Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Det store skoleeksperimentet udf bremanger 08112018
Similar to Det store skoleeksperimentet udf bremanger 08112018 (20)
More from Simon Malkenes
More from Simon Malkenes (20)
Det store skoleeksperimentet udf bremanger 08112018
- 1. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 ”Livet bak fasaden i Osloskolen”
- 2. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 Norge er en skoletaper! Hermed er det solid dokumentert. Dagbladet 04.12.2001 om Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sin pressekonferanse om PISA-resultat 4. des 2001
- 3. Konkurranseskolen Løysinga var difor: • Skolen må organiserast som ein marknad. • Alle skoler må vere kunnskapsbedrifter. • Elevar må vere kundar som vel skole fritt. • Undervisninga må vere eit produkt. • Private skoler må konkurrere med offentlege. • Det er styresmaktene sin jobb å legge til rette for skolemarknaden. Hayek, Friedrich August: The Contitution of Liberty (London: Routledge, 2006). Hayek, Friedrich August: Law, Legislation, and Liberty. (Chicago: Chicago University Press, 1973). Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 4. andre land.»or sin tid, punkt 4. I kunnskapssamfunnet er «befolkningens kompetanse i dag vurdert som den viktigste enkeltfaktoren i et lands økonomiske yteevne». I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 5. Nå er det dokumentert! Ny kunnskapsform i skolen: • I utdanningspolitikken er framtida til nasjonen avhengig av at utdanningsnivået kan talfestast og målast, slik PISA- rangeringa gjer. • Svake resultat gjev den politiske makta grunnlag for, og rett til, å disiplinere læraren. • Fordi læraren truar framtida til befolkninga ved ikkje å levere dei tala estimata krev, må han styrast. Det blir gjort ved å styre skolen gjennom tal. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 6. Nå er det dokumentert! Påstand: ”Med en framgang på 25 PISA-poeng vil Norges BNP auke med 841 milliardar dollar i 2090” The high cost of low educational performance, the long-run economic impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric Hanushek mfl) Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 7. ”Humankapital – vår viktigste ressurs” Kva er humankapital? Omgrepet humankapital kjem frå professor i økonomi ved Universitetet i Chicago, Gary Becker. Becker ser til dømes forholdet mellom mor og barn som eit økonomisk forhold. - korleis mor og barn ter seg overfor kvarandre, - kor mykje tid dei bruker saman - kor mykje omsorg, ømheit og merksemd mor gjev - korleis ho følgjer med barnets utvikling, utdanninga det får, framstega det gjer på skolen, den fysiske utviklinga, kva mat ungen får. Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975 I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 8. ”Humankapital – vår viktigste ressurs” • Alt dette utgjer ei investering som betaler seg i form av den humankapitalen barnet utgjer. • I neste omgang seier dette noko om kva inntekt eller avkasting mora får av investeringa i barnet sitt. Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975 I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 9. ”Humankapital – vår viktigste ressurs” Kva gjer det med skolen? • Ein innfører ein økonomisk retorikk som investering, bestilling og resultat, kapitalkostnader, økonomisk og psykologisk forteneste i utdannings- og oppsedingsforholdet mellom vaksen og barn og mellom lærar og elev. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 10. Fortsatt skoletaper? Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 11. Konsekvenser av konkurranseskolen Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 12. Vurdering Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 13. Vurdering Hva er underveeisvurdering? • ”brukt for å identifisere handlinger som kan fremme læring med utgangspunkt i elevenes arbeid, og hvor de er i forhold til læringsmålet sitt.” • ”…det er så enkelt som at formativ vurdering har kun én hensikt, nemlig å forbedre læring og undervisning.” • ” den vurderingspraksisen vi har i dag har feilet, fordi den alene fokuserer på vurdering av læring, altså den summative. Forskerne advarer mot at dette generelt blir mye ”teaching for the test”. • ”Vurdering for læring, er integrert i læreplan, autentisk, avhengig av konteksten og fleksibel.” Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO, Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 14. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 15. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 16. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 17. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 18. Eksempler: Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 19. Antall tester (Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015) Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 20. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 21. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 22. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 23. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 24. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 25. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 26. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 27. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 28. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 29. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 30. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 31. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 32. Uketest/fredagstest Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 33. Normalfordeling og kalenderår Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 34. Hva kan indikatorene si? ”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen.” Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014. ”Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter, men de måler ikke kvaliteten på den undervisningen skolen gir.” NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.) Bak fasaden i Osloskolen 14.11.2016, Simon Malkenes
- 35. Hva med de aller, aller minste? Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 36. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 37. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 38. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 39. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 40. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 41. Trond Diseth: Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 42. Trond Diseth: Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 43. Trond Diseth: Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 44. Eksempel: Læringstrykk blir press Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 ”Fra barn til borger” Lindgren, Janne NRK 16.08.2016
- 45. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 46. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 47. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 48. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 49. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 50. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 51. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 52. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 53. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 54. Forskning om en prestasjonsorientert skole Norsk forskning: ”Resultatene av denne undersøkelsen viser at: • Elevene opplever et sterkt prestasjonspress i ungdomsskolen og i videregående skole. • Jentene opplever prestasjonspresset noe sterkere enn guttene. • Over halvparten av jentene opplever prestasjonspresset som sterkt, mens omkring 40 % av guttene opplever et sterkt press. • Det er langt flere ungdommer som opplever et sterkt prestasjonspress enn et sterkt utseendepress/kroppspress. • For jentene er både prestasjonspresset og utseendepresset økende fra ungdomsskolen til videregående skole. • Det er en klar sammenheng mellom prestasjonspress og mental helse – i denne undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere selvverd og høyere grad av utmattelse.” Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015 Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 55. Forskning om en prestasjonsorientert skole ”Internasjonal forskning viser konsekvent at prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger på elevene: • Som eksempler kan vi nevne mindre positivt forhold mellom elev og lærer • at elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det at elevene yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de får utfordringer og at elevene opplever mer angst på skolen. • Målstyringen og det såkalte «læringstrykket» i skolen har medført en økt bruk av internasjonale kunnskapstester, en innsnevret forståelse av kompetanse, og et sterkere press for å få gode resultater på prøvene. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 56. Forskning om en prestasjonsorientert skole ”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer prestasjonsorientert de siste 10–20 årene, dels som en følge av målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011). • Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes resultater, har vært luftet også i Norge • Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke vil øke presset både på lærerne og på elevene. • En rekke forskningsrapporter viser at de målene og verdiene skolen signaliserer, også nedfelles som mål og verdier hos elevene • Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert skole begynner å vurdere sin egen verdi ut fra hvor godt de presterer på tester. Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015 Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 57. Ungdata 2017 Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 58. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 59. Ungdata 2017 Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 100 000 elever spurt: To av tre jenter oppleve vedvarende stress i forbindelse med skolearbeidet.
- 60. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 30 % av jentene i vgs tar paracet ol for å motvirke stress/ finne ro.
- 61. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 62. Utenlandsk forskning (okt 2017): Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 63. Jentene rammes hardest: Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 64. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 65. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 66. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 67. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 68. Kva gjer testinga med skolebarna? Mestringsforventning hos eleven: • Elevene lærer at de ikke kan • Elevene tror at de ikke får til • Påvirker motivasjon og lærelyst • Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015). Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 69. Kva gjer testinga med skolebarna? Fagleg sjølvvurdering: • «I en skoleklasse vil sosial sammenligning alltid fortelle noen elever at de er blant de beste i klassen, mens den vil fortelle andre elever at de er blant de svakeste.» • «Sosial sammenligning vil alltid bidra til lavere faglig selvvurdering for noen elever, men også til at den faglige selvvurderingen blir truende for elevenes selvverd. Det vil svekke motivasjonen for disse elevene.» Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015). Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 70. Kva lærer skolebarna? Prestasjonsorientert skole: - ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.” - ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning, verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.” - ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.” - ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en elev får bedre resultater enn andre elever.” - ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til skolen og skolefaglige prestasjoner.” Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015). Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 71. ”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig og at de ikke vil være venner med meg” Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015
- 72. ”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve så føler en at en ikke får det til. Og de andre i klassen jubler. Og da føler en seg ganske ensom.” Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015
- 73. Juleavslutning på en prestasjonsorientert skole Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 ”Fra barn til borger” Lindgren, Janne NRK 16.08.2016
- 74. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 75. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 76. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 77. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 78. Kva lærer skolebarna? School effectiveness-tradisjonen: - bruker elevane sine målbare resultat (nasjonale prøver) som kriterium. Om elevane gjer det bra har undervisninga vore god. - Instrumentell eller teknisk forståing av årsak og verknad i undervisning. - Hentar ideane sine frå det ein kallar behaviorismen. - handlar om korleis læraren stimulerer (stimulus) og korleis eleven reagerer (respons) Professor i pedagogikk, Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011) Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 79. Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 80. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 81. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 82. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 83. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 84. Læringsmålstyrt undervisning Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 85. Amerikansk Curriculum - tradisjon Opphav i Taylorismens ide om scientific management Effektivitet for lønnsomhet i fabrikkens mas – Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper & Brothers, 1911) Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 86. – Analyserer alle deler av produksjon Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper & Brothers, 1911) Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 87. – Detaljerte instruksjoner for hver oppgave Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper & Brothers, 1911) Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 88. – Splitter opp undervisning i minst mulig deler Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper & Brothers, 1911) Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 89. Til elevene? ”Elevene forteller forskeren at de gjerne vil forstå det læreren prøver å kommunisere til dem, men at det er altfor teknisk og byråkratisk til at det kan si dem klart hva de bør foreta seg. ”Elever forstår ikke hva som forventes av dem” Forskning.no 11.05.2016 – Når ungdommene på grunn av utilgjengelige kunnskapsmål ikke forstår hva som forventes av dem i skolehverdagen, prøver de seg fram med andre ressurser. De er hyggelige, de tilpasser seg og forsøker å framstå som gode elever, sier Sivenbring.” Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs universitet 2016 Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 90. Totalt ca 5000 mål Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 August 2017: Ca 1500 nye læringsmål i Musikk Mat og Helse Kunst & håndtverk Fremmedspråk Kroppsøving
- 91. Introduserer lik progresjon og sluttvurdering Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 92. Overser naturlig variasjon Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 93. Kommunal styring Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 94. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 95. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 96. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 97. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 98. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 99. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 100. 16 mål i 1. klasse Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 101. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 102. Generell del av læreplanen: Sosiale mål Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 103. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 104. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 84 sosiale mål
- 105. Behaviorisme? Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 106. Private «aktører» i skolen: PALS: 126 reglar til seksåringar Om Adferdssenteret og PALS: 1. Skoler registerer regelbrot på ein måte Datatilsynet seier strir mot personvernet (fortsatt?). 2. Disiplineringspedagogikk strir med skolens formål, spesielt den generelle delen av læreplanen 3. Uavhengig forsking viser at det ikkje er mindre mobbing eller betre læringsmiljø på skoler som bruker slike program. 4. Undergraving av læraren sitt profesjonelle handlingsrom og autoritet. Professor i pedagogikk, Lars Løvlie: Verktøyskolen, (2012) Solveig Østrem: Mestrer, mestrer ikke (2012) Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 107. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 108. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 109. Alle mål avsluttes hver fredag Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 110. Overflatelæring? Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 • Læringsmålstyrt undervisning gjør at kunnskap splittes opp i småbiter og mangler sammenheng.
- 111. Fremmer læringsmålstyrt undervisning og uketester overflatelæring? • Fredagstester: • Lærer har ikke tid til skikkelig tilbakemelding • Bruker smilefjes og lignende • Lager skolevegring og svekker motivasjon Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 112. Fremmer læringsmålstyrt undervisning og uketester overflatelæring? Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 113. Egenevaluering med smilefjes Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 114. Som mobbing av eleven Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 115. Hvordan forstå dette? • "I Osloskolen må lærere og elever forholde seg til tusenvis av nasjonale kompetansemål og lokale læringsmål gjennom opplæringen. Dette er ikke et spesielt Oslofenomen. • Vi finner det over hele landet, hvor korrekt bruk av kompetansemål overvåkes av fylkesmannens nasjonale tilsyn. Oslo er bare den synlige toppen av et stort isfjell.” Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten” Klassekampen 09.03.2016 Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 116. Hva ble borte på veien? • Løsningen i Oslo er å formulere egne mål som ventelig legges ut på en digital plattform hvor lærerne fortløpende kan krysse av for elevenes måloppnåelse. Et slikt system kan nok sikre kommunens etterlevelse av loven, men ikke god opplæring. • Det er det bare profesjonelle lærere med stort handlingsrom som kan gjøre," skriver Gunn Imsen . Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 117. ”Å sjå eleven” Dette er den etiske rettesnora for læraren, han skal sjå kvar enkelt elev som eit mål i seg sjølv. Det er dette som er ”å sjå eleven”. Ein treng ein lærar som gjer det gode og det rette, som “ser eleven”. Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 118. Sivilisasjonsbærende. -Sjå dette menneske Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 119. Menneskelig Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 120. Det rette Ein skal ikkje behandle menneske som ting, som eit middel for å nå eit mål, men sjå menneske som eit mål i seg sjølv. Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (Pax: Oslo, 1995) Kant, Immanuel: Groundworks of the Metaphysics of Morals, (Cambridge Univerity Press, 1997) Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 121. Læreren som menneskelig sivilisasjonsbærer som gjør det rette Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018
- 122. Det store skoleeksperimentet UDF Bremanger 07112018 ”Livet bak fasaden i osloskolen”
Editor's Notes
- Læraren speler ei viktig rolle i samfunnet. Å vere lærar er òg eit djupt politisk arbeid. Derfor inngår kampen mot læraren i ein kamp om skolen og med det òg om kva samfunn vi skal ha. Grunnen er at læraren ikkje berre skal lære opp nye generasjonar, han representerer òg eit livssyn, ein humanitet og eit menneskeverd i kraft av si etiske gjerning i møte med dei unge. Læraren veit at barn og unge ikkje er rasjonelle enkeltindivid, læraren veit at dei like mykje er summen av sine omgivnadar, av dei kåra dei veks opp i. Og at elevar i skolen derfor må lærast og dannast slik at dei kan leve saman med andre menneske, i eit fellesskap. «Det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen» artar seg som ein kamp mot læraren og det læraren representerer, ikkje berre i klasserommet, men som samfunnsmakt. For kunnskapssamfunnet har ikkje rom for lærarens kunnskap og makt. Den hindrar eleven i å bli den humankapitalen som skal sikre landet si konkurranseevne.. Systemskiftet kjempar mot lærarens kritiske kunnskap og etiske framferd fordi dette står i motsetning til den instrumentalismen som nyliberalismen krev. Læraren si samfunnsmakt spring ikkje ut av viljen til effektivitet, men ut frå ønsket om å gjere det som er rett i møte med andre menneske. Ingen andre enn læraren kan fylle ei slik rolle. Derfor er kampen mot læraren ein kamp om kva samfunn vi skal ha. Utan ein varm og omtenksam lærarstand vil ein få eit kaldare og hardare samfunn. Bergesen (2006:41–42).