SlideShare a Scribd company logo
1 of 33
Energi i et miljøperspektiv 1 Per Erik Løvholm
Energi i et miljøperspektiv ,[object Object]
Siden 1989 har CO2-utslippene økt med 27 prosent, eller 8,4 prosent i snitt for alle klimagasser.
Selv kjent og velprøvd teknologi, som både er samfunnsøkonomisk og i mange tilfeller privatøkonomisk lønnsom, er ikke blitt tatt i bruk.
En gjennomsnittsnordmann må innen 2050 ned fra tolv til to tonn i året. Det krever en teknologisk revolusjon.2 Per Erik Løvholm
Hva er galt? Vi er ikke helt på sporet av det ennå, med de virkemidlene  vi har i dag, innrømmet miljø- og utviklingsminister Erik  Solheim , i forbindelse med utslippsreduksjonene. ,[object Object]
Nødvendige langsiktige tiltak kan svi på kort sikt.
Økte avgifter, påbud og reguleringer er ikke typiske vinnersaker blant velgerne. 3 Per Erik Løvholm
Økonomenes medisin ,[object Object]
Samtidig er andre og vel så effektive virkemidler, som lover og forskrifter, blitt skjøvet i bakgrunnen.
Tror på «røykelover» Folk spør etter konkret handling og tilrettelegging for handling, ikke flere holdningskampanjer. Når får vi ”røykelover” for klimaet?  spør NTNU-professor Marianne Ryghaug.4 Per Erik Løvholm
Fornuften satt på vent ,[object Object]
Tiltakene ble likevel møtt med høylytt kritikk fra økonomene, som mente at løsningene ikke var optimalt kostnadseffektive.
Det handler om tid: hva som er kostnadseffektivt i dag i forhold til i morgen. Målet er at vi skal ned til i praksis nullutslipp i 2050. Da er det kanskje billigere å gjøre ting som kan se dyre ut i dag. 5 Per Erik Løvholm
Miljøminister Erik Solheim:-virkemidler ,[object Object]
Jeg vil helt klart slåss for å supplere med mer treffsikre tiltak!
Jeg ønsker også en mer aktiv bruk av lover og forskrifter.
Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om virkemidler i klimapolitikken i år (2010). (Det var intensjonen): denne stortingsmeldingen kommer først i 2011.6 Per Erik Løvholm
Gamle teknoforslag står seg godt Starten på1990-tallet var preget av teknologioptimisme:  Statens forurensningstilsyn laget sin første tiltakskatalog, som listet opp 60–70 konkrete alternativer, mange av dem lønnsomme også på kort sikt.  Forskere ved SINTEF la fram forslag til tiltak som ville redusere norske CO2-utslipp fra stasjonære kilder med om lag en tredel. ,[object Object]
Vi fikk CO2-avgiften. Den har gitt mindre utslippsvekst fra oljebransjen enn vi ellers ville fått. Faklingen ble redusert til halvparten over natta. Vi fikk CO2-deponering på Sleipner, elektrifisering av Troll,7 Per Erik Løvholm
Avgiftene og virkeligheten Regjeringen: ,[object Object],Professor Marit Reitan NTNU: CO2-avgiften var en suksess på sokkelen, men avgiftsystemet møtte sterke motinteresser, særlig innen konkurranseutsatt industri, som argumenterte med at de ikke kunne ha dårligere vilkår enn annen europeisk industri. 8 Per Erik Løvholm
Avgiftene og virkeligheten ,[object Object]
Dette førte til et avgiftsystem med en rekke unntak, som lå langt unna økonomenes idealbilde av et kostnadseffektivt avgiftsregime.9 Per Erik Løvholm
Fem punkter – og strenge påbud BI-professor Jørgen Randers og direktør Steinar Bysveen i Energi Norge la i vår fram et fempunkts forslag som kan gi CO2-kutt som monner fram til 2020, den såkalte ENKL-planen 	• Fase ut all oljefyring. 	• Elektrifisere 20 prosent av bilparken. 	• Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten på sokkelen. 	• Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp. 	• Intensivere arbeidet med energieffektivisering. 10 Per Erik Løvholm
Vi kan iverksette i dag….. Et konkret ingeniøreksempel…… Per Erik Løvholm  11
12 LED vs. tradisjonell belysning LED vs. tradisjonelt belysningsutstyr Klasse Vg.2 ved Nord-Østerdal videregående skole 08/09: Deltagere: Thomas Mikkelsen, Torbjørn Romenstad, Håvard Jensvoll, Anders Røed, Ina Nordpoll Sagli, Steinar Husby, Emil Bakken, Dag Ove Rokstad og Jørgen Stensberg.
13 LED vs. tradisjonell belysning Innledning. LED  Light Emitting Diodes  Elektroniske halvlederkomponenter som har vært på markedet siden 1962. Som lyskilder ble de først tatt i bruk i varsellamper og ulike typer displayer, som for eksempel i mobiltelefoner.
14 LED vs. tradisjonell belysning Innledning Grunnen til at vi gjennomfører prosjektet er at vi stadig hører mange lovord om LED-lampenes fortreffelighet på en rekke områder.  Nå vet vi at lysdiodene også er i ferd med å ta over som både allmenn-og plassbelysning i kontor- og hjemmebelysning.
15 LED vs. tradisjonell belysning Innledning  Tidligere har vanlige bruksområder for LED vært skiltlys, hodelykter, trafikklys og i den senere tid også billys.
16 LED vs. tradisjonell belysning Innledning Fortrinn: Det gjelder i første rekke levetid og energieffektivitet. Prisene er også på full fart nedover.  Lysdioder var 20 – 40 ganger dyrere per lumen enn tradisjonelle lyskilder. Men i løpet av de to–tre siste årene har prisene falt samtidlig som at energieffektiviteten, antall Lumen pr. Watt, har økt med om lag 40 prosent.
17 LED vs. tradisjonell belysning Undersøkelser underveis i oppgaven. Benyttelse av forskjellig belysningsutstyr i hjembelysning, kontorbelysning og verkstedbelysning. Det er lagt vekt på energiforbruk, investeringskostnader og driftskostnader.
18 LED vs. tradisjonell belysning Undersøkelser underveis I prosjektet har vi også foretatt testing av utstyret for å kunne bevise at man tilfredsstiller grunnleggende krav i den internasjonale og nasjonal lovgivning, slik som CE-merking. Analyse av eventuelle årsaker som kan forårsake EMC problemer.
19 LED vs. tradisjonell belysning Forbruk av elektrisk effekt/lysutbytte pr. kvadratmeter.

More Related Content

Similar to Energi i et miljøperspektiv, et konkret ingeniøreksempel

Presentasjon Bekas
Presentasjon BekasPresentasjon Bekas
Presentasjon Bekasenergien
 
The Nordic Cdp Report 2009 - Utvikling Mot Klimanøytrale Hus
The Nordic Cdp Report 2009 - Utvikling Mot Klimanøytrale HusThe Nordic Cdp Report 2009 - Utvikling Mot Klimanøytrale Hus
The Nordic Cdp Report 2009 - Utvikling Mot Klimanøytrale HusVeidekke Group
 
Oluf Ulseth presentasjon av En grønn tråd
Oluf Ulseth presentasjon av En grønn trådOluf Ulseth presentasjon av En grønn tråd
Oluf Ulseth presentasjon av En grønn trådEnergiNorge
 
NTL Bellona Sørmarka
NTL Bellona SørmarkaNTL Bellona Sørmarka
NTL Bellona SørmarkaDag Westhrin
 
Bioenergi Med HestegjøDsel
Bioenergi Med HestegjøDselBioenergi Med HestegjøDsel
Bioenergi Med HestegjøDselGamnes farm
 
Klimaakademiet 13.2. foredrag ved tore tomter, siemens.
Klimaakademiet 13.2. foredrag ved tore tomter, siemens.Klimaakademiet 13.2. foredrag ved tore tomter, siemens.
Klimaakademiet 13.2. foredrag ved tore tomter, siemens.EnergiNorge
 
Ny energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret Eigersund
Ny energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret EigersundNy energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret Eigersund
Ny energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret EigersundFrank Emil Moen
 
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skole
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skoleNye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skole
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skoleFrank Emil Moen
 
20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningen
20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningen20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningen
20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningenInnovation Norway
 
Eltek fikk solkontrakt i gulfen
Eltek fikk solkontrakt i gulfenEltek fikk solkontrakt i gulfen
Eltek fikk solkontrakt i gulfenEltek
 
2009:Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for prosjektering og drift a...
2009:Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for  prosjektering og drift a...2009:Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for  prosjektering og drift a...
2009:Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for prosjektering og drift a...Tor Instanes
 
Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for prosjektering og drift av nær...
Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for  prosjektering og drift av nær...Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for  prosjektering og drift av nær...
Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for prosjektering og drift av nær...Tor Instanes
 
Utviklingsprosjekter for verdiskaping miljøutvalget mrfk 21012015 - slideshare
Utviklingsprosjekter for verdiskaping   miljøutvalget mrfk 21012015 - slideshareUtviklingsprosjekter for verdiskaping   miljøutvalget mrfk 21012015 - slideshare
Utviklingsprosjekter for verdiskaping miljøutvalget mrfk 21012015 - slideshareHåvar Risnes
 
Bærekraft Kompasset av Link Arkitektur - Greenbuilt Dialogkonferanse 7.januar...
Bærekraft Kompasset av Link Arkitektur - Greenbuilt Dialogkonferanse 7.januar...Bærekraft Kompasset av Link Arkitektur - Greenbuilt Dialogkonferanse 7.januar...
Bærekraft Kompasset av Link Arkitektur - Greenbuilt Dialogkonferanse 7.januar...ecoteria
 
Generator 2011 einar håndlykken zero klimaendringer tiltak og virkemidler
Generator 2011 einar håndlykken zero klimaendringer   tiltak og virkemidlerGenerator 2011 einar håndlykken zero klimaendringer   tiltak og virkemidler
Generator 2011 einar håndlykken zero klimaendringer tiltak og virkemidlerLyse Energi AS
 
BEST-konferansen 2015 - Inger Andersen
BEST-konferansen 2015 - Inger AndersenBEST-konferansen 2015 - Inger Andersen
BEST-konferansen 2015 - Inger Andersennucleusas
 
Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012
Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012
Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012EnergiNorge
 

Similar to Energi i et miljøperspektiv, et konkret ingeniøreksempel (20)

Presentasjon Bekas
Presentasjon BekasPresentasjon Bekas
Presentasjon Bekas
 
The Nordic Cdp Report 2009 - Utvikling Mot Klimanøytrale Hus
The Nordic Cdp Report 2009 - Utvikling Mot Klimanøytrale HusThe Nordic Cdp Report 2009 - Utvikling Mot Klimanøytrale Hus
The Nordic Cdp Report 2009 - Utvikling Mot Klimanøytrale Hus
 
Oluf Ulseth presentasjon av En grønn tråd
Oluf Ulseth presentasjon av En grønn trådOluf Ulseth presentasjon av En grønn tråd
Oluf Ulseth presentasjon av En grønn tråd
 
Byggeløftet
ByggeløftetByggeløftet
Byggeløftet
 
NTL Bellona Sørmarka
NTL Bellona SørmarkaNTL Bellona Sørmarka
NTL Bellona Sørmarka
 
Fornybardirktivet
FornybardirktivetFornybardirktivet
Fornybardirktivet
 
Bioenergi Med HestegjøDsel
Bioenergi Med HestegjøDselBioenergi Med HestegjøDsel
Bioenergi Med HestegjøDsel
 
Klimaakademiet 13.2. foredrag ved tore tomter, siemens.
Klimaakademiet 13.2. foredrag ved tore tomter, siemens.Klimaakademiet 13.2. foredrag ved tore tomter, siemens.
Klimaakademiet 13.2. foredrag ved tore tomter, siemens.
 
Ny energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret Eigersund
Ny energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret EigersundNy energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret Eigersund
Ny energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret Eigersund
 
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skole
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skoleNye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skole
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skole
 
20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningen
20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningen20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningen
20130927 bergny irene dahl miloteknologiordningen
 
Eltek fikk solkontrakt i gulfen
Eltek fikk solkontrakt i gulfenEltek fikk solkontrakt i gulfen
Eltek fikk solkontrakt i gulfen
 
2009:Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for prosjektering og drift a...
2009:Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for  prosjektering og drift a...2009:Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for  prosjektering og drift a...
2009:Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for prosjektering og drift a...
 
Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for prosjektering og drift av nær...
Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for  prosjektering og drift av nær...Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for  prosjektering og drift av nær...
Klimaendringer – Konsekvenser og kostnader for prosjektering og drift av nær...
 
Utviklingsprosjekter for verdiskaping miljøutvalget mrfk 21012015 - slideshare
Utviklingsprosjekter for verdiskaping   miljøutvalget mrfk 21012015 - slideshareUtviklingsprosjekter for verdiskaping   miljøutvalget mrfk 21012015 - slideshare
Utviklingsprosjekter for verdiskaping miljøutvalget mrfk 21012015 - slideshare
 
Bærekraft Kompasset av Link Arkitektur - Greenbuilt Dialogkonferanse 7.januar...
Bærekraft Kompasset av Link Arkitektur - Greenbuilt Dialogkonferanse 7.januar...Bærekraft Kompasset av Link Arkitektur - Greenbuilt Dialogkonferanse 7.januar...
Bærekraft Kompasset av Link Arkitektur - Greenbuilt Dialogkonferanse 7.januar...
 
Generator 2011 einar håndlykken zero klimaendringer tiltak og virkemidler
Generator 2011 einar håndlykken zero klimaendringer   tiltak og virkemidlerGenerator 2011 einar håndlykken zero klimaendringer   tiltak og virkemidler
Generator 2011 einar håndlykken zero klimaendringer tiltak og virkemidler
 
BEST-konferansen 2015 - Inger Andersen
BEST-konferansen 2015 - Inger AndersenBEST-konferansen 2015 - Inger Andersen
BEST-konferansen 2015 - Inger Andersen
 
Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012
Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012
Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012
 
Klima Dialogkonferanse
Klima DialogkonferanseKlima Dialogkonferanse
Klima Dialogkonferanse
 

Energi i et miljøperspektiv, et konkret ingeniøreksempel

  • 1. Energi i et miljøperspektiv 1 Per Erik Løvholm
  • 2.
  • 3. Siden 1989 har CO2-utslippene økt med 27 prosent, eller 8,4 prosent i snitt for alle klimagasser.
  • 4. Selv kjent og velprøvd teknologi, som både er samfunnsøkonomisk og i mange tilfeller privatøkonomisk lønnsom, er ikke blitt tatt i bruk.
  • 5. En gjennomsnittsnordmann må innen 2050 ned fra tolv til to tonn i året. Det krever en teknologisk revolusjon.2 Per Erik Løvholm
  • 6.
  • 7. Nødvendige langsiktige tiltak kan svi på kort sikt.
  • 8. Økte avgifter, påbud og reguleringer er ikke typiske vinnersaker blant velgerne. 3 Per Erik Løvholm
  • 9.
  • 10. Samtidig er andre og vel så effektive virkemidler, som lover og forskrifter, blitt skjøvet i bakgrunnen.
  • 11. Tror på «røykelover» Folk spør etter konkret handling og tilrettelegging for handling, ikke flere holdningskampanjer. Når får vi ”røykelover” for klimaet? spør NTNU-professor Marianne Ryghaug.4 Per Erik Løvholm
  • 12.
  • 13. Tiltakene ble likevel møtt med høylytt kritikk fra økonomene, som mente at løsningene ikke var optimalt kostnadseffektive.
  • 14. Det handler om tid: hva som er kostnadseffektivt i dag i forhold til i morgen. Målet er at vi skal ned til i praksis nullutslipp i 2050. Da er det kanskje billigere å gjøre ting som kan se dyre ut i dag. 5 Per Erik Løvholm
  • 15.
  • 16. Jeg vil helt klart slåss for å supplere med mer treffsikre tiltak!
  • 17. Jeg ønsker også en mer aktiv bruk av lover og forskrifter.
  • 18. Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om virkemidler i klimapolitikken i år (2010). (Det var intensjonen): denne stortingsmeldingen kommer først i 2011.6 Per Erik Løvholm
  • 19.
  • 20. Vi fikk CO2-avgiften. Den har gitt mindre utslippsvekst fra oljebransjen enn vi ellers ville fått. Faklingen ble redusert til halvparten over natta. Vi fikk CO2-deponering på Sleipner, elektrifisering av Troll,7 Per Erik Løvholm
  • 21.
  • 22.
  • 23. Dette førte til et avgiftsystem med en rekke unntak, som lå langt unna økonomenes idealbilde av et kostnadseffektivt avgiftsregime.9 Per Erik Løvholm
  • 24. Fem punkter – og strenge påbud BI-professor Jørgen Randers og direktør Steinar Bysveen i Energi Norge la i vår fram et fempunkts forslag som kan gi CO2-kutt som monner fram til 2020, den såkalte ENKL-planen • Fase ut all oljefyring. • Elektrifisere 20 prosent av bilparken. • Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten på sokkelen. • Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp. • Intensivere arbeidet med energieffektivisering. 10 Per Erik Løvholm
  • 25. Vi kan iverksette i dag….. Et konkret ingeniøreksempel…… Per Erik Løvholm 11
  • 26. 12 LED vs. tradisjonell belysning LED vs. tradisjonelt belysningsutstyr Klasse Vg.2 ved Nord-Østerdal videregående skole 08/09: Deltagere: Thomas Mikkelsen, Torbjørn Romenstad, Håvard Jensvoll, Anders Røed, Ina Nordpoll Sagli, Steinar Husby, Emil Bakken, Dag Ove Rokstad og Jørgen Stensberg.
  • 27. 13 LED vs. tradisjonell belysning Innledning. LED Light Emitting Diodes Elektroniske halvlederkomponenter som har vært på markedet siden 1962. Som lyskilder ble de først tatt i bruk i varsellamper og ulike typer displayer, som for eksempel i mobiltelefoner.
  • 28. 14 LED vs. tradisjonell belysning Innledning Grunnen til at vi gjennomfører prosjektet er at vi stadig hører mange lovord om LED-lampenes fortreffelighet på en rekke områder. Nå vet vi at lysdiodene også er i ferd med å ta over som både allmenn-og plassbelysning i kontor- og hjemmebelysning.
  • 29. 15 LED vs. tradisjonell belysning Innledning Tidligere har vanlige bruksområder for LED vært skiltlys, hodelykter, trafikklys og i den senere tid også billys.
  • 30. 16 LED vs. tradisjonell belysning Innledning Fortrinn: Det gjelder i første rekke levetid og energieffektivitet. Prisene er også på full fart nedover. Lysdioder var 20 – 40 ganger dyrere per lumen enn tradisjonelle lyskilder. Men i løpet av de to–tre siste årene har prisene falt samtidlig som at energieffektiviteten, antall Lumen pr. Watt, har økt med om lag 40 prosent.
  • 31. 17 LED vs. tradisjonell belysning Undersøkelser underveis i oppgaven. Benyttelse av forskjellig belysningsutstyr i hjembelysning, kontorbelysning og verkstedbelysning. Det er lagt vekt på energiforbruk, investeringskostnader og driftskostnader.
  • 32. 18 LED vs. tradisjonell belysning Undersøkelser underveis I prosjektet har vi også foretatt testing av utstyret for å kunne bevise at man tilfredsstiller grunnleggende krav i den internasjonale og nasjonal lovgivning, slik som CE-merking. Analyse av eventuelle årsaker som kan forårsake EMC problemer.
  • 33. 19 LED vs. tradisjonell belysning Forbruk av elektrisk effekt/lysutbytte pr. kvadratmeter.
  • 34. 20 LED vs. tradisjonell belysning Kostnader for investering. Rom med takhøyde 3,4m., og areal på 6,25 kvadratmeter. Og lysnivå på arbeidsplass 320 lux
  • 35. 21 LED vs. tradisjonell belysning Kostnader for drift i 25 000 timer, brukt i ovennevnte rom, og med en kostnadsvekst, i hele perioden, på 15% i dagens nett-leie og kraftpris.
  • 36. 22 LED vs. tradisjonell belysning Ulemper og utfordringer Mener at levetid ikke er tilstrekkelig dokumentert. ”En ser ofte 50 000 timer nevnt som levetid for LED-lys.” Gjelder dette kun i laboratoriet? Hva med levetid på driverelektronikken? Lav RA-faktor.
  • 37. 23 LED vs. tradisjonell belysning Design. Lysfargen har vært svært ”blåaktig”, men nå finnes lyskilder med ”varmhvitt” lys som har lysfarger helt ned til 2700 Kelvin.
  • 38. 24 LED vs. tradisjonell belysning Konklusjon. Ved å ta i bruk ny og avansert teknologi innen produksjon og i belysningsutstyr ser vi at vi har en gevinst med hensyn til energieffektivitet, levetid på lysutstyr og ingen miljøgifter. Ved utvikling av nye produkter ser man at man lager belysningsutstyr hvor såvel forkoblingsutstyr, som belysningsutstyr har levetid opp mot 50 000 brukstimer.. Belysningsutstyret er godt egnet ved svært lave temperaturer, helt ned i mot minus 70 grader celsius. Lysutstyret er også robust mot rystelser. Ønske at produsentene kan forholde seg til nye felles normer hvor sammenligningene gjøres lettere med hensyn til energieffektivitet, levetid og tekniske spesifikasjoner generelt. (størrelse, hvor komplekst det er osv.)
  • 39. 25 LED vs. tradisjonell belysning Konklusjon forts. Vi mangler begreper rundt typegodkjenning av trafoer, standarder til koblingsutstyr, innfellingskasser og mellomkoblinger. Vi ser et behov for ens begreper fra de forskjellige produsentene for ny belysningsteknologi. Vi imøteser at det blir utarbeidet et felles internasjonalt godkjenningssystem, hvor testresultater som synliggjør produktenes egenskaper er med. Vi forutsetter, som elever, at belysningsprodusentene er pådrivere i å få implementert relevante kompetansemål i programfagene i den videregående skolen. Som et svært aktuelt moment er forbrukerinformasjonens innhold for LED kontra tradisjonell belysning vedrørende energi/ miljøgevinst også svært avgjørende. Det forutsettes at offentlige myndigheter oppnevner og innfører rammer om informasjon vedrørende status og utvikling av ny belysningsteknologi som kan komme hele ”samfunnet” til gode
  • 40. 26 LED vs. tradisjonell belysning Kompetansemål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere systemer for belysning beregnet for boliger og mindre foretningsbygg vurdere ulike elektriske enøktiltak i boliger og planlegge, montere og sette i drift ett av tiltakene gi brukere veiledning om elenergisystemene og utstyret måle elektriske størrelser i elenergisystemene og utstyret og vurdere måleresultatene risikovurdere og sluttkontrollere det arbeidet som blir utført, og vurdere kvaliteten av eget arbeid bruke faglig presist språk om elenergisystemer og utstyr tilpasset brukere, supportpersonell, kolleger og representanter fra andre fagområder utføre arbeidet på elenergisystemer og utstyr fagmessig, nøyaktig og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, normer og produsentenes tekniske dokumentasjon utføre arbeidet med elenergisystemer og utstyr i overensstemmelse med gjeldende sikkerhetsforskrift utføre arbeidet i overensstemmelse med rutiner for kvalitetssikring og internkontroll
  • 41. 27 LED vs. tradisjonell belysning LED-belysning i seterstue i Høstdalen i Alvdal Kjøkken: Effekt i tak: 8 stk LED, total effekt: 8 Watt Hele anlegget: Installert 48 lampepkt. Total belysningseffekt: 60 W - 12 Volt og 5 A!
  • 42. 28 LED vs. tradisjonell belysning LED som effektbelysning Installert effekt: 6 stk. LED-armaturer med 0,6 Watt forbruk, totalt 3,6 W
  • 43. 29 LED vs. tradisjonell belysning LED plassbelysning.Lysløype på Tolga Armatur 70 W. Ingen reaktiv effekt. En lyskilde som ikke trenger utskiftning i vår generasjon.
  • 44. 30 LED vs. tradisjonell belysning Fjellregionens Interkommunale Avfallselskap avdeling har utvidet, og bruker 100% LED i det nye anlegget, Vil skifte til LED innvendig og utvendig på alle 11 eksisterende anlegg og alle 30 mottakstasjoner i distriktet. FIAS vil signalisere bærekraft og gå foran i å bevare miljøet.
  • 45. 31 LED vs. tradisjonell belysning Det nye FIAS anlegget, 100 % LED fra norsk leverandør Installert lyseffekt som tilsvarer ca. 1/5 av det et tradisjonelt belysningsanlegg måtte bruke. Ved nettanalyse: Ingen reaktiv effekt, og ingen overharmoniske strømmer.
  • 46. 32 LED vs. tradisjonell belysning "Nasjonalt Pilotprosjekt for belysning i åpne landskap".  Hvorfor • ca 20% av all energiforbruk går til lys • Gasslys og sparepærer er en farlig omvei for miljøet • Banebrytende innovativ LED-teknologi er her • Å spare via lys er raskere og enklere enn mye annet • Lys er en kraftig påvirkningsfaktor
  • 47. 33 LED vs. tradisjonell belysning NASJONALT PILOTPROSJEKTFOR BELYSNING I ÅPNE LANDSKAP • Etablere et nasjonalt laboratorium for bærekraftig og god belysning i et helt samfunn - Tynset • Bruke lys som påvirkning for å skape holdningsendring til eget økologisk fotavtrykk – det viktigste bidraget for bedre klima • Være pilotprosjekt for bærekraftig og god belysning for “Fremtidens byer”: Tynset har alle byfunksjoner i passe skala • Bruke lys som motor i stedsutvikling • Bygge kompetansekluster for framtidens lyskilde i Nord Østerdal Lyskultur: ”Innen 2020 er 90% av alle nye lyskilder LED”