Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
This 3 sentence summary provides the key details and meaning of Sonnet 18 by William Shakespeare:
The poem compares the subject's beauty to a summer's day, noting how summer days can be hot or the sun dimmed, while beauty fades over time; however, the subject's beauty is eternal like summer and will live on through the poem even after death, as long as people can read the words.
In 3 sentences or less, Shakespeare compares his lover to a summer's day in Sonnet 18. While summer days are fleeting and imperfect, being subject to rough winds and changing weather, the poet says his lover's beauty is eternal like summer and will not fade with time but live on as long as the sonnet is read. He declares his lover is more lovely than a summer's day and their beauty will outlive them through the immortalizing power of the poem.
Sonet 18 by William Shakespeare compares the beauty of the person it's addressed to to a summer's day. In 3 sentences, it summarizes that while summer and beauty fades with nature's changes, the person's beauty is eternal and will live on as long as the poem continues to be read through its "eternal lines." It concludes by saying the poem itself gives life and longevity to the subject's beauty and memory.
Sonet 18 by William Shakespeare compares the beauty of the person to whom the sonnet is addressed to a summer's day. However, unlike a summer which fades, the beauty and eternal summer of the person will never fade or lose possession of their beauty. The poem states that as long as people can breathe and see, the sonnet and the beauty of the person will live on.
The speaker compares his love to a summer's day, saying she is more lovely and temperate than the fleeting summer season. While summer fades and nature changes, his love's beauty will remain eternal and undiminished by time or death. As long as people can experience sight and breath, his poem will give life and longevity to her.
Sonet 18 by William Shakespeare compares the beauty of the person it is addressed to to a summer's day. It says they are more lovely and temperate than a summer's day, which can be too hot or have its beauty diminished. But the beauty and fair complexion of the person will remain eternal and not fade with time, growing in eternal lines that give them continued life through being read.
Sonet 18 by William Shakespeare compares the beauty of the person addressed to a summer's day, saying they are more lovely and constant. While summer days can be diminished by winds or the sun, and all earthly beauty fades, the eternal beauty and summer of the person will never fade or lose possession of their fairness. Their beauty will live on in the poem for as long as people can experience the world.
Sonet 18 by William Shakespeare compares the beauty of the person addressed to a summer's day. While summer and beauty decline over time, the poet says the person's beauty will remain eternal and live on through the poem itself. In three sentences, the poem praises the eternal and immortal nature of the person's beauty that will outlast summer and even death through the poem.
2. Amira har bodd i Norge i 2 år, i RMU bolig
(RMU: senter/ bolig for mennesker med
utviklingsmuligheter).
Personalet i boligen snakker norsk, og beboerne har norsk
som fellesspråk, det er likevel fort gjort at eleven søker seg til
ungdommer hun deler morsmål med.
Dette er en strategi hun også bruker på skolen. Resultatet er
at hun sliter med å forstå norsk, både muntlig og skriftlig. Hun
snakker kun eget morsmål med
vennene sine. Amira har liten
motivasjon på skolen da hun har
liten mestringsfølelse på grunn av
språket og hun savner hjemlandet.
Illustrasjon: Heidi Germann
3. Problemer med å forstå norsk utgjør et
reelt handicap i de fleste fag.
Forstår ikke beskjeder som blir gitt, og kommer derfor helt
eller delvis uforberedt til timer.
Skolen har latt henne gå ut av noen fag, da hun ikke ville
få vurdering i disse på grunn av manglende innleveringer
etc.
Derfor er det essensielt at lærerne rundt Amira kan hjelpe
henne med å fullføre skoleåret, få utbytte av og oppleve
mestring i de fagene hun skal ha dette skoleåret.
Indikasjoner om lese- og skrivevansker gir grunnlag for
videre oppfølging og videre kartlegging (Heber og Knivsberg
2005)
4. Hva hun sliter mest med
Vi finner at hun har relativt gode tekniske avkodingsferdigheter
og ikke har problemer med skriftforming.
Hennes utfordringer ligger altså på språkforståelse,
tekstproduksjon, tekstforståelse, formidling og motivasjon.
Hun kan også gjøre nytte av et mer automatisert forhold til
koblingen lyd/ bokstav. Her vil vi bruke CD ord, noe som er
godt verktøy og en enkel strategi for å oppnå bedre
leseforståelse.
Gruppen vil få i oppgave å lage en multimodal tekst. Her vil
bilder utfylle teksten, eller beskrive den, noe som også vil
fremme leseforståelse.
5. Klassen
Amira går i en klasse
der det finnes flere ulike
behov hos elevene. Noen er
etnisk-norske elever med lese-
Foto: Heidi Germann
og skrive problemer, noen har
konsentrasjonsvansker.
Det er også flere elever med fremmedspråklig bakgrunn.
Klassen har også enkelte meget faglig sterke elever,
både når det gjelder språkforståelse, leseferdigheter og
kompetanse i samfunnsfag. Likevel er det flere elever i
denne klassen som kan ha nytte av styrking i norsk, men
at det i bunn må ligge et opplegg som ikke hindrer de
sterkeste elevene i deres faglige utvikling.
6. Gruppesammensetning
Det er viktig hvem som blir valgt til å delta i
gruppen. Både for å få den ønskede
norsktreningen og fordi reportasjen fra
Afghanistan i stor grad handler om krig,
ødeleggelser og terror. Vi vil oppnå en felles
opplevelse som gjør at alle kan kommentere og
snakke sammen om reportasjen. Da vil elevene
kunne hjelper hverandre med å gjøre oppgavene
og vi får grunnlag og motivasjon for felles
diskusjon. (Karlsen 2011)
Bildet er fra Wikipedia Commons og er tillat brukt av andre prosjekter
7. Gruppearbeid
Kan virke gunstig på Amiras ”lærevilje” fordi:
Hun kan bi en bidragsyter.
Bygge læring på kompetanse hun har fra før.
Føle tilhørighet til gruppen,
Verdighet
Handlingsrom (Per Fugelli 2011)
Det ser ut til at jenter foretrekker samarbeidssituasjoner.
(Deidre Cook, Helen Finlayson 2003)
8. Hvorfor nyttige ord og uttrykk
og aktuelle lenker?
Ved å kunne forstå beskjeder og utrykke egne ønsker og
behov vil oppleve større tilhørighet i klassemiljøet og få
flere venner på skolen. Dette vil igjen lede til
mestringsfølelse og mer motivasjon til skolearbeid.
Herunder kommer å delta i samtaler, spørre hva ting heter,
og hva ord betyr.
Å utvikle elevene til kompetente skrivere er en av de mest
komplekse oppgavene vi gjør i skolen. Trygve Kvithyld
(Tidsskriftet Viden om læring – Mars 2011)
En annen måte å innta informasjonen for det som mistrives
med bøker
Eller sagt med Erstad: Den kognitive retningen betrakter
medier som nye ressurser for informasjonsbehandling som
kan knyttes til bestemte læringsformål. (Digital kompetanse
i skolen 2010)
9. Arbeid på tvers av fag
Maksimalt utbytte både faglig, språklig og i
samarbeidslæring.
Noe stoff på TV2 skole er lagt ut for ungdomsskolen, dette
kan kan også brukes.
”Vi skal ikke være så redde for å stigmatisere elever, at vi
ikke gir dem opplegg de kan ha nytte av selv om de er på
et lavere nivå, videregående elever kunne fint hatt utbytte
av ungdomsskolepensum (Tjora 2012).
Også læreren må ha mulighet til å evaluere elevene slik at
det kan gis vurdering / karakter i oppgaven. Vi har
utarbeidet to prøvesett:
10. Kan denne oppgaven få eleven til
å skrive mer?
Bedre oversikt over hva de vet.
Visuelt utgangspunkt for samtaler om hva som skjer i regionen,
og om hvordan denne regionen skiller seg fra Norge.
Bruke kunnskapen til å produsere tekst.
Satsningen Ny GIV skal bedre forutsetningene for at flere
elever fullfører og består videregående utdanning. Elevene
som deltar skal få tettere og mer intensiv oppfølging i
grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.
Lærerne får skolering i en rekke tiltak som kan møte de
forskjellige behovene disse elevene har.
11.
Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen ved
Nasjonalt senter for skriveopplæring mener at det å gi
elevene funksjonell respons som motiverer til
bearbeiding av tekster gjør at de øver opp evnen til å
kritisk lese egne tekster og å overvåke sin egen
skriveutvikling. Det er derfor god skriveopplæring.
(Tidsskriftet Viden om Læring Mars 2011)
12. Kilder
Bjørnsrud, H og S. Nilsen 2008. Tilpasset opplæring – intensjoner og skoleutvikling.
Oslo: Gyldendal akademisk.
Ohna, S.E., V. Moen og A.Nevøy 2007. Kollektiv og individuelt tilpasset opplæring, en
gyldig mulighet eller foreldet drøm. Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 4. Oslo:
Universitetsforlaget.
Karlsen, A. V. (2011) Bruk av smartboard – Medvirkning til tilpasset opplæring og
endring i skolen? Bjørnsrud, I., og Nilsen, S (red.), Lærerarbeid for tilpasset opplæring
– tilrettelegging for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademiske.
Heber, Ellen og Knivsberg, Ann Mari (2005) IKT som hjelpemiddel for elever med lese
og skrivevansker. I Brøyn, Tore og Schults, Jon-Håkon (red) IKT og tilpasset
opplæring. Oslo: Universitetsforlaget.
Undervisningsdirektoratet:
http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=75431&v=5&s=2&kmsid=754
66
Det henvises i teksten til Håvard Tjora 2012. Dette er ikke hentet fra litteraturen, men
fra et foredrag holdt for lærere i Vestfold 7 februar på Teigar Ungdomsskole.
13. Otnes, H. (red.) 2009. Å være digital i alle fag. Oslo:
Universitetsforlaget.
Slemmen, T. 2010. Vurdering FOR læring. Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Erstad, O. 2010. Digital kompetanse i skolen. Oslo:
Universitetsforlaget.
Cook, D. Og Finlayson, H. 2003. IKT i klasserommet. Oslo:
Gyldendal Akademisk
Kvithyld, T og Aasen, A. J. 2011. Fem teser om funksjonell respons
på elevtekster. Tidsskriftet Viden om Læring. Nr 9. s 10 – 16
Skrivesenteret.no
Dale, E. L. Og Wærness, J. I. 2006. Vurdering og læring i en
elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget.
14. Ansvaret for tilpasset
opplæring må deles på flere
parter:
Den ordinære opplæringen,
Spesialundervisningen, og
den enkelte skole må forbedre
sin evne til å møte de ulike
nivåene hos elevene.
(Bjørnsrud og Nilsen, 2008)