Forelsning om grunnleggende teori i lesing, for nyutdannete lærere.

1. Lesing
Grunnleggende teori og praksis

2. Plan for kurset
1. Begrepsavklaring
– Hva mener vi med lesing
2. Leseopplæringen 1
– Fokusområder / teorier
3. Leseopplæringen 2
– Fokusområder / teorier
4. Overvåking av egen læring
– Selvregulering
– Metakognisjon
– «Jeg har lest mange ganger på leksa, men husker ingenting»
5. Lese-/læringsstrategier
– Hvordan hjelper vi elevene å
6. Arbeid med leseforståelse
– Skrive seg til leseforståelse
– Leseaktiviteter
– Skriveaktiviteter

3. Å lese er som å tenke Mennesket leser for å
med en annens hode i spørre.
stedet for sitt eget. Franz Kafka 1883-1924
Arthur Schopenhauer
1788-1860
Jeg ville vært en helt annen person
dersom jeg ikke hadde lært å lese i
Hvorfor vi skal lese? For å ung alder. Selv i mine mørkeste
øke vår innsikt, legge av stunder under seksuell og fysisk
våre fordommer og bli i mishandling, visste jeg at det fantes
stadig høyere grad en annen vei. Jeg visste at det
personligheter. fantes et annet liv fordi jeg hadde
Georg Brandes 1842-1927
lest om det.
Oprah Winfrey 1953 -

4. Begrepsavklaring
> Lesing er?
Avkoding Forståelse Refleksjon
> En grunnleggende leseferdighet er kapasiteten til å
forstå, bruke og reflektere over skrevet tekst, for å kunne nå de
mål en har satt seg, for å kunne utvikle kunnskap og potensiale
og for å kunne delta i samfunnet.
> Grunnleggende ferdighet i lesing er forankret i teorier om
lesingens interaktive natur.
– Det foregår et samspill mellom teksten og leseren, og i denne
prosessen konstruerer leseren mening.
– I møtet med teksten har leseren med seg sine tidligere
erfaringer og kunnskaper, samt kunnskaper om
tekstkonvensjoner og sjangrer.
– Erfaringene er sosialt og kulturelt knyttet til det miljøet leseren
tilhører.

5. De fleste ungdomsskoleelever vil intuitivt:
 Ikke reflektere over hva kapittelet handler om
 Ikke tenke over hva de kan om temaet fra før
 Ikke lese nøkkelord
 Ikke lese første side i kapittelet
 Ikke bla i kapittelet
 Ikke se på bilder
 Lese for å bli fort ferdig
 Forvente faktaspørsmål i etterkant

6. Lesekompetanser

7. Leseutvikling
Leseutviklingsstadium LUS-kvalitet SOL-kvalitet
FASE 1
Pseudostadiet 1. Kjenner igjen 1. Før-alfabetisk
navnet lesing
Barnet lekeskriver. Har en
2. Leseretning
bevissthet
3. Skrift = tale
rundt sammenhengen mellom
skrift og
språk
FASE 1
Det logografisk- 4. Bruker ordbilder 1. Før-alfabetisk
5. Plukker ut ord lesing
visuelle stadiet
Barnet kjenner igjen helord,
visuelt
støttet. Bruker ikke
bokstavene bevisst i
avkodingen.

8. Pseudolesing Logografisk lesing

9. Leseutvikling
Leseutviklingsstadium LUS-kvalitet SOL-kvalitet
Det alfabetisk-fonetiske stadiet
6. Enkelte bokstaver 2.Begynnende
Har knekket lesekoden. Barnet
7. Flere bokstaver alfabetisk lesing
knytter bokstaver til hver lyd.
8. Sender lapper 3. Tidling fonologisk
Skriver ord slik de høres. Ikke-
9. Lyderer ord lesing
lydrette ord oppfattes ikke med
10. Flere strategier 4. Automatisert
en gang. Avkodingen tar lang tid.
11. Sliter seg fram til fonologisk lesing
ord 5. Tidlig ortografisk
12. Leser 3 - 4 ord lesing
13. Mer flyt

10. Fonologisk lesing
Tullerimord Kranglegenet
Limpistoler Snikkikk
Strategirigiditet Risterrasser
Saltslapssprut Krabbeetersel
10

11. Leseutvikling
Leseutviklings-stadium LUS-kvalitet SOL-kvalitet
Ortografisk-morfemiske stadiet FASE 2
Barnet leser og skriver ord automatisk. 14. Søkeleser
Bruker rettskrivingsregler. Kan resonnere seg
fram til regler ved hjelp av morfemiske 6. Automatisert
strukturer. Overgeneraliserer! ordgjenkjenning
Kan konsentrere seg om forståelse i stedet for
avkoding. 15. Leser flytende
15. Leser flytende
og med god
Litterær forståelse forståelse – 7. Økt
Å hente ut en opplysning direkte fra aldersadekvate automatisering
teksten tekster uten og leseflyt
billedstøtte
Nasjonale prøver forventer at elvene er her etter 4.trinn for å
komme på nivå 3

12. Ortografisk lesing
> Neste lysbilde – si fargene på
ordene som står der, ikke les
teksten.
> Gjør det så fort som mulig, se
hvor langt du kommer.

14. Leseutvikling
Leseutviklings-
LUS-kvalitet SOL-kvalitet
stadium
>
>
Infernal forståelse
19. Oversiktsleser 16. Bruksanvisning 7. økt automatisering og
10. Voksen litterær lesing
>
1. Kombinere ulike 17. TV-tekst leseflyt
> opplysninger og trekke en 18a. Boksluker 8. Strategisk lesing
slutning på grunnlag av 18b. Person og miljø
> dem 18c. Tema og 9. bevisst strategisk lesing
> 19. Trekke slutninger og
2. Oversiktsleser symbolikk
>
tolke på grunnlag av
10. Voksen litterær lesing
> teksten som helhet
Nasjonale prøver forventer at elevene har Infernal forståelse trinn 1 og
2/ Lus 18a / SOL 8 for å være på nivå 4 -5
Internal forståelse 19. Oversiktsleser 10. Voksen litterær lesing
Nivå som trengs for å studere til Masternivå

15. Leseforståelse

16. Forståelse
Forståelse innebærer:
> Forklare
> Finne eksempler
> Framskaffe bevis
> Generalisere
> Sammenlikne
> Representere
> Presentere emnet på en ny måte.
> Elevene skal velge sine strategier, som passer dem og
emnet de jobber med.
> Strategien eies av den enkelte elev.
Santa og Engen 2006

17. En kort tekst
En halv er
-tenk hvor aparte,
to-tredjedeler
av tre kvarte
Piet Hein

19. Selvregulert læring
The Secret of Self-Control
Children who are able to pass the marshmallow test enjoy greater success
as adult.
Les mer: Artikkel i The New Yorker

20. Oppgave
> Les gjennom teksten dere har fått utdelt.
> Gruppe 1 leser og skal skrive et 2-4 setningers referat
> Gruppe 2 leser og skal ta notater fra teksten
> Gruppe 3 leser og skal lage 3 spørsmål med svar fra teksten

21. Hvilken lesekompetanse ber vi om?
> Hvordan gir vi lekser, hva ber vi om?
> Les teksten fem ganger
> Les i 10 minutter
> Les s. 13-15, svar på spørsmål 1-3

22. Lesebestillinger
> Lesebestillinger kan f.eks være
– Gjenfortell – kan gjøres på mange måter
– Publiseringslesing
– Lesekor
– Ekkolesing
– Kameratlesing (se skjema)
– Rollespill (hvordan gjøre dette veldig enkelt?)
– Velge rolle (gjenfortelle som en av personene i teksten)
– Mange forskjellige lesetegn
– Lapp i hatt – metodisk øvelse for nøkkelord
– Tekst som utgangspunkt for sjangerlesing
– Tidslinje som viser kronologi

23. Lesefasene
> Før
– Førlesing - aktivisering av forkunnskaper
> Under
– - finne hovedideen, trekke slutninger, se tekstens ulike deler i
sammenheng
> Etter
– tenke gjennom tekstens innhold ved hjelp av ulike aktiviteter -
vurdere om teksten er forstått eller ikke.

24. Lesestrategier

25. Skumlese

26. Skanne

27. Dybdelese

29. Øvelse
> Halve gruppa lukker øynene
> Halve gruppe leser neste lysbilde, dere får 30 sekunder.
> Når jeg sier i fra bytter dere.

31. Lukk øynene!
Andre gruppa åpner øynene og leser neste lysbilde.

33. > Hva er hovedinnholdet i denne teksten?

35. Oppsummering - tankemat
«Skriftspråket er ein tenkjeteknologi, det er
det viktigaste vitskaplege instrumentet vi
har. Difor er det om å gjere at vi ikkje
slumsar med det, at vi tek kvart
skriveprosjekt på alvor. Å anstrenge seg til
det ytste for å skrive godt er det same som
å tenkje grundig over saka.»
(Forskerforum nr. 3, 2011):
Prof. Anders Johansen; Universitetet i Bergen