If you think you were a victim of a predatory home loan, you may be entitled to get your money back due to violations of lending laws. Common predatory loan practices include being approved without proper proof of income, high closing costs, changing loan terms at closing, prepayment penalties, and failing to disclose full loan details. The Truth in Lending Act and Real Estate Settlement Procedures Act are often violated, resulting in unlawful loans. Violations of these laws protecting homeowners can provide grounds to recover substantial damages.
This document provides instructions for hosting an online meeting session using Fuze Meeting. It outlines the key steps to start a session now or later, invite attendees, moderate a call, share content, conduct video or audio conferencing, and use annotation and navigation tools. Different user roles and payment options for audio conferencing are also mentioned.
If you think you were a victim of a predatory home loan, you may be entitled to get your money back due to violations of lending laws. Common predatory loan practices include being approved without proper proof of income, high closing costs, changing loan terms at closing, prepayment penalties, and failing to disclose full loan details. The Truth in Lending Act and Real Estate Settlement Procedures Act are often violated, resulting in unlawful loans. Violations of these laws protecting homeowners can provide grounds to recover substantial damages.
This document provides instructions for hosting an online meeting session using Fuze Meeting. It outlines the key steps to start a session now or later, invite attendees, moderate a call, share content, conduct video or audio conferencing, and use annotation and navigation tools. Different user roles and payment options for audio conferencing are also mentioned.
IKT i skole og barnehage - perspektiver for mastergradsstudenterGeir Ottestad
IKTsenterets Monitor-studier for skole og barnehage presenteres sammen med våre ressurser og relevate problemstillinger for mastergradsstudenter i IKT og læring. Foredrag holdt ved HSH august 2014
The Role Of Mobile Learning In European EducationAleksander Dye
Om NKI Fjernundervisning
Introduksjon til Mobil læring
M-learning prosjekt 1, 2 og 3
M-learning prosjekt 4
World overview
M-learning i EU
M-learning i Danmark
Teknisk løsning før og nå
Standarder og Universell tilrettelegging
Utfordringer og tips
Spørsmål og svar
Going personal - How Emerging Technologies Can Support Individualized LearningOystein Johannessen
This document discusses emerging technologies that can support individualized learning. It outlines lessons learned from technology-driven school innovations, including balancing investment in technology with pedagogical knowledge. Emerging technologies that may be adopted in the next 1-5 years are discussed, including cloud computing, mobile learning, learning analytics, and 3D printing. Issues around implementing technologies in schools are also addressed, such as developing teacher competence, leadership, and assessment strategies. The document advocates for holistic approaches to technology implementation that focus on curriculum, assessment, and professional development.
IKT i skole og barnehage - perspektiver for mastergradsstudenterGeir Ottestad
IKTsenterets Monitor-studier for skole og barnehage presenteres sammen med våre ressurser og relevate problemstillinger for mastergradsstudenter i IKT og læring. Foredrag holdt ved HSH august 2014
The Role Of Mobile Learning In European EducationAleksander Dye
Om NKI Fjernundervisning
Introduksjon til Mobil læring
M-learning prosjekt 1, 2 og 3
M-learning prosjekt 4
World overview
M-learning i EU
M-learning i Danmark
Teknisk løsning før og nå
Standarder og Universell tilrettelegging
Utfordringer og tips
Spørsmål og svar
Going personal - How Emerging Technologies Can Support Individualized LearningOystein Johannessen
This document discusses emerging technologies that can support individualized learning. It outlines lessons learned from technology-driven school innovations, including balancing investment in technology with pedagogical knowledge. Emerging technologies that may be adopted in the next 1-5 years are discussed, including cloud computing, mobile learning, learning analytics, and 3D printing. Issues around implementing technologies in schools are also addressed, such as developing teacher competence, leadership, and assessment strategies. The document advocates for holistic approaches to technology implementation that focus on curriculum, assessment, and professional development.
Øystein Johannessen gave a presentation about new competencies, technologies, and forms of assessment. He discussed how technology is driving changes in pedagogy and the importance of coherence in education. He outlined new pedagogical models where teachers take on roles as designers of learning experiences and partners with students. The presentation examined key trends in technology like social media, mobile learning, and BYOD. It also looked at challenges like the need for improved teacher training and the demand for personalized learning. Johannessen concluded by discussing how assessment needs to change and move towards more embedded, formative models using technology.
Impact of ICT in Education: Evidence and Future DirectionOystein Johannessen
The document discusses the impact of information and communication technologies (ICT) in education. It outlines approaches to analyzing ICT impact, findings from studies on effects of ICT use in schools, and directions for future research. Key findings include ICT having a positive impact on performance in primary schools, particularly in native language and design/technology, and quality of ICT use being more important than quantity of use. The document calls for future work on developing benchmarks, narrowing assessment gaps, evaluating ICT's role in competencies and social skills development.
Øystein Johannessen discussed innovation lessons from the iTEC roundtable including cloud computing, mobile learning, game-based learning, open content, and learning analytics. The 2011 Horizon Report highlighted tensions between technology investments and the knowledge base as well as between technology and pedagogy. NDLA, a Norwegian initiative, has seen success through long-term funding, teacher involvement, open licensing and formats, and integrating existing resources rather than creating new ones. Ensuring policy coherence both vertically between education layers and horizontally across research, policy, and practice can help address gaps between technology initiatives and classroom implementation.
This document discusses lessons learned from technology-based innovation in schools and implications for policy and practice. It finds that investments in innovation have lacked necessary knowledge bases and tensions exist between technology and pedagogy. A multi-layered, research-driven approach is needed, exploring disciplines like brain science. Policy should develop a systemic framework to guide coherent innovation strategies, support stakeholder dialogue, and ensure research informs teaching practices.
Education Impact is a global consultancy focused on using information technology to transform education. It provides services like policy reviews, product evaluations, and capacity building to public and private sector organizations. Education Impact also operates as an independent fellowship of leading education technology consultants. The presentation discusses topics like eReaders in Kenya, digital reading literacy, and how emerging technologies can facilitate reading development worldwide.
1. Kvalitetsmeldingen og IKT-
satsing
Arbeidsseminar om digitale læremidler og læringssyn
Utdanningsforbundet, Oslo 19.11.2008
Avdelingsdirektør Øystein Johannessen
Kunnskapsdepartementet
2. Dagens tekst
• Kvalitetsmeldingen
• IKT i skolen
– Kunnskapsbasen
– Utfordringer
• Digitale læringsressurser
• Dokumentasjon
– http://www.slideshare.net/oysteinj/
– http://oysteinj.typepad.com/
2 Kunnskapsdepartementet
4. Lære mer, fullføre, trives og mestre
• Lære mer
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre
grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til
å delta i videre utdanning og arbeidsliv
Nasjonalt: andelen elever som presterer på
laveste kompetansenivå i de internasjonale
undersøkelsene i lesing og matematikk skal
ned
- Lokalt: andelen elever som presterer på
laveste nivå i lesing og regning ved de
nasjonale prøvene sammenlignet med det
nasjonale gjennomsnittet skal ned
4 Kunnskapsdepartementet
5. Lære mer, fullføre, trives og mestre
• Fullføre
Alle elever som er i stand til det, skal
gjennomføre videregående opplæring med
kompetansebevis som anerkjennes for videre
studier eller i arbeidslivet.
- Andelen som fullfører ordinær videregående
opplæring fordelt på yrkesforberedende og
studieforberedende opplæringsprogram skal
opp
- Andelen som oppnår planlagt kompetanse på
lavere nivå blant de som ikke gjennomfører
ordinær videregående opplæring skal opp
5 Kunnskapsdepartementet
6. Lære mer, fullføre trives og mestre
• Trives og mestre
Alle elever og lærlinger skal inkluderes og
oppleve mestring
- Andelen som trives godt skal opp
– Andelen som mobbes skal ned
– Øke andelen som får nok utfordringer i
skolen
– Andelen som oppgir at opplæringen er
tilpasset deres nivå skal opp
– Sikre faglige tilbakemeldinger
6 Kunnskapsdepartementet
7. Statsbudsjettet for 2009
• Videreutdanning og rektorskole (400 mill)
• Økt opptak lærerutdanning og
førskolelærerutdanning.
• Stortingsmelding om lærerutdanning
• Avskriving av studielån – språk og realfag
• Gratis læremidler i videregående (381 mill)
• Tidlig innsats (430mill)
– Forsterket opplæring i norsk/samisk og
matematikk
– Flere kartleggingsprøver
7 Kunnskapsdepartementet
8. IKT i kvalitetsmeldingen
• Riktig teknologibruk og kompetanse viktig for
kvaliteten i skolen
• IKT relevant for alle tre hovedmålene –
• Lære mer, fullføre: Digitale ferdigheter +
varierte undervisningsmetoder
• Trives og mestre: bekjempe digital mobbing,
legge tilrette for at elevene kan ta i bruk sin
IKT-kompetanse
• “Bruk av IKT i skolen er nødvendig for å
utvikle elevenes digitale ferdigheter og for å
sikre at alle elever tilegner seg digitale
ferdigheter uavhengig av tilgang i hjemmet.”
8 Kunnskapsdepartementet
9. IKT i kvalitetsmeldingen: Tiltak
• Oppsummere Program for digital kompetanse.
Komme tilbake til oppfølging av det.
• Etablere Senter for IKT i utdanningen i 2009
• IKT i underveis- og sluttvurdering
– Vurdere sentralt gitte prøver i digitale
ferdigheter på ungdomstrinnet
– Studere kjønnsforskjeller i effekter ved
bruk av IKT ved eksamen (testbedstudie)
• Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser
• EVU i IKT integreres i den fagspesifikke etter-
og videreutdanningen
9 Kunnskapsdepartementet
10. IKT: Hva er Rikets tilstand?
• IKT er integrert i alle deler av skolen – både
administrativt og pedagogisk.
• Variasjon i IKT-bruk, men:
– Bruk i selve læringsprosessen kan øke.
– Fortsatt behov for å vinne kunnskap om nye
praksisformer ved hjelp av IKT
• Behov for mer kompetanse blant lærerne og
skolelederne
• Trenger mer forskning og evaluering om
hvordan IKT kan bidra til å forbedre
kvaliteten i skolen.
• God IKT-infrastruktur i norsk skole
10 Kunnskapsdepartementet
11. Rikets tilstand..
• 60% av norske lærere mener at IKT er et
viktig verktøy for å tilpasse opplæringen.
• Tilfanget av digitale læringsressurser er
bedre, særlig i videregående opplæring. Små
fag har et dårligere tilbud
• Norske elever har mye IKT-erfaring og høy
selvtillit
11 Kunnskapsdepartementet
12. Harnessing Technology Review 2008:
Rikets tilstand i UK
• En av fire skoler er IKT-modne. 13 % av
grunnskolene henger etter.
• ”Praksisunderskudd”: For mange lærere har et
begrenset pedagogisk repertoar mht bruk av
IKT.
• Engasjerte skoleledere, men klare forskjeller.
• Mange lærere bruker egenutviklede digitale
ressurser. Bedre tilgang. Bekymring mht
kvalitet på tilgjengelige digitale ressurser.
• Tilgang til internett hjemme varierer med
sosial tilhørighet.
• Kvalitet på infrastruktur er en barriere for økt
IKT-bruk
12 Kunnskapsdepartementet
14. Digitale læremidler
• Utvikling av digitale læremidler må styres av
læreplanene
• Utviklingen skal være styrt av skolens
etterspørsel etter digitale læremidler.
• Staten bør sikre digitaliseringen av vår felles
kulturarv og gripe inn på områder med
markeds- eller systemsvikt
• Markedsaktørene må konkurrere på kvalitet.
Det er det eneste som gjelder
• Vi ønsker et mangfold av tilbydere.
• Sterkt fokus på krav og standarder, herunder
bruk av åpne standarder, merking av innhold
og universell utforming.
14 Kunnskapsdepartementet