Ablasjonsbehandling, av Finn Hegbom
•
2 likes•2,269 views
Fra emnekurs i kardiologi 23. og 24. september 2016. Arrangert av Vestre Viken HF / PKO Drammen sykehus.
Recommended
More Related Content
What's hot
More from PKO Vestre Viken HF
More from PKO Vestre Viken HF (20)
Ablasjonsbehandling, av Finn Hegbom
- 1. Ablasjon av hjertearytmier • Hvilken arytmier behandler vi ? • Hvordan gjør vi det ? • Suksessrate og komplikasjoner • Henvisningspraksis Finn Hegbom Rikshospitalet
- 2. Hjertearytmier 1. Bradykardier < 50/min 2. Takykardier > 100/min 3. Ekstrasystoli Behandles bare hvis: • plagsomme (hyppige el. langvarige) • alvorlige …….. men husk hva pasienten selv kan gjøre !
- 7. Indikasjoner for ablasjon må differensiere • SVT (nodal, WPW, atrietakykardi) • AtriefluEer (spesielt klassisk «sagtann») • Atrieflimmer (spesielt paroksysmal) • Ventrikkeltakykardi eller VES • AV-knute ved atrieflimmer Hva skal fastlegen henvise videre Kl kardiolog ?
- 8. Ablasjon ved Rikshospitalet 690 706 819 796 289 262 222 294 191 163 184 200 36 62 64 122 0 500 1000 1500 2012 2013 2014 2015 SVT Atrieflimmer Elektrofysiologi VES og VT
- 9. Supraventrikulær takykardi Paroksysmal SVT frekvens 170/min • Vagusmanøvre (valsalva, karoMsmassasje) • Medisin i.v. eller tableE – akuE eller forebyggende • Ablasjon - 95 % suksessrate, sjelden komplikasjoner
- 10. Atriefluer 2:1 4:1 Atriefluer • Medisin i.v. eller tableE – akuE eller forebyggende: dårlig effekt på atriefluEer • Elektrokonverter • Ablasjon - 95 % suksessrate Treatment of choice
- 12. Ablasjon av atrieflimmer • Perkutan, transvenøs ablasjon • Pacemaker og AV-knute ablasjon • Kirurgisk ablasjon ved samKdig ACB- eller klaffeoperasjon
- 13. Ablasjon av atrieflimmer Noen vikKge poeng: 1. Det er en omstendelig prosedyre som ikke er helt ufarlig 2. Den kurerer ikke sykdommen 3. Den bedrer ikke overlevelse Mao. behandlingen er symptomaKsk
- 15. A. ! ! ! ! ! ! B. V1 V2 V3 V4 V5 V6 Venstre atr Patofysiologi – mulKple reentrybaner De drives (vedlikeholdes) bl.a av SVES, lungevenetakykardier eller «rotor»
- 16. Venstre atrium bakfra AF stopper under ablasjon Deretter stoppe selve lungevenetakykardien A. ! ! ! ! ! ! B. AF «drives» av lungevenetakykardi EKG Fra sirkelelektrode i lungevene Frekvens 500/min. FortseEer i lungevene eEer isolering AF stopper ved isolering av lungevene
- 18. Hvem kan henvises Kl flimmerablasjon ? • Alder < 70 (75) år! • Anfallsvis AF (kortvarig persisterende)! • Mye plager !! • Skal ha forsøkt antiarytmika! • Ikke ha andre alvorlige sykdommer! Pasient må være godt informert og motivert !! Husk våre nettsider !!
- 19. Hvem skal ikke henvises Kl AF ablasjon ? • Alder > 75 år! • Persisterende AF (> 1-2 år)! • Lite eller moderate plager! • Store atrier (> 35 cm2)! • Andre alvorlige sykdommer!
- 20. Plager eer AF ablasjon ? • Arytmi (fra «branntomt»)! • Litt ubehag i brystet! • Blødning i lysken! • feber! • cerebrale symptomer! • tungpust eller brystsmerter! • vedvarende takykardi! kan være alvorlig Legg inn på sykehus ! Undersøk pasienten + evt. ta EKG
- 21. AV-knute ablasjon ved atrieflimmer Lager AV-blokk og pacemaker styrer hjerterytmen • Spesielt eldre med ventrikkelfrekvensproblem! • Dårlig effekt av medikamenter ! • Helst kronisk AF, men også andre former ! først PM så ablasjon av AV-knuten ! ! ! ! ! ! ! for å lage AV-blokk!
- 22. Ventrikkeltakykardi = brede QRS. Ventrikkeltakykardi (VT) • Medisiner! • DC-sjokk! • Evt. implanterbar defibrillator (ICD)! • Ablasjon
- 26. Ventrikkelflimmer: f.eks. ved hjertestans, hjerteinfarkt, arrvev..... Ventrikkelflimmer • DC-sjokk + HLR! • ICD (hvis det ikke er hjerteinfarkt, ! eller andre korrigerbare årsaker)! • ikke ablasjon ! ICD-boks Coil Coil Elektrode
- 27. Komplikasjoner • Blødning i lysken (vanligst) • Perforasjon av hjertet (evt. tamponade) • Hjerneslag • AV-blokk • Lungevenestenose SVT = 1 % Atrieflimmer = 3-5 % Ventrikkeltakykardi = 5-8 %