2. En stor takk til Marianne Aars/ Nanna Hauksdottir, UiT Silje Paulsen, Helse Nord RHF Inger Njølstad, UiT Solveig Breivik, UiN Vera Meyer, Porsanger kommune Inger Gadgil, UNN Anne Husebekk, UNN Elin Skog, UiT Foto: Colourbox Randi Erlandsen, Helgelandssykehuset Merete Simonsen, UiT
Helsepolitikkens dilemma de siste 40 årene har vært en økende diskrepans mellom de mulighetene som den moderne medisinen har skapt i forhold til undersøkelse og behandling og pasienters kunnskap og bevissthet om dette – på den ene siden – og de økonomiske ressursene staten vil/synes de kan bruke på helsetjenester på den andre. I den andre setningen i kapitel 1 i St.meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen uttrykkes det slik: ”Dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer står i fokus i denne meldingen. Hovedutfordringene er knyttet både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Stortingsmelinger om helse- og omsorgstjenestene de siste 40 årene har søkt å forene disse perspektivene gjennom ulike tiltak rettet dels mot organisering og styring av tjenestene og dels mot personalrettete og økonomisk rettete tiltak. På et ytre, overordnet plan er det ikke så mye nytt i samhandlingsreformen. Alle meldingene vektlegger i de samme verdiene – pasientfokus, likeverd i tilbud og tilgjengelighet for alle landets borger til helsetjenester. Allerede i 1971 ble ideen om den sammenhengende behandlingskjede fremmet. Kommune- og forebyggende fokus kom sterkt inn påbegynnelsen av 1980-tallet. I Nasjonal helseplan fra 1988 var ble helsepersonellutdanningene utfordret til å legge til rette for ”helhetstenkning og samarbeid” som en integrert del av helsepersonells kompetanse. Det virker imidlertid som det blir en økende avstand mellom de verdiene regjerningene ønsker skal gjennomsyre helsetjenesten, og de realpolitiske virkemidlene. Dette kan på menge måter fortone seg som daglige dilemma fremtidens helsepersonell må lære å leve med.