1. SPRÅKETS MØNSTRE RETTSKRIVING: OG -Å LARS ANDERS KULBRANSTAD KAP 4

2. OG ER KONJUNKSJON Det brukes til å binne sammen setninger, setningsledd og ord av samme slag. Vanskelighetene kommer når vi får setninger som: Dere må lære å lese raskere. Her bruker vi å fordi; lære er hovedverb til hjelpeverbet må, mens lese er objekt i setningen, og er underordnet verbalet.

3. Å - ER INFINITIVSMERKE Og kan bare stå foran infinitiver. Noen ganger står og også foran infinitivsmerke. Da er infinitivene sideordnede, eks: Dere må slukke og låse etter dere. De er begge hovedverb til hjelpevervet må , og nevner to ting som subjektet dere må gjøre.

4. FORTIDSPRØVA Gjør om setningen slik at den første infinitiven kommer i preteritum. Dersom den andre infinitiven da må skiftes ut med preteritum den også har vi å gjøre med sideordning. Dermed vet vi at det skal stå og , også når verbene er i infinitiv. Hvis den andre infinitiven blir stående uforandret når den første gjøres om til preteritum, dreier det seg om underordning. Vi setter da å .

5. Underforstått infinitiv Torill skulle ut og prøve de nye skøytene. Torill skulle ( dra ) ut og prøve de nye skøytene sine.

6. Sideordnet i presens partisipp En infinitiv kan være sideordnet en presens partisipp derfor har vi og i setninger som: De ble stående og prate litt . Du må ikke bli sittende og fryse .