Prioriteringer i helsevesenet. Gruppe 2. Høyskolen Diakonova.

1. Prioriteringer i helsevesenet
Høyskolen Diakonova. Bachelorstudiet
i sykepleie.
Modul 7. Gruppe 2:
Malin, Kristin, Rosa, Siren og Olav.
Desember 2016.
Høie, I M. 2002. Tidskriften for den
norske legeforening.

2. Innledning
 Det vil alltid være en løpende debatt om prioriteringer
 Debatten blir tilsynelatende vanskeligere jo lengre et
samfunn er kommet i sin velstandsutvikling
 Norge har kunnet betale for utvikling av bruk av ny teknologi
som dekker langt mer enn basisbehovene
 Sykepleiere må prioritere
 For å foreta slike prioriteringer er det behov både for avklarte
premisser og praktiserbare retningslinjer.

3. STØREN (VG) Den kreftsyke tobarnsmoren Tone Ingrid Bones (51) var fast bestemt på å leve. – Å
bli nektet livsforlengende medisiner, var som å få et slag i ansiktet. (www.vg.no, 28.12.2015, hentet
12.12.2016)

4. Hørt fra egen praksis
 «Vi forsøkte å få ham innlagt på en akuttpsykiatrisk
institusjon, men legene sa at han ikke var syk nok til å få
døgnplass. Vi viste at han ble sykere uten døgnplass i hans
tilstand og følte oss maktesløse i situasjonen siden vi ikke
kunne hjelpe han godt nok hjemme.
Hva om vi hadde sagt til kreftpasienter: vi kan dessverre ikke
behandle deg før kreften har spredd seg mer.»
- Pårørende til psykisk syk.

5. Oppgave 1
 Prioriteringer i helsevesenet. I følge internasjonale
komparative levekårsundersøkelser, er Norge et godt land å
leve i. Vi har også god tilgang på ressurser til helsearbeid. Vi
ser derimot at de tekniske og vitenskapelige mulighetene til å
behandle øker raskere en vår evne eller vilje til å ta disse i
bruk. Samtidig vurderes ikke det norske helsevesenet til å
være blant de mest effektive. Gjør rede for hvordan
utredningene "Lønning I og II" og det senere
prioriteringsarbeidet har påvirket helsearbeideres og -
byråkraters prioritering mellom pasienter og
pasientgrupper.

6. Lønning I
 1970-tallet redusert vekst – tvunget frem større bevissthet
om den samlede fordelingen av ressurser
 Prioriteringene ble stadig mer fremtredende
 Debatt om prioritering 1980-tallet
 1985 utvalg ledet av teknologiprofessoren Inge Lønning
 Vurdering av fem dimensjoner
 Utredning NOU 1987:23 Retningslinjer for prioritering innen norsk
helsetjeneste (Lønning I)

7. Lønning I (1987) prioriteringer
1. Livsnødvendige tiltak som har livstruende konsekvenser hvis de ikke
iverksettes
2. Nødvendige tiltak som har katastrofale eller svært alvorlige
konsekvenser hvis de ikke iverksettes
3. Nyttige tiltak som har uønskede konsekvenser hvis de ikke
iverksettes
4. Etterspurte tiltak som har mindre konsekvenser hvis de ikke
iverksettes
5. Etterspurte tiltak som er uten dokumentert nytteverdi
(Helse- og omsorgsdepartementet, 1997)

8. Lønning II
 Den medisinske tekonoligen utviklet seg på 1990-tallet
 Det var behov for å bedre forholdet mellom prioriteringstepri
og prioriteringspraksis
 Lønning II-utvalg 1997
 Utredning NOU 1997:18 Prioritering på ny

9. Lønning II (1997) prioriteringer
1. Sykdommens alvorlighetsgrad i form av helsetap dersom
behandling eller andre tiltak ikke blir iverksatt
2. Tiltakets nytte
3. Kostnadseffektivitet
(Helse- og omsorgsdepartementet, 1997)

10. Prioritering i dag
Norheimutvalgets utredning NOU 2014: 12 Åpen og rettferdig – prioriteringer
i helsetjenestens tre kriterier for prioritering:
1. Helsegevinstkriteriet: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst
2. Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det
legger beslag på
3. Helsetapskriteriet: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over
livsløpet hos den eller de som får helsegevinst
(Helse- og omsorgsdepartementet, 2015-2016)

11. Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen ble satt i verk fra 2012 (Halvorsen et al., 2016).
Målet er å redusere veksten i helseutgiftene ved å legge større vekt på
forebygging og mer kostnadseffektive helsetjenester, særlig i
spesialisthelsetjenesten. (Halvorsen, et al., 2016).

12. Samhandlingsreformen
 Noen praktiske betydninger:
 Flere pasienter blir overfør fra spesialisthelsetjenesten til
primærhelsetjenesten tidligere (kommunen: sykehjem og
hjemmesykepleie, omsorgsboliger, psykisk helse).
 Sykepleiere i primærhelsetjenesten vil møte sykere og mer
komplekse pasienter.
 Endret måte å prioritere på: satse mer på forebygging.
 Større prioriteringsansvar til sykepleiere?

13. Nasjonalt råd for prioritering i helse
og omsorgstjenesten
- Rådet består av medlemmer som arbeider i ulike deler av helse- og
omsorgstjenesten, og skal komme med vurderinger og anbefalinger
i kvalitets- og prioriteringsspørsmål.
- Mandat fra Helsedirektoratet.
Noen saker i det siste:
- Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tykk- og
endetarmskreft.
- Innføring av HPV vaksine for gutter i
barnevaksinasjonsprogrammet.
- Helsesjekk for flyktninger og asylsøkere.

14. Lov om pasient og
brukerrettigheter §2-1a og §2-1b.
§ 2-1 a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og
omsorgstjeneste
Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen,
jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og
omsorgstjenester fra kommunen.
§ 2-1 b. Rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten
Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 3-1. (lovdata.no, 12.12.16)

15. Oppgave 2
Definer begrepet helsepolitikk og/eller helsetjenestepolitikk slik
gruppen har anvendt det i sin besvarelse:
Verdens helseorganisasjon definerer helsepolitikk som
beslutninger, planer og handlinger for å nå bestemte helsemål
(Halvorsen, et al., 2014, 170).

16. Oppgave 3
 Redegjør for hvorfor denne problemstillingen er relevant for
en sykepleierstudents forståelse av helsepolitikk.
- En dag vil helsepolitikken ramme oss som sykepleiere
- Pekepinn for fremtiden
- Kunnskap til å informere pasienten om sine rettigheter i
forhold til prioritering
- Forendre og forbedre

17. Oppgave 4
Vis med eksempler hvordan en sykepleier kan anvende denne
forståelsen til å påvirke dagens helsepolitikk
- Prioritering i helsevesenet er uunngåelig
- Sykepleiere bør ta politisk ansvar
- Konferanser eller møter
- Norsk Sykepleierforbund
- Media
- Sosiale medier
- Demonstrasjoner
- Kontakte politikere

18. Sykepleierens møte med
prioriteringer i hverdagen
 Eksempler:
 Triagere på legevakt (hvem skal få hjelp først).
 Hvem skal prioriteres først i hjemmesykepleien?
 Sykepleiers observasjoner og dokumentasjon viktig for videre
helsehjelp (samhandlingsreform).
 Tverrfagelig påvirkningskraft når pasientbeslutninger skal tas
(eksempelvis psykiatri).
Aspekter i prioriteringer:
 Yrkesetiske retningslinjer.
 Lover og forskrifter, arbeidsinstruks og prosedyrer.
 Budsjett og fordeling av ressurser.
 Samvittighet.

19. Litteraturliste
 Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse-og sosialpolitikk. (5. utgave)
Universitetsforlaget. 170-186

Helse- og omsorgsdepartementet. (1997). Prioritering på ny - Gjennomgang av retningslinjer for
prioriteringer innen norsk helsetjeneste (NOU. Report No. 18.). Statens Forvaltningstjeneste & Statens
Trykning.
 Helse- og omsorgsdepartementet. (2015-2016). Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om
prioritering. (NOU. Report No. 24.). Statens Forvaltningstjeneste & Statens Trykning.
 Helsedirektoratet. (2012). Prioriteringer i helsesektoren. Verdigrunnlag, status og utfordringer. Oslo:
Helsedirektoratet.

Hofstad, E. (2015). Prioriteringsdebatten mangler sykepleiestemmer. Sykepleien. Hentet 10.12.2016 fra
https://sykepleien.no/2015/12/prioriteringsdebatten-mangler-sykepleierstemmer

Stortinget. (1994-1995). Prioritering: Prinsipper og prosesser. Stortinget. Innst. S. nr. 165. Hentet den
8.12.2016 fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-
publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1994-1995/inns-199495-165/4/

Nasjonalt råd for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. Mandat. Hentet 12.12.2016 fra
http://www.prioritering.no/r%C3%A5det/mandat
 Høie, I M. 2002. Tidskriften for den norske legeforening. Hentet 12.12.2016. Web:
http://tidsskriftet.no/2002/11/hovedreportasje/ubehagelig-men-nodvendig-leger-prioritere