Innlegg seminar Hamar 25042008

1. Digital kompetanse i skole og lærerutdanning: Status og utfordringer Hamar 25042008 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet

2. Dagens tekst Digital kompetanse New Millenium Learners Prosjektet Fenomenet Kunnskapen Utfordringer i skole og lærerutdanning Dokumentasjon : www.slideshare.net/oysteinj / http://oysteinj.typepad.com

3. En nyere definisjon av digital kompetanse ITU: Digital kompetanse hver dag, 2005

4. Digitale ferdigheter i naturfag Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

5. Samfunnsfag - kompetansemål Digitale ferdigheter: ”… gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema.” 4. klasse: Bruke bilder, film og andre kilder for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge. 7. klasse: Lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy (Historie) 10. klasse: Søke etter og velge ut kilder , vurdere dem kritisk , og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie

6. Kunst og håndverk Digitale ferdigheter: Digitale bilder, produksjon m.m. 7. klasse: sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder (Kunst) 10, klasse: Vurdere ulike budskap , etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill Dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner

7. Improving our understanding of NML by gathering evidence Cognitive skills development Social values and lifestyles Learning expectations Educational achievement

8. NML-prosjektet: Fire utfordringer for skole og utdanning Språklige og kulturelle endringer Når IKT blir avansert Web 2.0 Sikkerhet

9. My smmr hols wr CWOT. B4, we used 2go2 NY 2C my bro, his GF & thr 3 : kids FTF. ILNY, it’s a gr8 plc. My summer holidays were a complete waste of time. Before, we used to go to New York to see my brother, his girlfriend and their three screaming kids face to face. I love New York. It’s a great place. Taken from: Daily Telegraph, Sun Mar 2, 2003, British Girl Baffles Teacher with SMS Essay.

10. Når IKT blir avansert

11. Web 2.0

12. Fra konsument til produsent Deltakelse Deling

13. Nettsamfunn er en stor del av ungdoms nettbruk TNS Gallup 2008 Kilde: Nye nettfenomener, UiO/ITU, 2008

14. Facebook dominerer nå TNS Gallup 2008 Kilde: Nye nettfenomener, UiO/ITU, 2008

15. Sikkerhet Videolink

16. New Millenium Learners: Kunnskapen Tidligere debut . Andelen barn som begynner bruk IKT i 5-6 år har økt fra 8 % til 20 % fra 2003-2008 (Trygg Bruk-undersøkelsen 2008) 15-åringer som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater enn jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 og 2006) Hyppig bruk hjemme – bedre resultater (PISA 2003 og 2006) Erting , mobbing og uønsket oppmerksomhet Teknologisk utvikling har ikke gitt bedre søke- og informasjonsbehandlingsstrategier (University College, London, 2008)

17. Status for IKT i skolen Infrastrukturen er bedre. Videregående skole kommet lengst. Grunnskolen i snitt langt bedre enn for få år siden. FEIDE, går etter planen. Digitale læringsplattformer (LMS) dekker hele vgo. I grunnskolen stiger dekningen. Digitale læremidler i vekst. Dekningen best i store fellesfag. Ujevn situasjon i små fag. ITU Monitor 2007 viser at IKT-bruken har økt noe, men at det er et godt stykke vei å gå.

18. Hva har vi gjort i lærerutdanningen? IKT i lærerutdanningen 2000-2003 PLUTO 1999-2003 Lærende nettverk 2004-2008

19. IKT i lærerutdanningen 2000-2003 120 mill kroner over fire år Omfattet alle de norske lærerutdanningene Formål: Øke den nasjonale spisskompetansen når det gjelder pedagogisk, didaktisk og faglig bruk av IKT. Integrere IKT i undervisningen ved lærerutdanningsinstitusjonene og styrke IKT-kompetansen i fagpersonalet, både når det gjelder faglig innhold og arbeidsmåter ved institusjonen Utvikle institusjonenes etter- og videreutdanningstilbud i IKT som bidrag til kompetanseutvikling i skolen .

20. Program for Lærerutdanning, Teknologi og Omstilling (PLUTO) (1999-2003) Samlet program med ti prosjekter fra åtte institusjoner Totalbudsjett: 25,7 mill kr Hovedmål: Å utvikle nye pedagogiske og organisatoriske modeller for tilrettelegging og gjennomføring av studie- og læringsvirksomhet der IKT utgjør en substansiell del

21. IT i lärarutbildningen 2004 (i) Kilde: KK-stiftelsen, IT i lärarutbildningen, 2004

22. IT i lärarutbildningen 2004 (ii) Kilde: KK-stiftelsen, IT i lärarutbildningen, 2004

23. Utfordringer for skolen som arena for tilegning av digitale ferdigheter Hvordan skal skolen møte NML-fenomenet? IKT: Virker det? Lærerkompetanse Hva ligger på radarskjermen?

24. Hvordan skal skolen møte NML-fenomenet? Samfunnsoppdraget : Forberede elevene på deltakelse i samfunnslivet Læreplanene må tas på alvor Sosio-økonomiske faktorer spiller en rolle . Skolen får derfor en viktig rolle som arena for å sikre alle elever digitale ferdigheter og digital dannelse Skolen skal ikke kopiere barn og unges digitale kultur. NML-fenomenet på møtes på den profesjonelle, omverdensorienterte og ambisiøse skolens grunn Styrke arbeidet med å dyrke frem og spre/dele kunnskap om hvordan IKT kan utnyttes i opplæringen

25. IKT: Virker det? Å måle effekter av investeringer i og bruk av IKT er ingen eksakt vitenskap. Metodiske begrensninger, mangel på tradisjon og ulike effekter man kan måle Internasjonale studier: Impact2 (UK 2002) peker på statistisk signifikant forbedring i noen fag, men ikke i alle. PISA: ”Moderat bruk” av IKT har størst effekt på resultater i lesing og matematikk. eLearning Nordic (Rambøll 2006): IKT oppfattes å ha en positiv effekt ICT Test Bed Study (UK 2007): Integrasjon av IKT leder til resultatforbedring i nasjonale prøver

26. Lærerkompetanse Dette har vi ikke målt siden 2002. eLearning Nordic 2006: To av tre lærere har deltatt i opplæring i pedagogisk bruk av IKT de siste tre år. En av tre lærere opplever seg som kompetent i pedagogisk bruk av IKT. Bruk av IKT i fagene: Det er noe å gå på! SITES 2006: 60 % av respondentene (lærere i matematikk og naturfag) ønsker kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT. IKT integreres i den fagrelaterte EVU?

27. IKT ”på vei inn” Interaktive tavler (IWB) Stor utbredelse i UK Positive effekter: Visualisering, tidsbruk, interaktivitet i klasserommet Økende bruk i Norge Dataspill Voksende kunnskapsbase mht ped. bruk Fortrolighet og strukturell fleksibilitet viktig Sosial programvare Eksponensiell vekst. Hvordan integrere i undervisningen? Pedagogisk potensial trenger ytterligere utforsking

28. IKT i lærerutdanningen Samhällsutvecklingen skapar ett allt större förändringstryck på skolan och i allt fler sammanhang ställs krav på ny kompetens med en bättre anpassning till dagens verklighet. IT spelar redan en viktig roll för arbetet i skolan. En nyutbildad lärare kan enligt vår mening därför inte sköta sitt uppdrag och bidra till skolans utveckling utan en gedigen digital kompetens. (KK-stiftelsen, 2005)

29. IKT kan gi nye muligheter  Lenke til video

30. Takk for oppmerksomheten http:// slideshare.net / oysteinj / http://oysteinj.typepad.com [email_address]