av tekster.
  • 6.
    SJANGER INNDELING SKJØNNLITTERÆRESJANGRER LYRIKK, EPIKK OG DRAMA Fiktiv virkelighet Oppdiktede steder og personer Kan ikke kontrolleres Sannhetsverdi i form av troverdighet, en evne i teksten til å overbevise og vedkomme. SAKPROSASJANGRER RAPPORT, REFERAT, REPORTASJE, UTGREDING, ARTIKKEL, FORMELLE BREV, AVISINNLEGG, ESSAY, OG LESERBREV m. m… Fra virkeligheten. Kan kontrolleres.
  • 7.
    TIDSRELATERTE TEKSTER (HARRIS 1986:53) – EN FORMÅLSTJENTLIG INNDELING VED TEKSTINTERNE KRITERIER, VED UTGANGSPUNKT I TEKSTEN – TIL HJELP FOR EN VEILEDER
  • 8.
  • 9.
    Med utgangspunkt imodellen, og den russiske språkforsker Roman Jakobson kan vi si at; All kommunikasjon må inneholde en sender (jeg), en mottaker (du) og et objekt eller saksforhold (det).
  • 10.
    SPRÅKFUNKSJONEN ER… Appellativ; når fokus i kommunikasjonen er på mottaker. Referensiell; når vi er sentrert om saken, og forholder er å beskrive og informere. Vi refererer og relaterer til saken. Ekspressiv; når kommunikasjonen først og fremst har fokus hos sender som vil utrykke egne føleleser og meninger.
  • 11.
    DET ER ENSAMMENHENG MELLOM SJANGERVALG OG SPRÅKFUNKSJON Det kan derfor være nyttig og rette elevenes oppmerksomhet mot språkfunksjonene, i skriveopplæringen i skolen.
  • 12.
    SAKPROSATEKSTER KAN MEDUTGANGSPUNKT I SPRÅKFUNKSJON OG TEKSTENS FORMÅL DELES INN I TRE GRUPPER Referensielle tekster; som drøfting og referat. Appellative tekster; som reklamen og avisinnlegget. Ekspressive tekster; som leserbrevet og dagboknotatet.
  • 13.
    SAKPROSATEKSTER STRUKTURERT ETTERTID, OG PERSONLIGHETS FORHOLD Referensielle og strukturert etter tid; rapport, referat, og reportasje. Referensielle og ikke strukturert etter tid; drøfting, artikkel og formelle brev. Appellative og personlige som vanligvis ikke er strukturert etter tid; avisinnlegg, essay, og leserbrev.
  • 14.
    Å LESE ELEVTEKSTENSjangeroppgaver er frigjøring av krefter i den enkelte eleven. Man bør operere med et åpent sinn og ikke vurdere opp mot strenge sjangerkonvensjoner. Men likevel stille krav til teksten.