1. Postboks 5003
NO-1432 Ås
www.nmbu.no
post@nmbu.no
+47 67 23 00 00
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Skog22
Innovasjon Norge
448 Sentrum
0104 Oslo
Dato
15.09.14
Deres ref.
Vår ref.
14/04483
HØRINGSSVAR – ARBEIDSGRUPPERAPPORTER - SKOG 22
NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU)
Rapport fra arbeidsgruppe Skog
1. Visjonene er gjennomgående «blodfattige» og for lite offensive. Skogbasert sektor må ha ambisjon om å være en sentral bidragsyter til den «grønne» eller «sirkulære» økonomien. Begrepet «foretrukne i markedet» er for passivt og lite frampå. Markedstilpasning er uansett nødvendig.
2. Hele den skog-baserte sektoren, og skogbruksdelen spesielt, må sette sin aktivitet inn i et helhetsperspektiv som er tilpasset paraplyen «økosystem- tjenester». Balansering av miljøeffekter og dokumentert bærekraft er nødvendige forutsetninger for at den skogbaserte sektor kan spille en sentral rolle i den grønne økonomien, jfr.The Millennium Ecosystem Assessment conceptualized ecosystem services into four broad categories: Supporting or habitat (e.g. nutrient cycles, genetic resources or bio-diversity); Provisioning (e.g. production and harvesting of food, fiber and fresh water); Regulating (e.g. control of climate and disease, carbon sequestration and storage, pollination, recipient of pollution); and Cultural (e.g. aesthetic, spiritual, educational and recreational benefits) services (NOU 2013).
“A sustainable FBS must take into account the linkages between the different services obtained from ecosystems. Management and policies designed to increase e.g. the output of provisioning services will typically have consequences for the other three categories of services (joint production)”.
3. Satsing på kunnskap, kompetanse og forskning bør fremheves i enda større grad enn det gjøres i arbeidsgrupperapporten. Her kreves det langsiktige programmer med forutsigbare rammer for finansiering. Det må være en vedvarende jakt og oppmerksomhet på alt som kan skape komparative fortrinn for norsk skogbasert sektor.

2. 2
4. Investeringsstøtte til pilot- og demoanlegg er nødvendig. Risikokapital er en knapphetsfaktor.
5. Det er sterke indre sammenhenger og koblinger i sektoren og lønnsomheten i en del er avhengig av lønnsomhet i andre deler. Det er behov for kontinuerlig analyse av sektoren i et helhetlig perspektiv, som kan bidra med input og beslutningsstøtte for å styrke sektorens samlede konkurransekraft.
6. Kobling og samhandling med andre industrisektorer kan bidra til å skape og realisere komparative fortrinn for norsk skogbasert sektor.
7. Skogbasert sektor i klimasammenheng er den åpenbare driveren for utvikling og reorientering av sektoren. Dette må tydeligere fram i rapporten. Man kan i den sammenheng gjerne henvise mer eksplisitt til IPCC og AR 5, del III.
8. Skogproduksjon i Norge og den boreale sonen er langsiktig og krever kontinuerlig og tilpassede investeringer i etablering av ny skog etter høsting. Det er behov for å styrke denne innsatsen i Norge.
Rapport fra arbeidsgruppe Energi
Generelt
NMBU synes man har fått til en bra visjon i delrapporten om energisektoren. Forslaget om å gjøre Skog22 til en permanent regjeringseid strategi, slik som for Energi21, er også bra. Det er imidlertid uklart om hva vi bør bruke skogbiomasse til, og det må framkomme i en slags samlet syntese av de fire delrapportene. Konkurransen om råvarene er samtidig bare så vidt nevnt. NMBU savner også mer om behovet for og nytten av internasjonal læring. Særlig Sverige og Finland har mye kunnskap og kompetanse på energifeltet. Sertifisering av produkter og kjeder for å dokumentere klima-, miljø- og samfunnseffekter bør omtales og prioriteres tydeligere. Det skjer mye internasjonalt her, som får betydning for norsk næringsliv.
Kap 4.4 Innovasjon og forskning
Introduksjonen om FoU er bra formulert, men listen over «områder» er ustrukturert. Vi anbefaler at man fjerner omtale av teknologiske føringer og heller bruker tydelige problemstillinger. Særlig punktet om konverterings- prosesser blir feil. Her er det nevnt mye termokjemisk, men ikke ett ord på den biokjemiske siden.
Det kan også være uheldig at det er ramset opp så vidt mange punkter. Det kan fort oppfattes som man ikke egentlig prioriterer noe. Ordet «miljøutslipp» bør unngås.
Vi savner også verdikjeder, livsløpsanalyser, klimaeffekter og markedsanalyser både som egen forskning og som grunnlag for å prioritere annen forskning. Her kan man heller hente tekst fra kap 4.7. Videre kan omtaler av kunnskapsflyt mellom fagmiljøer i kap 4.8, med fordel trekkes inn som krav i kap 4.4

3. 3
Når det gjelder pilotanlegg og tiltak virker det underlig å fronte et spesielt anlegg i en strategi (Arbaflame).
Tiltaket angitt som VI om å redusere industriandelen i KPN prosjekter fra 20 % til 10 % bør veies opp mot å endre bidraget fra å være kun kontante penger til å være en kombinasjon av kontanter og personell, dvs «in-kind» i form av dokumenterte timer, utstyr eller andre utlegg. NMBU mener at det blir mer teamwork og kunnskapsbygging ut av det.
Kap 4.9 Kommunikasjon
Det er viktig å få fram at budskapene i rapportene er basert på dokumentert kunnskap, helst internasjonalt. Det kan til tider være for mye personlig udokumentert synsing i den offentlige debatten. Og forskerne skal ikke misbrukes som sannhetsvitner.
Med hilsen
Sign. Sign.
Øystein Johnsen Ragnhild Solheim
Dekan Forskningsdirektør
Fakultet for miljøvitenskap og teknologi