Bedre læringsmiljø Fysisk aktivitet Grete Haug

Editor's Notes

1. Til grunn for alt arbeid med et godt læringsmiljø ligger opplæringsloven som understreker elevens rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ett av Helsedirektoratets kriterier for helse i denne sammenheng er at barn og unge har mulighet til å være i fysisk aktivitet minst en time hver dag. Utdanningsmyndighetene er her helt på linje med helsemyndighetene, og en av grunnene til dette er bla alarmerende meldinger fra verdens helseorganisasjon
2. Om at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli et av de store helseproblemene i fremtiden. Verdens helseorganisasjon snakker også om en fedmeepedemi blant barn og unge.
3. En annen viktig faktor for å legge til rette for fysisk aktivitet er de seneste forskningsrapportene som viser sammenhengen mellom helse og utdanning. Vi ser at det er de samme gruppene som har lav utdanning som også har dårlig helse, og skolen er en arena som når alle, og en arena for arbeid for sosial utjevning. Vi ser også i senere forskningsrapporter at det er sammenheng mellom et godt læringsmiljø og læringsresultater, og erfaringer fra ulike prosjekter i regi av Utdanningsdirektoratet viser at daglig fysisk aktivitet ser ut til å ha positiv betydning på miljøet, og det er helt klare resultater på at det å sette av tid til daglig fysisk aktivitet ikke går ut over læring.
4. Utdanningsdirektoratet har i løpet av noen år gjennomført to større prosjekter som har gått ut på å stimulere til og legge til rette for økt fysisk aktivitet. Prosjektet fysisk aktivitet og måltider i skolen var et 3-årig prosjekt i regi av både utdanningsdirektoratet og helsedirektoratet. Ca 400 skoler fra hele landet deltok, og med prosjektskoler i alle fylker. Fylkesmennenes to avdelinger for helse og utdanning samarbeidet og var direktoratenes koordinator overfor skolene. HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen evaluerte prosjektet, og Ellen Haug, som dere skal høre etter meg her nå, vil gi oss de forskningsbaserte erfaringene fra prosjektet. I skoleåret 2007/2008 gjennomførte Utdanningsdirektoratet et forsøk med utvidet skoledag hvor 11 kommuner deltok.
5. Her opplevde vi at skolene la til rette for en ny organisering av skoledagen, hvor vi opplevde at til grunn for denne helhetlige skoledagen lå en En forståelse av barnet som kommer til skolen med både hode og kropp og hvor hode og kropp ikke er motsetninger men begge en del av det å lære. Måltidet bidrar til å styrke skolens læringsmiljø og fremme sosial kompetanse og allmenndanning Fysisk aktivitet en del av det å lære En helhetlig skoledag hvor de ulike elementene bygger opp om hverandre i stedet for å konkurrere om tid
6. Ved gjennomføringen av daglig fysisk aktivitet i en utvidet skoledag opplevde vi det som evaluator kaller kroppsnære og kroppsfjerne skoler. De kroppsfjerne skoler ser på fysisk aktivitet som en påheng til skoledagen, noe som skal gjennomføres for sin egen del og som kommer i tillegg til det faglige. De kroppsnære skolene makter å integrere fysisk aktivitet i læring og opplever et positivt resultat av det. Stadig flere skoler benytter uteskole, i variert frekvens, og så langt vi har fått tilbakemeldinger oppleves dette svært positivt for læring og læringsmiljø.
7. Som et resultat av det vellykkede forsøket med utvidet skoledag som inkluderte fysisk aktivitet, skolemåltid og leksehjelp, har også Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å gjennomføre en 3-årig modellutvikling av en helhetlig skoledag og bedre sammenheng mellom skole og SFO. .
8. Det økte fokus på betydningen av daglig fysisk aktivitet fikk også departementet i 2009 til å utvide skoleuken med 2 klokketimer fordelt over 5. til 7. trinn. Timene skal brukes til obligatorisk fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene, og det skal legges til rette for at alle skal inkluderes i ulike tilbud. Utdanningsdirektoratet har laget og sendt skolene en forskrift for gjennomføringen av disse timene. Det er ikke lagt opp til at det nødvendigvis er kroppsøvingslærere som leder timene, men et rådgivende utvalg for fysisk aktivitet, det såkalte ”breivik-utvalget” konkluderte blant annet med at det trengs kompetanse også for å veilede i daglig fysisk aktivitet
9. . Statsrådens rådgivende gruppe for fysisk aktivitet var ledet av Marit Breivik, derav navnet, og leverte sin innstilling våren 2009. Et annet tiltak som kom på plass i 2009 var utdanningsdirektoratets ide- og ressursbank for fysisk aktivitet
10. Ide- og ressursbanken ligger tilgjengelig på Skolenettet, og inneholder ved siden av en omfattende aktivitetsbank, også mye nyttig bakgrunnsstoff for skoler som ønsker å til rettelegge for og gjennomføre daglig fysisk aktivitet. i dages ene work-shop, om fysisk aktivitet vil vi bruke mer tid på denne ide- og ressursbanken.
11. Jeg vil gå litt tilbake til dette med kompetanse og kompetanseheving av personell som skal lede i daglig fysisk aktivitet. I forsøk med utvidet skoledag så vi blant annet hvordan skolene utnyttet andre enn pedagogisk personale i gjennomføringen av fysisk aktivitet. Dette opplevdes som en vinn-vinn situasjon, hvor pedagogisk personale opplevde å få frigitt tid til fag. Det som var viktig var at skolen brukte fagekspertisen i planleggingsfasen og ga kompetanseheving til de som skulle veilede i gjennomføringen. Utdanningsdirektoratet har et nettverk av ca. 25 høgskoler og universitet som sammen har utviklet og tilbyr nettopp kompetanseheving for daglig fysisk aktivitet. Dette i form av kursing, men også veiledning over tid. Informasjon om dette finnes på blant hjemmesiden til Norges idrettshøgskole. Samtidig arrangerer Landslaget Fysisk Fostring, i samarbeid med nettverket og Utdanningsdirektoratet flere regionale samlinger i løpet av 2010. Nytt av året er også et kompetansegivende kurs for lærere og SFO-ansatte på Høgskolen i Hedmark, avdeling Elverum.
12. Det er altså mange gode grunner for at barn og unge bør være i fysisk aktivitet, både for helse og læring.
13. Dere skal nå snart få høre Ellen Haug forskningsresultater og erfaringer knyttet til suksesskriterier for fysisk aktivitet, men jeg vil bare kort peke på de vesenligste elementene som må være på plass for at en slik satsning skal lykkes, nemlig at det er Forankret i ledelsen, at det er gjort et godt forarbeid med å kartlegge behov og muligheter At man bruker fagekspertisen på skolen i planleggingen, at de som skal gjennomføre opplegget får kompetanseheving, at det selvsagt gjennomføres på en od måte, at det blir evaluert og at det er en plan for vedlikehold og for å opprettholde et godt tilbud på lang sikt.
14. Og da, kan dere få en opplevelse lik rektor på Svinndal skole i østfold