Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Korleis kan kommunikasjon bidra til å skape ei betre verd i 2052? Jørgen Randers

127 views

Published on

Boka 2052: A Global Forecast for the Next Forty Years er ein prognose for kva som faktisk kjem til å skje fram mot 2052 dersom verdssamfunnet ikkje går til ekstraordinære tiltak. Jørgen Randers er professor og tidlegare rektor ved Handelshøyskolen BI. Randers har vore djupt engasjert i miljøspørsmål og har forska på klima- og energiproblematikk i nesten førti år.

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Korleis kan kommunikasjon bidra til å skape ei betre verd i 2052? Jørgen Randers

  1. 1. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 1J Randers 1 HANDELSHØYSKOLEN BI Hvordan kan kommunikasjon bidra til en bedre verden i 2052? Jørgen Randers Professor emeritsu Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Kommunikasjonsforeningen Høstkonferansen, Ålesund, 20. oktober 2016
  2. 2. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 2 2052 – A Global Forecast for the Next Forty Years En prognose for verdensutviklingen til 2052. Sier at verden vil følge forurensnings- scenariet fra LTG, men noe forsinket. Se www.2052.info
  3. 3. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 3 De fem regionene i 2052 prognosen Region Befolkning 2010 (i milliarder personer) BNP 2010 (i 1000 milliarder $ pr år) BNP per person 2010 (i 1000 $ pr person-år) USA 0,3 13 41 Kina 1,3 10 7 OECD-uten-USA (1) 0,7 22 30 BRISE (2) 2,4 14 6 RAV (3) 2,1 8 4 Sum verden 6,9 67 10 Source: Jorgen Randers, 2052, Chelsea Green, Vermont, May 2012 (1) Øvrige industriland - EU, Japan, Canada, Australia, New Zealand med mer (2) Brasil, Russland, India, Sør Afrika og de ti største transisjonsøkonomiene (3) Resten av verden - de øvrige ca 140 land
  4. 4. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 4 Figure 4-1 Population – World 1970 to 2050 Source: Randers, 2052, Chelsea Green, 2012 and Goluke, www.2052.info 2016 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 0 2 4 6 8 10 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Birth rate Death rate (scale →) Population (←scale) % / yrGpersons g161007 2052 update GAG 2016 Verdens befolkning vil nå en topp i 2040
  5. 5. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 5 Source: Randers, 2052, Chelsea Green, 2012 and Goluke, www.2052.info 2016 0,0 1,5 3,0 4,5 6,0 7,5 9,0 0 50 100 150 200 250 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 GDP (←scale) T$ / yr g161007 2052 update GAG 2016 Gpersons Population (scale →) GDP per pperson (scale →→) 30 1000$/yr 40 50 20 10 0 Verdens BNP vil vokse langsommere enn før
  6. 6. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 6 Figure 4-4: Production, Consumption and Investment – World 1970 to 2050 Source: Randers, 2052, Chelsea Green, 2012 and Goluke, www.2052.info 2016 0 50 100 150 200 250 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 BNP T$ / yr Forbruk g161007 2052 update GAG 2016 Tradisjonelle investeringer (25% of GDP) Uunngåelige utlegg for reparasjon og tilpasning Mer uunngåelig reparasjon og tilpasning
  7. 7. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 7 Figure 5-1: Energy Use – World 1970 to 2050 Source: Randers, 2052, Chelsea Green, 2012 and Goluke, www.2052.info 2016 0 100 200 300 400 500 0 5 10 15 20 25 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Energy use (←scale) toe / M$Gtoe / yr Energy intensity = Energy use per unit of GDP (scale →) 150 T$ / yr GDP (scale →→) 200 250 100 50 0 g161007 2052 update GAG 2016 Bruken av energi vil vokse, men langsommere
  8. 8. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 8 Figure 5-2: Energy Uses – World 1970 to 2052 Source: Randers, 2052, Chelsea Green, 2012 and Goluke, www.2052.info 2016 0 2 4 6 8 10 12 14 16 0,0 1,5 3,0 4,5 6,0 7,5 9,0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Oil use Gtoe / yr Nuclear use Gas use Coal use Renewable energy use g161007 2052 update GAG 2016 Fossil use Gtoe / yr Fossil use (scale →) Bruken av fossil energi vil nå en topp før 2040
  9. 9. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 9 Figure 5-3: CO2 Emissions from Energy Use – World 1970 to 2050. Source: Randers, 2052, Chelsea Green, 2012 and Goluke, www.2052.info 2016 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 0 9 18 27 36 45 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 CO2 emissions (←scale) tCO2 / toeGtCO2 / yr Climate intensity = CO2 per unit of energy (scale →) Gtoe/yr Energy use (scale →→) g161007 2052 update GAG 2016 15 20 25 10 5 0.0 Verdens utslipp av CO2 vil nå en topp før 2040
  10. 10. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 10 Oppvarmingen vil passere +2 ̊C før 2050 Source: Randers et al 2016, Earth System Dynamics Journal, doi:10.5194/esd-2016-13 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 1850 1875 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 ESCIMO with 2016 CO2 emissions History NOAA °C Temperatur-stigning fra 1850 (i °C) g161010 2052 - update 2016
  11. 11. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 11 Source: Randers, 2052, Chelsea Green, 2012 and Goluke, www.2052.info 2016 0 6 12 18 24 30 36 1970 1990 2010 2030 2050 USA OECD China World BRISE RoW Forbruk pr person (i 1000 PPP US$ pr person pr år) Det vil være store regionale forskjeller
  12. 12. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 12 Hovedkonklusjonene fra 2052 ♣ Verdens befolkning og BNP vil vokse langsommere mot 2052 enn folk flest forventer - men fortsatt raskt nok til å utløse en klimakrise ♣ Forbruksveksten vil stoppe opp fordi verdenssamfunnet vil måtte bruke stadig mer arbeid og kapital på reparasjon og tilpasning ♣ Menneskets kortsiktighet – reflektert i den korte planhorisonten i demokrati og kapitalisme – er hovedårsaken til denne utviklingen
  13. 13. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 13 Er det mulig å skape en bedre framtid? Ja! Lettest ved å slutte å bruke kull, olje og gass. Teknologiene eksisterer og kostnaden er lav. Innebærer å: 1. Erstatte alle fossil produksjon av elektrisitet – med sol-, vind-, og vannkraft - Forbudt å bygge nye fossil kapasitet etter 2018? 2. Elektrifisere all transport – med fornybar strøm - Forbudt å kjøpe nye fossilbiler etter 2018? 3. Isolere alle bygg til gullstandard – og varme/kjøle med fornybar strøm og varmepumper - Forbudt å bygge nye fossil-fyrte bygg etter 2018?
  14. 14. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 14 Når det er så enkelt, hvorfor går det så tregt? 1. Å løse verdens klimaproblem vil kreve flytting av 2 % av verdens arbeidskraft og kapital fra “skitten” til “ren” aktivitet 2. Men denne løsningen møter motstand fra dem som arbeider i, og eier, den “skitne” aktiviteten 3. Og motstand fra dem som misliker en sterk stat, mer regulering og høyere skatter
  15. 15. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 15 Er det mulig å akselerere responsen? Ja! Det fins tre metoder: 1. En høyere karbonpris (pris på utslipp) 2. Forbud mot skitne løsninger 3. Subsidiering av rene løsninger Løsning 1 har vist seg umulig å få på plass. Løsning 2 har lyktes i noen situasjoner. Løsning 3 er enklest, men økonomene liker ikke subsidier - fordi det ikke er kostnadseffektivt i deres modeller.
  16. 16. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 16 Karbonprisen har forblitt (alt for) lav Source: http://www.sightline.org/2014/07/02/four-carbon-pricing-pitfalls-to-avoid/ Man trenger 100 €/tCO2 for at en elektrisk bil skal være billigere enn en fossilbil
  17. 17. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 17 Hva betyr dette i Norge? 1. Erstatte alle fossil produksjon av elektrisitet – med sol-, vind-, og vannkraft - Vi har allerede nok vannkraft, men selger den til utlandet (i form av opprinnelsesgarantier) 2. Elektrifisere all transport – med fornybar strøm - Vi er godt i gang og har 10 % av verdens elbiler 3. Isolere alle bygg til gullstandard – og varme/kjøle dem fornybar strøm og varmepumper - Vi er i gang, godt hjulpet av byggeforskriftene 4. Alle andre tiltak, unntatt avfallsbehandling, møter så sterk motstand i jord- og skogbruket at det trolig ikke er verdt kampen i første runde
  18. 18. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 18 Hva betyr dette for deg? 1. Betal opprinnelsesgaranti for din strøm 2. Kjøp elektrisk bil 3. Fyr med strøm og varmepumpe – ikke olje og ved 4. Sorter ditt søppel 5. Spis litt mindre storfe og lamm, mer kylling og gris 6. Kjøp dyre kvoter i EU’s kvotesystem for dine flyreiser. 7. Stem på partier som vil øke skatten og bruke pengene til å løse klimaproblemet
  19. 19. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 19 Hva bør kommunikasjonsnæringen gjøre? 1. Kommunisere min enkle løsning til folk, politikere og næringsliv 2. Hjelpe kunder med å få vedtatt klimavennlige forbud og subsidier, og med å tjene på dem 3. Overtale kunder til å flytte seg ut av fossilt basert aktivitet i tide 4. Gjøre denne innsatsen til kommunikasjons- næringens samfunnsansvarsprosjekt i årene som kommer – pro bono «Lykkelig fossilfri»
  20. 20. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 20 Pro bono naturvern – by O&M What will it take before we respect the planet?
  21. 21. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 21 Pro bono naturvern – by O&M Don’t buy exotic animal souvenirs
  22. 22. HANDELSHØYSKOLEN BI J Randers 22 Vi trenger ekstraordinære tiltak. Nå! jorgen.randers@bi.no www.2052.info

×