1. Første delrapport:
Samisk opplæring under LK06-Samisk
Analyse av læreplan og tidlige tiltak for implementering
Innhold:
Bakgrunn – perspektiv – mål
Forskningstilnærming
Implementering av læreplan for LK06S sett fra forvaltningsnivået
Læreplanverket for LK06S – en analyse
Oppsummering

2. Om presentasjonen i dag
• Kort om bakgrunn for og perspektiv på LK06S
ved Karl Jan Solstad, Nordlandsforskning
• Om implementeringa av læreplanen ved Karl Jan
Solstad, men på grunnlag av moment utarbeidd av Vigdis
Nygaard, Norut Alta og Britt Kramvig, Norut Tromsø
• Om sjølve læreplanen LK06S ved Mikkel Bongo,
Høgskolen I Finnmark

3. Bakgrunn og perspektiv
• Om likeverd og likeverdig skole
• Norsk skole for samiske barn – tilbakeblikk
• Drivkreftene bak fornorskingspolitikken
- Nasjonal reising
- Tryggleikspolitiske omsyn
- Sosialdarwinisme

4. Nye tankar om skole for minoritetar
etter andre verdskrigen
• Samordningsnemnda for skoleverket 1947
• FNs menneskerettserklæring 1948
• ILO-konvensjonen om urfolk 1957/1989
• United Nations Declaration on the Rights of
Indigenous Peoples 1994
• “Sameparagrafen” i Grunnloven 1988
• Viktige samiske institusjonar innan
skole/utdanning: Nordisk samisk institutt (1973),
Samisk utdanningsråd (1975) og Samisk høgskole
(1989)

5. Formalisering av samiske rettar innan
grunnskole og vidaregåande opplæring
• Det samiske læreplanverket for den 10-årige
grunnskolen av 1997
• Opplæringslova av 1998
• Læreplanen for Kunnskapsløftet 2006 Samisk

6. Særlege utfordringar for samisk skole
• Kamp mot oppfatningar og haldningar bygd
opp over fleire hundreår
• Samane – ei samansett folkegruppe
- språkleg
- geografisk
- kulturelt
- forvaltningsmessig
• Spørsmålet om “kritisk mase”

7. Overordna spørsmål: Vil LK06-S verke til
at vi nærmar oss idealet om likeverdig skole og
opplæring for dei samiske folkegruppene i
Overordna spørsmål: Vil LK06-S verke til
Noreg?
at vi nærmar oss idealet om likeverdig skole og
opplæring for dei samiske folkegruppene i
Noreg?
Delprosjekt 1: Delprosjekt 2: Delprosjekt 3:
Kva for førebuingar er I kor stor grad er Korleis verkar
gjorde for verkemidla knytte til læreplanane styrande
Delprosjekt 1:
implementeringa avDelprosjekt 2:
LK06-S styrande for for arbeidet i skolen? Delprosjekt 3:
LK06-S? arbeidet i skolen?
Kva for førebuingar er I kor stor grad er Korleis verkar
gjorde for verkemidla knytte til læreplanane styrande
implementeringa av LK06-S styrande for for arbeidet i skolen?
LK06-S? arbeidet i skolen?

8. Implementeringen sett fra
forvaltningsnivået

9. Datagrunnlag
Intervju med forvaltningsnivå
– Sametinget, Fylkesmenn
– Skoleeiere; fylkeskommuner, kommuner
Tre kommuner innafor forvaltningsområdet:
- Karasjok
- Tysfjord
- Snåsa
To kommuner utafor forvaltningsområdet:
- Tromsø
- Alta
Dokumentgjennomgang, informasjonsmateriell på
nett

10. Metode
• Bruk av nettverksteori – ”Governance”
Politikkutforming skjer gjennom
erfaringsutveksling og i læringsprosesser der
ulike parter tilpasser seg. Forutsetter tillit
mellom partene, felles målsetninger og at
kunnskapsprosessene foregår uten barrierer.

11. Mål
• Beskrive prosessen med implementeringen
sett fra ulike nivå av forvaltningen
• Peke på spesielle utfordringer
• Få fram forskjeller, ulike løsninger
For tidlig å si noe om resultatene, en
prosess som ennå pågår

12. Utfordringer
• Forsinkelser læreplaner, forskrifter, avklaring
ansvarsområder
• Mangel på lærebøker
• Behov for kompetanseheving av lærere
• Mangel på lærere, må velge fjernundervisning
• Manglende kunnskap om rettigheter hos
kommuner som ikke tidligere har hatt
samiskundervisning

13. Ulike nettverk
• Samarbeidsnettverk Fylkesmennene,
Sametinget, Samisk høgskole
• Kommunene innenfor språkområdet + FM, ST,
SHS
• Randkommunenettverket
• Lærernettverk
• Skolekonferanser
• Foreldrenettverk

14. Videregående opplæring
• Finnmark: Undervisning i samisk på 5 av 9 skoler. Forholdsvis
god tilgang på lærere, noe fjernundervisning. Lokale
lærernettverk.
• Troms: Vanskelig med lærerkrefter. Mye fjernundervisning fra
bl.a. Nordreisa vgs. Dårlig grunnlag i samisk gjør samisk som
fremmedspråk mest aktuelt, men får ikke kompensasjon.
• Nordland: Bare en skole som har egen samisklærer, mye
fjernundervisning på alle tre samiske språk.

15. Karasjok
• Samisk kjerneområde, lange tradisjoner med
undervisning PÅ samisk
• Enkel struktur; en barne- og en ungdomsskole
med felles rektor
• Jobbet lenge med tospråklighetsplan
• Utfordring å gi norskspråklige barn et godt
tilbud – måtte gå tilbake til delte samiske og
norske klasser etter kritikk fra foreldre

16. Tysfjord
• I språkområdet fra 2006. Senter for lulesamisk
• Drag ressursskole. Strid rundt nedleggelse av Musken
skole
• Satset på å øke kompetanse i samisk kulturkunnskap
hos alle lærere
• Rektorkollegiet viktig i implementeringen av LK06S
• Utfordring at elevene slutter underveis, foreldre har
ikke nok samiskkunnskap til å følge opp barne

17. Snåsa
• Innlemmet i språkområdet 1. januar 2008
• Har ressursskole, Åarjel saemiej skuvle. Alle
samisklærere tilsatt her, reiser rundt til de
andre 3 skolene
• En del arbeid gjenstår med samisk læreplan
• 3-årig tospråklighetsprosjekt i kommunen

18. Tromsø
• Ansvaret for undervisningen lagt til én
ressursskole – Prestvannet. Underviser I og PÅ
samisk
• Samisklærere ansatt ved Prestvannet reiser
rundt til ”distriktsskolene”
• Viktig med lærernettverk

19. Alta
• Desentralisert modell – undervisning på nesten alle
19 skolene
• Mangler faglærte lærere, ustabilitet
• Lærernettverk viktig
Fra høsten 09
• Tettere samarbeid mellom skoler, elever kan få
undervisning på annen skole
• Egen klasse med undervisning PÅ samisk etter krav
fra foreldrenettverk

20. Foreløpige resultater
• Kommunene har benyttet sitt frihetsrom,
velger den løsning som passer best, noen har
prøvd ulike forskjellige løsninger
• Ressurstilgangen begrenser frihetsrommet
økomoni/refusjonsordningen og mangel på
lærebøker er viktigst
• Lærernettverk viktig for å styrke lærernes
kompetanse, erfaringsutveksling og
utarbeidelse av undervisningsmateriell