Bedre læringsmiljø Tromsø - Ellen Tinnan - Erfaringer fra systematisk arbeid med læringsmiljøet
•Download as PPT, PDF•
0 likes•265 views
![Erfaringer fra systematisk arbeid med læringsmiljø ,[object Object],[object Object]](https://image.slidesharecdn.com/bedrelringsmiljtroms-ellentinnan-erfaringerfrasystematiskarbeidmedlringsmiljet-100927002851-phpapp02/85/Bedre-laeringsmiljo-Tromso-Ellen-Tinnan-Erfaringer-fra-systematisk-arbeid-med-laeringsmiljoet-1-320.jpg)
![Skolens kollektive læringstema: ,[object Object]]()
More Related Content
What's hot
Viewers also liked
Viewers also liked (18)
Similar to Bedre læringsmiljø Tromsø - Ellen Tinnan - Erfaringer fra systematisk arbeid med læringsmiljøet
Similar to Bedre læringsmiljø Tromsø - Ellen Tinnan - Erfaringer fra systematisk arbeid med læringsmiljøet (20)
More from Utdanningsdirektoratet
More from Utdanningsdirektoratet (20)
Bedre læringsmiljø Tromsø - Ellen Tinnan - Erfaringer fra systematisk arbeid med læringsmiljøet
- 5. Å vurdere seg selv…
Editor's Notes
- Bedre vurdering 27.09.10 Grønnåsen skole Læringsmiljø favner mange aspekter ved skolehverdagen Trivsel, tilhørighet, respekt for hverandre, motivasjon for læring, helhetstenking med mer På Grønnåsen har vi fokus på mange av disse feltene og skaper fellesløsninger. Imidlertid skal jeg fokusere på det som er skolens kjerneområde, nemlig god undervisning og hvordan vi gjennom systematisk arbeid har fått til kollektiv tenkning og praksisendring som igjen har gitt utslag i større motivasjon, trivselen og glede hos elevene. Lærende skole: Det representerer kanskje en ny og utfordrende måte å tenke skoleutvikling på. Hensikten med å utvikle skolen som lærende organisasjon er å få en bedre skole – en skole som har fokus på kjerneoppgaven – å gi en god og tilpasset opplæring til alle elever. ” Den lærende organisasjon” kan forstås på ulike måter, avhengig av utgangspunkt og vektlegging: ● Organisasjoner tilpasser seg endringer i omgivelsene ved å justere sine mål og sin oppmerksomhet. Organisasjonslæring kan da beskrives som tilpassing ● Medarbeiderne i en organisasjon kan antas å ha et sett av felles antakelser og oppfatninger. Man kan da beskrive organisasjonslæring som en endring av disse antakelsene. ● Organisasjonslæring kan beskrives som kunnskapsutvikling. Organisasjonen utvikler kunnskap om forholdet mellom handling og resultat, i form av en kunnskapsbase. Kvaliteten på denne kunnskapsbasen vil dermed være avgjørende for organisasjonens effektivitet og evne til å foreta de riktige strategiske valgene. ● Til sist kan organisasjonslæring beskrives som erfaringslæring og institusjonalisering av erfaringer, og organisasjonens evne til å utnytte erfaringer som er overførbare og relevante til nye situasjoner og over tid. (Shrivastava, Kort Introduksjon: Krever 3 aktive aktører: elev – lærer – foreldre Rolleavklaring også for å unngå at skolen blir sittende som utøver av alle oppgaver og alt ansvar! Skolen må fylle sin oppgave på en klar og definert måte før vi kan stille krav til foreldrene om å fylle sin rolle som deltaker i barnets skolegang fult ut. Eleven må ansvarliggjøres som aktør i sin egen læringsprosess. Systemer og utøvelse av ansvar på skolen: Oversiktlige systemer som både forteller hva som skal gjøres og når. Skape fellesskapsholdninger og felles atferd i skolemiljøet.
- Når en skal iverksette prosjekter som skal føre til utvikling som varer over tid, har jeg tro på at en må velge seg ett kollektivt læringstema! For vår del ble læringstemaet ” fra LK 06 til eleven i arbeid med fag”. Det kunne vært Læreplananalyse eller Vurdering, men det er begreper som ikke favner så godt det vi EGENTLIG snakker om. Vi ville i Vurderingsprosjektet sette eleven i sentrum. Veien fra MÅL i læreplanen til VURDERING ble fokusområde.
- Bedre vurdering 27.09.10 Grønnåsen skole
- Ta i bruk felles begreper og utvikle felles forståelse og tolkning av disse….. Utvikle felles redskaper til bruk i arbeidet
- Målskiven: Er i gang – kan gjengi er på god veg – kan gjengi og forstå, vise evne til tolkning og refleksjon Har kommet langt – Reflektere, vurdere, tolke og forstå. Kan overføre kunnskap til andre områder
- Som leder av en stor organisasjon med mange voksne og barn er det vanskelig å få til felles utvikling og fellesløsninger uten at en skaffer seg ”alliansepartnere” ute i systemet. En må derfor være bevisst både de formelle og de uformelle arenaene dersom en skal ha mulighet for å påvirke utviklingen.
- Felles handlinger og felles holdeninger – grunnleggende for alt utviklingsarbeid uavhengig av hvilket felles læringstema en velger. Lærerarbeidstid og grad av fleksibilitet er viktig. ” mellom individuell og kollektiv praksis” (Eirik Irgens) setter søkelys på dette. En må få flyttet den individuelle fleksibiliteten over til det kollektive. Det må være fellesskapets behov som står som nr 1