Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
DESIGNING FOR
YOUNGER PERSONS
WITH DEMENTIA
Design delivery SOD course from Natalia Tunheim 14.02.14
RESEARCH
DEFINING THE TASK
DESIGN PROPOSITIONS
SYSTEM THINKING GREAT USER INSIGHT
METHODS
RESEARCH
MAPPING #1
Pouring it out
With this map we gained a good
understanding of the size of the topic ;
Dementia, and how divers...
MAPPING #2
Vend diagram
Structuring map#1, and unveiling areas which
we needed more knowledge.
We divided information into...
USER MEETING
Stig Atle Aavik
53 years
Has had dementia for 3 years
Resourceful person
Insight into his life
The grieving p...
EXPERT MEETING
Almas Hus
A guided tour with Sidsel Bjørneby.
A showroom for welfare technology focusing
on helping people ...
EXPERT MEETING
Tor Atle Rosness
Doctor and researcher
working at UiO
Specialized in dementia
Topics of interest are
dement...
INSIGHT
Dementia
Movies:
“Pyramiden”
Documentary:
“Skynd deg å elske”
BBC: Louis Theroux, “Extreme love dementia”
TV2; “Vå...
MAPPING #3
Digital version
Learning as we do. Trying to organize complex
information
The Vend Diagram doesn´t hold up anym...
MAPPING #4
Co-Creating
Made together with people from Bærum
Municipality.
Everyone with dementia are different
individuals...
WORK SHOP
Bærum
12 participants, 3 hours
Interdisciplinary knowledge
Too focused on “what is”, not “what could be”.
WORK SHOP
AHO
6 participants, 30 min
New tasks based on the
Bærum workshop
Thinking outside the
6 participants, 30 min
New...
SURVEY
AHO
6 participants, 30 min
New tasks based on the
Bærum workshop
Thinking outside the box
-1-2-3 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
INGEN SYMPTOMER MILD - VIRKER INN PÅ EVNEN TIL Å KLARE SEG I DAGLIGLIVET MODERAT- KAN IKKE KLAR...
MAPPING #6
Prob. and ideas
Collecting all our own ideas and the ones from
the workshop, ordered in a timeline.
By writing ...
SYMPOSIUM
AHO & Bærum
We had a chance to show Bærum municipality
the map, and gave them a brief summary of
where we were i...
DØNSKI
Nursing home
Many design opportunities
Identity of the residents
Dementia Friendly Nursing Home
Increase activity l...
DØNSKI
Housing with service
Many design opportunities
Identity of the residents
Dementia Friendly Nursing Home
Increase ac...
WELFARE
TECHNOLOGY
Understanding of different aids
VISIT TO DØNSKI
DAYSENTER
Good offer but not suitable for younger people
with dementia.
WHERE TO GO
FROM HERE?
DEFINING THE
TASK
FINDINGS AND
DESIGN OPPORTUNITIES
I found several design opportunities from my
research. But I needed a tool to figure out...
LOOKING AT
THE BIGGER PICTURE
I had located strong design opportunities,
but I still needed to know from which angle I
sho...
PARAMETERS
For direction
I developed parameters to help me
interpret where to interveen.
DEVELOPING
FOCUS AREAS
It quickly became apparent where I should
focus on and explore more
EXPERT MEETING
Kristin Borg
Kristin Borg runs a group for younger people
with dementia at The National Association for
Pub...
EMOTION MAPPING#7
with users
I put together a simple timeline, mapping out
the main events from the first meeting with
the...
CO-CREATING
Stig&Finn Robin
We used the emotion mapping as a tool to
generate conversations and co-create in the
gaps foun...
NEED MAPPING#8
MASLOWS
Looking at connections between needs, and
locating stepping stones within the Maslow’s
need pyramid
MAPPING#9
Needs, actors
and offerings
PINNING DOWN
PROBLEM AREAS
After mapping needs, actors covering
those needs and their offerings we started
discussing prob...
EXPERT MEETING
Memory Clinic
Spesialsykepleier og daglig leder
Tor Erling Dahl,
Hukommelsesklinikken, Oslo
Universitetssyk...
EXPERT MEETING
Tildelingskontoret
I needed better understanding of what
happens after the diagnose. It was very
unclear ho...
MAPPING #10
GP to services
It was not until I had deep insight to how
one event follows and understanding
interconnections...
MAPPING #11
Identifying gaps
Diagnosis
	 General Practitioner, Dementia team, 		
		 Special Health Service
Information and...
DESIGN
PROPOSITIONS
DIAGNOSIS GP
Lack of
knowledge
30% of younger people with Alzheimer and
70% with Frontotemporal dementia gets
misdiagnosed...
THE GENERAL
PRACTITIONER
From the analyse of work load the GP came
out on top, with the most load.
I wanted to understand ...
A GP CAN HAVE UP TO
2500 REGULAR
PASIENTS
THE AVERAGE IS 1150
THEY WORK AN
AVERAGE OF 47
HOURS PER WEEK
HAVE 20 MINUTES FOR
EACH APPOINTMENT
AND SEES 25 PERSONS
A DAY
THEY ENCOUNTER A
WIDE SPECTRUM OF
DISEASES EVERY DAY
NEED TO RESET EVERY
20 MIN
RESEARCH SHOWS THAT ENHANCING
THE TIME WITH THE DOCTOR BY 50 %
BETTERS THE CHANCES FOR THE RIGHT
DIAGNOSIS OUTCOME BY 37.5...
THE PATIENT ENTERS THE DOCTORS
OFFICE WITH WHAT THEY CAN
REMEMBER, AND HAVE TIME TO SAY IN A
PRESSED FOR TIME SITUATION.
TAKES LESS TIME
EASIER TO KNOW THE TREATMENT
PSYCHOLOGICAL ISSUES NEEDS MORE
TIME TO EVALUATE AND UNDERSTAND
BIGGER AREA A...
PRIDE AND
ARROGANCE
WORK LOADPATIENT´S ABILITY
TO DISCLOSE
FACTORS AFFECTING THE
DIAGNOSTIC OUTCOME
BASIS OF DIAGNOSTIC OU...
PARAMETERS
Measuring
Degree of load
Knowledge about the situation
and Invested interest to uncover solid unused
resources ...
PRIDE AND
ARROGANCE
WORK LOADPATIENT´S ABILITY
TO DISCLOSE
PATIENT´S MEMORY IN A
PRESSED FOR TIME SITUATION
FACTORS AFFECT...
SMS
NAME
BIRTH D
CAUSE
APPOINT.
DR.
SMITH
20.12.13
11:00
20.12.13
SITUATION TODAY
11.00
20.12.13
20.12.13
NAME
BIRTH.D
PÅL
NORDLIE
04.07.68
PÅL NORDLIE
MARKVEIEN 9
0554 OSLO
2 DAYS..
PÅL NORDLIE
MARKVEIEN...
AFTER THE
DIAGNOSIS
BÆRUM.MUNICIPALITY.NO
TILDELINGS
KONTORET
Plays a key role in the welfare of patient after
the diagnosis.
Tildeling Kontoret is the access point...
WHY SERVICES
IS IMPORTANT
SYMPTOMS, CHALLANGES,
RESULTS AND NEEDS
common challanges as a resu lts of the symptoms outcome
needs
young
person with
de...
HOW IS THE
CONNECTION?
AWARD OFFICE IS THE LINK BETWEEN USER
AND ACCESS TO SERVICES
I wanted to grade the connection betwe...
LOGO
IDENTITY
INFORMATION
ACCSESS
PERCEPTION BEFORE CONTACT
RELATION AFTER ACQUAINTANCE
DELIVERANCE
TRUST IN SERVICE
CONCL...
IMPLEMENTATION
Of the design
suggestion
SENTRAL ROLESMALL BIG
TRUST
ACCSESS
OPPORTUNITYBAD GOOD
TRUST
SENTRAL ROLE
ACCSESS...
ACCESS TO
INFORMATION
Ny presentasjon b+årum
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Ny presentasjon b+årum

565 views

Published on

Designing for dementia in collaboration with the health services of the municipality of Bærum, Norway 2014

Published in: Design
  • Be the first to comment

Ny presentasjon b+årum

  1. 1. DESIGNING FOR YOUNGER PERSONS WITH DEMENTIA Design delivery SOD course from Natalia Tunheim 14.02.14
  2. 2. RESEARCH DEFINING THE TASK DESIGN PROPOSITIONS
  3. 3. SYSTEM THINKING GREAT USER INSIGHT METHODS
  4. 4. RESEARCH
  5. 5. MAPPING #1 Pouring it out With this map we gained a good understanding of the size of the topic ; Dementia, and how diverse it is. The map helped us to understand what we needed more knowledge about and what kind of people we needed to contact.
  6. 6. MAPPING #2 Vend diagram Structuring map#1, and unveiling areas which we needed more knowledge. We divided information into three areas and looked at how they are interconnected.
  7. 7. USER MEETING Stig Atle Aavik 53 years Has had dementia for 3 years Resourceful person Insight into his life The grieving process
  8. 8. EXPERT MEETING Almas Hus A guided tour with Sidsel Bjørneby. A showroom for welfare technology focusing on helping people with dementia both at home and in institutions. Abilia offers screenbased solutions that cost up to 60 000 kr that the municipalities have chosen.
  9. 9. EXPERT MEETING Tor Atle Rosness Doctor and researcher working at UiO Specialized in dementia Topics of interest are dementia among younger people, Alzheimer and risks.
  10. 10. INSIGHT Dementia Movies: “Pyramiden” Documentary: “Skynd deg å elske” BBC: Louis Theroux, “Extreme love dementia” TV2; “Våre kjære” Reports Web
  11. 11. MAPPING #3 Digital version Learning as we do. Trying to organize complex information The Vend Diagram doesn´t hold up anymore We took it with us to Bærum for a open discussion. HELSE SØR-ØST INNDELING: HVERT FYLKE HAR ANSVAR FOR: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Tannhelse Hjelpemiddelsentralen Statsministerens kontor Arbeidsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Finansdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Forsvarsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet REGJERINGEN Helse- og omsorgsminister: Jonas Gahr Støre HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for helsepolitikk, folkehelse, helsetjenester, kommunale tjenester til eldre og funksjonshemmede, helselovgivning og deler av sosiallovgivningen i Norge. kilde: http://www.regjeringen.no/ Helse nord Helse midt-norge Helse vest Helse sør-øst SPESIALHELSETJENESTEN ANSVAR FOR:INNDELING: Sykehus Psykiatri Spesialhelsetjeneste Ambulansetjeneste PRIMÆRHELSETJENESTEN INNDELING: HVER KOMMUNE HAR ANSVAR FOR: Helsestasjon Skolehelse Fastlege Legevakt Fysioterapi Jordmor Sykehjem Rusarbeid Psykisk Helse Eidsvoll Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Nittedal Gjerdrum Sørum Skedsmo Bærum Asker Lørenskog Rælingen Aurskog-Høland Fet Nesodden Oppegård Ski Enebakk Frogn Ås Vestby Rådmann Erik Kjeldstadli er øverste adminsitrative leder. Under ham, 9 kommunal sjefer: RÅDMANN KOMMUNAL SJEFER Plan og miljø Tekniske tjenester Eiendom Barnehager Barne- og ungdomstjenester Skole Pleie og omsorg Helse og Sosial Kultur ORGANISERING: BÆRUM KOMMUNE Kommunal sjef: Bovild Tjønn søknad om tjenester skjer via: TILDELINGSKONTORET. PLEIE OG OMSORG Aktivitetstilbud for utviklingshemmede/ funksjonshemmede Akutthjelp i hjemmet Arbeids- og aktivitetskjøring Avlastning Avlastning for pårørende til personer med demens Bli støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse BPA Dagopphold Dagsenter Eldre hjelper eldre Eldresentre Eldretjenester Funksjonshemmede - praktisk hjelp og opplæring (miljøarbeidertjeneste) Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Hospice - korttidsopphold Individuell plan - koordinering av helse og/eller sosiale tjenester Kultur- og fritidstilbud - Tilrettelagte Mat til hjemmeboende Omsorgslønn Overgrep mot eldre Seniorsentre Sykehjem - avlastningsopphold Sykehjem - korttidsopphold Sykehjem - langtidsopphold Sykehjemsplass for personer med demens Sykehjemsplass, forsterket skjermet enhet for personer med demens Tannhelsetjeneste Trygghetsalarm Trygghetsavdelingen for eldre Vern for eldre PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Miljøarbeidertjenesten Yngre personer med demens Demenstelefonen ANDRE TILBUD Aktivitetssentre Avlastningstjenester/barnebolig Bolig for personer med utviklingshemning Bolig med service Bærum storkjøkken Dagaktivitetsyilbud Hjemmesykepleie Sykehjem/bo og behandlingssentre Trygghetsavdelingen TJENESTESTEDER Kommunal sjef: Trine E. Bakkeli SOSIALTJENESTER BOLIGTJENESTER HELSE OG SOSIAL LEGETJENESTER Fengselshelsetjeneste Helsetjeneste til flyktninger og asylsøkere Helsetjenesten ved Ila fengsel Legevakt Fastlegeordningen KOMMUNEOVERLEGE Kommuneoverlegens ansvar for å sikre innbyggerne forsvarlige helsetjenester, samt å sørge for en bevisst satsning på helsefremmende arbeid og forebyggende tiltak. HELSETJENESTE OMRÅDER Ergoterapi Fysioterapi Habilitering og rehabilitering Helsestasjon Legemiddel Legetjeneste Skolehelsetjeneste Sykehjem Tannhelsetjeneste LEDERE OG KONTOR OMRÅDER/STEDER TJENESTER OG TILBUD FORKLARINGER TILDELINGSKONTORET Alle som bor og midlertidig oppholder seg i Bærum kommune skal få nødvendig helsehjelp og pleie og omsorg, når det oppstår behov for det. Tildelingskontoret skal ivareta rettssikkerheten til innbyggerne gjennom forutsigbarhet og likebehandling uavhengig av alder og bosted i kommunen. Ønsker du samtale med en av våre saksbehandlere, ta kontakt for nærmere avtale. Søknadsskjema finnes under punktet Selvbetjening til høyre på siden. Beskrivelse av de ulike tjenestene Tildelingskontoret søknadsbehandler finnes på venstre side. Tildelingskontorets saksbehandlere gjør en helhetlig vurdering ut fra søkers behov. Det ytes råd, veiledning og opplysning. Tjenestetildeling og vurdering skjer på grunnlag av søkers hjelpebehov i samarbeid med søker og/eller pårørende. Søknadene vurderes i forhold til gjeldende retningslinjer, Helse og omsorgstjenesteloven (og omsorgstrappen ) o.a. https://www.baerum.kommune.no/tildelingskontoret Arbeid og aktivitetstilbud Avlastning Avlastning for pårørende til personer med demens Bolig med service Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Dagopphold Dagsenter Demenstilbud Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Miljøarbeidertjeneste Omsorgsbolig Omsorgslønn Psykisk helseoppfølgning Rehabiliteringsopphold på Altea Rehabiliteringsopphold på sykehjem Støttekontakt Sykehjem Tregghetsalarm Trygghetavdeling for eldre EKSTERNE AKTØRER INSTITUSJONSTILBUD DEMENSPLASSER TILBUD FOR HJEMMEBOENDE Dagopphold ved dagsentre Praktisk og personlig hjelp Daggrupper og samtalegrupper ved Seniorsentrene Trygghetsalarm Bolig med service Sykehjem - korttidsopphold Sykehjemsplass for personer med demens En demenssykdom gir funksjonssvikt som gjør at det fysiske og sosiale bomiljøet må tilrettelegges med tanke på best mulig mestring. Demensomsorgen innen Bærum kommunes institusjoner/sykehjem, er fordelt i flere kategorier, ofte kalt en del av kommunens Demensstige. Her klargjøres nærmere hva som ligger i de ulike begrep som brukes ved langtidsopphold. Langtidsplass Sykehjemsplass for personer med demens Forsterket skjermet enhet for personer med demens Skjermet enhet DAGOPPHOLD VED DAGSENTRE Bor du hjemme og har behov for å komme deg ut av en isolert tilværelse? Eller har pårørende behov for avlastning? Et dagtilbud gir deg mulighet for å delta på ulike aktiviteter eller rehabiliteringstiltak. Tjenesten gis hovedsakelig i tilknytning til ett av kommunens sykehjem(bo- og behandlingssentre) og ved noen seniorsentre. Brukeren mottar transport til og fra senteret, frokost, middag og kaffe. Det tilbys aktiviteter som håndarbeid, avislesning, trim, sang og turer. Aktivitetene erulike fra sted til sted. Enkelte steder kan det gis fysioterapibehandling etter rekvisisjon fra lege. Det finnes tilbud om dagopphold spesielt for personer med demens sykdom ved fire dagsenter: Dønski, Lommedalen, Vallerhjemmetog Østerås. BOLIG MED SERVICE Bolig med service er et tilbud til eldre som mestrer egen tilværelse men trenger tilsyn eller støtte til en del praktiske gjøremål. Tjenester tildeles på samme måte som for hjemmeboende og etter samme betalingssatser. Det betales husleie for boligen i henhold til kontrakt. Søker må selv vurdere om vedkommende har økonomi til å bo i Bolig med service. SKJERMET ENHET er en avdeling hvor det tilrettelegges for oppfølging av den enkelte i mindre enheter ut i fra den sykes atferd. Man må være demensutredet og ha diagnosen Demens, og personalgruppen har spesiell interesse for faget Demens TRYGGHETSALARM Bor du alene og har behov for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner, kan du søke om trygghetsalarm. Trygghetsalarmen er knyttet til en vaktsentral, som formidler kontakt videre til hjemmesykepleien. Vaktsentralen eller kommunens personell rykker ut hele døgnet hvis alarmen går. SØKNADER Forsterket skjermet enhet er en liten enhet for 4-6 pasienter med hoveddiagnose Demens, og som i tillegg har atferdsmessige og psykiske symptomer som stiller særskilte krav til oppfølging. Det er forsterket bemanning på denne type enhet for å ivareta pasientenes sikkerhet og for å kunne gi nødvendig tilsyn. Personalen har spesiell interesse for faget Demens og er ofte spesialutdannede innen demens eller psykiatri. KOMMUNENS RESSURSTEAM INNEN DEMENS ANNE MARIE HANSON fokus på Institusjonstjenester og Kap.4A TORHILD BJØRGE fokus på Pårørendearbeid og Yngre personer med demens STINA WILSON fokus på Miljøarbeidertjenesten og Yngre personer med demens og betjener Demenstelefonen MARIANNE G. LIND fokus på Hjemmebaserte tjenester DEN GLADE VANDRER TURGRUPPE turgruppe for yngre personer med demens i regi av Frivilligsentralen. https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Pleie-- og-omsorg/Tildelingskontoret/Demens/Yngre-personer-me d-demens/Den-glade-vandrer-Turgruppe/ INN PÅ TUNET: - man må være under 65 år - det må være sannsynlighet for demensutvikling - fysisk sprek og kan gå uten hjelpemidler - kan delta i fellesaktiviteter - kan ikke ha allergi som ikke er forenlig med å være på en gård https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Pleie-- og-omsorg/Tildelingskontoret/Demens/Yngre-personer-me d-demens/Inn-pa-tunet/ Frivillig sentralen Nasjonalforeningen for folkehelse Pårørende skolen D EMENS HJEM Hvordan kan de med demens bo hjemme lenger? Personer med demens møter andre i samme situasjon Ikke tilrettelagt for unge Pårørende Trenger forbedrende design på webløsninger og nå ut på sosiale medier Kursmodell for pårørende til personere med demens - Kursmodell over flere samlinger - Gruppesamtaler ledet av en fagperson I regi av frivillige organisasjoner, kommuner og alderspsykiatriske avdelinger · Ansvarsfølelse · Flaut · Forpliktelser · Vanskelig å ta hand om · 1 av 4 nære pårørende til personer med demens sliter med depresjon eller angst pga fysiske og eller psykiske belastninger · 50% av pårørende får stressrelaterte emosjonelle plager · Økt økt forekomst av forværring av somastiske sykdommer · Høyre forbruk av legemidler · Større sykefravær dersom de er i arbei demensinfo.no Kommunikasjonen mellom de pårørende og hjemmeh- jelpen kan være vanskelig. De pårørende vet ikke hvem de skal forholde seg til fordi det er så mange ulike mennesker inne i bildet fra kommunens side De friskeste pasienter kan bruke tablets Mimring innenfor gjenstander eks: “treskoen fra Kolding iPad - er dette løsningen for sosialisering? Det kan virke som en løsning for å distrahere mer enn og sosialisere. Det kan være en del av en løsning Mangel på brukervenlig design som er tilpasset den enkelte Ergoterapauten gjør en vurdering av deg og søker på dine vegne Stemmer i hjemmet kan virke urovekkende. Pipelyder er forvirrende, hvor kommer lyden fra? (den varer ikke lenge nok) Lyd + noe mer, trenger lys i tillegg pleie og omsorgsetaten, kommunalt Betalt jobb fra 20 til 25 timer i måneden. Støttekontakten er ca 70 år, ofte jevn- gamle med personene med demens. Har vært med på de samme historiska opplevelsene i livet Pårørende søker om avlaster SOSIALISERING Hvilken hjemmehjelp har vært hos mamma i dag? Hva har blitt gjort? Vanskelig å håndtere stigmatiseringen av demens 130 i Norge Pårørende foreningen som ble med i den frivillige humanitære organsisasjonen nasjonalforeningen for folkehelsen (20 år siden). Endret senere navn til Demensforeningen Stiftet 1992 Ynger pårørende gruppe, disse vet ikke hvordan de skal takle dette www.demensinfo.no informerer og gir gode tjenestetilbud Vil bo hjemme, men vil ikke/kan ikke være alene Ikke nødvendigvis det beste for dem ØKONOMI - Mister en inntektskilde - Hva skjer med økonomien - Koster det penger å bo? DEMENSFORENINGER TILTAK/TILBU UTFORDRINGER RESULTAT KOMMUNIKASJON MIDLERTEKNOLOGI UTFORDRINGER Hvordan kan mennesker ta ansvar for sin egen alderdom, aldring? FOREBYGGING Alle må ha medisinkurs for å kunne gi medisiner MEDISINERING STØTTEKONTAKT/ AVLASTER SAMTALEGRUPPER PÅRØRENDESKOLEN Pårørende har en travel hverdag og kan ikke være hjemme å passe på hele tiden BÆ R U MKOMM U NE PÅRØRE N D E FAMILIE Demens rammer hele familien. Ikke kun personen med diagnosen 1/4 av alle unge med demens har barn under 16 år Hele miljøet rundt familien blir påvirket; skole, jobb, venner.... Familien trenger en annen oppfølgiong en personen med demens - De demente husker ikke sine barn - Skaper redsel:“skal jeg også få demens? - Hvordan bedre kommunikasjonen mellom unge passienter og slekten? SamarbeidmellomKirkensbymisjonogDemensforeningeniOslo TRYGGHETSPAKKEN Teknologi og tjenester som muliggjør "bo hjemme så lenge som mulig" for å effektivisere og forbedre omsorgssektoren Trygghetspakken er et offentlig innovasjon sprosjekt finansiert av Regionale forskningsfond. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum, Drammen, Lørenskog, Skedsmo og Skien kommune samt 12k-samarbeidet i Vestfold. SINTEF er forskningspartner i samarbeid med Universitetet i Oslo og Høgskolen i Vestfold. Prosjektet startet opp i 2012 og pågår ut 2014. SAMARBEID Trygghetspakken ønsker samarbeid med leverandører! I tett samarbeid med brukere i kommunene og deres pårørende, samt medarbeidere i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste, skal prosjektet teste ut ulike teknologiløsninger i de deltakende kommunene. Dette vil være både enkeltelementer som kan inngå i en trygg- hetspakke, men også helhetlige løsninger som forutsetter infrastruktur og integrasjon mot andre systemer. KO M MUNE LEVERANDØR FORSKNIN G Bidra til forbedring av den kommunale pleie og omsorgstjenesten ved å utvikle og implementere ”Trygghetspakken”som en del av tjenestetilbudet. Trygghetspakken vil inneholde teknologibaserte løsninger med kommunale støttetjenester som skal gi mulighet for at den enkelte kan bo trygt lengre i egen bolig • Trygge spor – GPS • Trygghetspakken – Trygghetspakker i hjemmet og i omsorgsboliger – Showroom – Test og demoleilighet – Mobil trygghetsalarm – Medisinering i hjemmet – Samhandling og kontaktsentral – Legekonsultasjon hjem til bruker – Morgendagens sykehjem AKTIVITETERIBÆRUM Hovedmål Delmål• Spesifisere innhold i Trygghetspakken • Studere effekt av innføring • Implementere Trygghetspakken Behovskartlegging tjeneste orientert leverandør kompenent bestillerkommune brukertilpassede støttetjenester og organisering brukertilpassede og standarisert teknologi bærekraftigbetalingsmodell TRYGGHETS PAKKEN DEFINISJON Demens er en felles betegnelse på organiske sykdommer i hjernen som kjennetegnes ved kronisk og irreversibel intellektuell og mental svikt i affektive og konative (viljemessige) funksjoner ANTALL I Norge i dag antas det å være rundt 80 000 mennesker med demens. Antall eldre i befolk- ningen øker og derfor øker også antall demente. I 2040 vil antallet være doblet i følge Folkehelseinstituttet. PREVALANS Prevalensen øker med stigende alder: 70-74 år ca 5,5 % 75 år ca 15 % 90 år ca 35 % 80 000 med demens 2014 . 160 000 med demens 2040 DISPONERENDE FAKTORER ØKT RISIKO Nær slektning med demens Høyt blod trykk Høyt kolestrol Fedme Dårlig regulert sukkersyke Høyt alkoholforbruk Downs syndrom Vitaminmangel (B vitamin) REDUSERT RISIKO Fysisk trening Høy utdanning Aktiv fritid Godt kosthold, frukt og grønt, gode oljer, korn Nok B vitamin Lavt alkoholforbruk STADIER MILD Virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet MODERAT Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre ALVORLIG Kontinuerlig tilsyn og pleie er nødvendig UTFO SOSIALE Isolerer s Mister ve Vanskelig Koplisere Problem Problem Problem Må flytte Kan være HYGENIS Glemme Mister ru MEDISIN Glemme Feilmedi Roter bo Dosering begrepe MATMES Glemme Mister su Spiser av Underern Mat på d Blir dehy KROPPS Slår seg Faller Skader s Smerter Sliter me PSYKISK Sliter me Dårlig sp Klarer ikk Føler seg Lav selvt Redsel o AKTIVIT Sitter my Kommer Vansklig ØKONOM Mister en Blir uføre Sliter øko PRAKTIS Går seg v Går ut om Finner ik Sliter me Vanskelig Mister br Glemme Glemme Vanskelig Problem Mister jo Mister dø mellom n Konsentr kan se ut sagt uten med å he de“dette k la SYMPTOMER KOGNITIVE Svekket hukommelse spessielt nyere data Lærings-, orienterings-, tenke-, forståelses Vurderings- og planleggingsevne Svekket oppmerksomhet Språkvansker (ordleting, redusert taleflyt, afasi) Dyspraksi (konstruksjon, ideasjonell, ideomo- torisk) Svekkede visuospatiale evner (romforståelse) Tidsforskyvning Agnosi (manglende evne til å tolke sanseinn- trykk på tross av en normal sansefunksjon.) Ikke evne til å tenke abstrakt Svekket dømmekraft Svekkede intelektuelle evner Apraksi (tap av evnen til å utføre innlærte bevegelsesmønstre) Handlingssvikt Behøver tid til gjenkjenning og gjenkalling Tenker ikke logisk og kan ikke se konsekvenser Mister forståelsen av tall, tid, dag/natt, og 3D. Har problem med den episodiske delern av hukommelsen PSYKISKE OG ADFERDSMESSIGE Forvirring Depresjon og tilbaketrekking Angst Panikkangst og katastrofe-reaksjoner Vrangforestilling/illusjoner Hallusinasjoner (overveiende syn) Rastløshet Motorisk uro Vandring Interesseløshet Initiativløshet Apati Irritabilitet Aggressivitet Repeterende handlinger (roping, hamstring), Forandret døgnrytme MOTORISKE Muskelstivhet Styringsproblemer Balansesvikt ÅRSAKER DEGENERATIVE SYKDOMMER Alzheimer AD Frontotemporal demens (10%) Huntingtons sykdom Parkinsons sykdom Lewy body demens (10%) PSP Kortikobasal degenerasjon Multisystematrofi Motornevronsykdom VASKULÆR DEMENS Småkarssykdom Mulitinfarktdemens Hypoksidemens Andre vaskulære Blanding av Alzheimer og vaskulær demens SEKUNDÆR DEMENS Alkoholisk betinget (vit B1 mangel) Vitaminmangel demens (vit B1,B2, B12) Encefalitt Creutzfeldt-Jacob Sykdom Hjernesvulst Hodetraume Normaltrykkshydrocefalus GENER Alzheimer har to former: En sjelden tidlig debut av Alzheimers sykdom, hvor første symptomer før fylte 65 år, og mye mer vanlig sen debut Alzheimers sykdom, hvor det typisk de første symptomene utvikler seg etter 65 år. Disse to typene Alzheimers sykdom har ulike mønstre av genetisk arv. Tidlig debut av Alzheimer har tendens til å klynge innen familier, noen ganger med flere generasjoner berørt, i så fall kalles det en familiær sykdom. I noen av disse tilfellene er Alzheimers forårsaket av mutasjoner i ett av tre gener. Disse tre genene er den amyloidforløper- protein genet (APP) og to presenilin genene (PSEN-1 og PSEN-2). Personer med noen av disse ekstremt sjeldne mutasjoner tendens til å utvikle Alzheimers sykdom i 30-årene og 40-årene. Forekomsten av denne formen for Alzheimers sykdom er 0,1 prosent. Sent debut av Alzheimers sykdom er mye mer vanlig enn tidlig debut Alzheimers sykdom og arvbarheten følger et mer komplekst mønster. Dette betyr at det å ha en slektning med denne form for Alzheimers øker egne sjansene for å utvikle den, men ikke på en forutsigbar måte. Genet med størst kjente innflytelse på risikoen for å utvikle sen debut Alzheimers sykdom kalles apolipoprotein E (APOE) For noen med en nær slektning (foreldre eller søsken) som er diagnostisert med sen debut Alzheimers sykdom, er det bevis for at deres egen risiko for å utvikle Alzheimers er økt - i gjennomsnitt ca doblet - over deres levetid. Men dette betyr ikke at Alzheimers er uun- ngåelig for dem, og alle kan redusere sin sam- lede risiko ved å vedta en sunn livsstil. FYSISK TRENING Et seks måneders program med fysisk aktivitet ga moderat bedring i den kognitive funksjonen hos personer med risiko for Alzheimers sykdom. Lautenschlager NT, Cox KL, Flicker L, Foster JK, van Bockxmeer FM, Xiao J, Greenop KR, Almeida OP. Source WA Centre for Health and Ageing, University of Western Australia, Melbourne, Australia. ALZHEIMER Alzheimer er den vanligste årsaken til demens. 60-70 % av pasienter med demens har Alzhei- mer. Alzheimers sykdom er en tilstand karakter- isert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er satt er rundt sju år. Færre enn 3 % av pasientene lever mer enn fjorten år. Sykdom- men er den underliggende dødsårsak i 70 % av alle tilfeller. Lungebetennelse og dehydrering er de hyppigste umiddelbare dødsårsakene Av 10 tilfeller med demens er det 6.5 som Alzheimer er årsaken VASKULÆR DEMENS 20-25% av pasienter med demens har vaskulær demens. Vaskulær demens er den nest vanligste formen for demens hos eldre voksne. Vaskulær demens er kretsløpsbetingen og er forårsaket av vaskulære lesjoner, dvs forstyrrelser i hjernens blodtilførsel eller blodårer (det cerebrovaskulær systemet). Tidlig oppdagelse og nøyaktig diagnose er viktig, siden vaskulær demens, iallfall delvis, kan forebygges. Vaskulær demens er forbundet med en høyere dødelighet enn "Alzheimers sykdom", antagelig på grunn av større kardiovaskulære risikofaktor- er. (vaskulær dreier seg om kar, som oftest blodårer. Lesjoner er abnormalt vev). 20-25% av pasienter med demens har vaskulær demens. VASKULÆR DEMENS OG ALZHEIMER Vaskulær demens og Alzheimers sykdom fore- kommer ofte sammen, spesielt hos eldre pasi- enter med demens. -wikipedia.org Eksterne aktører HELSE SØR-ØST INNDELING: HVERT FYLKE HAR ANSVAR FOR: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Tannhelse Hjelpemiddelsentralen Statsministerens kontor Arbeidsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Finansdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Forsvarsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet REGJERINGEN Helse- og omsorgsminister: Jonas Gahr Støre HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for helsepolitikk, folkehelse, helsetjenester, kommunale tjenester til eldre og funksjonshemmede, helselovgivning og deler av sosiallovgivningen i Norge. kilde: http://www.regjeringen.no/ Helse nord Helse midt-norge Helse vest Helse sør-øst SPESIALHELSETJENESTEN ANSVAR FOR:INNDELING: Sykehus Psykiatri Spesialhelsetjeneste Ambulansetjeneste PRIMÆRHELSETJENESTEN INNDELING: HVER KOMMUNE HAR ANSVAR FOR: Helsestasjon Skolehelse Fastlege Legevakt Fysioterapi Jordmor Sykehjem Rusarbeid Psykisk Helse Eidsvoll Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Nittedal Gjerdrum Sørum Skedsmo Bærum Asker Lørenskog Rælingen Aurskog-Høland Fet Nesodden Oppegård Ski Enebakk Frogn Ås Vestby Rådmann Erik Kjeldstadli er øverste adminsitrative leder. Under ham, 9 kommunal sjefer: RÅDMANN KOMMUNAL SJEFER Plan og miljø Tekniske tjenester Eiendom Barnehager Barne- og ungdomstjenester Skole Pleie og omsorg Helse og Sosial Kultur ORGANISERING: BÆRUM KOMMUNE Kommunal sjef: Bovild Tjønn søknad om tjenester skjer via: TILDELINGSKONTORET. PLEIE OG OMSORG Aktivitetstilbud for utviklingshemmede/ funksjonshemmede Akutthjelp i hjemmet Arbeids- og aktivitetskjøring Avlastning Avlastning for pårørende til personer med demens Bli støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse BPA Dagopphold Dagsenter Eldre hjelper eldre Eldresentre Eldretjenester Funksjonshemmede - praktisk hjelp og opplæring (miljøarbeidertjeneste) Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Hospice - korttidsopphold Individuell plan - koordinering av helse og/eller sosiale tjenester Kultur- og fritidstilbud - Tilrettelagte Mat til hjemmeboende Omsorgslønn Overgrep mot eldre Seniorsentre Sykehjem - avlastningsopphold Sykehjem - korttidsopphold Sykehjem - langtidsopphold Sykehjemsplass for personer med demens Sykehjemsplass, forsterket skjermet enhet for personer med demens Tannhelsetjeneste Trygghetsalarm Trygghetsavdelingen for eldre Vern for eldre PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Miljøarbeidertjenesten Yngre personer med demens Demenstelefonen ANDRE TILBUD Aktivitetssentre Avlastningstjenester/barnebolig Bolig for personer med utviklingshemning Bolig med service Bærum storkjøkken Dagaktivitetsyilbud Hjemmesykepleie Sykehjem/bo og behandlingssentre Trygghetsavdelingen TJENESTESTEDER Kommunal sjef: Trine E. Bakkeli SOSIALTJENESTER BOLIGTJENESTER HELSE OG SOSIAL LEGETJENESTER Fengselshelsetjeneste Helsetjeneste til flyktninger og asylsøkere Helsetjenesten ved Ila fengsel Legevakt Fastlegeordningen KOMMUNEOVERLEGE Kommuneoverlegens ansvar for å sikre innbyggerne forsvarlige helsetjenester, samt å sørge for en bevisst satsning på helsefremmende arbeid og forebyggende tiltak. HELSETJENESTE OMRÅDER Ergoterapi Fysioterapi Habilitering og rehabilitering Helsestasjon Legemiddel Legetjeneste Skolehelsetjeneste Sykehjem Tannhelsetjeneste LEDERE OG KONTOR OMRÅDER/STEDER TJENESTER OG TILBUD FORKLARINGER TILDELINGSKONTORET Alle som bor og midlertidig oppholder seg i Bærum kommune skal få nødvendig helsehjelp og pleie og omsorg, når det oppstår behov for det. Tildelingskontoret skal ivareta rettssikkerheten til innbyggerne gjennom forutsigbarhet og likebehandling uavhengig av alder og bosted i kommunen. Ønsker du samtale med en av våre saksbehandlere, ta kontakt for nærmere avtale. Søknadsskjema finnes under punktet Selvbetjening til høyre på siden. Beskrivelse av de ulike tjenestene Tildelingskontoret søknadsbehandler finnes på venstre side. Tildelingskontorets saksbehandlere gjør en helhetlig vurdering ut fra søkers behov. Det ytes råd, veiledning og opplysning. Tjenestetildeling og vurdering skjer på grunnlag av søkers hjelpebehov i samarbeid med søker og/eller pårørende. Søknadene vurderes i forhold til gjeldende retningslinjer, Helse og omsorgstjenesteloven (og omsorgstrappen ) o.a. https://www.baerum.kommune.no/tildelingskontoret Arbeid og aktivitetstilbud Avlastning Avlastning for pårørende til personer med demens Bolig med service Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Dagopphold Dagsenter Demenstilbud Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Miljøarbeidertjeneste Omsorgsbolig Omsorgslønn Psykisk helseoppfølgning Rehabiliteringsopphold på Altea Rehabiliteringsopphold på sykehjem Støttekontakt Sykehjem Tregghetsalarm Trygghetavdeling for eldre EKSTERNE AKTØRER INSTITUSJONSTILBUD DEMENSPLASSER TILBUD FOR HJEMMEBOENDE Dagopphold ved dagsentre Praktisk og personlig hjelp Daggrupper og samtalegrupper ved Seniorsentrene Trygghetsalarm Bolig med service Sykehjem - korttidsopphold Sykehjemsplass for personer med demens En demenssykdom gir funksjonssvikt som gjør at det fysiske og sosiale bomiljøet må tilrettelegges med tanke på best mulig mestring. Demensomsorgen innen Bærum kommunes institusjoner/sykehjem, er fordelt i flere kategorier, ofte kalt en del av kommunens Demensstige. Her klargjøres nærmere hva som ligger i de ulike begrep som brukes ved langtidsopphold. Langtidsplass Sykehjemsplass for personer med demens Forsterket skjermet enhet for personer med demens Skjermet enhet DAGOPPHOLD VED DAGSENTRE Bor du hjemme og har behov for å komme deg ut av en isolert tilværelse? Eller har pårørende behov for avlastning? Et dagtilbud gir deg mulighet for å delta på ulike aktiviteter eller rehabiliteringstiltak. Tjenesten gis hovedsakelig i tilknytning til ett av kommunens sykehjem(bo- og behandlingssentre) og ved noen seniorsentre. Brukeren mottar transport til og fra senteret, frokost, middag og kaffe. Det tilbys aktiviteter som håndarbeid, avislesning, trim, sang og turer. Aktivitetene erulike fra sted til sted. Enkelte steder kan det gis fysioterapibehandling etter rekvisisjon fra lege. Det finnes tilbud om dagopphold spesielt for personer med demens sykdom ved fire dagsenter: Dønski, Lommedalen, Vallerhjemmetog Østerås. BOLIG MED SERVICE Bolig med service er et tilbud til eldre som mestrer egen tilværelse men trenger tilsyn eller støtte til en del praktiske gjøremål. Tjenester tildeles på samme måte som for hjemmeboende og etter samme betalingssatser. Det betales husleie for boligen i henhold til kontrakt. Søker må selv vurdere om vedkommende har økonomi til å bo i Bolig med service. SKJERMET ENHET er en avdeling hvor det tilrettelegges for oppfølging av den enkelte i mindre enheter ut i fra den sykes atferd. Man må være demensutredet og ha diagnosen Demens, og personalgruppen har spesiell interesse for faget Demens TRYGGHETSALARM Bor du alene og har behov for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner, kan du søke om trygghetsalarm. Trygghetsalarmen er knyttet til en vaktsentral, som formidler kontakt videre til hjemmesykepleien. Vaktsentralen eller kommunens personell rykker ut hele døgnet hvis alarmen går. SØKNADER Forsterket skjermet enhet er en liten enhet for 4-6 pasienter med hoveddiagnose Demens, og som i tillegg har atferdsmessige og psykiske symptomer som stiller særskilte krav til oppfølging. Det er forsterket bemanning på denne type enhet for å ivareta pasientenes sikkerhet og for å kunne gi nødvendig tilsyn. Personalen har spesiell interesse for faget Demens og er ofte spesialutdannede innen demens eller psykiatri. KOMMUNENS RESSURSTEAM INNEN DEMENS ANNE MARIE HANSON fokus på Institusjonstjenester og Kap.4A TORHILD BJØRGE fokus på Pårørendearbeid og Yngre personer med demens STINA WILSON fokus på Miljøarbeidertjenesten og Yngre personer med demens og betjener Demenstelefonen MARIANNE G. LIND fokus på Hjemmebaserte tjenester DEN GLADE VANDRER TURGRUPPE turgruppe for yngre personer med demens i regi av Frivilligsentralen. https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Pleie-- og-omsorg/Tildelingskontoret/Demens/Yngre-personer-me d-demens/Den-glade-vandrer-Turgruppe/ INN PÅ TUNET: - man må være under 65 år - det må være sannsynlighet for demensutvikling - fysisk sprek og kan gå uten hjelpemidler - kan delta i fellesaktiviteter - kan ikke ha allergi som ikke er forenlig med å være på en gård https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Pleie-- og-omsorg/Tildelingskontoret/Demens/Yngre-personer-me d-demens/Inn-pa-tunet/ Frivillig sentralen Nasjonalforeningen for folkehelse Pårørende skolen D EMENS HJEM Hvordan kan de med demens bo hjemme lenger? Personer med demens møter andre i samme situasjon Ikke tilrettelagt for unge Pårørende Trenger forbedrende design på webløsninger og nå ut på sosiale medier Kursmodell for pårørende til personere med demens - Kursmodell over flere samlinger - Gruppesamtaler ledet av en fagperson I regi av frivillige organisasjoner, kommuner og alderspsykiatriske avdelinger · Ansvarsfølelse · Flaut · Forpliktelser · Vanskelig å ta hand om · 1 av 4 nære pårørende til personer med demens sliter med depresjon eller angst pga fysiske og eller psykiske belastninger · 50% av pårørende får stressrelaterte emosjonelle plager · Økt økt forekomst av forværring av somastiske sykdommer · Høyre forbruk av legemidler · Større sykefravær dersom de er i arbei demensinfo.no Kommunikasjonen mellom de pårørende og hjemmeh- jelpen kan være vanskelig. De pårørende vet ikke hvem de skal forholde seg til fordi det er så mange ulike mennesker inne i bildet fra kommunens side De friskeste pasienter kan bruke tablets Mimring innenfor gjenstander eks: “treskoen fra Kolding iPad - er dette løsningen for sosialisering? Det kan virke som en løsning for å distrahere mer enn og sosialisere. Det kan være en del av en løsning Mangel på brukervenlig design som er tilpasset den enkelte Ergoterapauten gjør en vurdering av deg og søker på dine vegne Stemmer i hjemmet kan virke urovekkende. Pipelyder er forvirrende, hvor kommer lyden fra? (den varer ikke lenge nok) Lyd + noe mer, trenger lys i tillegg pleie og omsorgsetaten, kommunalt Betalt jobb fra 20 til 25 timer i måneden. Støttekontakten er ca 70 år, ofte jevn- gamle med personene med demens. Har vært med på de samme historiska opplevelsene i livet Pårørende søker om avlaster SOSIALISERING Hvilken hjemmehjelp har vært hos mamma i dag? Hva har blitt gjort? Vanskelig å håndtere stigmatiseringen av demens 130 i Norge Pårørende foreningen som ble med i den frivillige humanitære organsisasjonen nasjonalforeningen for folkehelsen (20 år siden). Endret senere navn til Demensforeningen Stiftet 1992 Ynger pårørende gruppe, disse vet ikke hvordan de skal takle dette www.demensinfo.no informerer og gir gode tjenestetilbud Vil bo hjemme, men vil ikke/kan ikke være alene Kan ikke bo hjemme pga fare Ikke nødvendigvis det beste for dem ØKONOMI - Mister en inntektskilde - Hva skjer med økonomien - Koster det penger å bo? DIAGNOSE KARTLEGGING HOS FASTLEGE Medisiner i tidlig fase, kan være med på å bremse utviklingen Selvinnsikt er vanskelig. Jeg er da ikke syk!!! DEMENSFORENINGER TILTAK/TILBU UTFORDRINGER RESULTAT KOMMUNIKASJON MIDLERTEKNOLOGI UTFORDRINGER Hvordan kan mennesker ta ansvar for sin egen alderdom, aldring? FOREBYGGING Alle må ha medisinkurs for å kunne gi medisiner MEDISINERING “Det er fult mulig å leve godt med Altzheimer, det kommer kun ann på din in- stilling.” - Stig STØTTEKONTAKT/ AVLASTER SAMTALEGRUPPER PÅRØRENDESKOLEN Pårørende har en travel hverdag og kan ikke være hjemme å passe på hele tiden BÆ R U MKOMM U NE PÅRØRE N D E FAMILIE Demens rammer hele familien. Ikke kun personen med diagnosen 1/4 av alle unge med demens har barn under 16 år Hele miljøet rundt familien blir påvirket; skole, jobb, venner.... Familien trenger en annen oppfølgiong en personen med demens - De demente husker ikke sine barn - Skaper redsel:“skal jeg også få demens? - Hvordan bedre kommunikasjonen mellom unge passienter og slekten? SamarbeidmellomKirkensbymisjonogDemensforeningeniOslo TRYGGHETSPAKKEN Teknologi og tjenester som muliggjør "bo hjemme så lenge som mulig" for å effektivisere og forbedre omsorgssektoren Trygghetspakken er et offentlig innovasjon sprosjekt finansiert av Regionale forskningsfond. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum, Drammen, Lørenskog, Skedsmo og Skien kommune samt 12k-samarbeidet i Vestfold. SINTEF er forskningspartner i samarbeid med Universitetet i Oslo og Høgskolen i Vestfold. Prosjektet startet opp i 2012 og pågår ut 2014. SAMARBEID Trygghetspakken ønsker samarbeid med leverandører! I tett samarbeid med brukere i kommunene og deres pårørende, samt medarbeidere i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste, skal prosjektet teste ut ulike teknologiløsninger i de deltakende kommunene. Dette vil være både enkeltelementer som kan inngå i en trygg- hetspakke, men også helhetlige løsninger som forutsetter infrastruktur og integrasjon mot andre systemer. KO M MUNE LEVERANDØR FORSKNIN G Bidra til forbedring av den kommunale pleie og omsorgstjenesten ved å utvikle og implementere ”Trygghetspakken”som en del av tjenestetilbudet. Trygghetspakken vil inneholde teknologibaserte løsninger med kommunale støttetjenester som skal gi mulighet for at den enkelte kan bo trygt lengre i egen bolig • Trygge spor – GPS • Trygghetspakken – Trygghetspakker i hjemmet og i omsorgsboliger – Showroom – Test og demoleilighet – Mobil trygghetsalarm – Medisinering i hjemmet – Samhandling og kontaktsentral – Legekonsultasjon hjem til bruker – Morgendagens sykehjem AKTIVITETERIBÆRUM Hovedmål Delmål• Spesifisere innhold i Trygghetspakken • Studere effekt av innføring • Implementere Trygghetspakken Behovskartlegging tjeneste orientert leverandør kompenent bestillerkommune brukertilpassede støttetjenester og organisering brukertilpassede og standarisert teknologi bærekraftigbetalingsmodell TRYGGHETS PAKKEN Det er ikke nødvendigvis flere med demens enn før, men vi har blitt flinkere til å plukke opp diagnosen/diagnosere demens. Det er ca 50 - 50 kvinner og menn som får demens. Det kan virke som om det er flere kvinner, men det er fordi kvinner lever lenger Desto tideligere diagnosen settes, desto bedre Demens er aldri din egen skyld. Det er en sykdom Kognitive tester. Eks: Klokkeskiven, hvor du skal sette på tall Test pakke, som skal finnes hos alle fastleger Testene må være sammenlignbare! Tester skal alltid gjøres under rolige forhold Det er viktig å undersøke alt, kan være hjernesvulst etc. med lignende symtomer. FORSTÅELSE VERBAL SKRIFTLIG Hvor mye av det du sier forstår de? Hvor lenge husker de det? 10 minutter samtale kan være alt for lenge for enkelte Enkel tekst, ikke presenter for mye på en gang. Piktogrammer kan brukes som et hjelpemiddel. Enkle setninger. Ikke repetere budskapet mange ganger, la de få tid til å ta det inn og forstå. Bruk tid Den demente kan ha store problemer med å uttrykke seg verbalt. De kan godt si at de har forstått hva du mener uten at de har det. Men det kan også være motsatt slik at de faktisk har forstått hva du sier uten å klare å si ja til at de har forstått det. De kan lett bli“stående i samtaler”. Dvs henge seg opp i småting for deretter ikke klare å gå videre i samtalen. Dette kan føre til at de blir engstelige som igjen kan føre til at de blir triste. Tor Forsøk å ta dem med videre i samtalen. De trenger hjelp til å komme seg videre Hvorfor skal du ikke ha Te, når du sa du ville ha? Språkevnen er utrolig viktig å kartlegge DEFINISJON Demens er en felles betegnelse på organiske sykdommer i hjernen som kjennetegnes ved kronisk og irreversibel intellektuell og mental svikt i affektive og konative (viljemessige) funksjoner ANTALL I Norge i dag antas det å være rundt 80 000 mennesker med demens. Antall eldre i befolk- ningen øker og derfor øker også antall demente. I 2040 vil antallet være doblet i følge Folkehelseinstituttet. PREVALANS Prevalensen øker med stigende alder: 70-74 år ca 5,5 % 75 år ca 15 % 90 år ca 35 % 80 000 med demens 2014 . 160 000 med demens 2040 DISPONERENDE FAKTORER ØKT RISIKO Nær slektning med demens Høyt blod trykk Høyt kolestrol Fedme Dårlig regulert sukkersyke Høyt alkoholforbruk Downs syndrom Vitaminmangel (B vitamin) REDUSERT RISIKO Fysisk trening Høy utdanning Aktiv fritid Godt kosthold, frukt og grønt, gode oljer, korn Nok B vitamin Lavt alkoholforbruk LIVSSITUASJON BOSITUASJON 2 AV 3 MED DEMENS BOR HJEMME 80% AV ALLE ELDRE PÅ SYKEHJEM ER DEMENTE SYKEHJEMMET ER OFTE DELT INN I LANGTIDS OG KORTTIDSOPPHOLD AVLASTNINGSTILBUD FOR PÅRØRENDE EN UKE PÅ EN UKE AV DAGSENTER“AKTIVITETS TILBUD” “ALLE DEMENTE ER FORSKJELLIGE” HUSHOLD ALENE ALENE MED FAMILIE SAMBOER UTEN BARN SAMBOER MEDBARN MED HUSDYR “Bare halvparten av de hjemmeboende med demens er kjent av hjemmesykepleien. De færreste har fått diagnostisert sykdommen hos lege” “Rundt 250.000 pårørende er berørt av å ha en person med demens i familien” ALDER DEMENTE UNDER 65 ÅR KLASSIFISERES SOM UNGE DEMENTE DIAGNOSTISERES RUNDT 50 ÅR DEMENTE OVER 65 ÅR KLASSIFISERES SOM ELDRE DEMENTE KURVEN GÅR MYE RASKERE PÅ UNGE DEMENTE ENN PÅ ELDRE. DE LEVER GJENNOMSNITTLIG 5 ÅR MED SYKDOMMEN DE ELDRE HAR TILRETTELAGTE SANSEROM OG SANSEHAGER PÅ SYKEHJEMMENE I BÆRUM 2000 DET ER 2000 UNGE DEMENTE I NORGE MAN REGNER MED AT DET ER MANGE MØRKETALL AKTIVITETSTILBUD ER TILRETTELAGT ELDRE MENNESKER SOM HAR MER BEGRENSET AKTIVITETSNIVÅ OG EVNER AKTIVITET UTEN FOR HØY PULS UNGE DEMENTE BOR IKKE SAMMEN PÅ SYKEHJEM DET ER BRA FOR ELDRE DEMENTE OG BO I 1.ETASJE SÅ DE LETTERE KAN KOMME SEG UT OG VÆRE MERE AKTIVE DET ER IKKE TILRETTELAGT FOR YNGRE DEMENTE PÅ SYKEHJEMENE INGEN GODE TILBUD FOR DE SOM BOR HJEMME HELLER DET ER VIKTIG Å HUSKE PÅ AT ELDRE DEMENTE HAR LEVD LENGE OG HAR MYE KUNNSKAP OG KOMPETANSE Å FØLE AT MAN ENNÅ KAN VÆRE SAMFUNNSNYTTIG ER UTROLIG VIKTIG DET ER LITE SOM SKAL TIL, OG UTTELLINGEN ER STOR VIKTIG Å NYTTIGGJØRE SEG AV KOMPETAN- SEN OG POTENSIALET DE INNEHAR YNGRE DEMENTE HAR OFTE BARN SOM BOR HJEMME ENNÅ UNGE DEMENTER ER ENNÅ FYSISK GODT FUNGERENDE FYSISK AKTIVITET BØR ALLTID VÆRE EN DEL AV BEHNDLINGSOPPLEGGET SELV OM HODET IKKE FUNGERER SÅ GODT, FUNGERER KROPPEN OFTE UTMERKET NOEN BEVEGELSER ER BEDRE ENN INGEN BEVEGELSE AKTIVITETSNIVÅET OG MESTRINGSNIVÅET ER INDIVIDUELT SÅ DETTE MÅ SKREDDERSYS TIL DEN ENKELTE TRENGER MER AKTIVISERING OG SOSIALISERING LITE OPPFØLGING FOR Å SIKRE DETTE GOD FYSISK OG MENTAL HELSE ER DEN BESTE MÅTEN OG BREMSE SYKDOMMEN PÅ VIKTIG AT MAN ENNÅ KAN VÆRE SAMFUNN- SNYTTIG OG FØLE AT MANENNÅ HAR EN ROLLE DE ER FREMDELES YRKESAKTIVE OG MISTER JOBBEN NÅR SYKDOMMEN INTREFFER DET ER OFTE VELDIG OPPRIVENDE OG BELASTENDE PERIODE FØR DE FÅR DIAGNISEN EN FORM FOR LETTELSE KOMMER I DET MAN SKJØNNER HVA SOM HAR VÆRT GALT OG MAN SLIPPER Å JOBBE MER MANGE HAVNER I EN IDENTITETSKRISE ETTER DE IKKE KAN JOBBE MER, MAN IDENTIFISERER SEG MYE MED JOBBEN STADIER MILD Virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet MODERAT Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre ALVORLIG Kontinuerlig tilsyn og pleie er nødvendig FORBEDRENDE TILTAK SOSIALISERING Å“øve seg”sosialt er med på å sakte ned sykdommen. Intelektuell stimuli er også med på å sakne ned sykdommen. Mange spiser bare av sosiale grunner. Sosialisering rundt måltidene minsker faren for inderernæring. LIVSTIL Godt aktivitetsnivå gir bedre døgnrytme 40 min gåtur 3 ganger i uka Ikke røyke Lavt alkoholforbruk Jobbe for å unngå depresjon, depresjon er med på å fremskynde sykdommen Sansehager er med å skape aktivitet og stimuli 60 talls rom for å gjøre mimring lettere MUSIKK Musikk for å mimre Musikk for å skape ro Musikk kan brukes til å kommunisere med “Et annet språk ” Jobber med å lage en CD med igjennkjenbar Kan bruke sangbok istedenfor cd Musikk for å skape ro Ulik musikk til ulike personer MAT Godt kosthold er viktig og med på å sakne ned sykdommen. Gode oljer, frukt og grønt og korn Viktig med ro rundt måltidet B vitamin HJELPEMIDLER Start og lær hjelpemidlene tidligere gjør det lettere når sykdommen forverres. Syn og hørsel må være best mulig i form av briller og høreapparat, ellers kan dette påvirke konsentrasjonsevnen ytterligere. “de trenger ikke trygghetsalarm, de trenger trygget” UTFORDRINGER SOSIALE Isolerer seg Mister venner, mange trekker seg bort Vanskelig med større grupper Kopliserer til relasjoner Problem i familielivet eskalerer Problem med ektefelle Problem med relasjon til barn Må flytte på sykehjem, bort fra kjent miljø Kan være forvirrende med besøk HYGENISKE Glemmer kroppsvask Mister rutiner som tannpuss, kroppsvask o.l MEDISINSKE Glemmer og ta medisin Feilmedisinering Roter bort medisin Doserings sett hjelper ikke de som har mistet begrepet om tid MATMESSIGE Glemmer å spise Mister sultfølelsen Spiser av sosiale grunner Underernæring Mat på døren, men spiser ikke alltid mer Blir dehydrerte KROPPSLIGE Slår seg Faller Skader seg Smerter Sliter med små oppgaver fjernkontroll o.l PSYKISKE Sliter med depresjon Dårlig spiral Klarer ikke fokusere Føler seg små og dumme Lav selvtillit Redsel og angst AKTIVITET Sitter mye stille Kommer seg ikke ut i høy nok grad Vanskliggjør fysisk aktivitet ØKONOMISKE Mister en inntekt Blir uføre Sliter økonomisk PRAKTISKE Går seg vill Går ut om natten Finner ikke toalettet Sliter med enkle oppgaver Vanskelig med påkledning Mister briller tlf o.l Glemmer komfyren Glemmer kaffetrakteren Vanskelig å holde hus iorden Problem på jobben, henger ikke med mer Mister jobben Mister døgnrytmen siden de mister forståelsen mellom natt og dag Konsentrasjonsevnen er tydelig svekket. Det kan se ut som om de får med seg det som blir sagt uten at de gjør det. De har vanskeligheter med å hente seg inn i en samtale igjen dersom de“detter”ut. “Klarer ikke lagre kortidshukommelsen i langtidshukommelsen” SYMPTOMER KOGNITIVE Svekket hukommelse spessielt nyere data Lærings-, orienterings-, tenke-, forståelses Vurderings- og planleggingsevne Svekket oppmerksomhet Språkvansker (ordleting, redusert taleflyt, afasi) Dyspraksi (konstruksjon, ideasjonell, ideomo- torisk) Svekkede visuospatiale evner (romforståelse) Tidsforskyvning Agnosi (manglende evne til å tolke sanseinn- trykk på tross av en normal sansefunksjon.) Ikke evne til å tenke abstrakt Svekket dømmekraft Svekkede intelektuelle evner Apraksi (tap av evnen til å utføre innlærte bevegelsesmønstre) Handlingssvikt Behøver tid til gjenkjenning og gjenkalling Tenker ikke logisk og kan ikke se konsekvenser Mister forståelsen av tall, tid, dag/natt, og 3D. Har problem med den episodiske delern av hukommelsen PSYKISKE OG ADFERDSMESSIGE Forvirring Depresjon og tilbaketrekking Angst Panikkangst og katastrofe-reaksjoner Vrangforestilling/illusjoner Hallusinasjoner (overveiende syn) Rastløshet Motorisk uro Vandring Interesseløshet Initiativløshet Apati Irritabilitet Aggressivitet Repeterende handlinger (roping, hamstring), Forandret døgnrytme MOTORISKE Muskelstivhet Styringsproblemer Balansesvikt ÅRSAKER DEGENERATIVE SYKDOMMER Alzheimer AD Frontotemporal demens (10%) Huntingtons sykdom Parkinsons sykdom Lewy body demens (10%) PSP Kortikobasal degenerasjon Multisystematrofi Motornevronsykdom VASKULÆR DEMENS Småkarssykdom Mulitinfarktdemens Hypoksidemens Andre vaskulære Blanding av Alzheimer og vaskulær demens SEKUNDÆR DEMENS Alkoholisk betinget (vit B1 mangel) Vitaminmangel demens (vit B1,B2, B12) Encefalitt Creutzfeldt-Jacob Sykdom Hjernesvulst Hodetraume Normaltrykkshydrocefalus GENER Alzheimer har to former: En sjelden tidlig debut av Alzheimers sykdom, hvor første symptomer før fylte 65 år, og mye mer vanlig sen debut Alzheimers sykdom, hvor det typisk de første symptomene utvikler seg etter 65 år. Disse to typene Alzheimers sykdom har ulike mønstre av genetisk arv. Tidlig debut av Alzheimer har tendens til å klynge innen familier, noen ganger med flere generasjoner berørt, i så fall kalles det en familiær sykdom. I noen av disse tilfellene er Alzheimers forårsaket av mutasjoner i ett av tre gener. Disse tre genene er den amyloidforløper- protein genet (APP) og to presenilin genene (PSEN-1 og PSEN-2). Personer med noen av disse ekstremt sjeldne mutasjoner tendens til å utvikle Alzheimers sykdom i 30-årene og 40-årene. Forekomsten av denne formen for Alzheimers sykdom er 0,1 prosent. Sent debut av Alzheimers sykdom er mye mer vanlig enn tidlig debut Alzheimers sykdom og arvbarheten følger et mer komplekst mønster. Dette betyr at det å ha en slektning med denne form for Alzheimers øker egne sjansene for å utvikle den, men ikke på en forutsigbar måte. Genet med størst kjente innflytelse på risikoen for å utvikle sen debut Alzheimers sykdom kalles apolipoprotein E (APOE) For noen med en nær slektning (foreldre eller søsken) som er diagnostisert med sen debut Alzheimers sykdom, er det bevis for at deres egen risiko for å utvikle Alzheimers er økt - i gjennomsnitt ca doblet - over deres levetid. Men dette betyr ikke at Alzheimers er uun- ngåelig for dem, og alle kan redusere sin sam- lede risiko ved å vedta en sunn livsstil. FYSISK TRENING Et seks måneders program med fysisk aktivitet ga moderat bedring i den kognitive funksjonen hos personer med risiko for Alzheimers sykdom. Lautenschlager NT, Cox KL, Flicker L, Foster JK, van Bockxmeer FM, Xiao J, Greenop KR, Almeida OP. Source WA Centre for Health and Ageing, University of Western Australia, Melbourne, Australia. ALZHEIMER Alzheimer er den vanligste årsaken til demens. 60-70 % av pasienter med demens har Alzhei- mer. Alzheimers sykdom er en tilstand karakter- isert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er satt er rundt sju år. Færre enn 3 % av pasientene lever mer enn fjorten år. Sykdom- men er den underliggende dødsårsak i 70 % av alle tilfeller. Lungebetennelse og dehydrering er de hyppigste umiddelbare dødsårsakene Av 10 tilfeller med demens er det 6.5 som Alzheimer er årsaken VASKULÆR DEMENS 20-25% av pasienter med demens har vaskulær demens. Vaskulær demens er den nest vanligste formen for demens hos eldre voksne. Vaskulær demens er kretsløpsbetingen og er forårsaket av vaskulære lesjoner, dvs forstyrrelser i hjernens blodtilførsel eller blodårer (det cerebrovaskulær systemet). Tidlig oppdagelse og nøyaktig diagnose er viktig, siden vaskulær demens, iallfall delvis, kan forebygges. Vaskulær demens er forbundet med en høyere dødelighet enn "Alzheimers sykdom", antagelig på grunn av større kardiovaskulære risikofaktor- er. (vaskulær dreier seg om kar, som oftest blodårer. Lesjoner er abnormalt vev). 20-25% av pasienter med demens har vaskulær demens. VASKULÆR DEMENS OG ALZHEIMER Vaskulær demens og Alzheimers sykdom fore- kommer ofte sammen, spesielt hos eldre pasi- enter med demens. -wikipedia.org START 1-1,5 ÅR DIAGNOSE 4-7 ÅR DØD DEMENS Eksterne aktører HELSE SØR-ØST INNDELING: HVERT FYLKE HAR ANSVAR FOR: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Tannhelse Hjelpemiddelsentralen Statsministerens kontor Arbeidsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Finansdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Forsvarsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet REGJERINGEN Helse- og omsorgsminister: Jonas Gahr Støre HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for helsepolitikk, folkehelse, helsetjenester, kommunale tjenester til eldre og funksjonshemmede, helselovgivning og deler av sosiallovgivningen i Norge. kilde: http://www.regjeringen.no/ Helse nord Helse midt-norge Helse vest Helse sør-øst SPESIALHELSETJENESTEN ANSVAR FOR:INNDELING: Sykehus Psykiatri Spesialhelsetjeneste Ambulansetjeneste PRIMÆRHELSETJENESTEN INNDELING: HVER KOMMUNE HAR ANSVAR FOR: Helsestasjon Skolehelse Fastlege Legevakt Fysioterapi Jordmor Sykehjem Rusarbeid Psykisk Helse Eidsvoll Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Nittedal Gjerdrum Sørum Skedsmo Bærum Asker Lørenskog Rælingen Aurskog-Høland Fet Nesodden Oppegård Ski Enebakk Frogn Ås Vestby Rådmann Erik Kjeldstadli er øverste adminsitrative leder. Under ham, 9 kommunal sjefer: RÅDMANN KOMMUNAL SJEFER Plan og miljø Tekniske tjenester Eiendom Barnehager Barne- og ungdomstjenester Skole Pleie og omsorg Helse og Sosial Kultur ORGANISERING: BÆRUM KOMMUNE Kommunal sjef: Bovild Tjønn søknad om tjenester skjer via: TILDELINGSKONTORET. PLEIE OG OMSORG Aktivitetstilbud for utviklingshemmede/ funksjonshemmede Akutthjelp i hjemmet Arbeids- og aktivitetskjøring Avlastning Avlastning for pårørende til personer med demens Bli støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse BPA Dagopphold Dagsenter Eldre hjelper eldre Eldresentre Eldretjenester Funksjonshemmede - praktisk hjelp og opplæring (miljøarbeidertjeneste) Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Hospice - korttidsopphold Individuell plan - koordinering av helse og/eller sosiale tjenester Kultur- og fritidstilbud - Tilrettelagte Mat til hjemmeboende Omsorgslønn Over M MM M M M Æ MM M 2000 D M N Æ M OMM
  12. 12. MAPPING #4 Co-Creating Made together with people from Bærum Municipality. Everyone with dementia are different individuals, they experience the disease differently. Therefore, it was difficult to create a timeline that would provide a linear overview of the disease.
  13. 13. WORK SHOP Bærum 12 participants, 3 hours Interdisciplinary knowledge Too focused on “what is”, not “what could be”.
  14. 14. WORK SHOP AHO 6 participants, 30 min New tasks based on the Bærum workshop Thinking outside the 6 participants, 30 min New tasks based on the Bærum workshop Thinking outside the
  15. 15. SURVEY AHO 6 participants, 30 min New tasks based on the Bærum workshop Thinking outside the box
  16. 16. -1-2-3 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 INGEN SYMPTOMER MILD - VIRKER INN PÅ EVNEN TIL Å KLARE SEG I DAGLIGLIVET MODERAT- KAN IKKE KLARE SEG UTEN HJELP AV ANDRE ALVORLIG- KONTINUERLIG TILSYN OG PLEIE ER NØDVENDIG 63% TO AV TRE PERSONER MED DEMENS BOR HJEMME UNGE PERSONER MED DEMENS BOR IKKE SAMMEN PÅ SYKEHJEM DET ER IKKE TILRETTELAGT FOR YNGRE MENNESKER MED DEMENS PÅ SYKEHJEMMENE25% 63% 84%63% ØKER RISIKO HENDELSESFORLØP - SYKDOMSUTBRUDD TIL DIAGNOSE BEHANDLING OG TILBUD INSTUTISJON 24 t. REDUSERER RISIKO FYSISK TRENING GENER HØYT BLODTRYKK HØYT KOLESTEROL FEDME DÅRLIG REGULERT SUKKERSYKE HØYT ALKOHOLFORBRUK VITAMINMANGEL (B VITAMIN) SYKDOM STRESS RADON HODESKADER (HODE TRAUME EKS. BILULYKKE O.L) LØSEMIDDELSKADER DOWNS HØY UTDANNING 5-8 ÅR AKTIV FRITID GODT KOSTHOLD - GRØNT, GODE OLJER, KORN NOK B VITAMIN LAVT ALKOHOLFORBRUK POSITIVT STRESS INTELEKTUELL STIMULI - HJERNE TRIM SOSIALT AKTIV LIVET ETTER DIAGNOSEN SVEKKET KORTIDSHUKOMMELSE - AVTALER, SPISE, INNKJØP SVEKKET TIDSORIENTERINGSEVNE OG RETNINGSSANS PROB. MED HÅNDTERING AV PENGER OG REGNINGER DEPRESJON ENGSTELIGHET TILBAKETREKKING OG ISOLERING FORVIRRING SORG USIKKERHET MANGEL PÅ FREMTIDSTRO STERKERE PERSONLIGHETSTREKK FØLELESE AV HÅPLØSHET SVEKKET RESONNERINGSEVNE BESLUTTNINGSVEGRING PROBLEMER MED Å TENKE ABSTRAKT VANSKELIGHET MED Å PLANLEGGE SVEKKET OPPMERKSOMHET SVEKKET VISUOSPATIALE EVNER (ROMFORSTÅELSE) ISOLERER SEG PROBLEM MED KOLLEGAER OG SJEF PROBLEM MED EKTEFELLE PROBLEM MED RELASJON TIL BARN VENNER FØLER SEG UTILPASS HAVNER I EN DÅRLIG SPIRAL LAV SELVTILLIT BEGYNNER Å ROTE MED, - OG GLEMME RUTINER FOR KROPPSVASK OG TANNHYGIENE PROBLEM MED LUKT OG USTELT OG SKITTENT HÅR OG NEGLER ROTER MED TID FOR Å TA MEDISIN KAN ROTE BORT MEDISINEN GLEMMER Å SPISE HUSKER IKKE PÅ Å LAGE MAT TIL BARN OG SEG SELV GÅR NED I VEKT FALLER OG SLÅR SEG SLITER MED DEPRESJON REDSEL OG ANGST KLARER IKKE Å FOKUSERE FØLER SEG SMÅ OG DUMME DETTER UT AV SAMTALER -PROB. Å HENTE SEG INN ROTER BORT TING OG PROB. MED Å BETJENE TLF O.L SVEKKET KONSENTRASJON- HENGER IKKE MED GJØR RARE INNKJØP OG ANDRE UVANLIGE HANDLINGER PROBLEMER PÅ JOBBEN, HENGER IKKE MED MISTER JOBBEN FÅ DE SOM IKKE ER AKTIVE TIL Å INNSE VIKTIGHETEN GODE TILBUD SOM SIKRER AKTIVITET HAVNER I EN DÅRLIG SPIRAL LAV SELVTILLIT MISTER EN INNTEKT BLIR UFØRE SLITER ØKONOMISK KAN GLEMME Å TA MEDISINEN AVVIKEDE SPISEVANER DÅRLIGE TENNER SPRÅKVANSKER, ORDLETING, TALEFLYT, AFASI DYSPRAKSI PROB. MED MOTORISK PLANLEGGING / KORDINASJON HUKOMMELSE, RETNINGS OG TIDSORIENTERINGSEVNE REDUSERES YTTERLIGERE AVVIKENDE ADFERD ANGST OG DEPRESJON PASSIVITET OG INTERESSELØSHET BEGYNNER Å HA PROBLEM MED Å STYRE BEVEGELSENE, EKSEMPELVIS FØRE KOPP TIL MUNN PROB. MED Å TIDFESTE HENDELSER I EGET LIV SVEKKET DØMMEKRAFT OG KOMMUNISKASJONSEVNE APRAKSI - PROB. Å UTFØRE INNLÆRTE BEVEGELSESMØNSTRE UTÅLMODIGHET, RASTLØSHET OG VANDRING SØVNPROBLEMER - FORANDRET DØGNRYTME PANIKKANGST OG KATASTROFE - REAKSJONER INITIATIVLØSHET IRRITABELHET, BEBREIDELSE OG AGGRESSIVITET MOT NÆRE VRANGFORESTILLINGER, ILLUSJONER OG HALLUSINASJONER MÅ FLYTTE PÅ SYKEHJEM - BORT FRA KJENT MILJØ KAN VÆRE FORVIRRENDE MED BESØK KJENNER IKKE IGJEN FAMILIE OG VENNER DOSERINGS SETT HJELPER IKKE DE SOM HAR MISTET BEGREPET OM TID FEILMEDISINERING FEILERNÆRING OG UNDERERNÆRING MISTER SULTFØLELSEN SKADER SEG ETTER FALOG UHELL YTTERLIGERE VEKTTAP TYNGRE DEPRESJON ENSOMHET FØLELSE AV Å IKKE HA EN ROLLE I SAMFUNNET SITTER MYE STILLE KOMMER SEG IKKE UT I HØY NOK GRAD FOR LITE TILBUD SOM SIKRER AKTIVITET GÅR SEG VILL GÅR UT OM NATTEN VANSKELIG Å HOLDE ORDEN I HUSET MISTER DØGNRYTMEN -NATT DAG SAMME PANIKK ANGST OG REDSEL VANSKLIGGJØR FYSISK AKTIVITET VANSKELIG MED PÅKLEDNING HYPPIGERE GLEMMING AV MEDISIN TRENGER HJELP TIL Å TA MEDISIN TIL RETT TID BLIR DEHYDRERTE MAT PÅ DØREN BLIR IKKE NØDVENDIGVIS SPIST STØRRE INFEKSJONSFARE, PGA DÅRLIG STELL OG HYGIENE DÅRLIG IMUNFORSVAR SPISER AV SOSIALE GRUNNER BLIR MER PSYKOTISK AV FEILMEDISINERING LITE STIMULI INTELLEKTUELT OG SOSIALT KAN FORVÆRRE SYKDOMMEN BEGYNNENDE SKJELVNINGER OG SPENNINGSSMERTER DÅRLIG SYN PROB. MED Å ORIENTERE SEG I HJEMMET -FINNER IKKE TOALETTET, ULIKE ARTIKLER SOMPLAGG, MOBIL O.L GLEMMER OFTERE KROPPSVASK OG HYGIENE RUTINER TRENGER OFTERE OG OFTERE HJELP TIL KROPPSVASK OG HYGIENE MISTER FATNING OG GREPET PÅ TILVÆRELSEN VANSKELIGHET M. OPPGAVELØSNING, VALG OG STRESS PSYKOTISKE SYMPT. - HALLUSINASJON & VRANGFORESTILLING UFORNUFTIG OG IRRASJONEL VANSKELIG Å FØRE EN SAMTALE HALLUSINASJONER OG VRANGFORESTILLINGER FORVERRES MOTRISK URO VANDRING ØKER APATI REPETERENDE HANDLINGER (ROPING, HAMSTRING) AGGRESIVITET VRANGFORESTILLINGER, ILLUSJONER OG HALLUSINASJONER ØKER BALANSESVIKT, PROB. MED Å GÅ UTEN STØTTE HAR IKKE KONTROLL OVER URIN OG AVFØRING SVÆRT LITE KONTROLL OVER BEVEGELSER SVEKKEDE PRAKTISKE EVNER AVHENGIG AV HJELP OG TILSYN LITE KONTAKT MED VENNER TØFT FOR FAMILE OG FÅ KONTAKT GLEMMER ALT AV KROPPSHYGIENE TRENGER HJELP TIL ALL KROPPSVASK OG HYGIENE KLARER IKKE Å HUSKE PÅ Å TA ELLER TA MEDISIN SELV VIL IKKE TA MEDISN ELLER TA INOT HJELP VANSKELIG FOR ÅMOTIVERE TIL Å SPISE HAR IKKE SULTFØLELSE STORE SMERTER, SPESIELT ALZHEIMER PASIENTER MED SLAG TILATER IKKE ALLTID HJELP TIL VASK AV ANDRE MANGE MEDISINER Å HOLDE STYR PÅ TRENGER HJELP TIL Å SPISE KAN IKKE LAGE MAT SELV SVÆRT DÅRLIG IMMUNFORSVAR, STOR FARE FOR Å PÅDRA SEG INFSJONER OGBLI ALVORLIG SYK HJELPESLØSHET SYMPTOMERUTFORDRINGER FASE 1 FASE 2 FASE 3 LETTELSE FORVIRRING FORNEKTELSE SORG HVORFOR MEG? HVA NÅ? MINDRE VERDT? HJELPEAPPARATET DE PROFESJONELLE SVIKERNE BARNA SYKDOMSUTBRUDD GJENNOMS.LEVETID ETTERDIAGNOSE.5ÅR FÅLEVEROVER10ÅR ETTERDIAGNOSEN TID I ÅR LIVET RUNDT EN YNGRE PERSON MED DEMENS INGEN TILRETTELAGTE TILBU LITE VALGMULIGHET SPESIAL HELSE TJENESTEN HÅNDTERER IKKE ARB. OPPGAVER HENGER IKKE MED PÅ MØTER KOLLEGAER MERKER ENDRINGEN KOMMER I KLINSJ MED LEDELSEN JOBBEN NØLENDE MED Å SI IFRA SJELDENT KONTAKT MELLOM JOBB OG HJEM PERMISJON MISTER JOBBEN SLITER MED HUSARBEID TREKKER SEG TILBAKE GLEMMER Å LAGE MAT TIL BARNA GLEMMER AVTALER KOMMER I KLINSJ MED FAMILIE FAMILIEN SPØR HVA SOM FOREGÅR FORNEKTELSE FRA ALLE PARTER FAMILIEN GRIPER INN FASTLEGE LEGER LITE KUNNSKAP OM DEMENS HOS YNGRE TAR IKKE I BRUK TESTER FOR DEMENS NØLER MED Å HENVISE TIL SPESIALHELSETJEN. BØR TA KLOKKETEST FOR RASK PEKEPIN KAN FRITT VELGE FASTLEGE UANS. STED INGEN KLARE RUTINER, BLIR SYKEMELDT LENGE TROR OFTE DET ER ANDRE LIDELSER HENVISES TIL SLUTT TIL SPESIALHELSETJENES. MISTER EN INNTEKT INGEN KLAR DIAGNOSE LANG SØKNADSPROSESS LITE RETTIGHETER UTEN DIAGNOSE ARB.LEDIGHETS ELLER DAG PENGER MYE Å TENKE PÅ OG HOLDE STYR PÅ DEPRESJON HAR MANGE LIKE SYMPTOMER MANGE BEGYNNER PÅ ANTIDEPRESIVA MISTER VERDIFULL TID ARBEIDSAVKLARINGS PENGER ETTER 1 ÅR MÅ OFTE SENDE INN NYE SØKNADER INGEN VARIG ORDNING UTEN DIAGNOSE DE PÅRØRENDE MÅ VÆRE PÅDRIVERNE MAN ER 100% AVHEN- GIGE AV PÅRØRENDE RIKTIG DIAGNOSE TAR I SNITT 3 ÅR FOR YNGRE MED ALZHEIMER, OG 4,5 ÅR FOR YNGRE M. FRONTOTEMP. DEMENS DIAGNOSE = RETTIGHETER FASTLEGE & PÅRØRENDE SOM MÅ SØKE INGEN OFFENTLIGE FAGLIGE ELLER ADMINIS- TRATIVE RETTNINGSLIN- JER FOR OPPFØLGING HOS SHT OG KOMMUNEN DEMENSTEAM DEMENS KORDINATOR TILDELINGS KONTORET GRUNNSTØNAD DEKKER EKSTRA UTGIFTER, SOM TRANSPORT O.L HJELPESTØNAD SÆRSKILTE BEHOV SOM TILSYN OG PLEIE OMSORGSLØNN FOR PÅRØRENDE SOM TAR PÅ SEG EN TUNG OMSORGSBYRDE SOM ANSEES NØDVENDIG TJENESTE TRANSPORT (TT-TJENESTEN) DIAGNOSTIKK, BEHANDLING OG OPPFØLGING BØR SKJE HOS SPESIALHELSETJENESTE BØR GJØRES FULL SOMATISK, NEVROLO- GISKOG PSYKIATRISK UNDERSØKELSE FULL UTREDNING HUKOMMELSESKLINIKK 30% MED ALZHEIMER BLIR FEILDIAGNOSERT 70% FRONTOTEMPORALE FÅR FEILDIGNOSE VIKTIGSTE DIFFERANSI- ALDIAGNOSENE ER: DEPRESJON, PSYKIA- TRISKE LIDELSER, NEV- ROLOGISKE SYKDOM- MER OG DELERIUM. MISTER VINDUET FOR BEHANDLINGSMULIGHET ØKT BEVISTHET BLANT LEGENE OM AT DEMENS KAN FORKOMME FØR PENSJONSALDER GIR RASKERE DIAGNOSE YNGRE MED DEMENS ER OFTE GIFT OG HAR BARN SOM BOR HJEMME ERGOTERAPAUTPÅRØRENDESKOLEN ASSISTENT AKTIVITETSTILBUD HJELP HJEMME HJEMMEHJELP OMSORGSBOLIGPÅRØRENDE SOM MÅ SØKE OM HJELPEMIDLER OG TILBUD HJEMME SYKEPLEIE DAGSENTER PERSONELL AKTIVITET BOFORHOLD MÅLTIDER LUNSJFROKOST MIDDAG MELLOMMÅLTID LANGTIDSPLASS SYKEHJEM SOSIALE MÅLTIDER SKJERMET ENHET FORSTERKET SKJERMET ENHET DEMENSAVDELING D D D NOEN BOR HELT ALENE UTEN STØTTE FRA PÅRØRENDE MANGE YNGRE DEMENTE SLITER MED ENSOMHET DA DET IKKE FINNES MANGE ANDRE YNGRE MENNESKER PÅ SYKEHJEM MANGE BOR ALENE MED BARNA MANGE MISTER OMSORGEN FOR BARNA PÅKJENNINGEN FOR BARNA ER ENORM. FØLELSEN AV Å MISTE EN FORELDRE OG DE TRYGGE RAMMENE GIR OFTE UTSLAG I FRUSTRASJON, SINNE OG SORG ENDEL BOR ALENE MED NÆRE PÅRØRENDE MANGE BOR MED ALENE MED SAMBOER MANGE GÅR IGJENNOM SAMLIVSBRUDD PÅ GRUNN AV PÅKJENNINGEN SYKDOMEN HAR PÅ FORHOLDET DEN PÅRØRENDE FÅR EN ENORM OMSORGSBYRDE MED BARN, SAMBOER MED DEMENS OG OFTE ELDRE FORELDRE MAPPING #5 Visualizing to better see how the various stages develop and how they affect each other.
  17. 17. MAPPING #6 Prob. and ideas Collecting all our own ideas and the ones from the workshop, ordered in a timeline. By writing down and structure all of our ideas, we also came up with a lot of new ideas as well as further development of the ideas.
  18. 18. SYMPOSIUM AHO & Bærum We had a chance to show Bærum municipality the map, and gave them a brief summary of where we were in the process. The feedback was positive, but too focused on the design and not so much the content.
  19. 19. DØNSKI Nursing home Many design opportunities Identity of the residents Dementia Friendly Nursing Home Increase activity level
  20. 20. DØNSKI Housing with service Many design opportunities Identity of the residents Dementia Friendly Nursing Home Increase activity level
  21. 21. WELFARE TECHNOLOGY Understanding of different aids
  22. 22. VISIT TO DØNSKI DAYSENTER Good offer but not suitable for younger people with dementia.
  23. 23. WHERE TO GO FROM HERE?
  24. 24. DEFINING THE TASK
  25. 25. FINDINGS AND DESIGN OPPORTUNITIES I found several design opportunities from my research. But I needed a tool to figure out which one would have the greatest positive impact on the system. I needed to dig further. NEEDS ASSESSMENT FACILITATION GRIEF PROCESSING HEALTH THROUGH ACTIVATION SYSTEM AWARENESS AND UNDERSTANDING AWARENESS
  26. 26. LOOKING AT THE BIGGER PICTURE I had located strong design opportunities, but I still needed to know from which angle I should handle them to ensure the best positive outcome. I realized I didn´t have any reason for where to interveen and that it could be I needed to interveen one place, to have a positive outcome an other.
  27. 27. PARAMETERS For direction I developed parameters to help me interpret where to interveen.
  28. 28. DEVELOPING FOCUS AREAS It quickly became apparent where I should focus on and explore more
  29. 29. EXPERT MEETING Kristin Borg Kristin Borg runs a group for younger people with dementia at The National Association for Public Health She gave me great insight to what challanges younger people with dementia meet in their daily lifes,what to consider when designing for them, as well as evaluation and feedback on my fokus areas.
  30. 30. EMOTION MAPPING#7 with users I put together a simple timeline, mapping out the main events from the first meeting with the GP until the first implemtation of services from the muncipality Togheter with the users we mapped out their emotions during easch event.
  31. 31. CO-CREATING Stig&Finn Robin We used the emotion mapping as a tool to generate conversations and co-create in the gaps found.
  32. 32. NEED MAPPING#8 MASLOWS Looking at connections between needs, and locating stepping stones within the Maslow’s need pyramid
  33. 33. MAPPING#9 Needs, actors and offerings
  34. 34. PINNING DOWN PROBLEM AREAS After mapping needs, actors covering those needs and their offerings we started discussing problem areas, and potential solutions. Understanding the problem areas and location design opportunities would be impossible without the knowledge of the people working in the system every day. Awarding Office and the GP appears as very importent key actors
  35. 35. EXPERT MEETING Memory Clinic Spesialsykepleier og daglig leder Tor Erling Dahl, Hukommelsesklinikken, Oslo Universitetssykehus Ullevål
  36. 36. EXPERT MEETING Tildelingskontoret I needed better understanding of what happens after the diagnose. It was very unclear how a person get´s in contact with the services provided my the municipality. I met with Janne Røgeberg
  37. 37. MAPPING #10 GP to services It was not until I had deep insight to how one event follows and understanding interconnections that I was able to identify big gaps and where to best intervene. The map finally became a space to design in.
  38. 38. MAPPING #11 Identifying gaps Diagnosis General Practitioner, Dementia team, Special Health Service Information and access into services Rely only on concern notice and B-skjema Activeties Follow-up
  39. 39. DESIGN PROPOSITIONS
  40. 40. DIAGNOSIS GP Lack of knowledge 30% of younger people with Alzheimer and 70% with Frontotemporal dementia gets misdiagnosed After the first visit the average time before the right diagnose is 3 years for Alzheimer and 5 for Frontotemporal
  41. 41. THE GENERAL PRACTITIONER From the analyse of work load the GP came out on top, with the most load. I wanted to understand some of the reasons for misdiagnosis
  42. 42. A GP CAN HAVE UP TO 2500 REGULAR PASIENTS THE AVERAGE IS 1150
  43. 43. THEY WORK AN AVERAGE OF 47 HOURS PER WEEK
  44. 44. HAVE 20 MINUTES FOR EACH APPOINTMENT AND SEES 25 PERSONS A DAY
  45. 45. THEY ENCOUNTER A WIDE SPECTRUM OF DISEASES EVERY DAY NEED TO RESET EVERY 20 MIN
  46. 46. RESEARCH SHOWS THAT ENHANCING THE TIME WITH THE DOCTOR BY 50 % BETTERS THE CHANCES FOR THE RIGHT DIAGNOSIS OUTCOME BY 37.5 % Universitetet i Tromsø Maya Eikeland Gadgil, MK-04 Åshild Hana, MK-04
  47. 47. THE PATIENT ENTERS THE DOCTORS OFFICE WITH WHAT THEY CAN REMEMBER, AND HAVE TIME TO SAY IN A PRESSED FOR TIME SITUATION.
  48. 48. TAKES LESS TIME EASIER TO KNOW THE TREATMENT PSYCHOLOGICAL ISSUES NEEDS MORE TIME TO EVALUATE AND UNDERSTAND BIGGER AREA AND MUCH MORE COMPLEX SITUATION TO UNFOLD
  49. 49. PRIDE AND ARROGANCE WORK LOADPATIENT´S ABILITY TO DISCLOSE FACTORS AFFECTING THE DIAGNOSTIC OUTCOME BASIS OF DIAGNOSTIC OUTCOME PROBLEM AND SYMPTOMS HISTORY GP´S KNOWLEDGE ABOUT DEMENTIA PREVIOUS CASES SAME DAY LIMITED TIME MOOD AND STATE OF MIND PREVIOUS EXPERIENCE WITH PEOPLE WITH DEMENTIA A NARROW WINDOW TO GET A FULL OVERVIEW OF A COMPLICATED STORY OF ILLNESS WEAKENS POSSIBILITY TO GET CORRECT DIAGNOSTIC OUTCOME STRESS LEVEL AVER AGE OF 18 MIN UTES TASKS DURING THE 18 MINUTES: SOMATIC TESTS: BLOODPRESSURE, LISTEN TO LUNGS AND HART, MEASURING BODY TEMPERATURE AND PULS NOTES COMPLETION OF MEDICAL JOURNAL WRITING OF REFERRALS FILLING IN AND PRINTING SICK LEAVE FORM WRITING PRESCRIPTION PATIENT´S MEMORY IN A PRESSED FOR TIME SITUATION SITUATION TODAY
  50. 50. PARAMETERS Measuring Degree of load Knowledge about the situation and Invested interest to uncover solid unused resources in the diagnosis process. Invested interest is measured in Feelings and money
  51. 51. PRIDE AND ARROGANCE WORK LOADPATIENT´S ABILITY TO DISCLOSE PATIENT´S MEMORY IN A PRESSED FOR TIME SITUATION FACTORS AFFECTING THE DIAGNOSTIC OUTCOME BASIS OF DIAGNOSTIC OUTCOME PROBLEM AND SYMPTOMS HISTORY GP´S KNOWLEDGE ABOUT DEMENTIA PREVIOUS CASES SAME DAY LIMITED TIME MOOD AND STATE OF MIND PREVIOUS EXPERIENCE WITH PEOPLE WITH DEMENTIA WIDENS WINDOW TO GET A BETTERL OVERVIEW OF A COMPLICATED STORY OF ILLNESS ENHANCES THE POSSIBILITY TO GET A CORRECT DIAGNOSTIC OUTCOME STRESS LEVEL EXPANDING THE SERVICE
  52. 52. SMS NAME BIRTH D CAUSE APPOINT. DR. SMITH 20.12.13 11:00 20.12.13 SITUATION TODAY
  53. 53. 11.00 20.12.13 20.12.13 NAME BIRTH.D PÅL NORDLIE 04.07.68 PÅL NORDLIE MARKVEIEN 9 0554 OSLO 2 DAYS.. PÅL NORDLIE MARKVEIEN 9 PÅL NORDLIE MARKVEIEN 9 DESIGN SUGGESTION
  54. 54. AFTER THE DIAGNOSIS BÆRUM.MUNICIPALITY.NO
  55. 55. TILDELINGS KONTORET Plays a key role in the welfare of patient after the diagnosis. Tildeling Kontoret is the access point for services provided my the muncipality
  56. 56. WHY SERVICES IS IMPORTANT
  57. 57. SYMPTOMS, CHALLANGES, RESULTS AND NEEDS common challanges as a resu lts of the symptoms outcome needs young person with dementia memor y loss difficu lty keeping track of time and appointments comuni cation problems . depression and withdr awal confusion impaired ability to concentr ate walking and balancing difficu lties getting los t. difficu lty finding the way home problems with following normal activities . need suppo r t from others PROBLEMS LEARNING NEW SKILLS AND TASKS NEED KNOWN ENVIRONMENT AND TASKS HAVE TO utilize and reinforce SKILLS THEY H AVE FROM BEFORE st r uggles with finding the right words NEED PERSONALISED ACTIVITIES withdr awal AND ISOL ATION st r uggle with loneliness TO MUCH Spare TIME often DIFFICU LTIES WITH acti vating THEMSE LVES, DON´T KNOW HAVE TO ADAPT feeling of chaos and loss of control feeling of being alone big risk of becomming inactive unable to work family life becomes difficu lt many goes through a se par ation rel ationship with children often becomes strained things one used to do and fill the days WITH, is n ot possible anymore difficu lty in following convers ations social life becomes difficu lt Reduced time orien ta tion skill Difficu lty with abstract thinking Impaired learning ability st r uggle keeping up at workDisorien ta tion . Thinking difficu lties Impaired assessment and planning ability Language difficu lties Slow comprehension . Irri tability Emotional ly indifferent Indifference and INITI ATE steering problems many LOOSES FRIENDS AND SOCIAL NETWORK depression NEED REPLACEMENT FOR LOST ACTIVITIES AND EMPLOYMENT LOOSES BIG PARTS OF THE SUPPORT NETWORK AND DAILY EMPLOYMENT little to fill the days with lack of activity worsens and acceller ate the disiase lack of sosial stimuli worsens the symptoms depression , stress and unease increases fu r ther confusion and worsens symptoms lack of cognitive stimuli worsens and acceller ate the disease bad routines and irregular sleep worsens the symptoms The symptoms of dementia m ay be similar regardless of a person's age , but younger people h ave different needs , and require some different suppo r t. work at the time of diagnosis have a par tner who still works and children in school have dependent children and family have ageing parents who they need to care for are more physical ly fit and active have he avy financial commitments , such as a mo r tgage . looses an income have a rarer form of dementia
  58. 58. HOW IS THE CONNECTION? AWARD OFFICE IS THE LINK BETWEEN USER AND ACCESS TO SERVICES I wanted to grade the connection between the user and the Award Office by analysing the touch points QUALITY DEMAND QUALITY DEMAND QUALITY DEMAND QUALITY DEMAND QUALITY DEMAND QUALITY DEMAND QUALITY DEMAND QUALITY DEMAND BÆRUM.MUNICIPALITY.NO QUALITY DEMAND ACCSESSACCSESS ACCSESSACCSESSACCSESSACCSESSACCSESS ACCSESS QUALITY DEMAND ACCSESS QUALITY DEMAND ACCSESS QUALITY DEMAND ACCSESS
  59. 59. LOGO IDENTITY INFORMATION ACCSESS PERCEPTION BEFORE CONTACT RELATION AFTER ACQUAINTANCE DELIVERANCE TRUST IN SERVICE CONCLUSION
  60. 60. IMPLEMENTATION Of the design suggestion SENTRAL ROLESMALL BIG TRUST ACCSESS OPPORTUNITYBAD GOOD TRUST SENTRAL ROLE ACCSESS OPPORTUNITYBAD GOOD TRUST SENTRAL ROLE ACCSESS OPPORTUNITYBAD GOOD TRUST SENTRAL ROLE ACCSESS OPPORTUNITYBAD GOOD TRUST SENTRAL ROLE ACCSESS OPPORTUNITYBAD GOOD TRUST SENTRAL ROLE ACCSESS OPPORTUNITYBAD GOOD TRUST KEY ROLE ACCSESS OPPORTUNITY SMALL BIG TRUST SENTRAL ROLE ACCSESS OPPORTUNITYBAD GOOD TRUST SENTRAL ROLE ACCSESS OPPORTUNITYBAD GOOD TRUST SENTRAL ROLE ACCSESS OPPORTUNITYBAD GOOD SMALL BIG SMALL BIG SMALL BIG SMALL BIG SMALL BIG SMALL BIG SMALL BIG SMALL BIG SMALL BIG
  61. 61. ACCESS TO INFORMATION

×