Fritt behandlingsvalg - Gruppe 6

1. STUDIEKRAV M7-5 HELSEPOLITIKK
Marte Kristiansen
Karen Skarbø
Kristoffer Huru
Kristoffer Johannes Odderstøl Ulstein
Solomon Legesse Desalegn
Karoline Ryli Straume
Sumitra Shrestha

2. OPPGAVE 1
 Gjør rede for noen av de ulike standpunktene i
saken og hvorfor det er så ulike standpunkt til
samme sak.

3. INNLEDNING
 Fritt behandlingsvalg er et tillegg til det allerede
eksisterende offentlige tjenestetilbudet og retten til
å fritt velge sykehus.
 Kom på banen pga. av langehelsekøer, hvor de
med sterk økonomi kunne kjøpe seg ut av køen ved
å gå til det private
 Reformen kom 2015
 Fritt behandlingsvalg vil redusere ventetidene og
stimulere offentlige sykehus til å bli mer effektive

4. HVEM ER NEGATIVE TIL FRITT
BEHANDLINGSVALG?
 NSF sterkt imot ordningen til fritt
behandlingsvalg
 Spesialsykepleiere kan komme til å velge å jobbe
på private virksomheter.
 Dette vil føre til at de offentlige sykehusene vil
miste sykepleiere med nødvendig og viktig
kompetanse.

5. NEG......
 Mer fragmenterte pasientforløp (oppdelte)
 Økt sentralisering av tilbud og økte geografiske
forskjeller i helsetilbudet.
 En økt prioritering av lettere lidelser på bekostning
av alvorlige og sammensatte lidelser.
 NSF mener at det offentlige ikke bare finansierer,
men også står for bedre tjenesteyting.

6. HVEM ER POSITIVE TIL FRITT
BEHANDLINGSVALG?
 Legeforeningen
 Legeforeningen mener at økt behandlingsfrihet kan føre til
bedre effektivitet, kvalitet, service, og tilgjengelighet for
pasientene
 Pasienten kan tjene på at man utnytter ledig kapasitet,
uavhengig av om dette er på private eller offentlige sykehus
 FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon)

7.  Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
 Støttet vedtaket
 Fritt behandlingsvalg bør på sikt være hovedregelen for flere
typer helse- og omsorgstjeneste”.
 Men var som mange av de andre instansene skeptiske til at
forslaget vil føre til mer byråkrati og høyere
transaksjonskostnader.

8.  Det finnes forskjellige interesser. Noen ønsker en bedre
løsning for pasientene, noen verner om
helseinstitusjonen, mens noen verner om
samfunnsøkonomiske løsninger.
 De ulike instansene og grupperingene som ikke er like
positive, er redde for et økt byråkrati, økt ressursbruk,
nedsatt effektivitet i helsevesenet samt dårligere
informasjonsflyt og pasientsikkerhet
 Sykehuset må være ansvarlig for gi den beste
behandlingen, uavhengig av sosial status.

9. OPPGAVE 2
 Definer begrepet helsepolitikk og/eller
helsetjenestepolitikk slik gruppen har anvendt det i
sin besvarelse.

10.  Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosial velvære -
ikke bare fravær av sykdom eller svakhet (WHO).
 Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at
mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt
og anvendt (Wikipedia, 2017).
 Helsepolitikk handler om beslutninger, planer og handlinger som må
tas tak i for å nå gode helsemål innenfor et samfunn.
 Helsepolitikk kan gi oss en pekepinn for fremtiden om hvordan
målene skal etableres, hvilke prioriteringer som er satt og hvilke de
forventede rollene i de forskjellige gruppene er (WHO).

11. OPPGAVE 3
 Redegjør for hvorfor denne problemstillingen er
relevant for en sykepleierstudents forståelse av
helsepolitikk.

12. SYKEPLEIERSTUDENTS FORSTÅELSE AV
HELSEPOLITIKK.
 Dette er relevant for arbeidstedet for
ferdigutdannede sykepleiere.
 Det er som sykepleierstudent viktig å holde seg
oppdatert i helsepolitikken, faglig forsvarlig og
omsorgsfull.
 Å informere pasienter om pasienten rettigheter og
valg, og veilede.

13. OPPGAVE 4
 Vis med eksempler hvordan en sykepleier kan
anvende denne forståelsen til å påvirke dagens
helsepolitikk.

14. SYKEPLEIER KAN PÅVIRKE DAGENS
HELSEPOLITIKK VED Å:
 ha kunnskap om lover og regelverk som regulerer norsk
helsetjeneste og pasientbehandling.
 ha kunnskap om samhandlingsreformens betydning for
helsevesenets organisering og omsorgsnivåer.
 ha kunnskap om kvalitetsindikatorer og hvordan
arbeidet med pasientsikkerhet foregår i helsevesenet.
 forstår betydningen av helse- og sosialpolitiske mål og
konsekvenser av prioriteringer innen helsevesenet.
 anvender helsejuss i møte med individet, grupper,
organisasjoner og helsetjenesten.
 reflektere over eget faglig ansvar knyttet til
tverrprofesjonell samhandling og pasientforløp.