Energiutredning Utsira 2007

3,149 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
3,149
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
25
Actions
Shares
0
Downloads
17
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Energiutredning Utsira 2007

  1. 1. Energiutredning 2007 Utsira kommune
  2. 2. Energiutredning Utsira kommune 2006 Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har valgt å la IFER koordinere og sluttføre arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Utsira kommune. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. For at utredningen skal være lett å finne frem i, og rask komme til hovedpunktene, er det valgt å legge mye interessant bakgrunnstoff og informasjon vedrørende energi som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapittelet i utredningen er kapittel 4, hvor vi ser på fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter. Her er stikkordene å sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen, reduksjon av energibruk, bruk av alternativ energi, samt samhandling mellom kommunen og energiaktører. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen og andre interesserte inviteres. På dette møte skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres Energiutredningen skal årlig oppdateres, og hvert år inviteres det til et åpent møte hvor energisituasjonen diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom alle aktører som kommer i berøring med energispørsmål og bruk av energi i kommunen. Side 2 av 62
  3. 3. Energiutredning Utsira kommune 2006 Sammendrag Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for produksjon og stasjonær bruk av energi. Videre skal utredningen inneholde en informasjon av forventet stasjonær energietterspørsel, og den skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen. I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en ”nåtilstand” vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til 2015. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Energibruk og utvikling Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2005 på 3,7 GWh. Det totale energibruket var på 4,4 GWh. Forbruket av elektrisitet har dermed sunket med 9,8 % fra 1995 til 2004, mens den totale energibruken i kommunen har hatt en nedgang på 12,8 % i samme periode. I 2006 var forbruket av elektrisitet på 3,4 GWh. Med de prognoser for forbruksvekst som er satt til grunn for de ulike energikilder, vil det totale energibruket i 2015 være på 4,6 GWh, av dette vil 3,7 GWh være forbruk av elektrisitet. Det er mange ting som påvirker slike prognoser og tallene er derfor usikre. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen: Utfordringer: • En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er det faktum at vi i alt for stor grad anvender elektrisk kraft til oppvarming, vi er lite energifleksibel. Energiutredningen vil være med å stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. • For 2004 blir inntektene til Energifondet økt til 565 millioner kroner. Målsettingen med Energifondet og Enova er å utvikle markedet for effektive energiløsninger og miljøvennlige energikilder gjennom tildeling av tilskudd. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår. Sikre strømforsyning og ny kraftproduksjon: • Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Flaskehalsen i dagens distribusjonsnett ligger i sjøkabelen ut til kommunen. Ved feil på sjøkabelen må strømforsyningen sikres med å plassere et mobilt aggregat på Utsira. • Beregninger for vindkraft-hydrogen prosjektet på Utsira viser at man i teorien kan dekke dagens energibehov i kommunen med 2 x 600 kW vindmøller og et hydrogensystem som produserer elektrisitet i brenselceller. I praksis vil en være avhengig av tradisjonell strømforsyning i uoverskuelig framtid Side 3 av 62
  4. 4. Energiutredning Utsira kommune 2006 • Redusere forbruk av energi, ENØK-tiltak: • I tillegg til å fokusere på en omlegging til nye fornybare energikilder, må en satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Det totale teoretiske sparepotensialet er erfaringsmessig ofte opp mot 20 % av forbruket. • Det er blitt foretatt en rekke enøk-analyser i kommunen. Både i kommunale bygg og i privat- næring og husholdning er det derfor allerede gjennomført flere enøk tiltak som har ført til reduksjoner i elektrisitetsforbruket i kommunen. Med bruk av erfaringstall fra Enova sitt bygningsnettverk vil det med enkle enøktiltak være mulig å oppnå en besparelse på ca 0,3 GWh på kort sikt, noe som tilsvarer 8% av elektrisitetsforbruket i kommunen. • Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål: • Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir med i beregningene. Det er mange eksempler på unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. • Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installasjon slike anlegg i sine nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legger grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingen må alle parameter tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering. • Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høy totalt sett. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kWh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. • Det i dag ikke noe infrastruktur for fjernvarme i kommunen. For å utnytte spillvarmen fra hydrogenproduksjons anlegget må det bygges et fjernvarmenett til de aktuelle brukere. • Tilgang på ved i kommunen er begrenset, forbruket vil likevel øke noe ved høye kraftpriser. • Bruken av propangass i kommunen forventes å øke noe, spesielt i boligsektoren. Flere og flere får øynene opp for de bruksområdene som gass har i husholdninger, og markedsføringen av gasskomfyrer, peiser, kjeler osv som blir lansert i forbindelse med bruk av naturgass, vil også påvirke salg av propan. • Det er noe spillvarme tilgjengelig i kommunen, fra fryseri, og ifra det nye hydrogenproduksjons anlegget. Både kommunesenteret Siratun og et planlagt turistbygg har muligheter for å benytte denne spillvarmen. Mengden spillvarme fra hydrogenproduksjonen er imidlertid begrenset, og er kun tilgjengelig når hydrogenproduksjonen foregår. Andre bruksområder for spillvarme kan være ny næring som akvakultur og veksthus. • Økt satsing på varmepumper i privatboliger vil være gunstig ved at man kan spare elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er den siste tida blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, komforten både sommer og vinter blir bedre, men oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere. Side 4 av 62
  5. 5. Energiutredning Utsira kommune 2006 • Nærhet til sjø gjør også at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 ganger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle. Samspill mellom kommune og energiaktører: • Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En slik samhandlingen mellom de ulike instanser kan skje gjennom de årlige lokale energiutredningsmøtene, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene. Side 5 av 62
  6. 6. Energiutredning Utsira kommune 2006 INNHOLD DEL 1 ENERGIUTREDNING FORORD................................................................................................................................................................................ 2 SAMMENDRAG ................................................................................................................................................................... 3 1 INNLEDNING.............................................................................................................................................................. 7 1.1 BAKGRUNN............................................................................................................................................................ 7 1.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSARBEIDET .............................................................................................................. 8 1.3 SAMORDNING MED REGIONAL KRAFTSYSTEMUTREDNING ..................................................................................... 9 1.4 MÅLSETTING MED ENERGIUTREDNING .................................................................................................................. 9 1.5 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET ...................................................................................................... 9 2 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM .............................................................................. 10 2.1 KORT OM UTSIRA KOMMUNE............................................................................................................................... 10 2.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI .............................................................................................................................. 13 2.3 STASJONÆRT ENERGIBRUK .................................................................................................................................. 14 2.4 LOKAL ENERGIPRODUKSJON................................................................................................................................ 17 2.5 OMFANG AV VANNBÅREN VARME/ KJELER I EKSISTERENDE BEBYGGELSE........................................................... 17 2.6 OMFANGET AV BOENHETER MED MULIGHET FOR VEDFYRING.............................................................................. 18 2.7 OMFANGET AV FJERNVARME ............................................................................................................................... 18 2.8 OMFANGET AV GASS............................................................................................................................................ 18 3 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I UTSIRA KOMMUNE FREM MOT 2015................... 19 4 FREMTIDIG ENERGILØSNINGER, UTFORDRINGER OG MULIGHETER ............................................... 20 4.1 SIKRE KAPASITET I OVERFØRING AV ENERGI TIL OG I KOMMUNEN/LOKAL PRODUKSJON ..................................... 20 4.1.1 Kapasitet i levering av elektrisk kraft ............................................................................................................ 20 4.1.2 Vindkraft – Hydrogen ( ”Utsira-prosjektet” ) .............................................................................................. 20 4.1.3 Småkraftverk .................................................................................................................................................. 22 4.1.4 Andre alternativer.......................................................................................................................................... 22 4.2 REDUKSJON I ENERGIBRUK, ENØKTILTAK ........................................................................................................... 22 4.3 ERSTATNING AV ELEKTRISITET MED ALTERNATIV ENERGI .................................................................................. 25 4.3.1 Generelt ......................................................................................................................................................... 25 4.3.2 Energifleksible løsninger ............................................................................................................................... 27 4.3.3 Fjernvarme / nærvarme ................................................................................................................................. 27 4.3.4 Spillvarme ...................................................................................................................................................... 28 4.3.5 Varmepumper................................................................................................................................................. 29 4.3.6 Bioenergi........................................................................................................................................................ 30 4.3.7 Naturgass ....................................................................................................................................................... 30 4.3.8 Avfall.............................................................................................................................................................. 31 4.3.9 Solvarme ........................................................................................................................................................ 31 4.4 SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG ENERGIAKTØRER................................................................................. 31 5 REFERANSER........................................................................................................................................................... 32 6 DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON............................................................................................................... 33 6.1 ORDFORKLARINGER ............................................................................................................................................ 34 6.2 ENHETER, OMREGNINGSFAKTORER OG TEORETISK ENERGIINNHOLD I BRENSLER ................................................ 37 KART OVER UTSIRA KOMMUNE MED ANGIVELSE AV HOVEDINFRASTRUKTUR FOR ENERGI... FEIL! BOKMERKE ER 6.3 IKKE DEFINERT. 6.4 TABELL MED STATISTIKK FOR ENERGIBRUK, FORDELT PÅ ULIKE BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE .............. 38 6.5 TABELL OVER FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK ......................................................................................... 40 6.6 KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER .................................................................................................................... 41 6.7 KOMMUNENS ROLLE OG MULIGHETER I ENERGIPLANARBEIDET........................................................................... 55 6.8 LOVBESTEMMELSER KOMMUNENE FORVALTER SOM HAR KONSEKVENSER INNEN ENERGI. ................................. 57 6.9 ENERGIPROSJEKTER I NORD ROGALAND OG SUNNHORDLAND ............................................................................ 59 6.10 NORGES ENERGISITUASJON ................................................................................................................................. 60 Side 6 av 62
  7. 7. Energiutredning Utsira kommune 2006 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I henhold til energiloven § 5B-1 plikter alle som har anleggs -, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skal foreligge innen 1. januar 2005, og utredningen skal deretter oppdateres årlig. Energipolitiske mål I Stortingsmelding 29 1998/99 (energimeldingen) er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisitet, stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal jobbes mot: • Avgrense energibruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv. • Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig, basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen 2010. • Bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010. • Øke bruk av naturgass innenlands. • Redusere bruk av mineralolje til oppvarming med 25% (4 TWh) Målene søkes oppnådd blant annet gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Formell forankring Den formelle forankringen for den lokale energiutredningen er vist i figur 1.1 Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1.1 Forankring til Lokal energiutredning. Kilde NVE Side 7 av 62
  8. 8. Energiutredning Utsira kommune 2006 1.2 Beskrivelse av utredningsarbeidet Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har valgt å la IFER koordinere og sluttføre arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Utsira kommune. Under selve oppstarten av utredningen, ble det lagt opp til informasjonsmøter med lokale energiaktører og kommune om bakgrunn og formål med lovpålagt energiutredninger. På denne måten ble det lagt opp til dialog og lokalt engasjement. I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en ”nåtilstand” vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til 2015. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. I prosessen med å utarbeide energiutredningen, har det vært løpende kontakt med netteier, kommuneadministrasjon og noen av industribedriftene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å informere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Selve prosessen med å utrede en Lokal energiutredning for kommunen er forsøkt vist i figur 1.2. Prosess i utredningsarbeidet OMRÅDEKONSESJONÆR Utarbeidelse av lokale energioversikter Oppstart Gir innspill og utredning tilbake- Andre meldinger aktører Etablere ”nåtilstand”, utarbeide prognoser Fjernvarme- konsesjonærer Utbyggere Beskrive alternative Byggeiere energiløsninger Anleggs- konsesjonærer Leverandører Offentliggjøring Kommune Offentlig møte Figur 1.2 Skisse som viser prosessen med utarbeidelse av lokale energiutredninger. Kilde NVE Side 8 av 62
  9. 9. Energiutredning Utsira kommune 2006 1.3 Samordning med regional kraftsystemutredning Forskrift om energiutredninger legger opp til en todeling av utredningsarbeidet. Lokale energiutredninger skal utarbeides av områdekonsesjonærer (nettselskaper) for hver kommune. Kraftsystemutredninger skal gjennomføres av anleggskonsesjonærer og koordineres av utpekte utredningsansvarlige konsesjonærer innenfor gitte geografiske områder (regioner). Kraftsystemutredningen skal beskrive dagens kraftnett, framtidige overføringsforhold, samt forventede tiltak og investeringer. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Endring i etterspørsel etter elektrisitet som en følge av introduksjon av alternative oppvaringsløsninger kan være en viktig informasjon for den som er ansvarlig for planlegging av overliggende nett. 1.4 Målsetting med energiutredning Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredning skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredningen skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide en lokale energiutredning, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommunen og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra netteier i kommune samt statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Der hvor tall ikke har forekommet er tall blitt stipulert ut fra tendenser. Forbruket er korrigert for variasjoner i utetemperaturer. (Graddagskorrigert) Korrigeringen er gjort for de andelene av forbruket som antas temperaturavhengig. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. Det er ikke tallsatt hvor mye de enkelte alternative energiløsninger utgjør, men kun påpekt hvilke alternativer som kan være aktuelle, og gjerne generelt potensial på landsbasis. For Enøk potensialet er dette antatt med bakgrunn i landsdekkende erfaringer med slike tiltak. Side 9 av 62
  10. 10. Energiutredning Utsira kommune 2006 2 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 2.1 Kort om Utsira kommune Utsira kommune er en øy-kommune som ligger ute i Nordsjøen 18 km vest for Karmøy. Utsira er befolkningsmessig landets minste kommune med ca. 214 innbyggere. Det vesle øyriket består av en hovedøy og noen små holmer, med et totalareal på 6,2 km2. Kommunen er kjent internasjonalt for sitt rike fugleliv. Hele 302 ulike arter er registrert her. Utsira ble i 1924 utskilt som egen kommune fra daværende Torvstad kommune. I 1926 fikk øya et kommunestyre med 11 kvinner og 1 mann, og med det landets første kvinnelige ordfører. Det er daglig båtforbindelse til Haugesund. Overfarten tar 1 time og 20 minutter. Siratun er kommunesenteret. Det ligger midt på øya og rommer kommuneadministrasjon, sykehjem, bibliotek, musikkskole, idrettshall og svømmehall. Det er totalt ca. 8 kilometer vei på Utsira. Men tross beskjeden veilengde er det omtrent 50 biler på øya. Næringsgrunnlaget har gjennom alle år vært fiske og jordbruk. Ellers lever befolkningen av sjøfart/olje, handelsvirksomhet, kommunal- og statlig virksomhet. Utsira kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen. Arbeidsledigheten i kommunen var på 4,8 % ved utgangen av 2003. Utvikling og fremskrivning i folketall er vist i figur 2.1. Figur 2.3 viser hvordan de sysselsatte i kommunen var fordelt på ulike sektorer i 2002. Utsira er i den senere tiden fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av Utsira-prosjektet, som er et pilotprosjekt på kombinasjon av vindkraft og hydrogenproduksjon. Gjennom Utsira-prosjektet vil det bli produsert like mye energi som kommunen i dag bruker, men i praksis vil kommunen likevel være avhengig av tradisjonell strømforsyning. Metrologiske data for kommunen: 7,4 °C Temperaturnormal (årsmiddel) Nedbørsnormal 1165 mm / år Side 10 av 62
  11. 11. Energiutredning Utsira kommune 2006 Folkemengde 1995-2007 og framskrevet 2008-2025 Figur 2.1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde SSB Figur 2.2 Parti fra Utsira, med vindmøllene i bakgrunnen. Side 11 av 62
  12. 12. Energiutredning Utsira kommune 2006 Sysselsatte fordelt på sektorer 2002 Industri og Bygg- og bergverksdrift anleggsvirksomhet Helse og sosial 12 % 4% 21 % Kraft- og vannforsyning 0% Undervisning Varehandel, hotell og 10 % restaurant 6% Transport, lager og telekommunikasjon Jordbruk, skogbruk, fisk 17 % og fangst 13 % Bank, finansiering, eiendom Offentlig administrasjon: 0% Forretningsmessig forsvar tjenesteyting 9% 8% Figur 2.3 Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer i 2002. Kilde: SSB Type bebyggelse i kommunen: Tabell 2.1 viser en oversikt over hvilken type bebyggelse som finnes i kommunen, og antall boenheter som er bygd i ulike perioder. Type bebyggelse i kommunen Bygningstype Antall boenheter Frittliggende enebolig, våningshus 82 Rekkehus, terrassehus, vertikal tomannsbolig 3 Horisontaldelt tomannsbolig 4 Blokk, leiegård, boligbygg med 3 etasjer eller mer 3 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger 2 TOTALT 94 Byggeår for boenhetene i kommunen Byggeår Antall boenheter før 1900 17 1901-1921 8 1921-1940 8 1941-1945 0 1946-1960 14 1961-1970 14 1971-1980 9 1981-1990 18 1991-2001 6 TOTALT 94 Tabell 2.1 Oversikt type bygg og byggeår for boenhetene i kommunen. Kilde: SSB Side 12 av 62
  13. 13. Energiutredning Utsira kommune 2006 2.2 Infrastruktur for energi Dagens infrastruktur for energi er bygd opp rundt distribusjon av elektrisk kraft. Hovedtilførselen til kommunen av elektrisk kraft finner sted over en 22 kV sjøkabel fra Karmøy. Nordøst på Utsira (Austrheim) finnes også 2 vindmøller med 600 kW installert effekt hver. Både sjøkabelen og vindmøllene er tilknyttet nettet på Utsira på 22 kV spenningsnivå i Utsira koblingskiosk. Elektrisitet produsert av begge vindmøllene kan mates inn på 22 kV- spenningsnivå, i tillegg til at det er muligheter for at en av vindmøllene, i kombinasjon med et hydrogenanlegg, kan forsyne ca. 16 abonnenter med 50 kW uavhengig/separat fra øvrig nettforsyning. Ellers foregår distribusjonen av elektrisk kraft på øya via et 11 kV fordelingsnett nedtransformert fra 22 kV. Det høyspente fordelingsnettet består hovedsakelig av luftnett. Haugaland Kraft eier og driver både nettet i kommunen i tillegg til sjøkabelen fra Karmøy, mens vindmøllene eies av Norsk Hydro. Hydrogendelen av vindkraftverket skulle etter planene vært demontert og fjernet i 2006, men vind- hydrogen prosjektet er nå blitt forlenget. Nedenfor er det tatt med noen nøkkeltall for disse distribusjonsanleggene Energileveringer og folketall: Overført energi til nettkunder (GWh) Folketall 1997 2005 1997 2005 4,2 3,7 214 213 Tabell 2.2 Elektrisk energi og folketall i kommunen. ( 3 km med kabel og 3 nettstasjonene som er satt opp i forbindelse med vindmøllene er ikke inkludert i disse tallene.) Data for fordelingsnettet pr. 1.1.2006: Høyspent ledning (km) Nettstasjoner Nettkunder Kabel Luftledning Antall Antall 3,2 (22 kV) 3,4 (11 kV) 14 215 7,6 (22 kV Sjøkabel) (Inkludert to til 0,4 (11 kV) transformering av spenning for vindmøllene) Tabell 2.3 Høyspente fordelingsanlegg og nettkunder ILE. ”ikke levert energi”: Tabell 2.4 viser en oversikt over ”ikke levert energi”, ILE, i forhold til ”levert energi”, LE, fra 2003 til 2005. Tabellen gjelder både driftforstyrrelser og planlagte utkoblinger. Levert energi (LE ) Ikke levert energi (ILE ) Årstall LE (GWh ) ILE i % av LE 2003 3,3 0,195 2004 3,4 0,136 2005 3,7 0,057 Tabell 2.4 Ikke levert energi, ILE, fra 2000 til 2002 i forhold til levert energi, LE(graddagskorrigert) Tabellen viser at total mengde Ikke levert energi til kunder tilknyttet nettet i kommunen utgjorde 0,195, 0,136 og 0,057 % av levert energi, i henholdsvis 2003, 2004 og 2005. Side 13 av 62
  14. 14. Energiutredning Utsira kommune 2006 Ikke levert energi til kunder i hele Haugaland kraft sitt nett i 2003, 2004 og 2005 var henholdsvis 0,017, 0,0261 og 0,021 % av levert energi, og tilsvarende tall for hele landet var i 2003 0,020 %. Da nettet i kommunen består av mye luftnett, samt at øya ligger i et værhardt område og utrykning ved feil kan ta tid, ligger Utsira høyere mht Ikke levert energi enn gjennomsnittet for HK sitt nett (jf tabell 2.4 ). 2.3 Stasjonært energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Energibruket i Utsira kommune er i dag i hovedsak knyttet opp mot elektrisk energi. Det er innen offentlig sektor og privat industri en del som benytter olje- og gass som energibærer. Oversikt over energibruket i tabellform er vist i vedlegg 6.4. Kilde for data er SSB og Haugaland Kraft. Totalt energibruk i Utsira kommune Figur 2.4 viser energibruket (graddagskorrigert) for de ulike energibærerne i Utsira kommune fra 1991 og frem til 2005. Totalforbruk fra ulike energiberarar i kommunen 5,00 4,50 1991 4,00 1995 3,50 2000 3,00 2001 GWh 2,50 2002 2,00 2003 1,50 2004 1,00 2005 0,50 0,00 El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Figur2.4 Totalt energibruk i Utsira Kommune fra 1991- 2005. El kraft er stipulert for 1991 1 Det forholdsvis høye tallet for ILE i % av LE i 2004 skyldes utfall i sentralnettet (eid av Stanett ) som forårsaket omfattende regionalt strømbrudd. Side 14 av 62
  15. 15. Energiutredning Utsira kommune 2006 Energibruk fordelt på ulike energibærere I Figur 2.5 fremkommer det totale energibruket i Utsira kommune, og viser at forbruket de siste årene har gått ned og er nå under 5 GWh. El kraft er den dominerende energibæreren. Forbruket av El kraft har også minket de siste årene og ligger nå årlig under 4 GWh. Energibruk i kommunen - fordelt på energiberarar 7 6 5 Gass 4 GWh Olje/parafin Biobrensel 3 El.kraft 2 1 0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 2.5 Totalt energibruk i Utsira Kommune fra 1991-2005. El kraft er stipulert for 1991. Energibruk fordelt på ulike brukergrupper Fordeling av El kraft Figur 2.6 viser hvordan bruken av el kraft fordeles på de ulike brukergruppene Forbruk av Elektrisk kraft i Utsira kommune 1997 - 2006 5,0 4,5 4,0 3,5 Jord- og skogbruk Industri 3,0 Privat tjenesteytende GWh 2,5 Offentlig tjenesteyting 2,0 Fritidsboliger Private husholdninger 1,5 1,0 0,5 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Figur 2.6: Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i Utsira. Side 15 av 62
  16. 16. Energiutredning Utsira kommune 2006 Fordeling av andre energikilder Figur 2.7 viser hvordan bruken av fossilt brensel og bioenergi for stasjonære formål fordeles på de ulike brukergruppene. Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper 2,5 Private 2,0 hushaldningar Primær- næring 1,5 GWh Tjenesteyting 1,0 Industri 0,5 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 2.7 Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper Energibruk pr. innbygger Tabell 2.5 viser totalt energibruk pr innbygger i kommunen de siste årene, mens tabell 2.6 viser husholdningers energibruk pr. innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet. Energibruk pr. innbyggjar (kWh/år) Årstall 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Snitt* 230 212 256 232 233 237 213 209 Landet Antall innbyggere 2001 Energikilde Elektrisitet 17047 19245 17054 17655 16963 14006 16055 17617 17481 Olje/parafin 1377 2380 1717 1297 5100 2316 1558 1035 2346 Gass 0 0 0 432 0 0 0 0 264 Biobrensel 1836 2380 1717 1729 3245 3243 2597 2587 3181 TOTALT 20259 24005 20488 21114 25308 19565 20211 21240 23272 Tabell 2.5 Energibruk pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet 2002. Hushaldningars energibruk pr. innbyggjar (kWh/år) Årstal 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Snitt* 230 212 256 232 233 237 213 209 Landet Antal innbyggjarar 2001 Energikjelde Elektrisitet 7704 8697 7707 7986 7678 6674 7902 8431 8046 Olje/parafin 918 952 429 865 927 926 1039 517 619 Gass 0 0 0 0 0 0 0 0 18 Biobrensel 1836 2380 1717 1729 3245 3243 2597 2587 1536 TOTALT 10457 12029 9853 10580 11850 10843 11539 11536 10219 Tabell 2.6 Energibruk pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet 2002. Side 16 av 62
  17. 17. Energiutredning Utsira kommune 2006 2.4 Lokal energiproduksjon Elektrisitetsproduksjon: • Vindkraft To vindmøller på 600 kW hver • Hydrogenforbrenning i brenselceller Hydrogenproduksjon i elektrolysør. Hydrogenet blir omgjort til elektrisitet i brenselceller. • Småkraftverk Det er ingen mikro- eller minikraftverk i drift i kommunen i dag. NVE har utført ei kommunedelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Utsira kommune ikke er potensial for utbygging av slike kraftverk. Bioenergi Det er ingen forbrenningsanlegg med bio i drift i kommunen i dag. Vedrørende mulighet for vedforbruk se tabell 2.9, og figur 2.2 og 2.3. 2.5 Omfang av vannbåren varme/ kjeler i eksisterende bebyggelse Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes energipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg. Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten. En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, avfallsenergi og naturgass til oppvarming. Omfanget av eksisterende bebyggelse med vannbåren varme i form av kjeler og radiatorsystem eller vannbåren varme i gulv i kommunen forteller noe om hvor energifleksibel kommunen er i dag. Tabell 2.7 viser hvor mange boliger i kommunen som i dag har mulighet for vannbåren varme, enten via radiatorer eller gulvvarme. Tallene er hentet fra SSB, og fremkom under folketellingen i 2001. Antall boenheter med vannbåren varme i Utsira kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før 1900 1 17 5,9 1901-1921 0 8 0,0 1921-1940 0 8 0,0 1941-1945 0 0 0,0 1946-1960 0 14 0,0 1961-1970 0 14 0,0 1971-1980 0 9 0,0 1981-1990 0 18 0,0 1991-2001 0 6 0,0 TOTALT 1 94 1,1 Tabell 2.7 : Oversikt over vannbåren varme i Utsira kommune 2001. Kilde SSB Side 17 av 62
  18. 18. Energiutredning Utsira kommune 2006 Vannbåren varme er også i bruk i kommunehuset Siratun. Tabell 2.8 viser en oversikt over hvor mye energi dette anlegget utgjør. Forbruket kan frakobles etter nærmere avtale ved overføringsknapphet. Vannbåren varme / kjeler i næringsbygg i Utsira kommune Anlegg Årsforbruk (kWh) Utsira Kommune, Siratun 69 946 Tabell 2.8. Oversikt over anlegg som har vannbåren varme/ kjeler. 2.6 Omfanget av boenheter med mulighet for vedfyring Folketellingen til SSB i 2001 har kartlagt antall boenheter i Utsira Kommune med mulighet til å bruke vedfyring som oppvarmingsalternativ. Tabell 2.9 viser oversikt over dette fordelt på boenhetens byggeår. Forbruket av bioenergi utgjorde i 2005 ca 0,5 GWh. Antall boenheter med mulighet for bioenergi (vedfyring) i Utsira kommune Byggeår Bioenergi Boenheter totalt Bioenergi i % før 1900 12 17 70,6 1901-1921 7 8 87,5 1921-1940 8 8 100,0 1941-1945 0 0 0,0 1946-1960 11 14 78,6 1961-1970 6 14 42,9 1971-1980 5 9 55,6 1981-1990 14 18 77,8 1991-2001 5 6 83,3 TOTALT 68 94 72,3 Tabell 2.9 Omfang av boenheter med mulighet for vedfyring. Kilde SSB 2.7 Omfanget av fjernvarme I Utsira kommune er det i dag ikke etablert et fjernvarmenett. 2.8 Omfanget av gass I kommunen er det i dag ingen kunder av betydning som bruker gass, bortsett ifra propan til camping og hytteinstallasjoner. I 2005 utgjorde gassforbruket ca 0,1 GWh, mens forbruket var sunket til 0 GWh i 2005. Side 18 av 62
  19. 19. Energiutredning Utsira kommune 2006 3 Forventet utvikling av energibruken i Utsira kommune frem mot 2015 Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av energibruk lokalt i årene som kommer. Noen av disse faktorene kan være: • Befolkningsutvikling • Strukturelle endringer i lokalt næringsliv • Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. • Endring i bebyggelse • Prisutvikling og holdninger til bruk av energi I dette kapittelet har vi forsøkt å skissere forventet utvikling av de ulike energibærerne i årene frem mot 2015. Den forventede utviklingen bygger på punktene over, samt på den trend som kommer frem ved å studere tidligere års forbruk. Med bakgrunn i historisk forbruk har Haugaland Kraft i sine langtidsbudsjetter for elektrisk energi lagt opp til en forbruksvekst frem til 2010 på 1 % pr. år, mens en for perioden 2010- 2017 ser for seg en forbruksvekst på 0,8 % pr. år. Basisår for utviklingen er året 2006. Dette er lagt til grunn i prognosen for forventet utvikling av el kraft. For bioenergi og gass er det lagt til grunn en vekst på 2 % pr. år, mens for olje/parafin er lagt til grunn en vekst på 1 % pr. år. Figur 3.1 viser hvordan den forventede utviklingen i bruk av de ulike energibærerne vil bli mot 2015. Tallene frem til 2003 er faktiske verdier. vedlegg 6.5 er vist framskriving av energibruk i tabellform. El.kraft Biobrensel Olje/parafin Gass GWh 7 6 5 4 3 2 1 0 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 19 19 19 19 19 19 19 19 19 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 Figur 3.1 Forventet utvikling av energibruk i Utsira kommune Side 19 av 62
  20. 20. Energiutredning Utsira kommune 2006 4 Fremtidig energiløsninger, utfordringer og muligheter I dette kapittel omtales fremtidig energibehov i kommunen, og de muligheter og utfordringer energiaktører og kommunen har for å redusere, og dekke energibehovet i kommunen. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil en fokusere på fire områder: 1. Kapasitet i overføring av energi til, og i kommunen/Lokal produksjon 2. Reduksjon av energibruk 3. Erstatning av elektrisitet med alternativ energi 4. Samhandling mellom kommunen og energiaktører 4.1 Sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen/Lokal produksjon 4.1.1 Kapasitet i levering av elektrisk kraft Så godt som all elektrisk kraft som blir er forbrukt i kommunen har vært vannkraft. Nå er det imidlertid startet opp to vindmøller som produserer elektrisk kraft, og snart vil også elektrisk kraft bli produser fra brenselceller som bruker hydrogen som brensel. Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2005 på 3,7 GWh. Det totale energibruket var på 4,4 GWh. Elektrisk kraft er som vi ser den dominerende energibæreren i kommunen, og vil fortsett være det i fremtiden Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Noen utfordringer finnes likevel. Flaskehalser, begrensinger og utfordringer i dagens distribusjonsnett er: • Den største flaskehalsen ligger i sjøkabelen som i dag forsyner kommunen med elektrisk kraft. Forsyningen av elektrisk kraft til Utsira er helt avhengig av at sjøkabelen fra Karmøy fungerer som den skal. Vindmøllene vil stoppe dersom sjøkabelen og nettet detter ut. Den eneste forsyningen som vil kunne opprettholdes er den separate strømforsyningen fra vind/hydrogen anlegget. Ved feil på sjøkabelen er en avhengig av å få plassert ut et mobilt aggregat på øya. • Høyspent fordelingsnett på Utsira er utformet som et radialnett, og antallet kunder som berøres ved feil i nettet vil avhenge av hvor langt ut på radialen feilen inntreffer. Nettet er altså nokså sårbart ved feil, og reparasjonstiden vil også kunne bli lang da det tar tid å frakte folk og utstyr til feilstedet. • Dersom belastningene i nettet i framtiden skulle øke, vil den begrensende komponenten i nettet være hovedtrafoen i kiosk Utsira (22/11 kV) som er belastet med ca. 80 %. Elektrisitetsnettet må altså hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen, og opprettholde en stabil levering til eksisterende kunder. Det bør være et samarbeid mellom planavdelinger i kommunen og i nettselskapet, slik at det sikres at kommunen unngår å ha energi- og effektflaskehalser i nettet i fremtiden. 4.1.2 Vindkraft – Hydrogen ( ”Utsira-prosjektet” ) ”Utsira-prosjektet” er ledet av Norsk Hydro ASA, og tar sikte på å evaluere muligheten for installasjon av et vind- hydrogen energisystem på Utsira. Konseptet består av vindturbiner, elektrolysør, lagertanker og brenselceller. Se figur 4.1. Side 20 av 62
  21. 21. Energiutredning Utsira kommune 2006 Figur 4. 1 Skisse over prinsippet i ”Utsira prosjektet”. Det er installert to 600 kW vindturbiner og vil demonstrere hydrogenteknologien i et hydrogensystem som med tiden i teorien kan forsyne hele øya med strøm via de to vindmøllene og et større hydrogenanlegg. Beregninger viser at man i prinsippet kan dekke dagens energibehov med 2 x 600 kW vindmøller og et hydrogensystem bestående av en elektrolysør og brenselcelle på henholdsvis 500 og 350 kW. Hydrogenlageret må tilsvare et trykklager på omkring 300 m3 ved 300 bars trykk. Med dagens teknologi blir dette stort og meget kostbart. Slik fungerer systemet Når det blåser normalt, vil vindmøllene levere mer strøm enn øyas befolkning forbruker. quot;Overskuddstrømmenquot; vil brukes til å produsere en gass, nemlig hydrogengass. Denne komprimeres så, og puttes på lagringstank. Ved lite/ingen vind brukes så denne hydrogengassen til å produsere strøm via en såkalt brenselcelle. I brenselcellen er det ingen bevegelige deler, og den produserer kun vann som quot;eksosquot;. Den kan på en måte sammenliknes med et batteri som ikke blir utladet så lenge man tilfører hydrogengass. Dette er altså en særdeles miljøvennlig måte å produsere strøm på, som er 100 prosent fritt for utslipp av både CO2 og andre miljøskadelige stoffer. Brenselcellen blir kalt morgendagens teknologi, og man ser for seg at den på sikt vil overta for blant annet bilmotoren. Vindturbinene vil årlig produsere ca 3,6 GWh brutto elektrisk kraft totalt, når vi regner en årlig brukstid på 3000 timer Siden produksjon av hydrogen krever mye elektrisk kraft, stipuleres den årlige energiproduksjonen til ca. 3 GWh. Forbrenning av hydrogen gir ca. 50% elektrisk kraft og 50% varme. Varmen kan benyttes i fjernvarmeanlegg til oppvarmingsformål i nærliggende bygg. Det er ikke aktuelt med videre utbygging av vindkraft på Utsira med dagens nettsituasjon. Side 21 av 62
  22. 22. Energiutredning Utsira kommune 2006 4.1.3 Småkraftverk NVE har utført ei kommunedelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Utsira kommune ikke er potensial for utbygging av slike kraftverk. 4.1.4 Andre alternativer Til noen bruksområder vil det likevel eksistere eller utvikles alternativer til elektrisitet, og da først og fremst til oppvarming av bygg og varmtvannsforbruk. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4.3. Det beste alternativet er likevel å redusere energibruket. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Slike tiltak kan utsette eller redusere utbygginger og forsterkninger i nettet. Dette vil vi se på i neste kapittel. 4.2 Reduksjon i energibruk, Enøktiltak Med enøk tiltak mener vi i denne sammenhengen endringer i rutiner/adferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. Generelt er energibruket i Norge for høyt, og det bør derfor ikke bare fokuseres på en omlegging til nye fornybare energikilder. Like viktig er det å satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Kjell Sirevåg i Statoil sa det slik: ” Det finnes bare en miljøvennlig kWh, og det er den du har klart å la være å bruke”. Enøkvirksomheten i Utsira kommune. Haugaland Enøk as har gjennom sin aktivitet stimulert til effektiv energibruk i Sunnhordland og Nord Rogaland. De mest sentrale aktivitetene har vært: • Enøk-analyser og rådgiving til næringskunder • Kurs/opplæring i optimal drift for drifts- personell / byggeiere. • Kurs for privatkunder • Koordinering av energiaktiviteter i regionen • Drift av bygningsnettverk med fokus på energibruk og etablering av energiledelse. • Informasjon mot barn og unge • Kampanjer/informasjonsaktiviteter mot større grupper. • Klima- og energiplan-arbeid • ENØK vurdering av boliger Disse aktivitetene har gitt, og vil fortsatt gi, redusert energibruk i kommunen. Muligheter Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Det er derfor viktig både å motivere byggeiere og rådgivende ingeniører til å ta energihensyn i slike situasjoner og tilføre dem kompetanse til å vurdere hvilke tiltak som vil være lønnsomme. I tabell 4.1 og 4.2 blir det presentert ulike aktuelle enøk-tiltak innenfor henholdsvis industri/næring og boligbygg Side 22 av 62
  23. 23. Energiutredning Utsira kommune 2006 Industri og næringsbygg Tiltak som kan være aktuelle i industri er vist i tabell 4.1. Innsparingspotensialet er beregnet ut fra erfaring med slike tiltak i Norge. Potensiell energi-innsparing Tiltak ( erfaringstall ) Etablering av energiledelse og energioppfølgingssystemer, EOS 10 % Bevisstgjøring og motivering av brukere. 5-10 % Tiltak på de tekniske anlegg i næringsbygg og industri. 5-20 % Turtallsregulering av overdimensjonerte vifter og pumper 10-30% Styringssystemer 5-10 % Etterisolering 5-15 % Bransjenettverk 5-10 % pr. produsert kg. Tabell 4.1 Enøktiltak i Industri og i næringsbygg. Kilde Haugaland Enøk EOS er en kontinuerlig og systematisk oppfølging av energitilgang og energibruk i bygninger. Slik oppfølging koster lite å gjennomføre, men kan gi store besparelser i løpet av året. Mange registrerer energibruken, men foretar ingen oppfølging fordi det blir for tidkrevende. Med tilgjengelige dataprogrammer vil slik oppfølging kunne utføres raskt og effektivt. Boliger Overfor boligeiere er informasjon om mulige tiltak svært viktig. I den senere tiden har både voksne og barn blitt mer opptatt av Enøk, og Enøk har kommet inn i klasserommene og i barnehagene. Haugaland Enøk har et eget opplegg med en energidag for skolen, hvor ca 2000 elever i 9. klasse hvert år deltar. Dette er med å bevisstgjøre holdninger til riktig bruk av energi på et tidlig tidspunkt. Holdningsskapende tiltak er svært viktig for å redusere energibruket. Vanlige tips til tiltak i boliger ellers er vist i tabell 4.2. Hovedpunkter Tiltak 1.) Reduser energibehovet Isolerer bedre, Tett vinduer og dører, Kjøp A-merket elektrisk utstyr, Vurder å senke innetemperaturen, Installer sparedusj. 2.) Bruk varmen på nytt Gode luftevaner, og et godt ventilasjonssystem slipper inn frisk luft, uten å slippe ut varmen. 3.) Varmestyring Styring av ventilasjon og oppvarming sørger for at du har det komfortabelt når du er hjemme, og sparer energi når du er borte. 4.) Lysvaner Bruk sparepærer utendørs og i kalde rom. Skru av lys i rom du ikke oppholder deg i. 4.) Alternative varmekilder. Først når de andre stegene er tatt, får du maksimal gevinst av å investere i alternative varmekilder. Tabell 4.2 Enøk tiltak for husholdninger. Kilde Haugaland Enøk Side 23 av 62
  24. 24. Energiutredning Utsira kommune 2006 Fordeling av elektrisitetsforbruket i husholdningene: Figur 4.2 Fordeling av elektrisitetsbruk til husholdninger. Kilde SSB Som en ser av fordelingen i figur 4.2 går ca 65 % av strømforbruket til oppvarming og vannvarming. Tiltak på disse områdene vil derfor være de som gir mest gevinst. Et eksempel kan være å installere styring på panelovner. Et slikt styringssystem kan redusere strømforbruket med 20 %. I tillegg får du bedre inneklima og komfort. Teoretisk Enøk potensial Å beregne det teoretiske Enøk potensialet i kommunen er selvsagt belagt med stor usikkerhet. Det er mange faktorer som spiller inn på hvor stort potensialet kan være. Eksempler på dette er typer tiltak, bygningers alder, bygningstyper, hvor mye rehabilitering som vil være i bygningsmassene, samt energipriser. Enøkmulighetene er i kontinuerlig endring både fordi mulighetene realiseres og fordi nye muligheter utvikles. Forskning og teknologiutvikling bidrar til å øke potensialet. Konsulentfirmaet Energidata har foretatt beregninger av enøkpotensialet i bygninger. Beregningene er forbundet med usikkerhet og viser et øyeblikksbilde. Det samlede potensial for enøk i bygningsmassen ble anslått til om lag 14 TWh i 1998. Dette enøkpotensialet tilsvarer ca 20 % av det stasjonære elektrisitetsforbruket i boliger og næringsbygg i Norge. Enova oppgir at enøktiltakene som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en energibesparelse på ca 8 %. Anslagene over enøkmulighetene omfatter bare investeringstiltak. Redusert energibruk som kan oppnås gjennom endringer i adferd som følge av endringer i holdninger, vaner og rutiner er ikke tatt med. Enøk potensialet i Utsira kommune Ut fra det som er beskrevet over, kan vi for Utsira kommune anta et enøkpotensiale på ca 0,8 GWh (20% av elforbruk i kommunen eksklusiv forbruket til industri)i forhold til elforbruket i 2002. I tillegg kommer enøkpotensial som skyldes rehabiliteringer i byggmassen, tiltak på grunn av nye byggforskrifter, og ikke minst potensialet som ligger i de endringer i holdninger og adferd som utgjør kanskje opp mot 5-10 % av energibruket, og som ved høye strømpriser slår ekstra kraftig ut. Det kan derfor antas et totalt teoretisk enøkpotensial i kommunen på ca 1-1,5 GWh, med utgangspunkt i forbruket i 2002. Det er, som tidligere nevnt, blitt foretatt enøk-analyser i kommunen. Både i kommunale bygg og i privat- næring og husholdning er det derfor allerede gjennomført flere enøk tiltak som har ført til reduksjoner i elektrisitetsforbruket i kommunen. Side 24 av 62
  25. 25. Energiutredning Utsira kommune 2006 Det realistiske potensialet på kort sikt vil nok derfor være noe lavere. Enova har gjort erfaringer med besparelser på 8% med enkle tiltak. Tar en utgangspunkt i dette, vil kommunen lett kunne ha et realistisk enøkpotensial på 0,3 GWh. Klima og energiplanen fra år 2000 har satt som mål: ”Innen 2010 skal vi ha gjennomført enøk-tiltak og stimulert til at 1 GWh av kommunens enøk- potensialet realiseres” Finansiering Finansieringen av enøk-tiltakene kan bli gjort ved hjelp av såkalt tredjepartsfinansiering (TPF). Dette går i korte trekk ut på at utenforstående selskaper, som ikke eier bygningene eller bedriftene, finansierer enøkinvesteringene. De får så betalt med enøkgevinsten som blir realisert. Denne måten å finansiere enøktiltak på blir mer og mer vanlig i Norge. Det er også mulighet for å søke om midler fra energifondet som forvaltes av Enova, og som gir støtte til ulike programmer /prosjekter som fører til redusert energibruk eller omlegging til mer miljøvennlig energiformer. 4.3 Erstatning av elektrisitet med alternativ energi 4.3.1 Generelt Mye av elektrisitetsforbruket i dag (over 65% i boliger) brukes til oppvarming og varmt vann. Til dette formål bør en heller bruke alternative energikilder, slik at elektrisiteten blir forbeholdt formål som ikke kan erstattes med alternativer, for eksempel til motordrift, lys og lignende. En viktig forutsetning for å øke bruken av alternative varmeløsninger er at bygg installerer vannbåren varmesystem, som er fleksibel med hensyn til energikilde. Ingen andre land er så avhengig av elektrisitet til oppvarming som Norge. Om lag 60-70 % av oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Dagens varmeløsninger i Utsira kommunen er også bygd opp rundt elektrisk energi. Det er foreløpig ikke etablert noe infrastruktur for andre varmeløsninger. Dette kapittelet skal belyse de muligheter som finnes i kommunen når det gjelder alternativ til elektrisitet. En nærmere beskrivelse av ulike energiløsninger er gitt i vedlegg 6.6. Tabell 4.3 viser energiproduksjonen for ulike energikilder i 2001 og potensialet for disse mot år 2020. Energiproduksjon i Norge i 2001 og potensialet frem mot år 2020 TWh/år 2001 TWh/år 2020 Vannkraft 120,9 126 Vindkraft 0,03 6 Bioenergi 12,8* 22 Varmepumper 5 10 Solenergi 0,0015* 8 Geometrisk energi - 0,1 Havenergi (bølge, tidevann) - 0,5 Hydrogen (basert på naturgass) - 10-12 Tabell 4.3 Energipotensialet i Norge i 2020 Kilde Kan Energi, Kilde for potensialet er NoU 1998:11 * 1998 Når en skal vurdere alternative varme-/energiløsninger for utvalgte områder må en ta utgangspunkt i den eksisterende bygningsmasse, bygningstetthet og hvilke vekstutsikter de ulike områdene representerer. En vurdering av alternative varme-/energiløsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energibærere. Side 25 av 62
  26. 26. Energiutredning Utsira kommune 2006 Det vil være aktuelt å vurdere alternative varmeløsninger for eksempel i: • Områder som er regulert for ny bebyggelse, eller der det er planlagt betydelig bruksendring • Områder med betydelig netto tilflytting • Områder med forventet endring i næringssammensetning • Områder der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet • Områder med miljøproblem Forutsetninger for valg og prioritering av løsning Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir med i beregningene. Det er mange unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. Prioritering og valg av løsning skal skje etter samfunnsmessige kriterier. Elementer som må vurderes er: • Investeringskostnad • Investeringsstøtte • Drift- og vedlikeholdskostnader • Skatter og avgifter • Eventuelle skattefritak og refusjon av avgifter • Rammer og krav fra myndighetene • Energipris • Tilknytningsavgifter, anleggsbidrag • Miljøkostnader • Grønne sertifikater • Andre momenter, som behovet for energiløsningens arealbehov osv. Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål kan en gjerne dele problemstillingen i 4 deler: 1. Hvor mye energi bruker man ved den valgte løsningen? 2. Hvor mye energi ville man ha brukt i alternative løsninger? 3. Hvilke merinvesteringer følger med de alternative løsningene? 4. Hva blir enhetsprisen for energi i de alternative løsningene? Finansieringsstøtte fra Enova Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartmentet. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De har som mål at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena. Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Fra 2004 er påslaget på nettariffen økt fra 0,3 til 0,8 øre pr. kWh. Med miljøeffektiv energiomlegging menes blant annet: • Mindre behov for energi • Effektiv energibruk • Økt varmeproduksjon basert på avfallsforbrenning og spillvarme • Økt produksjon av fornybar energi • Miljøvennlig bruk av naturgass Enova organiserer sitt arbeid gjennom programmer og oppdrag og inviterer virksomheter til å presentere sine aktiviteter innenfor de enkelte områder Enova forvalter Energifondet og gir støtte til ulike typer av prosjekter på gitte kriterier. Ordninger med økonomisk støtte er organisert i programområder som gjenspeiler våre prioriteringer. Det er derfor mulig å få finansiert deler av prosjekter med midler fra energifondet til Enova. Dette gjør at det er mulig å gjennomføre prosjekter som ellers ikke hadde vært lønnsomme. Enova prioriterer prosjekter med store direkte og indirekte energiresultater. Side 26 av 62
  27. 27. Energiutredning Utsira kommune 2006 En investeringsstøtte på i størrelsesorden 15-25 % har vært gitt til anlegg for uttak, produksjon og distribusjon av varme fra avfall, biologisk brensel, overskuddsvarme fra industriprosesser, bruk av varmepumper, geovarme og solvarme. Husbanken støtter med opptil 140 000 kr i ekstra lån og tilskudd på 10 000 kr for miljøvennlig nybygging som vannbåren varme og lignende. Ved beregninger må en huske å ta med økte renteutgifter for det ekstra lånet. 4.3.2 Energifleksible løsninger Første betingelse for å ta i bruk alternative energikilder til oppvarming er at bygget er klargjort for å ta i bruk ulike oppvarmingsalternativer, og ikke bare er basert på for eksempel elektriske varmeovner. Med energifleksible løsninger menes løsninger der en har muligheten til å kunne velge mellom minst to energikilder, for eksempel elektrisitet eller ved til oppvarming. Den beste løsningen med tanke på energifleksibilitet er imidlertid å bruke et vannbåret oppvarmingssystem med mulighet til å utnytte flere energikilder. Et vannbåret system kan være gulvvarme eller radiatorer. Vannbåren oppvarmingssystem kan gi mange fordeler, både innredningsmessig og energimessig. Innredningsmessig gir gulvvarme friere møblering. Ved vannbåren varme har en også sjansen til å akkumulere og lagre varme. Ulempene med vannbåren varme er de høye investeringskostnadene for slike anlegg, samt at systemet er tregt å regulere slik at en ikke raskt nok får kompensert for svingninger i ute-temperatur. Et vannbåret oppvarmingssystem kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, varmepumpe, biobrensel, olje, gass, fjernvarme og elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for vannbåren varme. I en situasjon hvor vi har flere energikilder til disposisjon kan vi til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst. Anlegg for vannbåren varme har lang levetid. Mange av de eldste installasjonene som ble bygd ved forrige århundreskifte eksisterer fortsatt, og lever i beste velgående. Vi ser stadig eksempler på at det i slike anlegg nærmest ikke kan spores korrosjon eller lekkasjer Vannbåren varme er den mest fremtidsrettede og energieffektive måten å varme opp bygninger på. Ellers i Europa er dette også den vanligste måten. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4. kvartal 2002 var det installert vannbåren varme i over 42 % av de ferdigstilte boligene. Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kWh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høyt totalt sett. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installere slike anlegg i sine nybygg over ei viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legger grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingene må alle parameter tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering. 4.3.3 Fjernvarme / nærvarme System med vannbåren varme kan ha egen varmesentral (kjel) i hvert bygg, eller ha en felles varmesentral som forsyner flere bygg via et fjernvarme/nærvarmenett. For de bygg som skal forsynes fra en felles varmesentral, og som er gjort klare for å ta i bruk vannbåren varme, blir neste punkt å sørge for infrastruktur for å levere varmt vann fram til varmekundene. Side 27 av 62
  28. 28. Energiutredning Utsira kommune 2006 Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til bruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. I Utsira kommune er det i dag ikke lagt noe rørnett for fjernvarme. Der forholdene ligger til rette for det, bør en likevel vurdere muligheten for å etablere større eller mindre fjernvarmeanlegg. Spesielt bør dette vurderes når en har forhold som: • Det skal etableres nye utbyggingsområder • Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort • Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov • Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme • Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør) Økt bruk av alternativ energi stopper gjerne ved at det mangler infrastruktur for fjernvarme som kan transportere denne energien til forbrukerne. Fjernvarmeanlegg kan ha ulike energibærere for å produsere det varme vannet. Det har derfor den fordelen at det er fleksibelt med hensyn til valg av oppvarmingskilde Det kan være avfall, bioavfall/flis, gass, prosessvarme olje elektrisk osv. Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem, næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider. Ved lave kraftprisar, visar det seg i praksis at det er vanskeleg å få til lønnsame fjernvarmeanlegg. Myndighetene har signalisert at de vil love noen hundre millioner kroner til utbygging av infrastruktur for vannbåren varme. Dette skal fremmes i statsbudsjettet for 2005. Bruk av fjernvarme på Utsira kan være aktuelt i forbindelse med å utnytte spillvarmen fra hydrogenproduksjonen. Mengden er imidlertid begrenset, og vil bare være tilgjengelig i periodene med hydrogenproduksjon. 4.3.4 Spillvarme En del av energien som industrien bruker slippes ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen få grader over omgivelsestemperatur. Det er store muligheter å utnytte spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan utnyttes direkte til intern oppvarming av bedriften eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende bebyggelse. Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette rørnett. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden. Det er et fryseri på Utsira som genererer spillvarme. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygg med vannbåren varme. Den kan også benyttes innen havbruk/veksthus/jordbruk. Utsira havstuer er planlagt å bli et fleksibelt hotell som kan oppdeles i hytter. Energibruken er stipulert til ca. 0,35 GWh/år til oppvarming, og 0,26 GWh/år til lys/maskiner. Bygget skal ha vannbåren varme, og en har vurdert å bruke ”spillvarmen” fra hydrogenproduksjonen. Spillvarme fra hydrogenproduksjon er også vurdert i forbindelse med oppvarming og tappevann i kommunesenteret Siratun. Side 28 av 62
  29. 29. Energiutredning Utsira kommune 2006 4.3.5 Varmepumper Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av varmepumper. Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til varmepumpen. Varmepumpeteknologien har kommet langt, og vi ser i kommunen en klar økning i bruken av varmepumper. Det er for det meste i private husholdninger at varmepumpe satsingen er stor, og det er spesielt luft til luft varmepumper som blir installert. Økt bruk av varmepumper vil gjøre at elektrisitetsforbruket til oppvarming i boliger reduseres, men det er en del forhold som bør undersøkes vedrørende lønnsomheten for kjøp av en varmepumpe til en bolig. Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en beregning tilpasset egen bolig. I vedlegget ( kapittel 6.6 ) er disse fem faktorene nærmere beskrevet. Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg. Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer. I Utsira kommune vil økt satsing på varmepumper i privatboliger være gunstig ved at man sparer elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet den siste tiden, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, mens komforten både sommer og vinter blir bedre, og oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere. Nærhet til sjø gjør at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativt høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 gonger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle. Skal økonomien i et varmepumpeanlegg bli god er det viktig at varmepumpen dimensjoneres riktig. Vanligvis skal varmepumpen dimensjoneres for å dekke kun en andel på 40-60 % av byggets maksimale effektbehov på kaldeste dag. Tilleggsvarmen som behøves dekkes med andre varmesystemer. Varmepumpen vil likevel dekke opp til ca 90% av energibehovet til oppvarming fordi det er ikke så mange dager i året at effektbehovet er så stort. Eksempel på en slik varighetskurve for effektbehov er vist i figur 4.3. Arealet under kurven representerer energibehovet. Varighet av effektbehov 100 90 80 Ekkfektbehov % 70 60 50 40 30 Energibehov 20 10 0 0 50 100 150 200 250 300 350 Antall dager Figur 4.3 Eksempel på varighetskurve for effektbehov. Side 29 av 62
  30. 30. Energiutredning Utsira kommune 2006 Mange varmepumper som er i drift i dag er dimensjonert for større effektbehov enn hva som er nødvendig. Dette gjør at lønnsomheten synker drastisk. Det er bedre å velge en for liten varmepumpe enn for stor. 4.3.6 Bioenergi Bioenergi (forbrenningsanlegg for flis, briketter, pellets, sortert trevirke mv.) er en fornybar energikilde. En stor andel av bioenergien (ca 50 prosent) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for eksempel vedhogst. Ulempen med vedfyring er at det kan gi et stort utslipp av svevestøv, noe som er et stort problem i byer. Fyring med trepellets øker stort i omfang. Trepellets er rent trevirke som er malt opp og presset til småbiter. Pellets forbrennes i en egen kjel eller peis, den er enkel å bruke og utnytter brenselet i trevirket på en god måte. For bruk av kjel må varmen distribueres ut i boligen ved hjelp av et vannbårent system. Pelletskaminen varmer boligen på samme måte som en vedkamin, men er mye enklere og rensligere i bruk. Pelletskaminen kan også erstatte parafinovnen. Pellets selges i sekker og er tilgjengelig over hele landet. Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye temperaturer i varmesystemet. Det er i dag svært mye treavfall som blir kastet. Dette kunne vært sortert ut og benyttet til energi/varmeformål. Dette utgjør et stort potensial på landsbasis. Ulempen er at bruk av sortert treavfall i bioanlegg krever strenge krav til utslipp. Det ser derfor ut for at bioanlegg bør baserest på rent skogvirke. Med økte kraftpriser må en regne med en økning i bruk av både vedforbruk og bruk av pellets til oppvarming i boliger i årene fremover. For Utsira kommune er det ikke aktuelt med bruk av bioenergi utover forbruket av ved eller pellets i de enkelte husholdningene. 4.3.7 Naturgass Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. Naturgass er derfor en alternativ energikilde med mange bruksområder. Haugalandet er en foregangsregion mht. bruk av naturgass. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket gjennom Gasnors nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 2005 leverte Gasnor gass til industri og offentlige formål tilsvarer et energiforbruk på ca 450 GWh. Det er i tillegg lagt til rette for transport av flytende naturgass (LNG, -162 °C) til steder som har store behov for naturgass, enten som erstatning for dagens fyringsolje, eller til bruk i kombinerte elektrisitets- og varmeanlegg, såkalte kogenereringsanlegg. På Karmøy ble det våren 2003 satt i drift et LNG anlegg som skal levere flytende naturgass til lagertanker. For Utsira kommune er naturgass ikke tilgjengelig via rørnett. Skal det tas i bruk naturgass må det derfor bli i form av flytende naturgass (LNG) eller eventuelt som komprimert naturgass (CNG). For at dette skal være aktuelt må det være et område med behov for å konvertere større mengder med olje med naturgass, eller ved bruk i kogenereringsanlegg på steder der en har et energibehov, og samtidig har muligheter for å nyttiggjøre seg den varmen som blir produsert i anlegget. Naturgass kan også benyttes i ferge og fiskeflåten i kommunen. Det er foreløpig uaktuelt med bruk av naturgass i Utsira kommune. Det er mer naturlig å benytte hydrogen om denne produksjonen kommer skikkelig i gang. Propan Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en aktuell energikilde for boligsektoren, og bruken av propan i vanlige boliger regnes å øke i omfang i kommunen. Tanker blir gravd ned i hagen, og propan blir brukt til bl.a. oppvarming, og matlaging i boligen. Side 30 av 62

×