1. Fellesinnspill
Innspill Skog22
Hedmark og Oppland Fylkeskommuner
Noen hovedpunkter
 Verdikjeden skog må defineres som strategisk viktig for Norge.
Infrastruktur
 Økte bevilgninger til infrastrukturtiltak
 Fjerning av flaskehalser i det offentlige vegnettet
 Økte bevilgninger til investeringer i skogsbilveger i Innlandet
 Forsøksordningen med modulvogntog gjøres permanent
 Rask framføring av InterCity med dobbeltspor til Lillehammer
 Etablering av lange krysningsspor samt rasjonelle og godt tilgjengelige terminaler
Skatt og avgift
 Helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet med formål å utligne forskjellene mot
konkurrerende land for å stimulere nasjonale investeringer og etableringer
 Sikre og videreutvikle skogfondsordningen
 Vurdere differensiert arbeidsgiveravgift for fastlandsindustrien
Trebyggeri
 Krav om synliggjøring av CO2 avtrykk ved byggeprosjekter
 Krav om bruk av miljøvennlige materialer i alle offentlig byggeprosjekter
 Styrking av ENØK-tiltak
Energi
 Satsing på innenlandsk kraftkrevende industri, og elektrifisering av norsk sokkel
 Ordninger som gir samme stimulans i varmemarkedet som grønne sertifikater har i
kraftmarkedet.
 Krav om økt innblanding av biodrivstoff i oljebasert drivstoff
FoU
 Økning i øremerket kapital til forskning på skogbaserte produkter
 Stimulere til skogbaserte klynger
Kapital
 Tilgang på risikokapital i en tidlig fase for å sikre produktutvikling og nyetablering
Juridiske virkemidler
 Alle juridiske virkemidler må vurderes i sammenheng i et helhetlig perspektiv.

2. Innledning
Klimapolitikken danner grunnlaget for en aktiv og framtidsrettet skogpolitikk. EU er i førersetet
globalt og det legges til grunn for politikken at klimatrusselen skal møtes. Det innebærer en
gjennomgående avkarbonisering av økonomien i tiårene frem mot midten av århundret. Uansett valg
av vei for overgangen inn i ei bioøkonomisk framtid, vil skog og treprodukter ha ei stor rolle både
nasjonalt og internasjonalt. Det må synliggjøres også i en ny norsk skogstrategi. Det er viktig at
strategien slår fast at verdikjeden skog er en strategisk viktig næring for Norge. I denne
sammenhengen spiller Innlandet med sine store skogressurser en viktig rolle for at Norge skal kunne
ta sin del av klimaansvaret, samtidig som den er et viktig grunnlag for innenlands verdiskaping som et
bidrag til å finansiere velferdssamfunnet i framtida.
Hedmark og Oppland (Innlandet) er landets største og viktigste skogregion og skog- og tresektoren
har stor betydning for økonomi, velferd og folkehelse.
Skog- og trenæringen er en av bærebjelkene i næringslivet i Innlandet. En verdiskapings-analyse
utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF-rapport 2012-1) viser følgende:
Infrastruktur
I Innlandet foredles ca. 85 % av sagtømmeret innen egen region, mens over 90 % av massevirket og
flisa eksporteres til Østfoldindustrien og – i økende grad, til utlandet og da spesielt til Sverige.
Innlandet er de to eneste fylkene i landet uten tilgang til kai. Fylkene er derfor ekstra avhengige av
infrastrukturen på veg og bane for å styrke konkurransekraften. Spesielt utfordrende er det for
distrikter og virksomheter som ikke har tilgang til jernbane for frakt av massevirke eller flis over
lengre avstander til industrien. Det er for eksempel beregnet en årlig kostnadsreduksjon ved å kunne
ta i bruk 60 tonn og 24 meter på hele vegnettet på 60 millioner for Innlandet. Når vi ser at
konkurrentene går videre i vogntogstørrelser, er det svært viktig at investeringer i infrastruktur har
høg prioritet. Dette gjelder for hele vegsektoren, både for skogsbil-, kommunale -, fylkeskommunale -
og riksveger. Store deler av skogsbilvegnettet i Innlandet var anlagt for mer enn 30 år siden og holder
ikke dagens krav til moderne tømmertransport. I tillegg til behov for nye veger, er det derfor et stort
Innlandet har:
 28 % av landets skogressurser
 45 % av landets avvirkning for salg
 42 % av landets samlede verdiskaping innen primærskogbruket
 26 % av landets samlede verdiskaping innen trelast- og trevareindustri
 en total verdiskaping fra primærskogbruket i Innlandet på 1,4 mrd kr
 en total verdiskaping fra skogbasert industri i Innlandet på 3 mrd kr
 primærskogbruket sysselsetter direkte 1 800 personer
 primærskogbruket med ringvirkninger gir grunnlag for 7 500 sysselsatte
 hver sysselsatt i primærskogbruket genererer 4,2 sysselsatte i ringvirkninger

3. behov for modernisering av eksisterende veger for å kunne senke avvirknings – og
transportkostnader fra stubbe til industritomt. For å klare dette, må investeringsnivået økes. I tillegg
må betydningen for skogsavvirkning og industri tillegges større vekt når ulike prosjekter prioriteres.
Det er viktig at forsøksordningen for modulvogntog gjøres permanent, slik at transportørene gis
forutsigbarhet til å kunne investere i kostnads-reduserende materiell.
Den siste endringen for hvilke sektorer som kan omfattes av differensiert arbeidsgiveravgift, gir store
ekstrakostnader for mange transportører. Det får følgelig en negativ effekt for de totale
transportkostnadene og må kompenseres.
Innlandets store «eksport» av massevirke og flis gir store transportavstander til mottagende industri.
For disse transportene er jernbanen avgjørende for lønnsomheten. I tillegg reduserer det antall
vogntog på vegen – som er bra for trafikksikkerheten og for klimaet. Vi vil understreke sterkt, at uten
gode baneløsninger stopper verdikjeden i Innlandet opp. På jernbane har persontrafikken preferanse
foran godstrafikk. En rask framføring av utbygd IC til Lillehammer er viktig for både skognæringa og
næringsutviklingen i Innlandet generelt. Inntil den er ferdig, er det viktig at det legges til rette for
lange nok - og tilstrekkelig antall krysningsspor og tømmerterminaler, slik at denne transporten kan
effektiviseres. En elektrifisering av Røros- og Solørbanen vil gi reduserte transportkostnader for
tømmeret og kunne avlaste deler av Dovrebanen.
Skatt og avgift
Myndighetsbestemte rammevilkår som gir økte kostnader i verdikjeden må gjennomgås. Dagens
eiendomsskatt mangler en felles norm og gir ulike og uforutsigbare virkninger for konkurrerende
industrier. Det bør også vurderes om dagens utligning av formuesskatt – som gir preferanse for
utenlandsk eierskap til bedrifter, er hensiktsmessig i forhold til måla. Avskrivningsreglene må gi norsk
industri samme muligheter for lønnsomme investeringer som i Sverige. De må sees i sammenheng
med behov for produktutvikling og teknisk levetid. En aktiv bruk av skattepolitikken vil ha effekt.
Offshore-virksomheten er et eksempel på hvordan skattepolitikken er blitt brukt for å fremme en
ønsket utvikling.
Mange skogeiere har i dag inntekter fra andre områder som gjør at skogs-inntektene fort får
marginalbeskatning, noe som igjen reduserer hogstinteressen. Det bør vurderes om dagens
skatteregime bør endres for å stimulere hogstinteressen.
I dag er det ulikt skatteregime for personlig eierskap og aksjeselskap for eierorganisering av skog.
Skatteordninger for det å eie skog bør derfor harmoniseres for å unngå at skattetilpasninger alene
blir avgjørende for valg av eierform.
Skogfondordningen er et viktig virkemiddel som fungerer godt til å sikre de langsiktige investeringene
innen skogproduksjonen. Ordningen bør videreutvikles, men uten at den utvannes på en slik måte at
det kan stilles spørsmål ved hensikten ved ordningen.
I Regjeringsplattformen understrekes det betydningen av å redusere to-delingen i norsk økonomi.
Det bør i den sammenhengen utredes muligheten til om differensiering av arbeidsgiveravgiften kan
brukes til å styrke fastlandsindustriens konkurransekraft.

4. Bompengeavgifter utgjør for en transportintensiv næring som skogbruket en betydelig – og økende,
kostnad. En reduksjon av disse vil styrke verdikjedens konkurranseevne.
Trebyggeri
Det er stor enighet i hele verdikjeden om at i overskuelig framtid vil skogkjeden være helt avhengig
av at den tremekaniske industrien får rammebetingelser som gjør det interessant å avvirke, investere
og produsere i Norge. Sagtømmeret står i dag for om lag 70 % av verdiskapingen i kjeden og kan økes
ytterligere. Innlandet har sterke miljøer innen tremekanikk. Det er derfor svært viktig at denne
industrien vies spesiell oppmerksomhet. Det er viktig å ta vare på og utvikle disse, da de også tjener
som kunnskapsbaser for utvikling av eksisterende og nye produkter. Dette er kompetansemiljøer
som har stor kunnskap i å konkurrere internasjonalt som det er viktig å bygge videre på. I det
mellomlange perspektivet, vil det være avgjørende også for etablering av ny industri, at denne
industrien - med tilhørende kompetanse, kan styrke seg. Innovasjonsstudier viser at ny produksjon
har best mulighet til å lykkes når den har base i eksisterende virksomhet. Det er viktig at industrien
gis muligheter til produktutvikling som kan gi lønnsom produksjon som svar på markedets behov.
Myndighetene kan på ulike måter bidra til å styrke og utvikle dette markedet. Det kan gjøres på flere
ulike sett. Et tiltak kan være å gi tydelige signaler – også gjennom tekniske forskrifter, om at i
kostnadene ved valg av byggematerialer, skal også kostnadene ved karbonavtrykket synliggjøres,
hvor hele livsløpet til bygg legges til grunn. Det offentlige er store byggherrer, både lokalt, regionalt
og nasjonalt, og kan gjennom føringer gi viktige incitamenter til økt bruk av tre i offentlige bygg, både
hvor tre er dominerende og i kombinasjoner med andre materialer når det er riktig. Det offentlige
har også muligheten til å være krevende kunder som utvikler nye innovative løsninger for bruk av tre.
Norsk sagbruksindustri med tilhørende foredling, er avhengig av balanse mellom tilbud og
etterspørsel og en stor andel salg i det norske markedet. Store demografiske endringer med
urbanisering vil på kort sikt kunne redusere trelasthandelen. Industrien har selv ansvar for å utvikle
gode alternativer tilpasset urbant byggeri, men dette vil nødvendigvis ta noe tid. En forsterket satsing
på ENØK-tiltak vil kunne være med å styrke markedet for bruk av tre og bygge bro over til framtidens
industrialiserte trebyggeri i urbane strøk.
En bærekraftig tre mekanisk industri er – på samme måte som primærskogbruket, helt avhengig av å
ha sikker og lønnsom avsetning for sine biprodukter. Det er viktig å ha fokus på utvikling av lønnsom
industri som kan videreforedle disse biproduktene.
Energi
Innlandet er førende når det gjelder bruk av bioenergi. De forventede lave strømprisene gjør det
utfordrende å få lønnsomhet i investeringer som allerede er gjort og for nye. Ved å legge til rette for
mer innenlands kraftkrevende industri og elektrifisering av norsk sokkel, vil behovet for eksport av
råvaren strøm kunne erstattes med foredlede produkter med økt verdiskaping for landet. En
reduksjon i kraftoverskuddet vil på sikt kunne gi varmemarkedet for bioenergi bedre betingelser. En
økt overgang til bioenergi må også sees i sammenheng med landets totale behov for infrastruktur og
sårbarhet i energileveranser hvor bioenergi er et viktig supplement for å håndtere det varierende
effektbehovet. En styrking av bioenergimarkedet vil være et godt bidrag inn i ei bioøkonomisk
framtid.

5. På kort sikt må det sørges for at bioenergi til varme gis forutsigbarhet for investeringer kombinert
med stimulanser til investeringer for å nå målsettingen for bioenergi. En økning av
investeringsstøtten fra Enova gir trygghet for investeringer ved at pengene utbetales «up front». Det
vil være viktig for å realisere flere prosjekter. Det samme gjelder tilsvarende ordningen som grønne
sertifikater har i forhold til fornybar strømproduksjon.
For bruk av bioenergi til varme ga energiflisordningen et viktig bidrag til å kunne konkurrere om
varmeleveranser. Vi mener det fortsatt trengs et støttesystem - i en eller annen variant, ei stund til
før denne kjeden er robust nok til å stå på egne bein.
I det lange bildet, må bioenergi utvikles til å få større tetthet med utvidet anvendelses-område. Et
myndighetsbestemt innblandingskrav i drivstoff, vil gi et marked for en utvidet satsing på flytende
biodrivstoff. Avgiftssystemet kan brukes – med forutsigbarhet, til å stimulere framveksten av et slikt
marked. Det er nødvendig for å redusere utslipp fra transportsektoren. Spesielt for flytrafikken er det
vanskelig å se andre alternative energikilder om utslippene skal reduseres.
En aktiv bruk av grønn skatteveksling som stimulans inn i ei bioøkonomisk framtid bør utvikles.
FoU
Det er stort behov for ny lønnsom industri som kan øke verdiskapingen på norsk råstoff. Det vil
kunne gi viktige bidrag til finansiering av velferdsstaten i framtida. For å komme dit, trengs tung,
målrettet FoU for å sikte ut produkter hvor vi har komparative fortrinn og som har betalingsevne til å
bære norsk kostnadsnivå.
Det bedrives i dag del FoU-virksomhet i eksisterende næringsliv og innen utdannings-institusjonene i
tillegg til de rene forskningsinstitusjonene. Produkt- og teknologiutvikling er langsiktig og kapital-
krevende arbeid, og det er viktig at myndighetene sikrer langsiktige rammebetingelser som gjør det
mulig gjennom samarbeid mellom næringsliv/markedet, forskning og myndigheter (trippel helix) å
drive produktutvikling som vil sikre verdiskaping fra de skogbaserte ressursene. Her må det offentlige
bidra med å sikre midler til tung nasjonal forskning og utvikling i samarbeide med næringa.
Forskningsrådets program Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er et viktig tiltak for å
styrke den regionale utviklingen. Her er også fylkeskommunene inne med finansiering.
Innlandet har gode og sterke tilstøtende utviklingsmiljøer - blant annet innen Raufoss gjennom
SINTEF Raufoss Manufacturing, med stor kompetanse på materialteknologi og kompositter. Det er
viktig at skognæringa kan koble seg opp mot disse miljøene gjennom etablering av næringsklynger
for å utnytte kompetansen og synergier for å utvikle anvendelsen av trebaserte produkter.
Vi ønsker at det stilles øremerket kapital til rådighet til dette formålet. Det kan skje bl.a. gjennom
Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Regionale Forskningsfond.
Verdikjeden skog starter med frøet. Med utsikt til klimaendringer - et framtidig ønske om mer
karbonfangst gjennom effektiv skogproduksjon, er sikker tilgang på frø av rett kvalitet en
forutsetning for produksjon av planter av ønsket kvalitet og egenskaper. Det er stor forskjell på frø-
og planteforsyning, men begge deler er viktig for verdikjeden i skogbruket. Klargjøring av
ansvarsforhold og vilje til satsning og investering vil være avgjørende for opprettholdelse av en stabil

6. forsyning av gode materialer framover. Sertifisering av frøplantasjematerialer og kvalitetskrav for
skogplanter, vil trygge tilgangen.
Kapital
Etablering av industri er svært kapitalkrevende. Det er ikke sannsynlig at verdikjeden alene evner å ta
de tunge investeringene i betydelig omfang. Det vil lette tilgangen til privat kapital om det også stilles
risikoavlastende kapital fra fellesskapet. Privat kapital vil ha krav om avkastning og/eller en
verdistigning på investeringene som avkastningspotensiale. Det offentlige vil i tillegg ha fiskale
inntekter fra verdiskapingen i bedriften og dens ringvirkninger. Det bør tilsi at den offentlige
kapitalen også kan ta større risiko. For og lykkes må det sikres økonomi til utvikling av produkter det
er marked for, piloter og fullskalainvesteringer. Investinor – med dagens begrensninger, har en profil
som ikke gjør den egnet til å være med i en oppstart av ny produksjon. Investinor er innrettet for å
være med i etablert industri som ordinære PE-fond. Det vil imidlertid kunne være et instrument for
eksisterende virksomhet som mangler eierkapital for å ekspandere.
Bruk av skogfond for å skaffe eierkapital kan være en kilde, men det vil være svært krevende å sikre
tilstrekkelig kapital gjennom denne ordningen.
Juridiske virkemidler
Primært bør endringer av de juridiske virkemidlene sees i sammenheng og ikke hver for seg. Uten en
helhetsanalyse kan endringer fort få utilsiktede følger. Kommenterer likevel kort på noen.
Delingsforbudet er allerede opphevet. Oppheving av prisreguleringen vil ha marginal effekt for
omsetting av skogeiendommer da skog allerede i dag i hovedsak omsettes for markedspris. Det er
grunn til å anta at fjerning av gevinstbeskatningen vil ha bedre effekt for omsetning av
skogeiendommer. Før en eventuelt fjerner konsesjonsloven, bør det foretas en utredning som best
mulig viser hvilke konsekvenser det vil få.
 Vil det føre til en bedret struktur?
 Kan det føre til sterkere grad av oppdeling av eiendommer, spesielt ved arveoppgjør?
 Hvilke virkninger vil det ha at det åpnes for et upersonlig eierskap til skogeiendommer?
 Vil det sikre en langsiktighet som også tar ansvar videre i verdikjeden?
Det er etter vårt syn behov for en helhetlig vurdering av alle disse spørsmålene knyttet til de ulike
virkemidlene før man velger å fjerne virkemidler enkeltvis.
Politiske endringer må være kunnskapsbaserte. Inntil det foreligger relevant kunnskap, bør
endringene skje skrittvis og ikke med lange steg.
Med den store betydningen skog – og trenæringa har for Innlandet, har vi store forventninger til at
arbeidet i Skog22 vil gi næringa økt politisk fokus og vilkår som fører til at større andel av potensialet
næringa har, kan virkeliggjøres.
Vi ønsker lykke til med arbeidet og ønsker å bidra konstruktivt også i det videre arbeidet med
skogstrategiene.