Kunnskap for Helse Vestre Viken 2017

1. Fra Nasjonale anbefalinger til
praksis
Lederes ansvar???

2. Enkelt svar
Just do it!

3. 3

4. Julian Leff

5. Leff m fl
• Expressed Emotions (EE)
• Effectiveness of psychoeducational interventions for family carers of
people with psychosis: A systematic review and meta-analysis.
• Sin J1, Gillard S2, Spain D3, Cornelius V4, Chen T5, Henderson C6.
• Author information
• SE5 8AF, England, UK. Electronic address: Claire.1.henderson@kcl.ac.uk.
• Abstract
• Psychoeducational interventions for family carers of people with psychosis
are effective for improving compliance and preventing relapse.
• Clin Psychol Rev. 2017 May 29;56:13-24. doi: 10.1016/j.cpr.2017.05.002. [Epub ahead of print]

6. Ian Falloon

7. Michael Goldstein
• IN MEMORIAM
• IN MEMORIAM
• Michael J. Goldstein
• Professor of Psychology, Psychiatry and
Biobehavioral Sciences, Emeritus
• Los Angeles
• 1930–1997
• He was prescient in designing a brief, crisis-oriented
psychoeducational model for treating families

8. William McFarlane

9. 1980, evidensbasert
• Betyr 25% av behandlingsgevinst
• Tilsvarende medisiner
• Tilsvarende psykoterapi

11. TIPS, 1995: Ett hovedmålene med
prosjektet
av
• Siden: 20 år med Familieskole i Oslo og
Stavanger
• Mange hundre flerfamiliegrupper
• Men, ikke implementert i hele landet
• Tvert imot, mye tyder på at tilbudet gradvis
reduseres…..

12. TIPS
• Are multi family groups appropriate for patients
with first episode psychosis? A 5-year naturalistic
follow-up study.
• Rossberg JI, Johannessen JO, Klungsoyr O,
Opjordsmoen S, Evensen J, Fjell A, Haahr U, Joa I,
Langeveld J, Larsen TK, Melle I, Rund BR,
Simonsen E, ten Velden W, Vaglum P, Friis S,
McGlashan T.
• Acta Psychiatr Scand. 2010 Nov;122(5):

13. Behandlingsmanual for familiefokusert behandling for
Ultra High Risk
En-familie tilbud
• David Miklowitz, Ph.D
• Mary O`Brien, Ph.D
• Danielle A. Schlosser, Ph.D
• Jamie L. Zinberg,M.A
• Sandra De Silva, Ph.D
• Elisabeth L. George, Ph.D
• Dawn O.Taylor,Ph.D
• Tyron D.Cannon, Ph.D
• University of California in Los Angeles
Åse Sviland
familiepoliklinikken

14. Nasjonale retningslinjer
for
utredning, behandling og
oppfølging av
psykoselidelser
Jan Olav Johannessen, Forskningssjef
SUS, Professor UiS

15. 15

16. 16
• Mental illness and substance use disorders account for 60% of the non-fatal burden
of disease amongst young people aged 15-34 (Public Health Group 2005)
• 75% of mental health problems occur before the age of 25 (Kessler et al 2005)
• 14% of young people aged 12-17, and 27% of young people aged 18-24 experience a
mental health problem in any 12 month period (Sawyer et al 2000, Andrews et al
1999, ABS 2008)

17. 17
Økning i antall uføre
?

18. 18

19. Motstandsfaktorer
• Koster (600 mill)
• Men , netto besparelse 1,3 mrd
• Vaktplaner
• Ekstra avlønning
• Lørdags- og kveldsarbeid

20. 20
Faglige retningslinjers rettslige
status
• I utgangspunktet – ingen rettslig status
= anbefalinger og råd
• MEN, ved at de gjenspeiler allment aksepterte
faglige normer, kan de indirekte få rettslig
betydning
• FORDI, den behandler som velger løsninger
som i vesentlig grad avviker fra anbefalingene
(forsvarlighetskravet) må være forberedt på å
dokumentere og begrunne sine valg.

21. Og nå kommer Pakkeforløp
• Juridisk sett, en ny omdreining

22. 22
Aktuell situasjon;
utfordringer.
Store geografiske
forskjeller
Mangel på kunnskap om
psykoser og
psykoseutvikling
Tilbud om behandling i
hovedsak rettet mot sen
oppdagelse og behandling

23. 23
Nasjonale retningslinjer.
Innhold:
 Brukermedvirkning
Beskrivelse av roller,
funksjoner og rettigheter
 Forebygging
 Behandling
 Oppfølgning
 Samarbeid mellom førstelinje-
og spesialisthelse tjeneste

24. 24
Hovedgrep
• Fasespesifikk tilnærming
• Dimensjonell psykoseforståelse
• Behovstilpasset behandling
• Standardisert ”Utrednings- og behandlingslinje”
• Helhetlig perspektiv
• Behandlingsresultat-perspektiv

25. Kvalitet og resultater i psykiatri/psykisk
helsevern
Oslo 2013

26. Resultat i psykiatri
Stavanger okt 2013

27. Resultatbevissthet
Det er ennå ingen, hverken i Helse Stavanger, i
Helse Vest eller i Helse Norge som noen gang
har etterspurt eller spurt meg om «hva er deres
behandlingsresultater»…….
……bortsett fra en politiker fra Rogaland
fylkesting som i 1986 spurte «e dårr någen så
bler goe»?

28. Stavanger 31.08.2006
To viktigste
spørsmål:
1.Hva er det som
feiler gutten min
2.Hvordan vil det gå
med han?
OSLO 2013
Kvalitet, kvalitetsmål og
kvalitetsindikatorer i psykisk
helsevern

29. • Utvalg:100 norske psykiatere, ca 2000 e.k.
• Sp.mål: Hvor mange av 100 FEP vil være i
remisjon innen et år?
• Svar: 3-90 %

30. Kjære Bent, vi ber deg, spør oss om
våre resultater….

31. Implementeringsprosjektet «Bedre
psykosebehandling»
• Familiearbeid
• Somatisk helse
• IMR
• Medikasjon

32. Stress i barndom (og svangerskap)
påvirker HPA-aksens reaktivitet:

34. 34

35. Behandling – generelle anbefalinger
1b Behandling bør settes inn så tidlig som
mulig i sykdomsforløpet slik at varigheten
av ubehandlet psykose (VUP) blir så kort
som mulig.
A
1b Behandlingen bør inneholde en
individuelt tilpasset kombinasjon av
evidensbaserte virksomme elementer,
som legemiddelbehandling,
psykoedukativt (kunnskapsformidlende)
familiesamarbeid og kognitiv terapi.
A

36. Familiesamarbeid
1b I en tidlig fase av en psykose bør nære
familiemedlemmer kontaktes snarest
mulig, og innen tre dager, for et
samarbeid med behandlingspersonalet.
Dette må skje i samsvar med regelverk
som regulerer hvilken informasjon som
skal og kan gis til pårørende.
A
1b I en tidlig fase av en psykose bør pasient
og nære familiemedlemmer inviteres til et
psykoedukativt (kunnskapsformidlende)
familiesamarbeid i en
”enkeltfamiliegruppe”.
A

37. Familiesamarbeid
1a Pasienter som, på grunn av
sykdommens alvorlighetsgrad, har behov
for hjelp over lengre tid, bør få tilbud om
å delta sammen med nære
familiemedlemmer i en psykoedukativ
(kunnskapsformidlende)
flerfamiliegruppe.
A
1a I et langvarig psykoseforløp bør nære
familiemedlemmer inviteres til et
samarbeid når pasienten har tilbakefall
og/eller vedvarende problemer.
A
1a Samtaler med barn bør tilrettelegges i
samarbeid med foreldrene og
informasjonen bør skje ved oppstart av
behandlingen og tilpasses barnets alder.
A

38. Miljøterapi
2b Miljøet i døgnenheter for pasienter med
psykoselidelser bør være støttende,
preget av struktur og orden og liten grad
av aggressivitet.
A
2b Miljøterapi som involverer og engasjerer
pasientene i behandling og aktiviteter,
bør etterstrebes.
A
1b Miljøet i døgnenheter bør undersøkes
ved hjelp av jevnlige målinger med Ward
Atmosphere Scale (WAS) for å se om
miljøet er preget av de elementer
pasienter med psykoselidelser har best
effekt av.
A

39. Psykodynamisk psykoterapi
2a Psykodynamiske
behandlingstilnærminger kan anvendes
av helsepersonell for å forstå erfaringene
til pasienter med psykoselidelser, både i
deres eget følelsesliv og i forholdet til
andre mennesker. Etter individuell
vurdering kan tilpasset støttende
psykodynamisk psykoterapi, etter
fasespesifikke prinsipper, tilbys i ikke-
psykotisk fase.
B

40. Kognitiv atferdsterapi
1a Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør
tilbys alle pasienter som plages med
psykotiske symptomer, i individuelle
forløp med en varighet på minst 15-20
samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan
benyttes i alle behandlingsfaser av
psykoselidelsen.
A

41. 41

42. 42
BEHANDLINGSLINJE VED FØRSTEGANGSPSYKOSE
Dag 1
(AMC2)
Rekvirere blodprøve
Rekvirere MR Primærkontakt
Skundærkontakt
Behandler
Kontakt med pårørende
Somatisk undersøkelse
Urinprøve
Dag 2&3
(A3)
Få tildelt
Innen 1
uke
Ev. MMPI
Innen
2 uke
Tentativ
behandlingsplan
Innen
1 mnd
SCID I eller MINI
VUP
EEG
Innen 3
mnd
Ved
utskrivelse
Miljørapport
Epikrise
Avklart videre
Oppstart miljørapport
og IP
PANNS
MR
Bør være utført
Kontakt familiepoliklinikk
AUDIT/DUDIT
GAF
Infopakke
Ev. barnesamtale
behandlingssansvar
medisinsk oppfølging
ansvarsgruppe
Nevropsykologisk
screening
Somatisk oppfølging ev.
bivirkninger
WAIS ved
indikasjon
3-kant samtale
pårørende
Angstdempende
•Alopam
•Lyrica
Antidepressiva
•SSRI: Cipralex
•Remeron
Medisiner
startdose
0,5mg
Antipsykotisk
3 dager
1 mg
Risperdal
1 uke
1,5 mg
2 uke
2 mg
Maxdose
8 uker
Ingen effekt på
positive og negative
symptomer eller
bivirkninger?
startdose
5mg
Zyprexa
Maxdose
8 uker
startdose
50mg
Gradvis
opptrapping
til 600 mg
Seroquel
Maxdose
8 uker
Ingen effekt på
positive og negative
symptomer eller
bivirkninger?
IP med krisplan
Serumsmåling
etter 2 og 4 uker
Gradvis
opptrapping
til 20 mg
startdose
12,5mg
Gradvis
opptrapping
til 600 mg
Leponex
Maxdose
8 uker
Ingen effekt på
positive og negative
symptomer eller
bivirkninger?
Revurdere
behandlingsplan
Oppsummerende
notat m/ vurdering
Samarbeidsinstanser bør være
kontaktet (minimum 3 uker før
planlagt utskrivelse)
Somatisk oppfølging ev.
bivirkninger
Anamnese (inkl. rus og sosial)
Førstegangspsykos
e
(F20-F29)

43. 43
Det gjelder å følge
de riktige sporene………..
• Anne Fjell

44. Hvilket ansvar har ledere?
• Departement/Hdir: Retningslinjer, Pakkeforløp
osv
• RHF’er: følger dårlig opp
• HF’er: varierende oppfølgning, ingen
resutaltbevissthet
• Den enkelte avdelings faglige ledelse sitter til
slutt med ansvaret……

45. Enkelt svar
Just do it!