SlideShare a Scribd company logo
IKT
i tilpasset opplæring

   Presentasjon av eleven / case
Amira har bodd i Norge i 2 år, i RMU bolig


                (RMU: senter/ bolig for mennesker med
                       utviklingsmuligheter).

    Personalet i boligen snakker norsk, og beboerne har norsk
    som fellesspråk, det er likevel fort gjort at eleven søker seg
    til ungdommer hun deler morsmål med.

                              Dette er en strategi hun også bruker på
                              skolen. Resultatet er at hun sliter med å
                              forstå norsk, både muntlig og skriftlig.
                              Hun snakker kun eget morsmål med
                              vennene sine.
Illustrasjon: Heidi Germann
 Amira har liten motivasjon på skolen da hun har liten
  mestringsfølelse på grunn av språket og hun savner
  hjemlandet.
Problemer med å forstå norsk utgjør et
       reelt handicap i de fleste fag.

Forstår ikke beskjeder som blir gitt, og kommer derfor helt
eller delvis uforberedt til timer.
Skolen har latt henne gå ut av noen fag, da hun ikke ville
få vurdering i disse på grunn av manglende innleveringer
etc.
Derfor er det essensielt at lærerne rundt Amira kan hjelpe
henne med å fullføre skoleåret, få utbytte av og oppleve
mestring i de fagene hun skal ha dette skoleåret.
Indikasjoner om lese- og skrivevansker gir grunnlag for
videre oppfølging og videre kartlegging (Heber og Knivsberg
2005)
Hva hun sliter mest med

Vi finner at hun har relativt gode tekniske avkodingsferdigheter
og ikke har problemer med skriftforming.

Hennes utfordringer ligger altså på
språkforståelse, tekstproduksjon, tekstforståelse, formidling og
motivasjon.

Hun kan også gjøre nytte av et mer automatisert forhold til
koblingen lyd/ bokstav. Her vil vi bruke CD ord, noe som er
godt verktøy og en enkel strategi for å oppnå bedre
leseforståelse.

Gruppen vil få i oppgave å lage en multimodal tekst. Her vil
bilder utfylle teksten, eller beskrive den, noe som også vil
fremme leseforståelse.
Klassen
Amira går i en klasse

der det finnes flere ulike
behov hos elevene. Noen er
etnisk-norske elever med
                                Foto: Heidi Germann
lese- og skrive
problemer, noen har
konsentrasjonsvansker.
Det er også flere elever med
fremmedspråklig bakgrunn.Klassen har også enkelte
meget faglig sterke elever, både når det gjelder
språkforståelse, leseferdigheter og kompetanse i
samfunnsfag. Likevel er det flere elever i denne klassen
som kan ha nytte av styrking i norsk, men at det i bunn må
ligge et opplegg som ikke hindrer de sterkeste elevene i
deres faglige utvikling.
Gruppesammensetning

 Det er viktig hvem som blir valgt til å delta i
    gruppen. Både for å få den ønskede
    norsktreningen og fordi reportasjen fra
    Afghanistan i stor grad handler om
    krig, ødeleggelser og terror. Vi vil oppnå en felles
    opplevelse som gjør at alle kan kommentere og
    snakke sammen om reportasjen. Da vil elevene
    kunne hjelper hverandre med å gjøre oppgavene
    og vi får grunnlag og motivasjon for felles
    diskusjon. (Karlsen 2011)
 Bildet er fra Wikipedia Commons og er tillat brukt av andre prosjekter
Gruppearbeid

Kan virke gunstig på Amiras ”lærevilje” fordi:

    Hun kan bi en bidragsyter.
    Bygge læring på kompetanse hun har fra før.
    Føle tilhørighet til gruppen,
    Verdighet
    Handlingsrom                      (Per Fugelli 2011)

 Det ser ut til at jenter foretrekker samarbeidssituasjoner.
  (Deidre Cook, Helen Finlayson 2003)
Hvorfor nyttige ord og uttrykk
              og aktuelle lenker?
 Ved å kunne forstå beskjeder og utrykke egne ønsker og
  behov oppleve større tilhørighet i klassemiljøet. Dette vil
  igjen lede til mestringsfølelse og mer motivasjon til
  skolearbeid. Herunder kommer å delta i samtaler, spørre
  hva ting heter, og hva ord betyr.
 Å utvikle elevene til kompetente skrivere er en av de mest
  komplekse oppgavene vi gjør i skolen. Trygve Kvithyld
  (Tidsskriftet Viden om læring – Mars 2011)
 En annen måte å innta informasjonen for det som mistrives
  med bøker
 Sagt med Erstad: Den kognitive retningen betrakter medier
  som nye ressurser for informasjonsbehandling som kan
  knyttes til bestemte læringsformål. (Digital kompetanse i
  skolen 2010)
Arbeid på tvers av fag

 Maksimalt utbytte både faglig, språklig og i
  samarbeidslæring.
 Noe stoff på TV2 skole er lagt ut for ungdomsskolen, dette
  kan kan også brukes.
    ”Vi skal ikke være så redde for å stigmatisere elever, at vi
    ikke gir dem opplegg de kan ha nytte av selv om de er på
    et lavere nivå, videregående elever kunne fint hatt utbytte
    av ungdomsskolepensum (Tjora 2012).
 Også læreren må ha mulighet til å evaluere elevene slik at
  det kan gis vurdering / karakter i oppgaven. Vi har
  utarbeidet to prøvesett:
Kan denne oppgaven få eleven til
         å skrive mer?
Bedre oversikt over hva de vet.
Visuelt utgangspunkt for samtaler om hva som skjer i
regionen, og om hvordan denne regionen skiller seg fra Norge.
Bruke kunnskapen til å produsere tekst.
Satsningen Ny GIV skal bedre forutsetningene for at flere
elever fullfører og består videregående utdanning. Elevene
som deltar skal få tettere og mer intensiv oppfølging i
grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.
Lærerne får skolering i en rekke tiltak som kan møte de
forskjellige behovene disse elevene har.

    Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen ved
    Nasjonalt senter for skriveopplæring mener at det å gi
    elevene funksjonell respons som motiverer til
    bearbeiding av tekster gjør at de øver opp evnen til å
    kritisk lese egne tekster og å overvåke sin egen
    skriveutvikling. Det er derfor god skriveopplæring.
                     (Tidsskriftet Viden om Læring Mars 2011)
Kilder
   Bjørnsrud, H og S. Nilsen 2008. Tilpasset opplæring – intensjoner og skoleutvikling.
    Oslo: Gyldendal akademisk.

   Ohna, S.E., V. Moen og A.Nevøy 2007. Kollektiv og individuelt tilpasset opplæring, en
    gyldig mulighet eller foreldet drøm. Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 4. Oslo:
    Universitetsforlaget.

   Karlsen, A. V. (2011) Bruk av smartboard – Medvirkning til tilpasset opplæring og
    endring i skolen? Bjørnsrud, I., og Nilsen, S (red.), Lærerarbeid for tilpasset opplæring
    – tilrettelegging for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademiske.

   Heber, Ellen og Knivsberg, Ann Mari (2005) IKT som hjelpemiddel for elever med lese
    og skrivevansker. I Brøyn, Tore og Schults, Jon-Håkon (red) IKT og tilpasset
    opplæring. Oslo: Universitetsforlaget.

   Undervisningsdirektoratet:
    http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=75431&v=5&s=2&kmsid=754
    66

   Det henvises i teksten til Håvard Tjora 2012. Dette er ikke hentet fra litteraturen, men
    fra et foredrag holdt for lærere i Vestfold 7 februar på Teigar Ungdomsskole.
   Otnes, H. (red.) 2009. Å være digital i alle fag. Oslo:
    Universitetsforlaget.

   Slemmen, T. 2010. Vurdering FOR læring. Oslo: Gyldendal
    Akademisk.

   Erstad, O. 2010. Digital kompetanse i skolen. Oslo:
    Universitetsforlaget.

   Cook, D. Og Finlayson, H. 2003. IKT i klasserommet. Oslo:
    Gyldendal Akademisk

   Kvithyld, T og Aasen, A. J. 2011. Fem teser om funksjonell respons
    på elevtekster. Tidsskriftet Viden om Læring. Nr 9. s 10 – 16

   Skrivesenteret.no

   Dale, E. L. Og Wærness, J. I. 2006. Vurdering og læring i en
    elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget.
Ansvaret for tilpasset
opplæring må deles på flere
          parter:

        Den ordinære
opplæringen, Spesialundervis
ningen, og den enkelte skole
  må forbedre sin evne til å
  møte de ulike nivåene hos
          elevene.
 (Bjørnsrud og Nilsen, 2008)

More Related Content

Viewers also liked

SONNET18
SONNET18SONNET18
SONNET18
HeidiGermann
 
Fadi Al Milli Resume
Fadi Al Milli ResumeFadi Al Milli Resume
Fadi Al Milli Resume
Fadi Al Milli
 
Stanislavskij repetisjon
Stanislavskij repetisjonStanislavskij repetisjon
Stanislavskij repetisjonHeidiGermann
 
Ikt i tpo framlegg
Ikt i tpo framleggIkt i tpo framlegg
Ikt i tpo framleggHeidiGermann
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
HeidiGermann
 
Dig presentsonnet18
Dig presentsonnet18Dig presentsonnet18
Dig presentsonnet18
HeidiGermann
 
Kompetansemål 3TEA
Kompetansemål 3TEAKompetansemål 3TEA
Kompetansemål 3TEAHeidiGermann
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
HeidiGermann
 
Canada Commonwealth
Canada CommonwealthCanada Commonwealth
Canada Commonwealth
Alba Piza
 
Snødronningen notebook
Snødronningen notebook Snødronningen notebook
Snødronningen notebook HeidiGermann
 
Dig presentsonnet18
Dig presentsonnet18Dig presentsonnet18
Dig presentsonnet18
HeidiGermann
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
HeidiGermann
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
HeidiGermann
 
Stanislavskij repetisjon
Stanislavskij repetisjonStanislavskij repetisjon
Stanislavskij repetisjonHeidiGermann
 
Fadi Resume
Fadi ResumeFadi Resume
Fadi Resume
Fadi Al Milli
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
HeidiGermann
 
Réseaux Sociaux : Quand le marketing et la DSI partagent leurs expériences.
Réseaux Sociaux : Quand le marketing et la DSI partagent leurs expériences. Réseaux Sociaux : Quand le marketing et la DSI partagent leurs expériences.
Réseaux Sociaux : Quand le marketing et la DSI partagent leurs expériences.
Marie_Estager
 
La crédibilité n'est pas le fruit du hasard
La crédibilité n'est pas le fruit du hasardLa crédibilité n'est pas le fruit du hasard
La crédibilité n'est pas le fruit du hasardStephane Prud'homme
 

Viewers also liked (19)

SONNET18
SONNET18SONNET18
SONNET18
 
Fadi Al Milli Resume
Fadi Al Milli ResumeFadi Al Milli Resume
Fadi Al Milli Resume
 
Stanislavskij repetisjon
Stanislavskij repetisjonStanislavskij repetisjon
Stanislavskij repetisjon
 
Ikt i tpo framlegg
Ikt i tpo framleggIkt i tpo framlegg
Ikt i tpo framlegg
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
 
Dig presentsonnet18
Dig presentsonnet18Dig presentsonnet18
Dig presentsonnet18
 
Kompetansemål 3TEA
Kompetansemål 3TEAKompetansemål 3TEA
Kompetansemål 3TEA
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
 
Canada Commonwealth
Canada CommonwealthCanada Commonwealth
Canada Commonwealth
 
Snødronningen notebook
Snødronningen notebook Snødronningen notebook
Snødronningen notebook
 
Dig presentsonnet18
Dig presentsonnet18Dig presentsonnet18
Dig presentsonnet18
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
 
Stanislavskij repetisjon
Stanislavskij repetisjonStanislavskij repetisjon
Stanislavskij repetisjon
 
Stanislavskij
Stanislavskij Stanislavskij
Stanislavskij
 
Fadi Resume
Fadi ResumeFadi Resume
Fadi Resume
 
Sonnet18
Sonnet18Sonnet18
Sonnet18
 
Réseaux Sociaux : Quand le marketing et la DSI partagent leurs expériences.
Réseaux Sociaux : Quand le marketing et la DSI partagent leurs expériences. Réseaux Sociaux : Quand le marketing et la DSI partagent leurs expériences.
Réseaux Sociaux : Quand le marketing et la DSI partagent leurs expériences.
 
La crédibilité n'est pas le fruit du hasard
La crédibilité n'est pas le fruit du hasardLa crédibilité n'est pas le fruit du hasard
La crédibilité n'est pas le fruit du hasard
 

Similar to Eleven case

Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsrammeLærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Utdanningsdirektoratet
 
eTwinning ved Karianne Helland
eTwinning ved Karianne HellandeTwinning ved Karianne Helland
eTwinning ved Karianne Helland
kongsberg2007
 
Planleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategier
Planleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategierPlanleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategier
Planleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategierwersland
 
Norsk - motivasjon og mestring
Norsk - motivasjon og mestringNorsk - motivasjon og mestring
Norsk - motivasjon og mestringLine Johnsen
 
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheterLesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Valkyrien
 
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheterLesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Valkyrien
 
Ex cid 27 sept Akademisk skriving
Ex cid 27 sept Akademisk skrivingEx cid 27 sept Akademisk skriving
Ex cid 27 sept Akademisk skriving
ExCID
 
Med nynorsk i den digitale verktøykassa
Med nynorsk i den digitale verktøykassaMed nynorsk i den digitale verktøykassa
Med nynorsk i den digitale verktøykassa
kongsberg2007
 
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
janmor
 
Didaktikkoglereplanutvikling
DidaktikkoglereplanutviklingDidaktikkoglereplanutvikling
Didaktikkoglereplanutvikling
asharift
 
Herad skule
Herad skuleHerad skule
Herad skulearves
 
Refleksjon om egen utvikling + faglig fordypning
Refleksjon om egen utvikling + faglig fordypningRefleksjon om egen utvikling + faglig fordypning
Refleksjon om egen utvikling + faglig fordypningkatinkak
 
29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.camillawa
 
Eksamen PEL 2011 Anders
Eksamen PEL 2011 AndersEksamen PEL 2011 Anders
Eksamen PEL 2011 Andersagjels
 
Eksamen 2011
Eksamen 2011Eksamen 2011
Eksamen 2011agjels
 
Studieguide sosialemedier
Studieguide sosialemedierStudieguide sosialemedier
Studieguide sosialemedierkrislet
 
Didaktisk oppgave
Didaktisk oppgaveDidaktisk oppgave
Didaktisk oppgave
mbergsvag
 

Similar to Eleven case (20)

Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsrammeLærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
 
CV-Stine-English
CV-Stine-EnglishCV-Stine-English
CV-Stine-English
 
eTwinning ved Karianne Helland
eTwinning ved Karianne HellandeTwinning ved Karianne Helland
eTwinning ved Karianne Helland
 
Planleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategier
Planleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategierPlanleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategier
Planleggingsdag 2008 0201 LæRingsstrategier
 
Norsk - motivasjon og mestring
Norsk - motivasjon og mestringNorsk - motivasjon og mestring
Norsk - motivasjon og mestring
 
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheterLesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
 
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheterLesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
 
ForeldremøTe 12.9
ForeldremøTe 12.9ForeldremøTe 12.9
ForeldremøTe 12.9
 
Ex cid 27 sept Akademisk skriving
Ex cid 27 sept Akademisk skrivingEx cid 27 sept Akademisk skriving
Ex cid 27 sept Akademisk skriving
 
Med nynorsk i den digitale verktøykassa
Med nynorsk i den digitale verktøykassaMed nynorsk i den digitale verktøykassa
Med nynorsk i den digitale verktøykassa
 
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
Trykk på læring - utdanningskonferansen 2007
 
Didaktikkoglereplanutvikling
DidaktikkoglereplanutviklingDidaktikkoglereplanutvikling
Didaktikkoglereplanutvikling
 
Herad skule
Herad skuleHerad skule
Herad skule
 
Refleksjon om egen utvikling + faglig fordypning
Refleksjon om egen utvikling + faglig fordypningRefleksjon om egen utvikling + faglig fordypning
Refleksjon om egen utvikling + faglig fordypning
 
29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.
 
Eksamen PEL 2011 Anders
Eksamen PEL 2011 AndersEksamen PEL 2011 Anders
Eksamen PEL 2011 Anders
 
Didaktikk hvem hva hvorfor
Didaktikk   hvem hva hvorforDidaktikk   hvem hva hvorfor
Didaktikk hvem hva hvorfor
 
Eksamen 2011
Eksamen 2011Eksamen 2011
Eksamen 2011
 
Studieguide sosialemedier
Studieguide sosialemedierStudieguide sosialemedier
Studieguide sosialemedier
 
Didaktisk oppgave
Didaktisk oppgaveDidaktisk oppgave
Didaktisk oppgave
 

Eleven case

  • 1. IKT i tilpasset opplæring Presentasjon av eleven / case
  • 2. Amira har bodd i Norge i 2 år, i RMU bolig (RMU: senter/ bolig for mennesker med utviklingsmuligheter). Personalet i boligen snakker norsk, og beboerne har norsk som fellesspråk, det er likevel fort gjort at eleven søker seg til ungdommer hun deler morsmål med. Dette er en strategi hun også bruker på skolen. Resultatet er at hun sliter med å forstå norsk, både muntlig og skriftlig. Hun snakker kun eget morsmål med vennene sine. Illustrasjon: Heidi Germann
  • 3.  Amira har liten motivasjon på skolen da hun har liten mestringsfølelse på grunn av språket og hun savner hjemlandet.
  • 4. Problemer med å forstå norsk utgjør et reelt handicap i de fleste fag. Forstår ikke beskjeder som blir gitt, og kommer derfor helt eller delvis uforberedt til timer. Skolen har latt henne gå ut av noen fag, da hun ikke ville få vurdering i disse på grunn av manglende innleveringer etc. Derfor er det essensielt at lærerne rundt Amira kan hjelpe henne med å fullføre skoleåret, få utbytte av og oppleve mestring i de fagene hun skal ha dette skoleåret. Indikasjoner om lese- og skrivevansker gir grunnlag for videre oppfølging og videre kartlegging (Heber og Knivsberg 2005)
  • 5. Hva hun sliter mest med Vi finner at hun har relativt gode tekniske avkodingsferdigheter og ikke har problemer med skriftforming. Hennes utfordringer ligger altså på språkforståelse, tekstproduksjon, tekstforståelse, formidling og motivasjon. Hun kan også gjøre nytte av et mer automatisert forhold til koblingen lyd/ bokstav. Her vil vi bruke CD ord, noe som er godt verktøy og en enkel strategi for å oppnå bedre leseforståelse. Gruppen vil få i oppgave å lage en multimodal tekst. Her vil bilder utfylle teksten, eller beskrive den, noe som også vil fremme leseforståelse.
  • 6. Klassen Amira går i en klasse der det finnes flere ulike behov hos elevene. Noen er etnisk-norske elever med Foto: Heidi Germann lese- og skrive problemer, noen har konsentrasjonsvansker. Det er også flere elever med fremmedspråklig bakgrunn.Klassen har også enkelte meget faglig sterke elever, både når det gjelder språkforståelse, leseferdigheter og kompetanse i samfunnsfag. Likevel er det flere elever i denne klassen som kan ha nytte av styrking i norsk, men at det i bunn må ligge et opplegg som ikke hindrer de sterkeste elevene i deres faglige utvikling.
  • 7. Gruppesammensetning  Det er viktig hvem som blir valgt til å delta i gruppen. Både for å få den ønskede norsktreningen og fordi reportasjen fra Afghanistan i stor grad handler om krig, ødeleggelser og terror. Vi vil oppnå en felles opplevelse som gjør at alle kan kommentere og snakke sammen om reportasjen. Da vil elevene kunne hjelper hverandre med å gjøre oppgavene og vi får grunnlag og motivasjon for felles diskusjon. (Karlsen 2011) Bildet er fra Wikipedia Commons og er tillat brukt av andre prosjekter
  • 8. Gruppearbeid Kan virke gunstig på Amiras ”lærevilje” fordi:  Hun kan bi en bidragsyter.  Bygge læring på kompetanse hun har fra før.  Føle tilhørighet til gruppen,  Verdighet  Handlingsrom (Per Fugelli 2011)  Det ser ut til at jenter foretrekker samarbeidssituasjoner. (Deidre Cook, Helen Finlayson 2003)
  • 9. Hvorfor nyttige ord og uttrykk og aktuelle lenker?  Ved å kunne forstå beskjeder og utrykke egne ønsker og behov oppleve større tilhørighet i klassemiljøet. Dette vil igjen lede til mestringsfølelse og mer motivasjon til skolearbeid. Herunder kommer å delta i samtaler, spørre hva ting heter, og hva ord betyr.  Å utvikle elevene til kompetente skrivere er en av de mest komplekse oppgavene vi gjør i skolen. Trygve Kvithyld (Tidsskriftet Viden om læring – Mars 2011)  En annen måte å innta informasjonen for det som mistrives med bøker  Sagt med Erstad: Den kognitive retningen betrakter medier som nye ressurser for informasjonsbehandling som kan knyttes til bestemte læringsformål. (Digital kompetanse i skolen 2010)
  • 10. Arbeid på tvers av fag  Maksimalt utbytte både faglig, språklig og i samarbeidslæring.  Noe stoff på TV2 skole er lagt ut for ungdomsskolen, dette kan kan også brukes.  ”Vi skal ikke være så redde for å stigmatisere elever, at vi ikke gir dem opplegg de kan ha nytte av selv om de er på et lavere nivå, videregående elever kunne fint hatt utbytte av ungdomsskolepensum (Tjora 2012).  Også læreren må ha mulighet til å evaluere elevene slik at det kan gis vurdering / karakter i oppgaven. Vi har utarbeidet to prøvesett:
  • 11. Kan denne oppgaven få eleven til å skrive mer? Bedre oversikt over hva de vet. Visuelt utgangspunkt for samtaler om hva som skjer i regionen, og om hvordan denne regionen skiller seg fra Norge. Bruke kunnskapen til å produsere tekst. Satsningen Ny GIV skal bedre forutsetningene for at flere elever fullfører og består videregående utdanning. Elevene som deltar skal få tettere og mer intensiv oppfølging i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Lærerne får skolering i en rekke tiltak som kan møte de forskjellige behovene disse elevene har.
  • 12. Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen ved Nasjonalt senter for skriveopplæring mener at det å gi elevene funksjonell respons som motiverer til bearbeiding av tekster gjør at de øver opp evnen til å kritisk lese egne tekster og å overvåke sin egen skriveutvikling. Det er derfor god skriveopplæring. (Tidsskriftet Viden om Læring Mars 2011)
  • 13. Kilder  Bjørnsrud, H og S. Nilsen 2008. Tilpasset opplæring – intensjoner og skoleutvikling. Oslo: Gyldendal akademisk.  Ohna, S.E., V. Moen og A.Nevøy 2007. Kollektiv og individuelt tilpasset opplæring, en gyldig mulighet eller foreldet drøm. Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 4. Oslo: Universitetsforlaget.  Karlsen, A. V. (2011) Bruk av smartboard – Medvirkning til tilpasset opplæring og endring i skolen? Bjørnsrud, I., og Nilsen, S (red.), Lærerarbeid for tilpasset opplæring – tilrettelegging for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademiske.  Heber, Ellen og Knivsberg, Ann Mari (2005) IKT som hjelpemiddel for elever med lese og skrivevansker. I Brøyn, Tore og Schults, Jon-Håkon (red) IKT og tilpasset opplæring. Oslo: Universitetsforlaget.  Undervisningsdirektoratet: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=75431&v=5&s=2&kmsid=754 66  Det henvises i teksten til Håvard Tjora 2012. Dette er ikke hentet fra litteraturen, men fra et foredrag holdt for lærere i Vestfold 7 februar på Teigar Ungdomsskole.
  • 14. Otnes, H. (red.) 2009. Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.  Slemmen, T. 2010. Vurdering FOR læring. Oslo: Gyldendal Akademisk.  Erstad, O. 2010. Digital kompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.  Cook, D. Og Finlayson, H. 2003. IKT i klasserommet. Oslo: Gyldendal Akademisk  Kvithyld, T og Aasen, A. J. 2011. Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. Tidsskriftet Viden om Læring. Nr 9. s 10 – 16  Skrivesenteret.no  Dale, E. L. Og Wærness, J. I. 2006. Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget.
  • 15. Ansvaret for tilpasset opplæring må deles på flere parter: Den ordinære opplæringen, Spesialundervis ningen, og den enkelte skole må forbedre sin evne til å møte de ulike nivåene hos elevene. (Bjørnsrud og Nilsen, 2008)