”Take home message”
•Pacemakerbehandling er en meget
kostnadseffektiv behandling
• Kardielle synkoper forekommer hos unge
• Synkoper som ikke etterlater seg store,
åpenbare nevrologiske utfall, skyldes ikke
cerebrale hendelser
• Det foreligger store regionale forskjeller i
bruk av pacemakerbehandling
3.
Kasuistikk
• En 18år gammel tidligere frisk kvinne
legges inn i avdelingen pga. 3-4 synkoper
• Hun bruker ingen medisiner, og benekter
inntak av rusmidler
• Hun har spist middag sammen med moren
på en Kina-restaurant, og tentativ diagnose
er matforgiftning
4.
Kliniske funn
• Normalorgan status, bortsett fra svak
systolisk bilyd grad langs venstre
sternalrand
• I akutt mottaket synkoperer hun flere
ganger
• Hun himler med øynene, slutter å puste og
får rykninger i hele kroppen
• Anfallene varer 2-3 minutter, og hun er noe
treg når hun våkner opp igjen
5.
Videre undersøkelser
• Hber 10,2, ellers er alle lab prøver normale
• CT caput er normalt
• Spinal punksjon er normal
• Nevrolog konkluderer med en sannsynlig
epilepsi diagnose
• Det bestilles MR caput og EEG til neste
arbeids dag
6.
Videre forløp
• Hunlegges på medisinsk intensiv avdeling,
der hun får to nye anfall med bevissthets tap
og rykninger
• Neste dag går en sykepleier gjennom
telemetri utskriftene
• Det blir nå tatt et 12 kanals EKG, som kun
viser sinustachykardi
• EKKO viser et normalt hjerte
8.
Implantasjonsteknikken
• Lokalanestesi
• Lommeunder clavicula på venstre side
• God hemostase ved diatermi
• Vena subclavia punkteres
• Alternativt kan vena cefalica benyttes
• Elektodene plasseres i hjertet ved røntgen
gjennomlysning
10.
Implantsjonsteknikk
• I atrietbenytter man oftest aktiv fiksasjon
med en skrue (99%)
• I ventrikkelen kan elektroden plassert
passivt i apex eller aktivt med skrue på
septum eller i apex (21 versus 79%)
• Pace og senseterskel
• Impedanse
11.
Komplikasjoner
• Pneumothorax (under2%)
• Hematom
• Infeksjon (1-2% ved nyimplantasjon, 4%
ved bytte)
• Perforasjon av hjertet (1-2%)
• Ledningsdislokasjon
12.
Diagnostikken
• Sykehistorien
• Kardiellesynkoper kjennetegnes med brått
innsettende symptomer
• Pasienten våker oftest raskt opp
• Typisk med fallskader
• Pasienten rekker ikke å ta seg for
13.
Differnsialdiagnoser
• Epilepsi ogcerebrale hendelser
• Flere store studier viser at en cerebral
hendeler som medfører synkope, gir store
nevrologiske utfall
• Man vil aldri synkopere av TIA
• Dersom pasienten ikke har massiv SAH,
halvsidig lammelse, afasi, kan man ikke
forklare en synkope med en cerebral
hendelse
14.
Diagnostikken
• Langtids registeringav EKG
• Holter:3 kanaler 1-3 døgn
• R-test:1 kanal inntil 1-4 uker
• Implantabel ”loop-recorder” inntil 3 år
• Tommelfingerregel:Begyn alltid med
Holter
Reveal
• Implanteres subcutanti lokalanestesi, kan
gjøres på et pasientrom
• Registrerer hjerterytmen i 3-4 år
• Programmeres slik at enheten automatisk
fanger opp atireflimmer, asystoler,
bradycardier eller tachycardier
• Koster om lag 20.000 kr
• Kvantesprang i arytmi diagnostikken
19.
Pacemakerstatistikk
• Alle pacemakerimplantasjonerregistreres
i et sentralt elektronisk register på Ullevål
Universitetssykehus
• I 2015 ble det utført 3217 nyimplantasjoner
• I tillegg kommer 904 batteribytter
20.
Pacemakerstatistikk
• 2015:630 nyimplantasjonerpr. million
• Stor fylkesvis variasjon
• Hordaland:930
• Oslo:780
• Buskerud:710
• Oppland:350
• Flere land i Europa ligger mye høyere
• Italia, Tyskland og Sveits ligger over 1.200
nyimplantasjoner pr. million
21.
Implantasjonssentra
• I 2015ble det implantert pacemakere ved
24 norske sykehus
• Haukeland:435 (1)
• Ullevål:410(2)
• AHUS:305(3)
• Drammen:230(4)
• Bærum:102
HINAS anbudet
• Frahøsten 2016 skal følgende fordeling for
pacemakerbatterier brukes:
• Boston:50%
• St. Jude:35%
• Biotronik:15%
27.
Indikasjoner
• ACC/AHA/NASPE guidelines
•Circulation 2007
• ESC:Guidelines for cardiac pacing and
resynchronization therapy
• European Heart Journal 2007
• Fritt tilgjengelig på: www.escardio.org
28.
AV-blokk
• AV-blokk grad3 og AV-blokk grad 2
avansert type med symptomer inkludert
hjertesvikt, som man antar skyldes blokket
• De samme blokkene uten symptomer, men
med dokumenterte pauser på over 3,0
sekunder eller bradykardi under 40 i våken
tilstand
• I praksis skal alle med AV-blokk grad 2
eller 3 ha pacemaker, untatt Wenchebach
29.
Syk sinus syndrom
•Ved symptomatisk SSS
• Ved aysmptomatisk SSS:Bradycardi under
40 i våken tilstand
• Tommelfingerregel:Pauser på over 2,5
sekunder indikerer pacemakerbehov
30.
Atrieflimmer
• Man akseptererpauser på drøyt 3 sekunder,
dersom pasienten er asymtomatisk
• Bradykardi under 40 på dagtid indikerer
pacemakerbehov
• Takybradysyndrom:Atrieflimmer som i
perioder gir så rask ventrikkelaksjon at man
må bremse frekvensen medikamentelt
31.
Fysiologisk
pacemakerbehandling
• Noen fåpasienter utvikler alvorlig
hjertesvikt pga. pacing i høyre ventrikkel
• Man prøver derfor å pace mest mulig i
atriet, dersom AV-overledningen er intakt
• De nyeste pacemakerne har adaptiv pacing-
dette innebærer pacing/sensing i atriet, og
kun pacing i ventrikkelen ved behov
32.
Pacemaker modus
• Kroniskatrieflimmer:Bare ventrikkel
ledning
• Intermitterende atrieflimmer:2 ledninger
• AV-blokk:Atrie og ventrikkelledning
• Syk sinusknute:Trenden går mot at de aller
fleste får 2 ledninger(Tyskland:2005:98,5%)
34.
AV-blokk grad 3
•5 års overlevelse uten pacemakerbehandling
er i historiske materialer 20%
• Pacemaker behandling gir pasienten samme
leveutsikter som en jevnaldrende person
uten AV-blokk
• De billigste pacemakerene på markedet
koster 5.000 kr, og har en levetid på 12 år
”Take home message”
•Pacemakerbehandling er en meget
kostnadseffektiv behandling
• Kardielle synkoper forekommer hos unge
• Synkoper som ikke etterlater seg store,
åpenbare nevrologiske utfall, skyldes ikke
cerebrale hendelser
• Det foreligger store regionale forskjeller i
bruk av pacemakerbehandling