Det store skoleeksperimentet udf nordfjord 17012019

Det store skoleeksperimentet UDF
Nordfjord 17012019
”Livet bak fasaden i Osloskolen”

Nordfjord 17012019
Norge er en skoletaper!
Hermed er det solid dokumentert.
Dagbladet 04.12.2001 om Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sin pressekonferanse om PISA-resultat 4.
des 2001

Konkurranseskolen
Løysinga var difor:
• Skolen må organiserast som ein
marknad.
• Alle skoler må vere
kunnskapsbedrifter.
• Elevar må vere kundar som vel skole
fritt.
• Undervisninga må vere eit produkt.
• Private skoler må konkurrere med
offentlege.
• Det er styresmaktene sin jobb å legge
til rette for skolemarknaden.
Hayek, Friedrich August: The Contitution of Liberty (London: Routledge, 2006).
Hayek, Friedrich August: Law, Legislation, and Liberty. (Chicago: Chicago University
Press, 1973).
Nordfjord 17012019

andre land.»or sin tid, punkt 4.
I kunnskapssamfunnet er
«befolkningens kompetanse i dag
vurdert som den viktigste
enkeltfaktoren i et lands økonomiske
yteevne».
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2
Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Nordfjord 17012019

Nå er det dokumentert!
Ny kunnskapsform i skolen:
• I utdanningspolitikken er framtida til
nasjonen avhengig av at utdanningsnivået
kan talfestast og målast, slik PISA-
rangeringa gjer.
• Svake resultat gjev den politiske makta
grunnlag for, og rett til, å disiplinere
læraren.
• Fordi læraren truar framtida til
befolkninga ved ikkje å levere dei tala
estimata krev, må han styrast. Det blir
gjort ved å styre skolen gjennom tal.
Nordfjord 17012019

Nå er det dokumentert!
Påstand:
”Med en framgang på 25 PISA-poeng
vil Norges BNP auke med 841
milliardar dollar i 2090”
The high cost of low educational performance, the long-run
economic impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric
Hanushek mfl)
Nordfjord 17012019

”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Kva er humankapital?
Omgrepet humankapital kjem frå
professor i økonomi ved Universitetet i
Chicago, Gary Becker.
Becker ser til dømes forholdet mellom
mor og barn som eit økonomisk forhold.
- korleis mor og barn ter seg overfor
kvarandre,
- kor mykje tid dei bruker saman
- kor mykje omsorg, ømheit og
merksemd mor gjev
- korleis ho følgjer med barnets
utvikling, utdanninga det får,
framstega det gjer på skolen, den
fysiske utviklinga, kva mat ungen får.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Nordfjord 17012019

• Alt dette utgjer ei investering som
betaler seg i form av den
humankapitalen barnet utgjer.
• I neste omgang seier dette noko om
kva inntekt eller avkasting mora får
av investeringa i barnet sitt.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis”
Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2
Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Nordfjord 17012019

Kva gjer det med skolen?
• Ein innfører ein økonomisk
retorikk som investering,
bestilling og resultat,
kapitalkostnader, økonomisk
og psykologisk forteneste i
utdannings- og
oppsedingsforholdet
mellom vaksen og barn og
mellom lærar og elev.
Nordfjord 17012019

Konsekvenser av konkurranseskolen
Nordfjord 17012019

Vurdering
Nordfjord 17012019

Vurdering
Hva er underveeisvurdering?
• ”brukt for å identifisere
handlinger som kan fremme
læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid, og hvor de
er i forhold til læringsmålet
sitt.”
• ”…det er så enkelt som at
formativ vurdering har kun
én hensikt, nemlig å
forbedre læring og
undervisning.”
• ” den vurderingspraksisen vi har i dag
har feilet, fordi den alene fokuserer
på vurdering av læring, altså den
summative. Forskerne advarer mot at
dette generelt blir mye ”teaching for
the test”.
• ”Vurdering for læring, er integrert i
læreplan, autentisk, avhengig av
konteksten og fleksibel.”
Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,
Nordfjord 17012019

Nordfjord 17012019

Eksempler:
Nordfjord 17012019

Antall tester (Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015)
Nordfjord 17012019

Uketest/fredagstest
Nordfjord 17012019

Normalfordeling og
kalenderår
Nordfjord 17012019

Hva kan indikatorene si?
”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om
den relative endringen.”
Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014.
”Nasjonale prøver måler elevenes
grunnleggende ferdigheter, men de
måler ikke kvaliteten på den
undervisningen skolen gir.”
NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.)
Nordfjord 17012019

Hva med de aller, aller minste?
Nordfjord 17012019

Trond Diseth:
Nordfjord 17012019

Eksempel: Læringstrykk blir press
Nordfjord 17012019
”Fra barn til
borger” Lindgren,
Janne NRK
16.08.2016

Forskning om en prestasjonsorientert skole
Norsk forskning:
”Resultatene av denne undersøkelsen viser at:
• Elevene opplever et sterkt
prestasjonspress i ungdomsskolen og i
videregående skole.
• Jentene opplever prestasjonspresset noe
sterkere enn guttene.
• Over halvparten av jentene opplever
prestasjonspresset som sterkt, mens
omkring 40 % av guttene opplever et
sterkt press.
• Det er langt flere ungdommer som opplever et
sterkt prestasjonspress enn et sterkt
utseendepress/kroppspress.
• For jentene er både prestasjonspresset og
utseendepresset økende fra ungdomsskolen til
videregående skole.
• Det er en klar sammenheng mellom
prestasjonspress og mental helse – i denne
undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere
selvverd og høyere grad av utmattelse.”
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici,
Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Nordfjord 17012019

”Internasjonal forskning viser konsekvent at
prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger
på elevene:
• Som eksempler kan vi nevne mindre positivt forhold
mellom elev og lærer
• at elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de
trenger det at elevene yter lavere innsats og har
mindre utholdenhet når de får utfordringer og at
elevene opplever mer angst på skolen.
• Målstyringen og det såkalte «læringstrykket» i
skolen har medført en økt bruk av internasjonale
kunnskapstester, en innsnevret forståelse av
kompetanse, og et sterkere press for å få gode
resultater på prøvene.
Nordfjord 17012019

”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer prestasjonsorientert de siste 10–20
årene, dels som en følge av målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011).
• Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes resultater, har vært luftet
også i Norge
• Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke vil øke presset både
på lærerne og på elevene.
• En rekke forskningsrapporter viser at de målene og verdiene skolen
signaliserer, også nedfelles som mål og verdier hos elevene
• Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert skole begynner å
vurdere sin egen verdi ut fra hvor godt de presterer på tester.
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Nordfjord 17012019

Ungdata 2017
Nordfjord 17012019

Ungdata 2017
Nordfjord 17012019
100 000 elever
spurt:
To av tre jenter
oppleve
vedvarende
stress i
forbindelse med
skolearbeidet.

Nordfjord 17012019
30 % av
jentene i
vgs tar
paracet ol
for å
motvirke
stress/
finne ro.

Utenlandsk forskning
(okt 2017):
Nordfjord 17012019

Jentene
rammes
hardest:
Nordfjord 17012019

Kva gjer testinga med skolebarna?
Mestringsforventning hos eleven:
• Elevene lærer at de ikke kan
• Elevene tror at de ikke får til
• Påvirker motivasjon og
lærelyst
• Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo
2015).
Nordfjord 17012019

Kva gjer testinga med skolebarna?
Fagleg sjølvvurdering:
• «I en skoleklasse vil sosial sammenligning
alltid fortelle noen elever at de er blant de
beste i klassen, mens den vil fortelle andre
elever at de er blant de svakeste.»
• «Sosial sammenligning vil alltid bidra til
lavere faglig selvvurdering for noen elever,
men også til at den faglige selvvurderingen
blir truende for elevenes selvverd. Det vil
svekke motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Nordfjord 17012019

Kva lærer skolebarna?
Prestasjonsorientert skole:
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at
elevenes resultater sammenlignes med elever,
klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og
problemløsning, verdsettes i mindre grad enn
selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler,
eller at en elev får bedre resultater enn andre
elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger,
holdninger til skolen og skolefaglige
prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo
2015).
Nordfjord 17012019

”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig
og at de ikke vil være venner med meg”
Nordfjord 17012019
Ragnhild Bergem: Hvem
vinner? En dokumentar
om Osloskolen 2015

”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve
så føler en at en ikke får det til. Og de andre i klassen
jubler. Og da føler en seg ganske ensom.”
Nordfjord 17012019
Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En
dokumentar om Osloskolen 2015

Juleavslutning på en
prestasjonsorientert skole
Nordfjord 17012019
”Fra barn til borger”
Lindgren, Janne NRK
16.08.2016

Kva lærer skolebarna?
School effectiveness-tradisjonen:
- bruker elevane sine målbare
resultat (nasjonale prøver) som
kriterium.
- Om elevane gjer det bra har
undervisninga vore god.
- Instrumentell eller teknisk
forståing av årsak og verknad i
undervisning.
- Hentar ideane sine frå det ein
kallar behaviorismen.
- handlar om korleis læraren
stimulerer (stimulus) og korleis
eleven reagerer (respons)
Nordfjord 17012019

Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i
fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring
Nordfjord 17012019

Læringsmålstyrt undervisning
Nordfjord 17012019

Totalt ca 5000 mål
Nordfjord 17012019
August 2017:
Ca 1500 nye læringsmål i
Musikk
Mat og Helse
Kunst & håndtverk
Fremmedspråk
Kroppsøving

Amerikansk Curriculum - tradisjon
Opphav i Taylorismens ide
om scientific management
Effektivitet for
lønnsomhet i fabrikkens
mas
– Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Nordfjord 17012019

– Analyserer alle deler av
produksjon
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Nordfjord 17012019

– Detaljerte instruksjoner
for hver oppgave
Nordfjord 17012019

– Splitter opp
undervisning i minst
mulig deler
Nordfjord 17012019

Til elevene?
”Elevene forteller forskeren at de gjerne vil forstå det læreren prøver å kommunisere til
dem, men at det er altfor teknisk og byråkratisk til at det kan si dem klart hva de bør
foreta seg.
”Elever forstår ikke hva som forventes av dem”
Forskning.no 11.05.2016
– Når ungdommene på grunn av utilgjengelige kunnskapsmål ikke forstår hva som
forventes av dem i skolehverdagen, prøver de seg fram med andre ressurser. De er
hyggelige, de tilpasser seg og forsøker å framstå som gode elever, sier Sivenbring.”
Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs universitet 2016
Nordfjord 17012019

Introduserer lik progresjon og
sluttvurdering
Nordfjord 17012019

Naturlig variasjon – et eksempel
Nordfjord 17012019

Overser naturlig variasjon
Nordfjord 17012019

16 mål i 1. klasse
Nordfjord 17012019

Generell del av læreplanen: Sosiale mål
Nordfjord 17012019

Nordfjord 17012019
84 sosiale mål

Behaviorisme?
Nordfjord 17012019

Alle mål avsluttes hver fredag
Nordfjord 17012019

Overflatelæring?
Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes
læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og
overflatelæring
Nordfjord 17012019
• Læringsmålstyrt
undervisning gjør at
kunnskap splittes opp i
småbiter og mangler
sammenheng.

Fremmer læringsmålstyrt undervisning
og uketester overflatelæring?
• Fredagstester:
• Lærer har ikke tid til
skikkelig tilbakemelding
• Bruker smilefjes og
lignende
• Lager skolevegring og
svekker motivasjon
Nordfjord 17012019

Fremmer læringsmålstyrt undervisning
og uketester overflatelæring?
Nordfjord 17012019

Egenevaluering med smilefjes
Nordfjord 17012019

Som mobbing av eleven
Nordfjord 17012019

Hvordan forstå dette?
• "I Osloskolen må lærere og elever forholde seg
til tusenvis av nasjonale kompetansemål og
lokale læringsmål gjennom opplæringen.
Dette er ikke et spesielt Oslofenomen.
• Vi finner det over hele landet, hvor korrekt
bruk av kompetansemål overvåkes av
fylkesmannens nasjonale tilsyn. Oslo er bare
den synlige toppen av et stort isfjell.”
Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten” Klassekampen 09.03.2016
Nordfjord 17012019

Hva ble borte på veien?
• Løsningen i Oslo er å formulere
egne mål som ventelig legges ut
på en digital plattform hvor
lærerne fortløpende kan krysse
av for elevenes måloppnåelse. Et
slikt system kan nok sikre
kommunens etterlevelse av
loven, men ikke god opplæring.
• Det er det bare profesjonelle
lærere med stort handlingsrom
som kan gjøre," skriver Gunn
Imsen
.
Nordfjord 17012019

– Kan dere begripe hvordan vi
skal få henne synlig igjen, utbrøt
Mummipappa bekymret.
Tove Jansson, 1963.

Amerikanske Curriculum-tradisjon:
• Skolen skal levere tjenester, kunnskaper og ferdigheter
for å skape nyttige samfunnsborgere og produktive
arbeidere.
• Læreren skal avlevere pensum/Curriculum ved hjelp av
de mest effektive metodene, gjerne basert på
standardiserte, forskningsbaserte oppskrifter laget av
eksperter.
• Lærere blir sett på som konservative, de kan stå i veien
for endring. De skal derfor gjøre det de er instruert til.
• Denne didaktiske tradisjonen har igjen opphav i
Taylorismens ide om scientific management.
• (Den hevder å fremme effektivitet og lønnsomhet ved å
analysere alle deler av produksjonen. Den splitter opp
undervisning i små deler og gir detaljerte instruksjoner
for hver del).
Imsen, Gunn & Rye Ramberg, Magnus: ”Fra progressivisme tIl tradisjonalisme i den norske
grunnskolen? Endringer i norske læreres pedagogiske oppfatninger i perioden 2001–2012” Pedagogisk
institutt (NTNU) SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014.
Imsen, Gunn: Lærerens verden 5 utg (Universitetsforlaget: Oslo, 2016)
Nordfjord 17012019

«Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk
skole til å «vente og se» i stedet for å intervenere tidlig i
elevenes utvikling og læring» (punkt 3.2.3.)
• Naturlig variasjon?
• ”Å vente og se” - en unnfallenhet fra lærer, en feil.
• Løsning: Ekstern kontroll, for eksempel ved
standardiserte prøver og kartleggingsverktøy.
Det store bildet:
Fordi lærer ikke oppdager barn som om ti år kanskje vil
falle ut av skolen så må en bruke kartleggingsverktøy og
standardiserte tester for å sikre seg at dette ikke skjer.
(en: de som ikke er i klasserommet).
Nordfjord 17012019

Et eksempel:
Nordfjord 17012019

Mål og resultatstyring etter
Kartleggingsprøver innført
2004 – 2005.
Det endrer prøvenes formål.
Nordfjord 17012019

Nordfjord 17012019
prøver Indikatoren viser andelelever påellerunder bekymringsgrensen
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
eggingsprøver (tilogmed2013)
av leseferdighet1.trinn, delprøve 4 - utgåttfra og med2014 11,10 6,90 7,90 7,80 6,40
av leseferdighet1.trinn, delprøve 8 - utgåttfra og med2014 13,60 8,00 9,50 9,70 8,40
av leseferdighet2.trinn, delprøve 5 - utgåttfra og med2014 9,80 8,20 5,40 4,80 4,80 5,60
av leseferdighet2.trinn, delprøve 7 - utgåttfra og med2014 11,70 10,00 6,30 5,60 6,20 6,50
av leseferdighet3.trinn, delprøve 4 - utgåttfra og med2014 16,70 15,80 15,90 15,10
av leseferdighet3.trinn, delprøve 5 - utgåttfra og med2014 14,20 11,20 11,50 11,80
ngsprøve fra 2014
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åskrive bokstaver 15,00 14,20
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åfinne lyder iord 11,30 10,30
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åtrekke sammen lyder tilord 16,10 15,00
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åstaveord 13,70 13,70
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Ålese ord 11,70 10,90
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Ålese erå forstå 11,10 10,50
av leseferdighet2.trinn, delprøve:Åforstå ord 15,30 12,90
av leseferdighet3.trinn, delprøve:Åforstå ord 13,80 11,70
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
rpå/underbekymringsgrensen1. trinn(%) 12,4 7,5 8,7 8,8 7,4 13,2 12,4
rpå/underbekymringsgrensen2. trinn(%) 10,8 9,1 5,9 5,2 5,5 6,1 13,2 12,3
rpå/underbekymringsgrensen3. trinn(%) 15,5 13,5 13,7 13,5 12,0 10,9
nn 5485 5709 6089 6293 6467 6597 6831 6943
nn 5542 5390 5630 6027 6217 6346 6473 6700
nn 5242 5509 5395 5618 5933 6130 6289 6453
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
rpå/underbekymringsgrensen 1. trinn 705 454 547 566 488 898 863
rpå/underbekymringsgrensen 2. trinn 596 490 329 313 342 384 856 822
rpå/underbekymringsgrensen 3. trinn 834 758 813 824 755 705
gingsprøvene består av flere delprøver og Utdanningsetaten har kun gittinnsyn iresultatenepå de delprøvenesom inngår ideres
styringssystem (deter også dissedet finnesincentiv for å juksepå)
705
454
547 566
488
898 863
0
200
400
600
800
1000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Antallelever på/underbekymringsgrensen 1.
trinn
Antallelever på/under bekymringsgrensen 1.trinn
596
490
329 313 342 384
856 822
0
200
400
600
800
1000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Antall eleverpå/underbekymringsgrensen2.
trinn
Antall elever på/under bekymringsgrensen 2. trinn
834
758
813 824
755 705
0
200
400
600
800
1000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Antallelever på/underbekymringsgrensen 3.
trinn
Antallelever på/under bekymringsgrensen 3.trinn
12,4
7,5
8,7 8,8
7,4
13,2 12,4
0,0
5,0
10,0
15,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Andeleleverpå/underbekymringsgrensen1.
trinn (%)
Andel elever på/under bekymringsgrensen 1. trinn (%)
10,8
9,1
5,9 5,2 5,5 6,1
13,2
12,3
0,0
5,0
10,0
15,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
trinn (%)
15,5
13,5 13,7 13,5
12,0 10,9
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
trinn (%)
• 2003: Resultat 82 % over kritisk grense
• 2004: «Framgang for andre året på rad.»
• 2005: Kartleggingsprøvene på 2 årstrinn viser
stadig bedring i leseferdighetene. I perioden
2003– 2005 er andel elever med svake
leseferdigheter halvert.”
• 2006: «For f]erde året på rad viste resultatene
fremgang på 2. årstrinn.»
• 2007: «For femte året på rad viste resultatene
fremgang på 2. årstrinn.»
• 2008: «ny statlig kartleggingsprøve, resultatene
kan derfor ikke sammenliknes med tidligere år.»

Ansvarliggjøring av skole,
rektor og lærer endrer
formål (og resultat).
(Testbased accountability).
Nordfjord 17012019

Rektor får karakteren 1 når en finner
mange barn med lærevansker
Nordfjord 17012019

Rektor får karakteren 5 når en ikke
finner barn med lærevansker
Nordfjord 17012019

Hva sier karakterskalaen?
Nordfjord 17012019

Nordfjord 17012019
20
styringsparameter
om diagnostiske
kartleggingsprøve
r 1 - 3. trinn.
Etatsnivå
Utdanningsetatens andre indikatorer
2015-2018 - Grunnskoler 1.-10. trinn
Versjon 1
Bruker
Alle skal lære mer – Elevenes grunnleggende ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret
Indikator Res 2013 Res 2014
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å skrive bokstaver"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å finne lyder i ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å trekke sammen lyder til ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å stave ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese er å forstå"
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 9,9 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lyttedel 8,2 % 8,4 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lesedel 7,1 % 6,6 %
Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn 9,8 % 9,7 %
Nasjonal prøve i lesing, 5. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i regning, 5. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i engelsk, 5. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i engelsk, 8. trinn, skalapoeng 53

Oslo kommune
Utdanningsetaten
Nordfjord 17012019
Anbefaling om øveprøver
fra toppledelsen endrer
formål og resultat.
Kvalitet i skolen – kultur for læring,
skoleledermøte 10 desember 2012
Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 10)

Ansvar
Bidrag
fra Identifisering av risiko
Sannsynlighet
(førtiltak)
Konsekvens(før
tiltak)
Risiko(førtiltak)
Strategisk initiativ (tiltak for
å redusere risiko) Status
Sannsynlighet
(ettertiltak)
Konsekvens
(ettertiltak)
Risiko(etter
tiltak)
Styrings-
parameter
Resultat-
mål for
2018
Resultat-
mål for
2015
ledelse
/fagled
ere
lærere Ulik praksis i klasserommet og
faglig samarbeid i norsk faget
h h h Implementering og
forankring av fagledere og
faggruppearbeidet i norsk
faget
påbegynt l l l Statlig
kartleggingsprø
ver i lesing på
1.-3.trinn
1.trinn:
0% u.kr.gr
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
1.trinn:
0% u.kr.g
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Overgangsprøv
en i lesing for
4.trinn og
7.trinn
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Nasjonaleprøv
e i lesing
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Oslo prøven i
lesing for
6.trinn
prosent
skår 72%
prosent
skår 72%
Strategisk mål: 1.1 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig
forbedret
Side 3 av 13
Nordfjord 17012019
Skolene setter
seg mål om
fremgang på
prøvene de
neste tre år.

1. trinn
Alle nye elever med annet morsmål enn norsk, kartlegges med NSL når de starter på skolen.
Måned Kartlegging/prøve Gjennomføring Frist for rapportering
September NSL
LUS
Kartlegging av lesing og
regning/tallforståelse
Ferdig uke 36
Uke 38
Uke 38
25.9
Oktober
November
Desember Halvårsprøve regning Uke 50 18.12
Januar 2014 Skriftlig vurdering (IUP-fronter)
LUS
Uke 1-2-3-
15.januar
15.januar
Februar Førtest kartlegging regning og
tallforståelse
Førtest kartlegging lesing
Uke 7
Uke 7
4.3
Mars
April
Kartleggingsprøve tallforståelse og
regning
Kartlegging lesing
Dato kommer
En uke etter
gjennomføring
Mai
Juni LUS
Halvårsprøve regning
Skriftlig vurdering (IUP-fronter)
Uke 23
10. juni
10.juni
10.juni
Nordfjord 17012019
Skoler lager planer
for å øve til prøvene

Øveprøver
Kartleggingsprøver som
styringsparameter
Nordfjord 17012019

* Kartleggingsprøve.
Nordfjord 17012019
Udir lager ny prøve i 2014.
Av elevene som gikk i første klasse i 2013 var 488 seksåringer
(7,4%) på eller under kritisk grense.
I 2014 viser det seg at ikke 488, men 856 elever (13,2%) er på
eller under kritisk grense.
Det betyr at 368 sjuåringer kan ha lærevansker, selv om de ikke
hadde det som seksåringer.

Kartleggingsprøver som bevis
på skolepolitisk suksess
Nordfjord 17012019

• Hvordan gjorde de samme 835
elevene året før?
• I følge Utdanningsetatens egne tall
fant en da bare 279 elever.
• Det betyr at 556 av elevene ikke ble
funnet og ikke fikk den hjelpen de
skulle hatt på 2. trinn.
• Har 556 av de 835 (to av tre) barna
utviklet lærevansker fra andre til tredje
klasse?
Nordfjord 17012019

Avsløringen
Modige lærere forteller
Nordfjord 17012019

Fra USA: "What did testbased accountability produce?»
No Child Left Behind: Why inflation occurs:
• Cheating
• Gaming: excluding students from testing
• Test preparation that capitalizes on predictable
patterns in tests
• Reallocation: focusing instruction on emphasized
content, at the cost of other content relevant to
the inference
• Coaching: focusing on presentation, rubrics, and
incidental test content”
Daniel Koretz: "Using Large- Scale Assessments for Monitoring and Accountability:
Lessons from the U.S. experience Joint Conference of the EARLI Special Interest Groups: Educational Effectiveness and
Educational Evaluation, Accountability, & School Improvement Oslo, 28 September 2016"
Nordfjord 17012019
• Widespread cheating
• Campbell’s Law
• Very widespread bad test
preparation
• Severe score inflation (up to
0.75 standard deviation)
• Corruption of the idea of
“good teaching”

Inflasjon?
Nordfjord 17012019

Etterpå:
«Nullvisjon på vegner
av våre elever.
Vårt mål er at alle skal med.
Skolene i Oslo slår seg ikke
til ro med at noen elever
hører hjemme under statens
bekymringsgrense.
Dette handler om hvilke
ambisjoner vi setter
for våre elever.»
Oslo kommune
Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning
Byrådsavdeling for kunnskap
og utdanning
Postadresse:
Rådhuset, 0037 Oslo
Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Postboks 8119 Dep
0032 OSLO
Dato: 05.10.2015
Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:
201504131-1 410
BRUK AV KARTLEGGINGSPRØVER
I flere artikler nylig har Klassekampen skrevet om de statlige kartleggingsprøvene i skolen.
Tirsdag 1. oktober 2015 antyder Utdanningsdirektoratet, og direktoratets oppdragstaker
Lesesenteret, at Oslo kommune bruker kartleggingsprøvene på en feil måte.
Gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er den beste forutsetningen for å
fullføre og bestå et 13-årig skoleløp. Derfor har Oslo kommune en nullvisjon på vegne av våre
elever. Vårt mål er at alle skal med. Skolene i Oslo slår seg ikke til ro med at noen elever hører
hjemme under statens bekymringsgrenser. Dette handler altså om hvilke ambisjoner vi setter
for våre elever.
Elevene i Oslo øver på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning hver eneste dag
gjennom hele skoleåret. De fleste lærerne vet hvilke elever som sliter i fagene. Resultatene fra
kartleggingsprøvene vil kun være et supplement til den informasjonen lærerne allerede sitter
på.
Mange elever, og spesielt de yngste elevene, opplever prøvesituasjonen som ny og uvant, og
barna kan bli stresset på en slik måte at dette påvirker deres evne til å vise hva de faktisk kan.
Dette er dokumentert gjennom forskning. Osloskolene øver på samme type oppgaver som
ligger i kartleggingsprøvene, slik at barna ikke får noe de ikke er kjent med. Noe annet ville
ikke vært riktig overfor barna. Jeg registrerer at Utdanningsdirektoratet publiserer
eksempeloppgaver i nasjonale prøver med samme begrunnelse.
Kartleggingsprøvene er ikke et måleinstrument, men et verktøy for å fange opp de elevene som
sliter. Samtidig gir resultatene fra prøvene viktig informasjon til rektor og skoleeier. Hvis en
skole over tid har langt svakere resultater enn naboskolen, kan det si noe om innretningen og
systematikken rundt den tilpassede opplæringen. Det er ikke dermed sagt at dette er en dårlig
skole, men resultatene kan gi en pekepinn på hvilke områder det bør arbeides mer med.
Nordfjord 17012019

Etterpå:
«Jeg vil berømme
dere for målet om
at alle skal med.»
Nordfjord 17012019

– Dere vet jo at folk lett kan
bli usynlige hvis man
skremmer dem ofte nok.
(Tove Jansson, 1963)
Nordfjord 17012019

”Å sjå eleven”
Dette er den etiske
rettesnora for læraren, han
skal sjå kvar enkelt elev som
eit mål i seg sjølv. Det er
dette som er ”å sjå eleven”.
Ein treng ein lærar som gjer
det gode og det rette, som
“ser eleven”.
Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i
Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.
Nordfjord 17012019

Læreren som menneskelig
sivilisasjonsbærer som gjør det rette
Nordfjord 17012019

Nordfjord 17012019
”Livet bak fasaden i osloskolen”

Det store skoleeksperimentet udf nordfjord 17012019

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Det store skoleeksperimentet udf nordfjord 17012019

Similar to Det store skoleeksperimentet udf nordfjord 17012019 (20)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (20)

Det store skoleeksperimentet udf nordfjord 17012019

Editor's Notes