SlideShare a Scribd company logo
1 of 8
Jordbruksforhandlingene 2012
  Innspill til Buskerud Fylkeskommune
Fokus på Buskeruds muligheter og utfordringer.

Buskerud –et Norge i miniatyr.

For omfattende å gi innspill på alle produksjoner,dette innspillet
omhandler produksjoner og temaer som har stor fokus i
jordbruksforhandlingene.Det er også slik at noen produksjoner er
mindre avhengig av jordbruksforhandlingene enn andre.

Vi har en felles landbrukspolitikk, virkemidler som blir framforhandlet
I jordbruksforhandlingene vil gjelde for hele landet.

Stortingsmeldinga ble av mange karakterisert som lite konkret. Vi
mener det blir opp til organisasjonene å ”fylle” meldinga med
konkrete virkemidler.
Kornproduksjon
Buskerud har en betydelig kornproduksjon, med flere områder som ligger
godt til rette for korndyrking.
Produksjonen har gått noe tilbake de siste år, både arealmessig og
ved stagnasjon eller reduksjon i avlingsnivå.
Det bør være ei prioritert oppgave å få opp igjen korndyrkinga i Buskerud,
så vel som nasjonalt.

Forslag til tiltak:
    En generelt bedre økonomi, både ved produktpriser og direktetilskudd.
    En strukturprofil på tilskuddene som motvirker utviklinga mot store
   ”kornentreprenører”.Tunge maskiner ødelegger jordstrukturen.
    Mer fokus på vedlikehold av jorda og god agronomi. Høge krav til
   effektivitet fører til jordbearbeiding under ugunstige forhold. Manglende
   kalking og manglende grøfting. Ensidig korndyrking uten vekstskifte og
   jordpakking er negativt for livet i jorda, og dermed for jordas evne til å
   produsere mat.
    Det bør gjeninnføres tilskudd til grøfting og tiltak som tar høgde for
   klimaendringer.
Grasbaserte produksjoner

Buskerud er framfor alt et ”grasfylke”. Unytta beiteressurser i skog og fjell og jord som
best egner seg for grasdyrking kan gi grunnlag for økt verdiskaping . Samtidig
produseres mat på en ressurs-og miljøvennlig måte.
Mjølkeproduksjon på ku viser en fortsatt negativ tendens i Buskerud.

Forslag til tiltak:

      En endret korn –og kraftforpolitikk. Billig kraftfor(i stor grad importert) gjør at
     produksjon av mjølk og kjøtt på gras i stor grad blir ”utkonkurrert” av
     kraftforbaserte produksjoner. Høgere pris på norsk forkorn vil samtidig være en
     stimulans til å dyrke mer av det slaget.

     Strukturprofil på tilskuddene som tilgodeser en variert bruksstruktur. Særlig
     innen mjølkeproduksjonen føler mange at de stadig må leie mer jord, og stadig
     lengre unna.
     Gratis mjølkekvote til nyetablerere, tilpasset arealgrunnlaget.
     Ved utbygging/modernisering av husdyrbruk må driftsplanene i større grad ta
     utgangspunkt i det stedegne arealgrunnlaget.
     Ei rovdyrforvaltning som tilgodeser husdyr i utmark.
 Stimulering til mer ekstensiv kjøttproduksjon på storfe. Kastratokser kan
     slippes på utmarksbeite. En miljø-og ressursvennlig produksjon ,med
     beskjedent innslag av kraftfor. Trenger ekstra stimulans via
     jordbruksavtalen.

Potetdyrking

I Norge blir det dyrket stadig mindre poteter. Samtidig har vi i Buskerud
områder som egner seg bra for denne produksjonen

Forslag til tiltak:
      Ekstra stimulans til økt potetdyrking over jordbruksavtalen.

Økologisk landbruk

Buskerud ligger langt framme når det gjelder utviklingen av økologisk
landbruk. Denne utviklingen bør fortsette, ikke bare fordi økologiske varer har
en merverdi i markedet, men også fordi ø.l. kan være en ”spydspiss” i
utviklingen mot et mer miljømessig bærekraftig landbruk.
Jordvern

Det bygges fortsatt ned mye verdifull matjord. Mye av den jorda som går ut av
produksjon skjer i forbindelse med at gårdsbruk legges ned.

Forslag til tiltak:

      Gi dyrka jord en lovfestet vernestatus.
      Omdisponering av dyrka jord til andre formål belastes med en
     miljøavgift.
      En landbrukspolitikk som bremser opp nedleggingen av gårdsbruk
      Økt bevisstgjøring om verdien av den dyrka jorda

Birøkt

Birøkt gir ikke bare honning, biene gjør en nyttig jobb innen frukt-og
bærdyrkingen. Fra Birøkterlaget i Buskerud har vi mottatt innspill som vi
bringer videre:
      Kr 400,- i produksjonstilskudd pr kube for de over 25 kuber
      De som søker om produksjonstilskudd ellers i landbruket må fortsatt
     kunne søke om produksjonstilskudd for birøkt, selv om kubetallet er færre
     enn 25
 Et ekstra produksjonstilskudd for økologisk birøkt på kr 150,-pr kube
 Ved eventuelt utbrudd av bisjukdommen Åpen Yngleråte i Buskerud og
krav om sanering av bigårder, krever vi at også disse skal kunne søke om
produksjonstillegg
 Ei regelverksendring slik at de som har fått flytteforbud som følge av
overnevnte sjukdom, får dekket deler eller alt av eventuelle merutgifter.
Jordbruket i Buskerud en viktig del av kulturlandskapet.

Ved siden av å produserer mat står jordbruket i Buskerud for et vakkert
kulturlandskap. Dette er en verdi som blant annet turistnæringen er avhengig
av. Det er stor aksept blant folk flest at disse verdiene må bevares.

Forslag til tiltak:

      ”Slipp oss til, ungdom inn i landbruket”
      ”Lys i alle glas”
      Aksept for ”mangesysleri i landbruket
      En landbrukspolitikk som stimulerer til en allsidig bruksstruktur.
     Gardsbruk i drift er den beste bevarer av kulturlandskapet
      Økte tilskudd, kombinert med skattemessige virkemidler for å bevare og
     restaurere verna og verneverdige hus på gardsbruk


                Takk for oppmerksomheten!

More Related Content

Similar to Jordbruksforhandlingene 2012,presentasjon

Skog skognæringa kyst4
Skog  skognæringa kyst4Skog  skognæringa kyst4
Skog skognæringa kyst4Skog22
 
Fiber skognæringa kyst2
Fiber  skognæringa kyst2Fiber  skognæringa kyst2
Fiber skognæringa kyst2Skog22
 
Fiber skognæringa kyst2
Fiber  skognæringa kyst2Fiber  skognæringa kyst2
Fiber skognæringa kyst2Skog22
 
Alle. skognæringa i trøndelag
Alle. skognæringa i trøndelagAlle. skognæringa i trøndelag
Alle. skognæringa i trøndelagSkog22
 
Alle.namdal skogselskap
Alle.namdal skogselskapAlle.namdal skogselskap
Alle.namdal skogselskapSkog22
 
Energi skognæringa kyst1
Energi  skognæringa kyst1Energi  skognæringa kyst1
Energi skognæringa kyst1Skog22
 
Bygg skognæringa kyst3
Bygg  skognæringa kyst3Bygg  skognæringa kyst3
Bygg skognæringa kyst3Skog22
 
Skog det norske skogselskap
Skog  det norske skogselskapSkog  det norske skogselskap
Skog det norske skogselskapSkog22
 
Skog bygg- fiber - energi - norges skogeierforbund
Skog bygg- fiber - energi - norges skogeierforbundSkog bygg- fiber - energi - norges skogeierforbund
Skog bygg- fiber - energi - norges skogeierforbundSkog22
 
Skog skog og landskap2
Skog   skog og landskap2Skog   skog og landskap2
Skog skog og landskap2Skog22
 
Energi nobio
Energi   nobioEnergi   nobio
Energi nobioSkog22
 
Energi pfi
Energi   pfiEnergi   pfi
Energi pfiSkog22
 
Skog bygg-fiber-energi - nmbu2
Skog bygg-fiber-energi - nmbu2Skog bygg-fiber-energi - nmbu2
Skog bygg-fiber-energi - nmbu2Skog22
 
Øvre Åsgården - visjon for bærekraftig landbruk
Øvre Åsgården - visjon for bærekraftig landbrukØvre Åsgården - visjon for bærekraftig landbruk
Øvre Åsgården - visjon for bærekraftig landbrukbarbakke
 
Alle. fylkesmannen i sogn og fjordane
Alle. fylkesmannen i sogn og fjordaneAlle. fylkesmannen i sogn og fjordane
Alle. fylkesmannen i sogn og fjordaneSkog22
 
øVre åsgården visjon bærekraftig landbruk skjerm
øVre åsgården visjon bærekraftig landbruk   skjermøVre åsgården visjon bærekraftig landbruk   skjerm
øVre åsgården visjon bærekraftig landbruk skjermbarbakke
 
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen osloSamvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslorandilg
 
Skog skog og landskap7
Skog  skog og landskap7Skog  skog og landskap7
Skog skog og landskap7Skog22
 
Skog. mjøsen skog
Skog. mjøsen skogSkog. mjøsen skog
Skog. mjøsen skogSkog22
 

Similar to Jordbruksforhandlingene 2012,presentasjon (20)

Skog skognæringa kyst4
Skog  skognæringa kyst4Skog  skognæringa kyst4
Skog skognæringa kyst4
 
Fiber skognæringa kyst2
Fiber  skognæringa kyst2Fiber  skognæringa kyst2
Fiber skognæringa kyst2
 
Fiber skognæringa kyst2
Fiber  skognæringa kyst2Fiber  skognæringa kyst2
Fiber skognæringa kyst2
 
Alle. skognæringa i trøndelag
Alle. skognæringa i trøndelagAlle. skognæringa i trøndelag
Alle. skognæringa i trøndelag
 
Alle.namdal skogselskap
Alle.namdal skogselskapAlle.namdal skogselskap
Alle.namdal skogselskap
 
Energi skognæringa kyst1
Energi  skognæringa kyst1Energi  skognæringa kyst1
Energi skognæringa kyst1
 
Bygg skognæringa kyst3
Bygg  skognæringa kyst3Bygg  skognæringa kyst3
Bygg skognæringa kyst3
 
Skog det norske skogselskap
Skog  det norske skogselskapSkog  det norske skogselskap
Skog det norske skogselskap
 
Skog bygg- fiber - energi - norges skogeierforbund
Skog bygg- fiber - energi - norges skogeierforbundSkog bygg- fiber - energi - norges skogeierforbund
Skog bygg- fiber - energi - norges skogeierforbund
 
Skog skog og landskap2
Skog   skog og landskap2Skog   skog og landskap2
Skog skog og landskap2
 
Energi nobio
Energi   nobioEnergi   nobio
Energi nobio
 
Energi pfi
Energi   pfiEnergi   pfi
Energi pfi
 
Skog bygg-fiber-energi - nmbu2
Skog bygg-fiber-energi - nmbu2Skog bygg-fiber-energi - nmbu2
Skog bygg-fiber-energi - nmbu2
 
Øvre Åsgården - visjon for bærekraftig landbruk
Øvre Åsgården - visjon for bærekraftig landbrukØvre Åsgården - visjon for bærekraftig landbruk
Øvre Åsgården - visjon for bærekraftig landbruk
 
Alle. fylkesmannen i sogn og fjordane
Alle. fylkesmannen i sogn og fjordaneAlle. fylkesmannen i sogn og fjordane
Alle. fylkesmannen i sogn og fjordane
 
øVre åsgården visjon bærekraftig landbruk skjerm
øVre åsgården visjon bærekraftig landbruk   skjermøVre åsgården visjon bærekraftig landbruk   skjerm
øVre åsgården visjon bærekraftig landbruk skjerm
 
Folkevalgteopplæring
FolkevalgteopplæringFolkevalgteopplæring
Folkevalgteopplæring
 
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen osloSamvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
 
Skog skog og landskap7
Skog  skog og landskap7Skog  skog og landskap7
Skog skog og landskap7
 
Skog. mjøsen skog
Skog. mjøsen skogSkog. mjøsen skog
Skog. mjøsen skog
 

Jordbruksforhandlingene 2012,presentasjon

  • 1. Jordbruksforhandlingene 2012 Innspill til Buskerud Fylkeskommune
  • 2. Fokus på Buskeruds muligheter og utfordringer. Buskerud –et Norge i miniatyr. For omfattende å gi innspill på alle produksjoner,dette innspillet omhandler produksjoner og temaer som har stor fokus i jordbruksforhandlingene.Det er også slik at noen produksjoner er mindre avhengig av jordbruksforhandlingene enn andre. Vi har en felles landbrukspolitikk, virkemidler som blir framforhandlet I jordbruksforhandlingene vil gjelde for hele landet. Stortingsmeldinga ble av mange karakterisert som lite konkret. Vi mener det blir opp til organisasjonene å ”fylle” meldinga med konkrete virkemidler.
  • 3. Kornproduksjon Buskerud har en betydelig kornproduksjon, med flere områder som ligger godt til rette for korndyrking. Produksjonen har gått noe tilbake de siste år, både arealmessig og ved stagnasjon eller reduksjon i avlingsnivå. Det bør være ei prioritert oppgave å få opp igjen korndyrkinga i Buskerud, så vel som nasjonalt. Forslag til tiltak:  En generelt bedre økonomi, både ved produktpriser og direktetilskudd.  En strukturprofil på tilskuddene som motvirker utviklinga mot store ”kornentreprenører”.Tunge maskiner ødelegger jordstrukturen.  Mer fokus på vedlikehold av jorda og god agronomi. Høge krav til effektivitet fører til jordbearbeiding under ugunstige forhold. Manglende kalking og manglende grøfting. Ensidig korndyrking uten vekstskifte og jordpakking er negativt for livet i jorda, og dermed for jordas evne til å produsere mat.  Det bør gjeninnføres tilskudd til grøfting og tiltak som tar høgde for klimaendringer.
  • 4. Grasbaserte produksjoner Buskerud er framfor alt et ”grasfylke”. Unytta beiteressurser i skog og fjell og jord som best egner seg for grasdyrking kan gi grunnlag for økt verdiskaping . Samtidig produseres mat på en ressurs-og miljøvennlig måte. Mjølkeproduksjon på ku viser en fortsatt negativ tendens i Buskerud. Forslag til tiltak:  En endret korn –og kraftforpolitikk. Billig kraftfor(i stor grad importert) gjør at produksjon av mjølk og kjøtt på gras i stor grad blir ”utkonkurrert” av kraftforbaserte produksjoner. Høgere pris på norsk forkorn vil samtidig være en stimulans til å dyrke mer av det slaget. Strukturprofil på tilskuddene som tilgodeser en variert bruksstruktur. Særlig innen mjølkeproduksjonen føler mange at de stadig må leie mer jord, og stadig lengre unna. Gratis mjølkekvote til nyetablerere, tilpasset arealgrunnlaget. Ved utbygging/modernisering av husdyrbruk må driftsplanene i større grad ta utgangspunkt i det stedegne arealgrunnlaget. Ei rovdyrforvaltning som tilgodeser husdyr i utmark.
  • 5.  Stimulering til mer ekstensiv kjøttproduksjon på storfe. Kastratokser kan slippes på utmarksbeite. En miljø-og ressursvennlig produksjon ,med beskjedent innslag av kraftfor. Trenger ekstra stimulans via jordbruksavtalen. Potetdyrking I Norge blir det dyrket stadig mindre poteter. Samtidig har vi i Buskerud områder som egner seg bra for denne produksjonen Forslag til tiltak:  Ekstra stimulans til økt potetdyrking over jordbruksavtalen. Økologisk landbruk Buskerud ligger langt framme når det gjelder utviklingen av økologisk landbruk. Denne utviklingen bør fortsette, ikke bare fordi økologiske varer har en merverdi i markedet, men også fordi ø.l. kan være en ”spydspiss” i utviklingen mot et mer miljømessig bærekraftig landbruk.
  • 6. Jordvern Det bygges fortsatt ned mye verdifull matjord. Mye av den jorda som går ut av produksjon skjer i forbindelse med at gårdsbruk legges ned. Forslag til tiltak:  Gi dyrka jord en lovfestet vernestatus.  Omdisponering av dyrka jord til andre formål belastes med en miljøavgift.  En landbrukspolitikk som bremser opp nedleggingen av gårdsbruk  Økt bevisstgjøring om verdien av den dyrka jorda Birøkt Birøkt gir ikke bare honning, biene gjør en nyttig jobb innen frukt-og bærdyrkingen. Fra Birøkterlaget i Buskerud har vi mottatt innspill som vi bringer videre:  Kr 400,- i produksjonstilskudd pr kube for de over 25 kuber  De som søker om produksjonstilskudd ellers i landbruket må fortsatt kunne søke om produksjonstilskudd for birøkt, selv om kubetallet er færre enn 25
  • 7.  Et ekstra produksjonstilskudd for økologisk birøkt på kr 150,-pr kube  Ved eventuelt utbrudd av bisjukdommen Åpen Yngleråte i Buskerud og krav om sanering av bigårder, krever vi at også disse skal kunne søke om produksjonstillegg  Ei regelverksendring slik at de som har fått flytteforbud som følge av overnevnte sjukdom, får dekket deler eller alt av eventuelle merutgifter.
  • 8. Jordbruket i Buskerud en viktig del av kulturlandskapet. Ved siden av å produserer mat står jordbruket i Buskerud for et vakkert kulturlandskap. Dette er en verdi som blant annet turistnæringen er avhengig av. Det er stor aksept blant folk flest at disse verdiene må bevares. Forslag til tiltak:  ”Slipp oss til, ungdom inn i landbruket”  ”Lys i alle glas”  Aksept for ”mangesysleri i landbruket  En landbrukspolitikk som stimulerer til en allsidig bruksstruktur. Gardsbruk i drift er den beste bevarer av kulturlandskapet  Økte tilskudd, kombinert med skattemessige virkemidler for å bevare og restaurere verna og verneverdige hus på gardsbruk Takk for oppmerksomheten!